tirsdag 26. mai 2020

Den tredje portal (Sebastian & Isabelle)


Av Pål Erik Winther
Liv, 2016
400 s.
Målgruppe: 13 og oppover
Bokmål



Disclaimer: Jeg skrev denne anmeldelsen før jeg leste de siste 65 sidene.

Hovedpersonen i Den tredje portal er 14 år gamle Sebastian fra Bergen. Han har nettopp mistet faren sin, og nå skal han tilbringe sommerferien på «øya» hos mormor og morfar. Morfar har blitt dement og sitter bare i en stol og stirrer fremfor seg hele dagen. Det eneste positive med å dra til øya er at venninnen Isabelle bor der.

Sebastian er en nervøs type. Han har høydeskrekk og han er mørkeredd, men vil ikke virke pysete overfor Isabelle, og hun drar ham med på eventyr i skogen på natten. De skal prøve å oppklare mysteriet om to små tvillinger som forsvant for 11 år siden. De oppdager en hule, og Sebastian har en følelse av at han har vært der sammen med morfaren en gang for lenge siden. Inne i hula hører de en merkelig summelyd, og når de kommer ut igjen er de ikke på jorda lenger. Gigantiske dyr gresser på en eng, og foruten sola, ser de to ekstra planeter eller måner på himmelen – en rød og en så mørk at den ser ut som et hull. De møter en gutt som heter Auxilio og han forteller at de er på planeten Caelum og like utenfor byen Kalos. Caelum er ødelagt av kriger med andre planeter. All kommunikasjon mellom byene har brutt sammen, så menneskene i Kalos aner ikke om det finnes andre overlevende. Og hver natt terroriseres de av skumle vesener kalt tenebrae. Tenebraene dreper med skarpe tenner og klør, og alle må holde seg godt skjult om natten for å overleve. Sebastian og Isabelle har virkelig havnet i livsfare.

Sebastian har sett de tre planetene på himmelen før, på et bilde der morfar står sammen med en smilende vennegjeng. Bildet lå gjemt i mormor og morfars kjeller. I tillegg har Sebastian og Isabelle sett morfar holde en lapp full av merkelige skrifttegn. Hva er morfars tilknytning til Caelum? Hvorfor har all kommunikasjon på planeten brutt sammen? Finnes det andre overlevende på Caelum? Hva er egentlig tenebrae? Og kan tvillingene som forsvant i skogen ha gått gjennom portalen?

Jeg hadde lyst til å like "Den tredje portal", men jeg gjorde ikke det – dessverre!
Antageligvis vil ikke ungdom henge seg opp i de tingene som irriterte meg, slurvefeil som burde vært fanget opp i korrekturen, dårlig setningsstruktur osv., men jeg tror de vil få problemer med å leve seg inn i fortellingen fordi språket til tider oppleves unaturlig.
Jeg mener også det er problematisk at fortellinga er satt i 1987 uten av man blir «advart» om det på forhånd. På s. 28 får Sebastian og Isabelle hver sin femmer for å gå og kjøpe is, og jeg tenkte – henger ikke mormor helt med i tida, stakkars? De drar til øyas landhandel, Sebastian kjøper favorittisen sin, en Sorte Bill med lakris, og taper den siste kronen på kronespillet. Siden jeg er en «gammel» dame på 37 år, husker jeg kronespillet, men jeg har aldri spist en Sorte Bill, og kan ikke huske tiden da man fikk en is til 4 kr. For en 13-åring vil ikke dette avsnittet bety noen verdens ting, og deretter må man lese 25 sider videre, før man får vite at tvillingene forsvant for 11 år siden, sommeren 1976. Dvs. at året er 1987.
Kombinasjonen av disse tingene gjorde at jeg ikke klarte å leve meg inn i fortellingen og få empati for karakterene. Og det burde jeg hatt, for Sebastian får virkelig gjennomgå. Men jeg tar høyde for at jeg kan ta veldig feil. Kanskje vil ikke ungdom bry seg om disse tingene i det hele tatt? Kanskje vil noen si at dette er bagateller? Og kanskje hang jeg meg så mye opp i disse potensielle bagatellene at jeg ikke klarte å bedømme boka rettferdig?
Avslutningsvis er jeg i alle fall nødt til å innrømme at jeg fant to anmeldelser på Good Reads, og begge gutta der syntes boka fortjente 5 stjerner. De skrev blant annet at den var spennende, levende skildret og fortalt, at det var lett å føle seg som en del av historien og kjenne seg igjen i personene, og at det er en fortelling man kan leve seg inn i.


Anmeldelse skrevet av Miriam Danielsen Taye, Lyngdal bibliotek

#Vågåvære


Av Tale Maria Krohn Engvik
Capplen Damm, 2019
232 s.
Målgruppe: Ungdom og voksne
Bokmål


Det er vanskelig å diskutere boka uten å introdusere hvem Tale Maria Krohn Engvik eller “Helsesista” er. Hun har blitt kjent gjennom å være aktiv med snapchat/instagram som en uformell sykepleier med mulighet for personer på disse sosiale mediene til å ta kontakt for råd eller noen å åpne seg for. Hun har fått mer oppmerksomhet gjennom å ha et eget tv program, foredrag rundt i Norge og nå en egen bok i #Vågåvære.

#Vågåvære kan ikke akkurat beskrives som en fagbok, men er en bok samlet med forskjellige tema rundt mental helse og selvbilde lagd hovedsakelig for ungdom. Boka er delt opp i tre større temaer: “Tanker og Følelser”, “Kropp og Kjønn” og “Når det blir vanskelig” med underkapitler som har forskjellige temaer. Dette sørger for at det er veldig lett å finne et spesielt tema og lese gjennom det. Det er også utdrag fra Snapchatter og historier gjennom teksten som personer har sendt henne. Mange er anonyme med noen som velger å stå fram med navn hvor det er litt lengre historier. Disse er de sterkeste delene av boka hvor troverdige fortellinger om hva de lurer på, sin første gang eller hvordan det er å være skeiv. Håpet er at de får hjelp og det de forteller har hjulpet noen. Rådene som blir gitt er også gode med lenker til nettsider eller steder hvor man kan få mer hjelp.

Det som er vanskelig å skille i boka derimot er grensen mellom det yrkesetiske rollen som helsesykepleier og det personlige som Engvik vil fremstå med. Store deler av boka blir skrevet i jeg format hvor hun beskriver enten samtaler hun går gjennom, opplevelser hun har eller tanker hun har selv. Med at omslaget har bilder av henne og mye fokus på hennes egne syn, så kan boka virke som selvpromotering midt opp i viktige råd rundt selvtillit og vonde tanker Det kan til tider virke som en oppfordring til et parasosial forhold til henne gjennom sosial medier som vil ikke hjelpe personer i en sårbar situasjon. Det går derimot aldri over til at man føler at boka er om henne som hjelper ungdom istedenfor hjelp til ungdom, men hennes tilstedeværelse er aldri langt borte. Man kan argumentere for at dette sørger for at det er lettere å ta inn gode råd enn hvis dette var skrevet akademisk. Det kan også nå flere personer siden det er mer personlig og åpent om hennes eget liv.

Det viktigste med boka derimot er oppfordring til å være åpen med sine følelser med andre og at lavterskel tilbud som Snapchat kan nå mange nye som kanskje er redd for å dele.

Emne: Helse, Mental helse, Pubertet, Ungdom, Kropp, seksualitet, følelser,

Alder: 12 - 23

Vurdering: Det er vanskelig å si noe endelig om boka. Det er gode råd angående pubertet, seksualitet og å vokse opp i en digital alder. Mental helse er fint å diskutere og legge vekt på mens man jobber seg gjennom tiden som ungdom. Men på grunn av fokuset Engvik legger vekt på seg selv og sine erfaringer gjennom boka så kan jeg ikke anbefale boka. Man kan nå mange interesserte personer med en slik personlig vinkling på råd, men den graden hun reklamerer seg selv føler jeg at det ikke vil være etisk riktig å dele råd på denne måten.


Anmeldelse skrevet av Erlend Andreas Skogrand, Flekkefjord bibliotek

Jeg vil bare at det skal være oss


Av Kristian Bergquist
Aschehoug, 2020
72 ss
Målgruppe 13-16 år
Bokmål


jeg er forelska i deg
ikke si det til noen
si det
til alle

Forlagets omtale: Kristian Bergquists andre diktsamling for ungdom handler om en sårbar lengsel etter kjærlighet, en lengsel om å være to og en lengsel etter å bli sett. Diktene blander humor og alvor, og byr på både trøstende forståelse og gjenkjennelse.

Biblioteksentralens omtale: Dette er en diktsamling for ungdom med dikt om kjærlighet og lengsel. Diktene beskriver hvordan det er å være forelsket og lengte etter kjærlighet, og sårbarheten som følger med disse følelsene. Diktene er både humoristiske og alvorlige og gir trøst og gjenkjennelse.

Språk: Lett og enkelt språk som passer til målgruppa.

Emne: Kjærlighet, forelskelse og lengsel

Alder: Anbefalt 13 – 16 år, men eldre ungdom og voksne vil også kunne ha glede av boken.

