Stillheten etterpå

Av Helene Uri
Gyldendal, 2019
255 s.
Målgruppe: Ca. 15-18
Bokmål


Handlingen i boka er lagt til en videregående skole og starter med beskrivelse av en trafikkulykke utenfor skolen en formiddag i desember. Leseren får beskrevet et klasserom fult av elever. Plutselig høres et skrik, det blir sølt kaffe og en løper ut. Resten av klasserommet stivner. De som sitter blir sittende, de som står blir stående. Ikke lenge etterpå høres sirener. Noen er påkjørt. Livet står ikke til å redde. Spørsmålet  «Var det vår skyld ?» blir hengende ubesvart.

Leseren sittende igjen med spørsmålene. Hvem skrek? Hvem løp fra og hvem var det som døde?

Svaret får man i slutten av boken, men selve boka handler om månedene før ulykken. Fortellingen skifter mellom stemmene til Ada og Odd-Erik. Ada er elev i første klasse på den videregående skolen og Odd-Erik er nyutdannet lektor. Dette er hans første jobb som lektor. Vi følger dem begge fra den første morgenen i august når skoleåret starter. Fra de kler på seg til de går hjemmefra. Begge er nervøse, usikre og forventningsfulle.

Vi møter dem igjen i  klasserommet. Ada beskriver første møte med ny lærer. Hun ser en ung, usikker mann og synes litt synd på ham. Læreren, Odd-Erik, holder en innøvd tale men glemmer å si navnet sitt. Odd-Erik selv aner ikke uråd før en elev spør. Han noterer «tabben» men forteller seg selv at det er viktig å vise elevene at læreren ikke er perfekt. Elevene derimot lukter et mulig mobbeoffer.
Både den nyutdannete læreren og den nye eleven har en forhistorie som gradvis blir avdekket i boka. Kapitlene veksler mellom Ada og Odd-Erik. Noen steder avslutter Ada’s fortelling midt i en setning før Odd-Erik fører ordet videre. Det er deres stemmer og beskrivelser av hverdagslige hendelser som driver fortellingen. Hvordan blir man likt ? Hvordan får man venner?  Hvordan får man seg kjæreste? Både Ada og Odd-Erik strever og føler at de ikke at de klarer å leve opp til forventningene til omgivelsene og familien. I Adas tilfelle er det tanken på å skuffe som datter, for Odd-Erik er det alt som har med å bli voksen, selve «voksenlivet».

Språk: Boka vant Riksmålsprisen i 2019. Uri skriver godt, formidler en stram fortelling hvor språket flyter fint mellom stemmen til Ada og stemmen til Odd-Erik. Man stopper likevel opp ved voksne ord som «kaffebeger» og «utrykningskjøretøy» i en ungdomsbok, men Uri gjengir også tekstmeldinger som er så «muntlige» at man trekker på smilebåndet. I tillegg bruker hun nyord som «Screenshotter».

Emne: Boka kan leses som en kommentar til #Metoo ( siden temaet nevnes ), men er først og fremst en bok om usikkerhet på egen identitet og modning. Både Ada og Odd-Erik er lett å identifisere seg med både for en ung leser og en leser som har vært ung.

Alder: 16 – 21 år

Vurdering: En oppvekstroman. Boka har kapitler delt opp etter datoer, men hvert kapittel veksler mellom Ada og Odd-Erik og man kan velge å lese hele kapitlet eller bare et stykke. Og kanskje man skal gjøre det siste, legge boka litt ifra seg, siden historien uungåelig styrer mot en varslet, fatal slutt. Boka er lettlest og kan gjerne leses høyt for klasser på videregående.


Anmeldelse skrevet av Signe Idsøe Røed