Vurdering: Boken har en fin oppbygging der de de fem kapitlene teller ned; 3 – 2 – 1 – 0 – nå, fra lengsel og forelskelse mot kjærlighet. Det er en sår, vakker og tidvis humoristisk tekst som de fleste vil kunne kjenne seg igjen i.


Anmeldelse skrevet av: Unn Turid Olsen, Lindesnesbibliotekene - Vigeland

9. april 1940; 8. mai 1945


Av Jon Ewo
Illustrert av Dag Frognes
Ena, 2020
192 s.
Målgruppe: Ungdomstrinnet
Bokmål


9. april 1940 og 8. mai 1945 er to svært kjente og viktige datoer i vår historie; starten og slutten på andre verdenskrig. Boka utgis i et dobbelt jubileumsår, da det denne våren er 80 år siden krigen kom til Norge, og 75 år siden frigjøringen.

Dette er en todelt bok som kan leses fra begge sider. Når man har lest første del om 9. april, snur man boka på hodet, og kan lese om 8. mai fra motsatt side.

Hva skjedde egentlig disse to datoene? Første bok handler om tyskernes okkupasjon av Norge, tirsdag 9. april 1940. Handlingen utspiller seg innen kort tid, men persongalleriet er stort, og vi kommer tett på menneskene som sto midt i det. Historien fortelles fra deres ulike perspektiver, og vi får innblikk i tankene til både politikere og soldater, jøder som måtte flykte fra hjemmene sine, og barn som er redde. Handlingen er satt til flere steder i landet, og kapitlene er delt inn etter klokkeslett. Oppbygningen er den samme i andre del av boka, og følger leseren gjennom frigjøringsdagen.

Ewo er opptatt av å fortelle historien fra flere perspektiver, og å gi både barn, ungdom og voksne en stemme. Han stiller spørsmål ved «heltene» slik de ofte har blitt presentert av historieskrivere tidligere, og kritiserer blant annet norske politikere for hvordan de behandlet jøder og tyskerjenter, både under og etter krigen. I tillegg til å skrive fram et nyansert bilde av nordmenns opplevelse av krigen, prøver Ewo også å få fram hva tyskere og landsforrædere tenkte og gjorde, og hvorfor de gjorde det.

Boka er utgitt som sakprosa for ungdom, men Ewo dramatiserer historien på en måte som gjør den like gripende og spennende som om det skulle vært en roman. Språket er enkelt og tilgjengelig, noe som gjør den passende også for yngre lesere. Selv om boka er skrevet for barn og unge, kan den absolutt også anbefales for voksne lesere – det er ingen øvre aldersgrense!


Anmeldelse skrevet av Maria Olsen, Kristiansand folkebibliotek

Ser du dette?


Av Sigrid Agnethe Hansen
Samlaget, 2020
140 sider
Målgruppe: ung voksen
Nynorsk


Anna er 15 år og har flyttet til et nytt sted med familien sin. Årsaken til flyttingen får vi vite etter hvert utover i handlingen. Historien blir fortalt av Anna og veksler mellom fortid og nåtid. Vi får tidlig et hint om årsaken til flyttingen når Anna tenker: «Eg hadde trunge at nokon sa til meg på alvor at det som hamnar på nett, blir der for alltid».

Anna gjennomgår en utvikling i løpet av handlingen hvor hun lærer mye om både andre mennesker, men også om seg selv. Det viser seg at hun er sterkere enn hun tror, og hun knytter etter hvert nye vennskap. Anna får også til slutt en forklaring på hvorfor en person som står henne nær sviker henne.  Boken gir derfor håp til lesere som har opplevd noe av det samme som Anna.

Hovedtema i boken er svik, skam, vennskap og tilgivelse.

"Ser du dette?" er lettlest, men inneholder samtidig viktige og vanskelige tema som kan være aktuelle for mange ungdommer i dag. Mange kan helt sikkert kjenne seg igjen i Anna, men også i foreldrene hennes. Derfor passer boken også for voksne.

"Ser du dette?" er forfatterens debutroman og etter mitt syn er dette en vellykket debut. Forfatteren skildrer en ung jentes bearbeiding av sorg og skam på en overbevisende måte.


Anmeldt av Janne Djupvik, Eilert Sundt vgs. Lyngdal

Kunsten å tryne


Av Jan Tore Noreng
Gyldendal, 2020
204 s.
Målgruppe: 13-16 år
Bokmål


Samuel og Jonas har levd i sin egen boble i utenforskap på skolen, med parkour som felles interesse. I tiendeklasse snur alt. Parkour er ikke lengere en sær hobby, men noe kult, og jentene har begynt å se de to guttene i ett nytt lys.

Samuel vil helst fortsette å være i bobla med kameraten. Han er ikke så sikker på om han er interessert i klassenes peneste jente som etter å ha sett ned på han i alle år, nå plutselig flørter med han. Samtidig treffer han en mystisk jente som han straks blir dypt fascinert av, og som han ender opp i et sterkt kjærlighetsforhold til. Det blir ikke et enkelt forhold, da kjæresten Ella har en psykisk sykdom som gjør at hun har gode og dårlige perioder.
I motsetning til Samuel som takler sitt forhold med stor tålmodighet og kjærlighet, går det veldig galt for Jonas. Hans første smak på kjærlighet ender opp i en anmeldelse for seksuelt overgrep.

Språk: Boka er skrevet med korte setninger og enkelt språk. Den er handlingsdrevet, og selv om den er tykkere enn en typisk lettlestbok, er dette en lettlest ungdomsbok med gutter som målgruppe.

Emne: Kjærlighet, overgrep, parkour, oppvekst, psykiske lidelser, vennskap, klima

Illustrasjoner: Ingen

Vurdering: Kunsten å tryne en lettlest og engasjerende bok, og samtidig en veiviser for ungdom. Den har mange fine tanker og er tydelig på at det er lov å drite seg ut hvis man tar ansvar og ordner opp etter seg. Livet er ikke over om man tar dumme valg på veien, og man er verdt å elske selv om man er annerledes.
Samuel virker litt vel voksen og fornuftig i ord og handlinger til å være en ungdom på 16 år, og forfatteren er noe overtydelig i sitt budskap, men dette er en god bok som mange vil ha glede av å lese.

Anmeldelse skrevet av Tove J. Kittelsen, Arendal bibliotek

Stillheten etterpå


Av Helene Uri
Gyldendal, 2019
255 s.
Målgruppe: Ca. 15-18
Bokmål


Handlingen i boka er lagt til en videregående skole og starter med beskrivelse av en trafikkulykke utenfor skolen en formiddag i desember. Leseren får beskrevet et klasserom fult av elever. Plutselig høres et skrik, det blir sølt kaffe og en løper ut. Resten av klasserommet stivner. De som sitter blir sittende, de som står blir stående. Ikke lenge etterpå høres sirener. Noen er påkjørt. Livet står ikke til å redde. Spørsmålet  «Var det vår skyld ?» blir hengende ubesvart.

Leseren sittende igjen med spørsmålene. Hvem skrek? Hvem løp fra og hvem var det som døde?

Svaret får man i slutten av boken, men selve boka handler om månedene før ulykken. Fortellingen skifter mellom stemmene til Ada og Odd-Erik. Ada er elev i første klasse på den videregående skolen og Odd-Erik er nyutdannet lektor. Dette er hans første jobb som lektor. Vi følger dem begge fra den første morgenen i august når skoleåret starter. Fra de kler på seg til de går hjemmefra. Begge er nervøse, usikre og forventningsfulle.

Vi møter dem igjen i  klasserommet. Ada beskriver første møte med ny lærer. Hun ser en ung, usikker mann og synes litt synd på ham. Læreren, Odd-Erik, holder en innøvd tale men glemmer å si navnet sitt. Odd-Erik selv aner ikke uråd før en elev spør. Han noterer «tabben» men forteller seg selv at det er viktig å vise elevene at læreren ikke er perfekt. Elevene derimot lukter et mulig mobbeoffer.
Både den nyutdannete læreren og den nye eleven har en forhistorie som gradvis blir avdekket i boka. Kapitlene veksler mellom Ada og Odd-Erik. Noen steder avslutter Ada’s fortelling midt i en setning før Odd-Erik fører ordet videre. Det er deres stemmer og beskrivelser av hverdagslige hendelser som driver fortellingen. Hvordan blir man likt ? Hvordan får man venner?  Hvordan får man seg kjæreste? Både Ada og Odd-Erik strever og føler at de ikke at de klarer å leve opp til forventningene til omgivelsene og familien. I Adas tilfelle er det tanken på å skuffe som datter, for Odd-Erik er det alt som har med å bli voksen, selve «voksenlivet».

Språk: Boka vant Riksmålsprisen i 2019. Uri skriver godt, formidler en stram fortelling hvor språket flyter fint mellom stemmen til Ada og stemmen til Odd-Erik. Man stopper likevel opp ved voksne ord som «kaffebeger» og «utrykningskjøretøy» i en ungdomsbok, men Uri gjengir også tekstmeldinger som er så «muntlige» at man trekker på smilebåndet. I tillegg bruker hun nyord som «Screenshotter».

Emne: Boka kan leses som en kommentar til #Metoo ( siden temaet nevnes ), men er først og fremst en bok om usikkerhet på egen identitet og modning. Både Ada og Odd-Erik er lett å identifisere seg med både for en ung leser og en leser som har vært ung.

Alder: 16 – 21 år

Vurdering: En oppvekstroman. Boka har kapitler delt opp etter datoer, men hvert kapittel veksler mellom Ada og Odd-Erik og man kan velge å lese hele kapitlet eller bare et stykke. Og kanskje man skal gjøre det siste, legge boka litt ifra seg, siden historien uungåelig styrer mot en varslet, fatal slutt. Boka er lettlest og kan gjerne leses høyt for klasser på videregående.


Anmeldelse skrevet av Signe Idsøe Røed

Utbryterne


Av Nina Borge
Gyldendal, 2020.
360 s.
Målgruppe: 9. klasse og oppover
Bokmål


Dette er en ny dystopi, noe det har kommet mange av de siste årene. Denne er litt annerledes enn de andre jeg har lest til nå.

Vi er i året 2075. Den store Kinakrigen er over og feministpartiet styrer Norge med jernhånd. Lufta er giftig av forurensing, menn er undertrykte og folk flest sliter. Samfunnet er delt opp i ulike redutter; byer med streng avgrensing og bevoktning. De som bor innenfor murene har mange goder, de har mat og mange tekniske hjelpemidler.  Utenfor bor det fattige folk som sulter og som blir syke av den forurensede lufta. 

17 år gamle Carla er lærling i Klimaavdelingen i Sandefjordredutten hvor de nå har klart å finne en formel som vil gjøre det mulig å rense lufta og dermed redde verden. I samfunnet utenfor finnes det opprørsgrupper som vil prøve å styrte feministene Det finnes personer som bryr seg mer om penger enn om jordas framtid og som vil selge formelen heller enn å ta den i bruk. Noah er en frustrert annenrangsborger som slutter seg til en opprørsgruppe. Hans mor viser seg å være en av forskerne som har jobbet fram formelen og hun er Carlas sjef. Det er også hun som har fått Noah til å gå inn i en opprørsgruppe for å skaffe informasjon.  Og når Carla flykter med formelen får hun Noah til å følge henne.  Noah og Carla må kjempe sammen for å få formelen til Oslo - og sørge for at lufta skal kan bli levelig igjen. På veien møter de mange farer og hindringer. Flere blir drept, men heltene overlever selvsagt.

Boka er spennende og språket lett. Innimellom er det en del banning, som «Faen, det var ikke meningen å skremme henne». Det virker unødvendig, men kanskje det er slik fordi det skal vise avstanden mellom dem som har vokst opp utenfor og innenfor reduttene?

Boka krever en moden leser. Passer fra 9. klasse og oppover.


Anmeldelse skrevet av Else Marie Nesse, Kristiansand folkebibliotek

Laura Dean driver og dumper meg


Av Mariko Tamaki
Illustrert av Rosemary Valero-O’Connell
Cappelen Damm, 2020
304 sider
Målgruppe: fra 14 år
Bokmål

Frederica «Freddy» Riley (17 år) er i et forhold med Laura Dean, den mest populære jenta på skolen. Laura Dean er sjarmerende, selvsikker og nydelig, og Freddy er hodestups forelsket. Problemet er at Laura Dean kun vil være sammen med Freddy når det passer henne, og når hun ikke har noe på gang med noen andre. Når Freddy blir dumpet for tredje gang, tar bestevenninnen Doodle henne med seg til et medium. Mediumet sier at den eneste måte å komme seg ut av denne onde sirkelen på, er at Freddy må dumpe Laura en gang for alle. Men Freddy er fremdeles forelsket, og klarer ikke å motstå når Laura Dean kommer tilbake til henne nok en gang. Alle andre blir tilsidesatt når Laura gir lyd fra seg. Det destruktive forholdet ødelegger nesten all kommunikasjon mellom Freddy og hennes nærmest, til og med bestevenninnen Doodle, som trenger Freddy mer enn noen gang.

Språk: Dette er en lettlest tegneserieroman, uten vanskelige ord. Teksten i snakkeboblene reflekterer ungdommens dagligtale på en stort sett vellykket måte. Det er mulig noen utrykk har forsvunnet litt i oversettelsen, uten at jeg har noen konkrete eksempler. Illustrasjonene, som er i sort/hvitt + litt rosa, viser tydelig karakterenes følelsesliv og stemningen dem imellom. De andre tekst-delene viser Freddys kommunikasjon med kjærlighetsråd-spalten «Anna Vice». Her for vi vite hva Freddy tenker og føler. Dette var en fin vri fra forfatterens side synes jeg. «Anna Vice» svarer henne også mot slutten, og gir Freddy det endelige dyttet til å gjøre det slutt med Laura.

Emner: Forelskelse, vennskap, svik, legning

Min vurdering:
Dette er en troverdig historie om ulykkelig forelskelse, om hvor viktig og vanskelig vennskap kan være og om det å tørre å gjøre det som er best for en selv. Jeg tror på, og irriterer meg over, Freddys fortapelse i Laura. For ærlig talt, når skal hun innse at Laura bare bruker henne? Tamaki har virkelig klart å skape en gjennomført drittsekk i Laura. Vi har vel alle møtt på slike selvopptatte mennesker, så den kjøper jeg. Det er godt å lese en bok der ulike legninger er helt normalt. Det blir ikke gjort noe stort nummer av det, alt er en naturlig del av hverdagen. Det var også forfriskende å se en hovedperson med former, noe som heller ikke kommenteres. Alle karakterene er ulike, både med tanke på utseende og personlighet. Illustrasjonene i denne tegneserieromanen levner ingen tvil om hva karakterene mener og føler til en hver tid. Følelsene vises tydelig i alt fra et kjølig blikk, til en vennskapelig klem. Tekst og bilde utfyller hverandre på en fin måte, og jeg liker streken til illustratøren. Den rosa fargen skaper ekstra liv i bildene.

Det er ikke alt i boka jeg forstår meg på. Freddy og Doodle lager nye bamser/kosedyr av delene til gamle bamser/kosedyr. Disse «kunstverkene» kommer også med noen kommentarer til karakterene, eller snakker seg imellom underveis i historien. Jeg må innrømme at symbolikken i disse, for det er det sikkert, går over mitt hode. Skal de symbolisere at vi er satt sammen av ulike deler? At enhver persons side av en sak ikke viser hele bildet?

Dette er en bok jeg tror vil kunne brukes til leseprosjekter både på ungdomsskolen og videregående.


Anmeldelse skrevet av Marthe R. Torkildsen, Kristiansand folkebibliotek

Ljå


Av Neal Shusterman
Oversatt av Morten Hansen
Vigmostad & Bjørke, 2020
479 sider
Målgruppe: 15 år +
Bokmål

Neal Shusterman har ligget flere ganger på New York Times' bestselgerliste og har skrevet over tretti prisvinnende bøker for barn, ungdom og voksne, deriblant Livsloven-tetralogien (Splintret, Spleiset, Sjelløs og Samlet). Ljå skal filmatiseres.
Dette er bok 1 i serien Sankingens tid

«Briljant dødsdrama»?
Tenk deg et samfunn der all sult, smerte, alderdom og død er avskaffet, og den allvitende Tordenskyen har erstattet alle regjeringer. Den ser alt, vet alt og tar alle beslutninger. Det kan høres ut som et perfekt samfunn, men det har en hake - nemlig overbefolkning. Når døden er avskaffet, vil det etter hvert bli for mange mennesker.  Tordenskyen har ikke villet ta på seg ansvaret for å la noen mennesker dø - til det har man ljåene. Ljåene er ordinerte, svært opphøyde og har en årlig kvote mennesker som skal sankes – dvs drepes. Ljåene avgjør når og hvordan. Nå trengs flere ljåer.

17-åringene Rowan Damish og Citra Terranova blir valgt til ljålærlinger fordi de er samvittighetsfulle av natur og har høy moral. Ingen av dem har noe ønske om å bli ljå, men de kan heller ikke si nei til utvelgelsen. Familiene deres vil få immunitet når de er ferdige med læretiden. Hos ljå Faraday, en slags jedi-master med sitt storsinn og sin samvittighetsfulle væremåte, får de opplæring i drapskunsten. Ljå Faraday er en veiviser for den rettferdige og nådige døden. Det er derimot ikke alle ljåer. En gruppe ljåer som driver med de rene massedrap, klarer å sette hovedpersonene opp mot hverandre slik at når læretiden er over, vil Citra og Rowan måtte konkurrere mot hverandre - og vinneren vil måtte drepe den andre.

Genre: Sci-fi, dystopi
Emne: Etikk, vennskap, samfunnsutvikling, makt
Språk: Bokmål. Nokså enkelt, men med en del fremmedord (sci-fi duppeditter)

Vurdering: En mørk, skremmende og fascinerende roman. Den største appellfaktoren er helt klart handlingen, historien tar hele tiden uventede vendinger.  Boken har et grøssende godt plott som gjorde at jeg bare måtte lese videre. Den futuristiske samfunnsbeskrivningen er interessant og tankevekkende. Men her er flere svært brutale drapsscener som jeg syntes var ubehagelige. Jeg tenker av den grunn kan den ikke anbefales til alle. Voldsbruk og maktmisbruk kontra etikk er fremtredende tema. Karakterene er nokså skjematiske, særlig Citra som er en typisk heltinne som alltid gjør det rette. Rowan er tegnet noe mørkere og litt mer kompleks. Boka kan minne om Hunger Games i tematikken «ungdommer på siden av samfunnet som settes opp mot hverandre i et forlystelsesspill for de med makt». Jeg synes passasjene med utdrag av ljåenes sankedagbøker gir et godt tillegg til handlingsforløpet, og gir leseren mulighet for refleksjon over hva et slikt «perfekt» samfunn kan innebære. Selv i dette samfunnet der alle menneskelige problemer er fjernet, eksisterer fremdeles korrupsjon, maktmisbruk og ondskap.

Grunnet de sterke scenene tenker jeg den passer for ungdom fra 15 år. Forlagets anbefaling fra 13 år.

Sitat fra boka:
“My greatest wish for humanity is not for peace or comfort or joy. It is that we all still die a little inside every time we witness the death of another. For only the pain of empathy will keep us human. There’s no version of God that can help us if we ever lose that.”
― Neal Shusterman, Scythe


Anmeldelse skrevet av Kirsti Husby, Arendal bibliotek

Prosjekt 360


Av Anneli Klepp
Gyldendal, 2020
198 s.
Målgruppe: 13-16 år
Bokmål

Karla, 15 år, har vokst opp med sin mor som har hatt en rekke kjærester. Det er sommerferie og nå skal moren til Syden med sin nye kjæreste Erik. Karla får plutselig vite at hun har en farfar, og hun skal tilbringe de neste fem ukene hos ham. Faren døde før Karla ble født og moren har vært taus om den siden av saken.
Farfaren har heller ikke visst om sitt barnebarn, og det første møtet mellom de to går ikke så bra. Karla er rasende og skjeller og smeller. Hun har ingen interesse av å tilbringe sommeren i et herskapshus med en sur, gammel gubbe. Farfaren vet ikke hvordan han skal håndtere denne nye situasjonen, men han er egentlig glad for å få et barnebarn i livet. Han har en husholderske, men savner sin avdøde sønn.
De bestemmer seg for å starte på nytt. Farfaren dukker opp med en bobil og forkynner at de skal ut på en road-trip sammen for å bli kjent. Etter hvert kommer det frem at det er en ukjent farmor i historien også.

De finner etter hvert tonen og lærer hverandre å kjenne. Karla har fått ei dagbok av sin bestevenninne med ordre om å skrive sine sommertanker der. Svært motvillig tar Karla opp utfordringen, og boken er altså skrevet som hennes dagbok. Forholdet til venninnen er anstrengt fordi hun svarer knapt på Karlas meldinger. Det er en konflikt som bunner i kjærester og sjalusi. Hvordan skal Karla reagere? Kan de finne tilbake til vennskapet?
Karla lærer mye om både seg selv, farfaren og sin døde far som hun oppdager at hun har et savn etter. Det skjer flere spennende ting på turen også.

Vurdering/Språk: Boka har et friskt og lett språk. Det er iblant ganske muntlig og passer godt til en opprørsk tenåring. Siden det er Karlas tanker i dagboka, er det av og til ganske rødglødende. Det er mye humor i boka, og tenåringens selvsentrerte synspunkter er gjenkjennelige. Av og til er hun veldig sneversynt men hun utvikler seg mye denne sommeren.  Vi får etter hvert godhet for både Karla og farfaren, og selv den selvopptatte moren har sine gode sider.  Anbefales!

Emner: familie, savn, besteforeldre/barnebarn, enslig mor, vennskap, sommerferie, ansvar, å gi slipp på fordommer, ærlighet, forelskelse.


Anmeldelse skrevet av Unni Benoni Nergaard, Lindesnesbibliotekene-Øyslebø   

# Kampklar


Av Nina Rossing
Vigmostad Bjørke, 2019
271 s.
Målgruppe: 13 år og oppover
Bokmål

Hovedinnhold: Anja er 17 år og går i 2. klasse på videregående skole. Hun bor i Trondheim sammen med foreldrene sine. Anja spilte tidligere fotball men på grunn av en kneskade, valgte hun å gi opp fotballkarrieren sin. Hun og bestevenninnen Leila, er nå med i Fotballkretsen sitt Jentedommerprosjekt.
Anja skal dømme en G-19 kamp for første gang og hun er kampklar og spent. Da hun gir rødt kort til stjernespilleren hagler trusler og skjellsord. I løpet av kampen blir hun utsatt for ufinheter, grov hets og kommentarer som svir.

Dagen etter våkner hun opp til trusler og netthets og manipulerte bilder av henne. Hatkommentarer renner inn. Hvem kan stå bak dette? Skal hun anmelde det?
Kretsledelsen vil holde det internt så det ikke skal bli så mye negativt oppmerksomhet rundt dommerprosjektet. Venninnene og familen hennes er en god støtte for Anja og de er der for henne.
Det blir vanskelig dager på skolen. Mange blikk, hvisking og rykter. Kan det ikke snart bli bedre?
Så virker det som det roer seg litt og at oppmerksomheten rundt bildene dør litt ut. Anja er lettet.
Så på vei hjem fra en sommerfest, endrer alt seg og tar en enda mer brutal vending. Anja blir overfalt og skambanket. Hvordan reise seg igjen og hva gjør hun nå? Hun må ta kontrollen igjen, gi sin versjon  og stoppe galskapen. Men hva betyr det egentlig å ha kontroll? Har hun mista kontroll av å ta kontroll? Alt blir litt frustrerende og uoversiktlig. Men hun er modig og kampklar. En dag er kanskje alt som det skal være.

Språk: Lett å lese uten vanskelige ord og har et forståelig språk. Det er en god flyt gjennom boken og det er lett å sette seg inn i alle rollene. Språkbruken er rå og sterk, men passer til bokens innhold.

Emne: Netthets, sosiale medier, mobbing, fotball, vennskap, sterke jenter, mot, likestilling.

Alder boka passer for: Ungdom fra 13 år og oppover og er også aktuell for voksne.

Vurdering: En realistisk, sterk og skremmende historie om hvordan ting kan utarte seg i dagens samfunn og hva det gjør med den som blir utsatt.
Boka er veldig aktuell og den viser hvor fort ting kan spres på nettet. Den viser de sosiale mediers mørke sider og det er et viktig tema som bør tas opp.
Hvor vanskelig det kan være å ta igjen mot netthetsen og hvordan det er å være i en sårbar posisjon. Samtidig handler det også om godt vennskap, og om det å ikke la seg knekke og om å være jente i ett guttemiljø.

Anbefales.

Anmeldelse skrevet av Astrid Lillejord, Arendal Bibliotek

Alene gjennom


Av Michael Stilson
Cappelen Damm, 2020
256 s.
Målgruppe: 13 år +
Bokmål

Innhold: Fredrik har fått kontrakt med fotballklubben Mjøndalen og har det siste halvåret vært storspilleren på laget. Dette har ført til at Rosenborg har fattet interesse for 17 åringen. Fredrik håper på en avtale med Trondheimsklubben før overgangsvinduet stenger slik at han kan flytte hjem til moren og vennene sine igjen. Da vil han også kanskje kunne bli noe mer enn bare venn med Line.
Så dukker Fredriks far opp og kan fortelle at han har ordnet overgang til fotballklubben Hertha Berlin i den tyske Bundesliga. De må skynde seg å reise til Tyskland for å treffe Marko, farens kontakt som skal ordne den nye avtalen før fristen går ut. Fredrik synes valget mellom Rosenborg og Hertha Berlin er lett siden han alltid har drømt om å bli fotballproff og kontrakten med den tyske klubben er veldig god. Fredrik velger derfor å stole på faren og avbryter kontakten med Rosenborg og den planlagte hjemreisen til Trondheim.

I Berlin blir han boende alene på et hotellrom siden faren havner på fylla. Han kan lite tysk, men blir venn med lagkapteinen. På treningene får han vist frem fotballferdighetene sine slik at han blir tatt ut på førstelaget for å spille Hertha Berlins viktigste kamp for sesongen. Serieåpning mot Bayern München foran syttifemtusen på Allianz Arena. Men hva er den egentlig grunnen til at han blir valgt ut til å spille den viktige kampen?

Språk: Språket flyter lett og skifter mellom dialog og Fredriks fortellerstemme.

Emne: Fotball, proffliv, prestasjonsangst

Alder: Fra 13 år

Vurdering: Dette er en perfekt bok for fotballelskere med mange gode beskrivelser av fotballteknikk. Vi får et innblikk i livet på treningsfeltet og i fotballgarderoben. Mange ungdommer har nok en drøm om å bli oppdaget og få muligheten til å spille som proff i utlandet. Her får de en fin beskrivelse av hvilke utfordringer en ung spiller kan møte. I tillegg er det en liten dose forelskelse som også kan gjøre boka aktuell for andre som ikke bare er opptatt av fotballen.

«Alene gjennom» er oppfølgeren til «Bare spille ball» som ble gitt ut i 2018. Stilson vant Uprisen og fikk Trollkrittet for den første boka om den unge fotballspilleren. Den nye boka følger samme oppskrift og har mange spenningstopper. Vi får en liten innføring i noe av det viktigste som skjedde i første bok og leseren kommer raskt inn i fortellingen. Fredriks følelser og tanker blir noe beskrevet, men det er hovedvekt på en spenningsfylt handling rundt fotballspillere, kontrakter og managere. Boka kan godt leses frittstående, og den avslutter på en slik måte at det kan tenkes at det kommer enda en bok om Fredrik Markussen.

Anmeldelse skrevet av Hilde Irene Tveit, Kristiansand folkebibliotek

Alt skal brenne


Av Sofia Nordin
Oversatt av Lene Stokseth
Mangschou, 2019
270 s.
Målgruppe: 15+
Bokmål


Agnes og Minna er søstersjeler. De har vært uadskillelige siden de gikk på barneskolen. Krigersøstrene gjør alt de kan for å redde verden. Alt er tillatt så lenge det er for saken. Men det er ikke lett alltid å endre verden, når verden ikke vil endre seg med en gang. Minna er energisk, direkte, intens og revolusjonerende. Agnes har alltid fulgt Minna og blitt med på mange rare stunts. Ting er ikke alltid slik de ser ut og det er ikke alltid lett å være en venn når noen du er glad skjuler hvordan de har det.

Tema i boka er vennskap. Historien blir fortalt fra Agnes sitt synspunkt og gjennom henne kjenner man hvordan det er å være lidenskapelig, trist og ensom. Agnes og Minna balanserer hverandre selv om de begge lar seg rive med av sine lidenskaper.

Emner: vennskap, kjærlighet, mental helse og selvmord.

Språk: Boka er skrevet på bokmål. Det er en god flyt i boka, men dette er ikke en lettlest bok.

Alder: Denne boka passer for ungdommer fra 14 år og oppover. Dette er en bok som tar for seg alvorlig temaer og kan være veldig intens for de som har opplevd eller opplever lignende situasjoner som hovedpersonene.

Vurdering: «Alt skal brenne» egner seg godt for de som er ute etter en bok om vennskap, men som er klar over at dette er ikke en bok med en lykkelig slutt. Den kan også brukes som en diskusjonsbok for de som skal ta opp det å være nær en som har det vanskelig. «Alt skal brenne» er en bok fylt med et vennskap som engasjerer leseren. Dette er en gripende historie som det er vanskelig å legge fra seg.


Anmeldelse skrevet av Mette Henriksen, Tangvall Bibliotek

Helt ute


Av Maria Sand
Aschehoug, 2020
217 s.
Målgruppe: 14-17 år
Bokmål


Kristina er ei jente som går sitt siste år på ungdomsskolen. Hun føler seg fremmed i sin egen kropp, alt er forvirrende og tiden går for sakte. Hun er mest sammen med bestevenninna si; Ada, men det er vanskelig for Kristina å holde følge med henne, som om hun alltid er for seint ute og aldri rekker å forklare helt hva hun tenker.

Så begynner Mikkel i klassen, og Kristina begynner å henge med han. Kristina føler seg ikke alltid trygg sammen med Mikkel, men tiden går fortere når de henger sammen. Hun vet at Mikkel ser på henne, men hun ser på Ada, mens Ada ser på Mikkel.

På en fest hos Ada hvor Kristina har fått for mye, tar Mikkel seg for stor frihet mens hun er ute av stand til å gjøre motstand. Etterpå er det som om Kristina ikke kommer seg unna Mikkels skygge. Etter festen er det noen som har skrevet «Kristina er en hore» på jentedoen på skolen. Alt som har skjedd følger Kristina i hverdagen og gjør at hun går som i konstant tåke. Dette driver henne og Ada fra hverandre. Livet til Kristina rakner i sømmene, og hun kommer inn i en spiral av selvdestruktive valg.

Emne/språk: Overgrep, avhengighet og utenforskap. Boka handler om det å gå fra å være et barn til å vokse opp – eller ikke vokse opp. Den handler om vonde ting som skjer og om de destruktive og nedbrytende forholdene man kan få til andre mennesker. Handlingen er skrevet i jeg-form som gir nærhet til hovedpersonens gjennomsyrende følelser av forvirring og utrygghet.

Vurdering: «Helt ute» er ikke en bok som egner seg til koselesing akkurat. Som leser får man innblikk i mange vonde følelser og skjebner, og det blir kastet lys på ulike sider av ungdomsproblematikk. Selv om ting også etter hvert blir bedre for hovedpersonen, er slutten ganske åpen for tolkning. Men på tross av den dystre tematikken er boka veldig godt skrevet, og anbefales sterkt til litt eldre lesere.


Anmeldelse skrevet av Irene R. Johansen, Lillesand Vgs. bibliotek

Udyr


Av Kristine Tofte
Gyldendal, 2019
352 s.
Målgruppe: 12 år og oppover
Bokmål


Handling: Vi møter Amund, en 15 år gammel gutt som føler seg som Idavollens største taper. Han gjør det ikke så bra på skolen, og vil bare henge med vennene sine.
Foreldre hans er kjærlige, men litt rare kunstnerhippier som ikke lar han ha verken mobil eller pc.
For å gjøre skolesituasjonen litt bedre for Amund tilbyr læreren hans en praksisplass. En gang i uka skal Amund være på Bru gård og hjelpe til med stell der. Dette er Amund ganske skeptisk til, da det er mye rykter rundt Agnar Bru og gården hans. Blant annet at Bru er en fyllik og at det er ikke egentlig er dyr der.
Amund takker skeptisk ja til tilbudet. Da han kommer til gården er det rare ting som skjer. Agnar Bru viser han noen eldgamle og uvanlige dyr, sier at det er lett å ta vare på dem, og så stikker han på ferie, og lar Amund sitte igjen med stellet for gården. Dette var ikke det han hadde sagt ja til!
Plutselig så dukker Ida Lind opp, Bedehusjente og Idavollens peneste ifølge Amund.
De to utforsker gården og finner ut at dyrene på Bru gård er noen helt spesielle dyr! Ikke nok med det, det er flere som er interessert i dyrene på Bru…

Emne: fantasy- norrøn mytologi- dyr

Vurdering: Denne boken er «Hjemme alene» satt på en gård med dyr fra Norrøn mytologi! Og det funker så bra!
Det er en god dose humor i denne boken, som er noe som vi sårt trenger mer av i ungdomslitteraturen, og den er veldig lettlest, som også er et stort pluss. Språket i boken er enkelt og greit. Det blir snakket litt om runer og oversettelse av dette i boken, men jeg føler det er ganske enkelt forklart. Karakterene er veldig godt skrevet og har god utvikling i løpet av boken.

Denne boken kan du anbefale til alle som liker både norrøn mytologi og fantasy, og til de som vil ha litt humor i bøkene sine. Jeg tror du kan anbefale denne fra 12 år og opp, (med forbehold om at det er litt banning i boken og abort er nevnt en gang, så man må vurdere det) og helt opp til voksen alder. Historien er ikke superkomplisert. Men den flyter bra og har en god spenningskurve som gjør at jeg tror voksne og kan få noe ut av den. Jeg gjorde i hvert fall det!


Anmeldelse skrevet av Tina Øyna, Skolebibliotekar ved Tangen VGS.

Når er jeg gammel nok til å skyte faren min? Dikt for ungdom


Av Åse Lisbeth Ombustvedt
Ena, 2019
82 s.
Målgruppe: 13 år til voksen
Bokmål



Jeg-fortelleren i diktene er en gutt, uten navn og alder, men antakelig i begynnelsen av tenårene. Hjemme er det faren som dominerer, han tyranniserer familien og krever full oppmerksomhet og disiplin. Hvis faren ikke får det som han vil, tyr han til vold, både fysisk og psykisk. Den eldre broren ser ut til å slippe lettere unna. Moren er unnvikende og taus.

Gutten har det heller ikke bra på skolen. Han blir irettesatt av lærerne pga dårlig oppførsel og skulk, og medelevene er usikre og redde for hva han kan finne på. «Du får ikke venner på denne måten» sier læreren. Selv tenker han at det bare er brysomt med venner, de kan jo finne på å ringe på døra hjemme og hva vil da skje? Men Emma i klassen bryr seg. Hun synes synd på ham og kommer og spør hvordan han har det. Han svarer at han bare er litt forkjølet. Hun råder ham til å snakke med lærer eller helsesøster. Foreldrene blir kalt inn til samtale på skolen, men faren er blid og omgjengelig på møtene. «Jeg skal være ærlig, sa faren min. Skolen var ikke så lett for meg heller. Men det blei da folk av meg også!» (s. 62).

Diktene handler om en ung gutts opplevelse av et voldelig hjem og hva det gjør med ham. På skolen holder han alle på god avstand, han kan ikke snakke om det som er vanskelig. For hvordan angir man sin egen far? Faren er høy og sterk, og gutten når ham bare til brystet. Men gutten er samtidig en tenåring med et opprør og et sinne i seg og svarer ofte faren tilbake, eller gidder ikke gjøre det faren sier han skal, og det får selvsagt konsekvenser. «Jeg hadde gjort et eller annet feil. Jeg gadd ikke finne det han ba meg finne. Jeg visste at jeg ikke skulle vike. Jeg glante rett opp i øya hans, neven hans om haka mi. Ikke blunke. Jeg hater grepet hans.» (s. 20)

«Han vrei armen min bakover og holdt meg fast. Du skulle ikke vært født, sa faren min. Ikke du heller, sa jeg. Da svartna det for han. Og for meg også. Jeg måtte til tannlegen etterpå. Faren min sa det skjedde på fotballbanen. Jeg sa ikke noe for jeg slutta på fotballen for ett år siden.» (s. 38)

,
Språk: Teksten er lett å lese, korte setninger, men det ligger mye mellom linjene.

Emne: Familieforhold, vold, ensomhet, skolen, ungdom, fysisk og psykisk mishandling

Vurdering: Det brukes ikke store ord i skildringen av en voldelig far, guttens betraktninger er nøkterne, men utrolig såre og vare. Diktene får fram hendelsene fra den unge guttens perspektiv og de vekker en sterk følelse av ensomhet i meg. Gutten blir ikke akseptert for den han er, verken hjemme eller på skolen – eller blant jevnaldrene. Vi vet at mange barn opplever vold i hjemmet, og at dette har store konsekvenser for barnets opplevelse av seg selv. Å vite at dette er virkeligheten for mange barn og unge, gjør den ekstra trist. I denne tiden med korona og hjemmeskole har det vært spesielt vanskelig for mange. En sterk leseropplevelse!

Boka er illustrert av Marianne Gretteberg Engedal, alias Skinkeape. De er i svart-hvitt og understreker tonen i boka. Den eneste fargen som er brukt, er farens røde «laserblikk» når han kommanderer sønnen til å se ham inn i øynene. Gutten har mye sinne i seg, noe som blant annet illustreres med svarte kruseduller på flere hele sider.

Diktene bør leses av både ungdom og voksne, den gir et sterkt bilde av en oppvekst i et hjem med vold, et av mange tilfeller bak en dyster statistikk.


Diktsamlingen er forfatterens tredje bok. Den er mominert til Nordisk Råds barne- og ungdomslitteraturpris 2020.

Anmeldelse skrevet av Åse Haugland, Agder fylkesbibliotek

Definisjonen av umulig


Av Camilla Sandmo
Vigmostad Bjørke, 2020
213 s.
Målgruppe:
Bokmål

Et hav av kjærlighet


Av Tahereh Mafi
Oversatt av Heidi Sævareid
Gyldendal, 2019
306 s.
Målgruppe: Ungdom
Bokmål

I "Et hav av kjærlighet" av den iransk-amerikanske forfatteren Tahereh Mafi møter vi Shirin, ei 16 år gammel muslimsk jente som er kreativ, tøff og kompromissløs, men samtidig veldig sårbar. Vi møter henne foran skapet hennes i highschool-korridoren omgitt av strøkne og vellykkede ungdommer som lukter som ny plast. Hun er ny på skolen, og vi skjønner fort at hun ikke føler at hun passer inn i dette. Familien har flyttet mye, så hun begynner å bli ganske vant med dette utenforskapet, og hun har utviklet en ganske tøff og kald måte å forholde seg til folk på. Samtidig skjønner man at hun er ensom, og at hun mest av alt prøver å beskytte seg selv.

Handlingen er lagt til året etter 9/11, og fordommer mot muslimer er sterke og hijab forbindes mest med terrorisme og ekstremisme. Dette gjør Shirin mistenksom mot alt og alle og hun skaper en unødvendig tykk mur mellom seg selv og andre. Så møter hun Ocean - over en død katt de er satt til å dissekere sammen i biologitimen - og kjærlighetshistorien ruller i gang. Den inneholder alt av sterke følelser og de to fortvilt forelskede tenåringene kjemper en kamp både mot seg selv og omverdenen – for når det er jenta med hijab som får den heteste gutten på skolen – settes den amerikanske drømmen på en skikkelig prøve.

"Et hav av kjærlighet" er selvfølgelig en bok om kjærlighet, men også om identitet, kulturforskjeller og fordommer. Selv om dette på mange måter er en ganske klassisk highschoolroman som inneholder mange av de velkjente klisjeene, legger fokuset på kulturell identitet et ekstra lag til fortellingen og gir den nyanser og dybde. Kjærlighetsforholdet mellom Shirin og Ocean skildres med en intensitet og spenning som er godt gjennomført og nærmest elektrisk, og den skildrer godt en personlig utvikling der hovedpersonen vokser og modnes gjennom motgang og konfrontasjon med omverdenen. Her holder man ikke bare pusten for at de to fortvilte skal få hverandre til slutt, man heier også på Shirin når hun jobber seg gjennom sin personlige krise og blir åpnere, sterkere og gladere enn før.

Språket flyter lett og fint med tidsriktige referanser til teknologi og musikk og er godt oversatt av Heidi Sævareid. Boka passer for både yngre og litt eldre ungdom som vil ha en god kjærlighetshistorie full av både hjerte og smerte.

Anmeldelse skrevet av Line Berg, Kristiansand Katedralskole Gimle

Draumar betyr ingenting


Av Ane Barmen.
Gyldendal, 2019
191 s.
Målgruppe: 9. trinn og oppover
Nynorsk.

Hovedinnhold: 17 år gamle Louise har hatt et tøft år. Året før døde hennes beste venn og kjæreste, Tormod. Det har vært tøft å være hjemme hos venner og familie, å gå på videregående et helt annet sted har hjulpet Louise å få sorgen på avstand, helt til det er sommerferie og bestemoren dør.

Louise må dra hjem til bygda og forholde seg til moren og den nyskilte storesøsteren, Isa. Hjemme møter Louise også på gamle venner og bekjente, men hun synes det er sårt å henge med felles venner av henne og Tormod. De sørger over og savner Tormod de også, men det orker ikke Louise å forholde seg til.

Louise får seg sommerjobb på sykehjem og må denne sommeren sjonglere sorg, depresjon, familie, kjærlighet og vennskap. Å, hvor det er deilig å være ung.

Språk: Godt og realistisk språk, som flyter godt. Louise er språknerd og poengterer at vennene hennes bruker engelsk i enkelte sammenhenger, som til tider skaper forvirring på norsk. F.eks. «spotte». Se s. 138. (Flere av ungdommene på U-prisen poengtere mye banning, noe jeg ikke la merke til).

Emne: Døden, familie, sorg, kjærlighet, vennskap,
Alder boka passer for: Her er både fest, fyll og sex. Modne lesere på 9. trinn og oppover.

Vurdering: Brageprisvinner!!! Det tok litt tid å komme inn i denne boka, men da jeg omsider kom inn i den ville jeg ikke at den skulle ta slutt.
Idet Louise kommer hjem skjønner man fort hvorfor Louise har flyttet hjemmefra. Foreldrene er skilt og Louises forhold til foreldrene er anstrengt. Louises storesøster, Isa, er nyskilt og har en sønn, Sander. Forholdet mellom Isa og Louise er også ganske anstrengt. P.g.a. Isas kommentar om at Louise ikke skal snylte på moren hele sommeren, får Louise seg en sommerjobb på sykehjem. Noe som kanskje var det beste som kunne skjedd henne den sommeren. For livet på et sykehjem kan sette livet generelt i perspektiv.
Boka har fått kritikk for at den har for mange temaer, at forfatteren vil for mye. Jeg tenker heller at: sånn er livet. Det skjer mye på en gang, det er vanskelig å vite hva du skal fokusere på, hva som kommer rundt neste sving. Hvis bare livet var sånn at man kun fikk en ting å bekymre seg om av gangen. Jeg synes boka er fint lagt opp og at den er realistisk.
Louise fokuserer mest på seg selv og sin egen sorg/depresjon, men etter hvert får hun også øynene opp for folk rundt seg. At søsteren sliter etter skilsmissen, fordi eksmannen nå skal ha barn med ei ny dame, bare 3 måneder etter at de to gikk fra hverandre. Da Louise møter storesøsterens eks på butikken, klarer hun faktisk å sette ham på plass på en ganske snedig måte.
Er du på jakt etter en spennende bok, er nok dessverre «Draumar betyr ingenting» ikke noe for deg. Hele boka handler om Louises sorgprosess, humør tanker og følelser går opp og ned. Handlingen hopper frem og tilbake i tid. Før og etter Tormods død.
Mange lesere vil antagelig synes at boka er alt for kjedelig, men jeg tror de som vil ha noe trist eller annerledes vil like denne boka.

Anmeldelse skrevet av Caroline L. Gabrielsen, Vennesla bibliotek.

fredag 22. mai 2020

Kaffetorsken


Av Lena Lindahl
Illustrert av Endre Skandfer
Cappelen Damm, 2020
60 s.
Målgruppe:
Bokmål

Det fine med Kjersti


Av Helena Hedlund
Illustrert av Katarina Strömgård
Oversatt av Nina Aspen
Cappelen Damm, 2019
185 s.
Målgruppe: Fra 6 år
Bokmål


Helena Hedlund (f. 1978) er en svensk forfatter, dramatiker og skuespiller. Det fine med Kjersti er hennes debutroman. For romanen fikk hun Den svenske forfatterforeningens debutantpris.

Det fine med Kjersti vant debutantprisen fra den Svenske forfatterforeningen i 2018, og har fått strålende mottagelse i Sverige. Den har også blitt tildelt Nils Holgerssons-plaketten, som er den svenske bibliotekforeningens pris for beste barne- og ungdomsbok.

Kjersti er sju år, har langt, gnistrende gullrødt hår. Hun samler på gullskatter i en boks som hun gjemmer under senga. Kjersti har en bestevenninne, Fatima, som hun har kjent siden de gikk sammen i barnehagen.  De sees nesten hver dag hjemme hos Fatima. Kjersti blir fjern og passiv når de er sammen – hun har ikke egentlig lyst å være der, men hvordan kan hun si det? Heldigvis har Kjersti oppmerksomme foreldre som fanger opp at noe er galt, og far og Kjersti lager en lur avtale for hvordan hun kan få gitt en hemmelig beskjed når hun ikke har lyst å være sammen med venninnen.
En dag finner Kjersti en ring på skolen, og putter den raskt i lomma. Når læreren etterlyser gifteringen sin, nøler Kjersti med å fortelle om ringen hun fant, og plutselig har det blitt for seint å fortelle.

Fortellingen tar en ny vending når en familie flytter inn i det ubebodde huset ved siden av, og Gunnar skal begynne i Kjerstis klasse! Gunnar som attpåtil har samme gullhår som Kjersti. Etter litt nøling, finner Gunnar og Kjersti tonen og leker så det suser med skatteleting, oppdagelsesferd og hemmeligheter. Kjersti føler at hun har en sol i magen når de er sammen! Gunnar kan i tillegg trylle, og det kommer godt med.

For Kjersti har fremdeles ringen hun fant og som hun vet er lærerens. Denne hemmeligheten er vond å bære på. Voksne og barn kommer opp med en oppfinnsom løsning for å få tilbakelevert ringen, uten at noen mister ansikt. En riktig fin fortelling om en følsom jente som har behov for alenetid, og om hvor vanskelig det kan være å fortelle om hvordan man har det på innsiden.

Appellfaktorer: Stemning, karakterer

Alder: Fra 6 år

Språk: Bokmål. God flyt, en del dialog.

Emne: Vennskap/fantasi/løgn/lek

Vurdering: En varm, nyansert og fin fortelling om vennskap, fantasi og vonde hemmeligheter. Anbefales for barn og foreldre - høytlesing! Fin flyt i språket, og med uttrykksfulle illustrasjoner som står godt til teksten. Har fått svært gode anmeldelser i svenske aviser.
Oppfølgeren Å være Kjersti har utkommet i år, og det kommer enda to bøker til i serien.


Anmeldelse skrevet av Kirsti Husby, Arendal bibliotek

Den lille mareritt-butikken og kile-krisen


Av Magdalena Hai
Illustrert av Teemu Juhani
Oversett av Oskar Vistdal
Fontini Forlag, 2020
60 s.
Målgruppe: 6-9 år
Bokmål


Boka handlar om Nina, 9 år, som ynskjer seg veldig ein sykkel. Ho har ikkje pengar til dette og er på jakt etter ein jobb, men kven vil tilsetja ein 9-åring?

På jobbjakt dumpar ho innom «Den lille mareritt-butikken», som har lapp i vindauga om at den treng ekstrahjelp. Der finn ho det som syner seg å vera butikkeigaren, Marek Rittersen. Han ligg på golvet med sterk latterkrampe, fordi han har fått på seg kilepulver.

Nina får hjelp av spøkelset Petter til å gå på jakt, i den rotete butikken for å finna omvendt kilepulver. Når dei har funne dette får dei gjeve det til Marek og kurert han.
Nina får jobben som ekstrahjelp.

Dette var kan hende ei tørr og nøktern omtale, men den passar til boka.
Historia tok aldri av og var raskt over. Den var ikkje særleg spanande eller artig, men den var lett å lesa.

Det som løftar boka nokre hakk er illustrasjonane. Dei er nesten betre enn forteljinga, og inneheld mykje humor. Til dømes står det på krukka med kilepulver «Advarsel, må ikke brukes av noen», medan det på krukka med omvendt kilepulver står «Advarsel, må brukes av noen». Og slik humor er det i mange av illustrasjonane.

Boka er opphavleg på finsk, og den norske omsetjinga er skjemma av overdriven bruk av bindestrek. Om det er omsetjaren som freistar å gjera boka meir lettlesen på denne måten, eller om han vil unngå raude strekar frå stavekontrollen er uvisst, men ord som øye-epler, butikk-eier, iskrem-selger, og ikkje minst mareritt-butikken bør alle skrivast som eitt samanhengande ord.

Boka er lettlesen og passar for born i alderen 6-9 år.
Dette er fyrste boka i ein serie om butikken. Den neste boka i serien kjem til hausten og skal handla om ein tannlaus vampyr. Ein får vona at den historia ikkje er meir tannlaus enn denne.

Ein liten ekstra effekt er ved boka er at spøkelset på framsida lyser i mørkret.


Anmeldelse skrevet  av Roger Dyrøy, Mandal fengselsbibliotek

Kofferten



Av Chris Naylor-Ballesteros.
Illustrert av Chris Naylor-Ballesteros
Oversatt av Margaret Stokkeland Morgan
Sandvik, 2020.
30 s.
Målgruppe: 3-6 år.
Bokmål.


Boken handler om å forlate hjemmet sitt, om å være fremmed og hvordan du blir tatt imot på stedet du kommer til.

Den begynner med en tegning av et underlig dyr, som kommer drassende med en stor koffert. Han møter etter hvert flere gjenkjennelige dyr, en fugl, en kanin og en rev. De er nysgjerrige og lurer på hva han har i kofferten sin. Han forteller dem først at han har en tekopp, men da han sier at han har både en stol, ett bord og en hytte i kofferten, blir de andre dyrene mistenksomme. De lurer på hvem dette kan være og om det han sier er riktig. Da det underlige dyret legger seg for å sove bestemmer de seg for å åpne kofferten for å finne ut om det han sier kan være sant. De ødelegger kofferten og finner en knust tekopp og ett bilde av en stol, ett bord og en hytte, det tidligere hjemmet til dyret. Dyret sover og vi kan se han drømmer om den lange reisen han har hatt, over ett stort hav.

Da de tre vennene oppdager hva som er i kofferten blir de svært lei seg over at de har blitt mistenksomme og ødelagt kofferten. Han hadde jo fortalt sannheten, selv om den var litt annerledes enn hva de tenkte. De går i gang med å bygge en ny hytte til ham, med ett bord og en stol utenfor. Da den fremmede våkner og finner et nytt hjem blir han svært glad og skjønner at han har fått nye venner.

Teksten er enkel og lett forståelig. Den veksler mellom å være fortellende og være replikker dyrene imellom. Det er forfatteren som har illustrert boken. Det er fine, enkle tegninger av dyrene og tingene som blir omtalt i teksten. Ellers er sidene uten farge, bortsett fra fire helsider med duse farger. De viser drømmene det fremmede dyret har, om stedet han kommer fra og om reisen han har gjort over havet. Det fremmede dyret skiller seg ut, både med å ha en ugjenkjennelig fasong og en blågrønn farge. De andre dyrene er gjenkjennelige og alle har ulike jordfarger.

Dette er en varm og fin fortelling om å være flyktning, eller det å måtte flytte til ett nytt sted. Boken handler om savnet etter hva man har reist fra, samtidig som den også får fram gleden ved å få ett nytt hjem og nye venner.  Den får fram mange følelser hos dyrene. Man er redd for det ukjente, men også nysgjerrig. Man kan bli mistenksom, men ved å vise empati og lære den andre å kjenne blir man gode venner.


Anmeldelse skrevet av Ingeborg Fredriksen, Lindesnesbibliotekene

Bli med hjem


Av Johanne Emilie Andersen
Illustrert av Hilde Hodnefjeld
Gyldendal, 2020
32 s.
Målgruppe: 6-9 år
Bokmål


Edvin spør Aron om han vil bli med hjem. De kan jo spille PlayStation. Aron vet ikke helt. For hjemme hos Edvin bor det en stor hund. Og en stor bror...

Aron blir med Edvin hjem. Han fremstår som redd, sjenert og usikker. Edvin er brautende, aktiv og prater i vei. Storebroren Tobias er heldigvis ikke hjemme. Han er ute for å lufte hunden. De spiller PlayStation på storebrors rom selv om de ikke får lov til det. Mamma inviterer på middag. Aron takker ja og sier at han liker lapskaus selv om det er det verste han vet. Så kommer Tobias og den store hunden inn igjen…

Boka handler om å bli med venner hjem, om søskenkrangling og frykt for store hunder. Den skildrer også kort, men godt forskjellen mellom hvordan stemningen eller atmosfæren er hos ulike familier.

Språket er lett, ledig og inneholder mye direkte tale. Her er det fart, flyt og ikke minst volum. Mange av utsagnene avsluttes med utropstegn. Edvin og familien hans snakker til hverandre med høye stemmer. Her er det rop, hyl, smell, bjeff og dundring i trappa. Det krangles, sparkes, geipes og flires. Ved middagsbordet løfter Edvin glasset sitt og slenger saften i ansiktet på Tobias. Brødrene begynner å sloss. Edvin treffer tallerkenen til Aron så den seiler ned på gulvet. På et minutt har hunden Timian slurpet i seg all lapskausen…

De to siste oppslagene viser oss Aron under egen dyne. Det er kveld og pappaen stryker gutten over kinnet. Atmosfæren er rolig og trygg. «Fikk du noe godt til middag?» spør faren. «Ja», ler Aron. «Det beste jeg vet! Takket være en stor hund og en stor bror!» Både pappaen og bamsen på gulvet blir meget forskrekket.

Johanne Emilie Andersen er både illustratør, bilderedaktør og forfatter. «Bli med hjem» er Andersens åttende bok. Illustratør Hilde Hodnefjeld har en leken strek. Hun er personlig, poetisk og nær i uttrykket. Både dyr og mennesker får tydelige kroppsspråk og ansiktsuttrykk. De formidler tydelig både alvor og humor.

«Bli med hjem» har korte linjer og lite tekst på hvert oppslag. Boka er en LESEBRA-bok. Dette er en serie for helt ferske lesere. Gyldendal sier at disse bøkene er morsomme, spennende, å lære mye av – eller som denne; Lett å lese og lett å kjenne seg igjen i.

Jeg liker denne boken. Den er både passe skummel, morsomt og gjenkjennelig for ferske lesere.


Anmeldelse skrevet av Kirsten Moi Øvstedal, Flekkefjord bibliotek

Tåkedis


Av Frode Eie Larsen og Dag Otto Lauritzen
Gloria forlag, 2019
176 s.
Målgruppe: Mellomtrinnet
Bokmål


Tåkedis er første bok i en ny krimserie skrevet av krimforfatter Frode Eie Larsen og tidligere toppsyklist, politimann og fallskjermjeger Dag Otto Lauritzen.

Den handler om 13 år gamle Hannah som finner ei jakke som er skylt i land i fjæra. Hun føler at det er noe muffens med denne jakka, og etter hvert begynner det å skje flere underlige ting i den lille byen hun bor i. Sammen med bestekompisen Einar prøve hun å finne ut av hvorfor styrtrike amerikanske investorer plutselig vil bygge kjøpesenter der, og hvorfor den eneste politikeren som er i mot dette på mystisk vis har forsvunnet. Har amerikanerne kidnappet ham, og hvor har de fått alle pengene fra?

Det er mange ting i Tåkedis som minner om både C.L.U.E.-serien til Jørn Lier Horst og Blålys-serien til Hanne Kristin Rhode: For eksempel foregår handlingen i en liten idyllisk kystby, Hannah har en omsorgsfull men travel politisjef til pappa og en mor som ligger i koma etter å ha falt ned en skrent. Hun har også en trofast og hjelpsom hund kalt Turbo.

Men en ting som gjør at denne serien skiller seg litt ut er Hannahs lidenskap for sykling. I tillegg til å løse mysterier trener hun nemlig målrettet på å bli proffsyklist, og første delmål er kretsmesterskapet til høsten. Det er flere kapitler hvor Hannah er på sykkeltrening og leseren får et innblikk i hvordan hun tenker og motiverer seg selv til å gi alt for å bli bedre. Under en av disse sykkeltreningene får hun plutselig øye på de skumle amerikanerne i bil, hun følger etter dem, blir uoppmerksom i en sving, faller og skader seg stygt.
Nå har hun kanskje ødelagt for resten av sykkelsesongen og kretsmesterskapet til høsten. Og hvordan skal hun nå klare å avsløre amerikanernes skumle planer?

Språk: Språket i boka flyter godt, det er korte setninger og mye dialog. Kapitlene er bare 2-4 sider lange og det er godt med luft på sidene. Det er noen få setninger på engelsk innimellom når amerikanerne snakker, men om man ikke forstår alt så burde man likevel klare å henge godt med på handlingen.

Emner: Denne nye krimserien heter «Mot mysterier» og mot og viljestyrke er sentrale tema gjennom hele handlingen. Etter siste kapittel kommer også et ekstrakapittel kalt «Dag Ottos motivasjonstips» hvor han skriver om det å møte motgang, og hvor viktig det er å beholde troen på seg selv og sette seg delmål. Han forteller om da han selv skadet seg alvorlig i et fallskjermhopp.

Alder: Boka passer godt for barn på mellomtrinnet.

Vurdering: Dette er en spennende og actionfylt krim som også klarer å formidle noe viktig om mot og viljestyrke uten at det blir moraliserende eller ovenfra og ned. Kanskje appellerer den litt ekstra godt til barn som driver med konkurranseidrett fordi de kan kjenne seg igjen i Hannahs lidenskap for sykling.

Anmeldelse skrevet av Ida O. Haaland, Lindesnesbibliotekene

På omveien hjem


Av Vilde Kamfjord
Illustrert av Rune Markhus
Gyldendal, 2019
91 s.
Målgruppe: 8-10 år
Bokmål


Innhold:  Hovedpersonen Vinde, ei jente på 9 eller 10 år, tar en togtur fra Oslo til Lillehammer, hvor hele handlingen utfolder seg – eller rettere sagt dialogen. Hun får sitte ved siden av ei voksen dame, Britt. De to snakker seg gjennom boka hvor Vinde er den som snakker aller mest. Britt er forståelsesfull og har en mer tilbaketrukket rolle i dialogen.

Vinde forteller om familien sin, om vennen Ronald, om skolen og blokkfløytespillinga si. Praten går uten stopp til de kommer til Lillehammer. Særlig var hun opptatt av å fortelle om sin første skoledag. Hun møtte opp i bunad og var veldig stolt av den. Bestevennen, Ronald, møtte opp i en superheltdrakt – a la Superlangbein – bokser utenpå buksa og lang kappe.

Boka tar oss med i kortere og lengre sekvenser om Vindes barndomsopplevelser fortalt til Britt – alt i dialog. Vinde er tillitsfull og forteller om sin kreftsyke og senere avdøde søster Ylva, om den sprøe bestemora som kjører rundt i en gul likbil. Julekuler som knuses og opplevelsen av skjørhet.
Ylva, lillesøsteren hennes, som brakk armen pga Vinde, som løftet henne opp til toppen av postkassa. Der satt armen seg fast og Vinde ville hjelpe henne, men hun måtte slippe den ene armen for å kunne gjøre det. Ylva ramla dermed ned og armen som satt fast brakk – den var jo så tynn.
Vi får oppleve begravelsen til Ylva og teddybjørnen Bamse, som følger med i grava. Bamse skulle ligge i kista, men hun fikk ikke opp kistelokket selv, så Bamse måtte fryse alene og få all jorda på seg.

Genre: Dialogroman

Emne:  Sorg, barndomsminner, søsken.

Språk: Flyter godt. Korte, naturlige muntlige setninger. Boka har enten blå skrift for Vinde eller gul skrift for Britt.

Illusttrasjoner: Prisbelønt for de virkelig effektfulle og strålende tegningene til Rune Markhus.

Alder:  8-10 år.

Vurdering:  En fin snakkebok hvor dialogen mellom to fremmede flyter usedvanlig godt – framstilt nesten som tekstmeldinger. Det er overbevisende fortalt av Vilde Kamfjord og det oppleves naturlig å tro at Vinde er bare 10 år (ca). Den er akkurat like sporadisk og hoppende som et barn kunne ha fortalt – med avbrutte tankerekker og spørring om vanskelige ord og uttrykk som den voksne sier.

Priser og nominasjoner:
Vinner av Trollkrittet, Norske Barne- og Ungdomsbokforfatteres debutantpris.
Vinner av Illustrasjonsprisen, Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur.
Nominert til Debutantprisen, Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur.

Anmeldelse skrevet av Torvald Hellum, Agder fylkesbibliotek

Kryptozoologi for begynnere (Nikoline)


Av Sylvia Douyė
Illustrert av Paola Antista
Oversatt av Agnes Aalde Heyerdahl
Sider: 46
Utgiver: Vigmostad & Bjørke, 2020
46 s.
Målgruppe: 9-14 år
Bokmål


Nikoline har ankommet øya Vorn for et mål. Å studere Kryptozoologi hos Arthur Balzar, en ledende ekspert på fabeldyr. Sammen med fem andre studenter skal de konkurrere om å bli hans lærling og oppleve eventyr sammen. Underveis begynner personer å forsvinne og et spørsmål om hvem Nikoline egentlig er, oppstår. Kan Nikoline sammen med de andre finne ut hva som skjer?

Dette er første bok i Nikoline-serien laget av Sylvia Douyė som skriver (kjent i utlandet med Marie lune) og Paola Antista som illustrerer bildene. Den franske tegneserien Sorceline serien har kommet til norsk i bølgen av forlag for å finne en ny nordlys/amuletten selger. Ordet Kryptozoologi er læren om mytologiske/utdødde dyr som man ikke kan si eksisterer eller ikke.  Dette sørger for fine muligheter på ulike vesener som Nikoline og klassen kan møte i løpet av serien.

Den sterkeste delen av tegneserien er tegningene av Antista. Utdannet som en Disneytegner, så er det klart at hun har brukt god tid på fine tegninger. Særlig er fabeldyrene fint illustrert med god bruk av farge og detaljer. Layouten er til tider litt forvirrende, men tegningene er godt utført med noen som har god erfaring å finne opp skapninger. En trist ting er at produksjonen av tegneserien har sørget for at alle bildene er mørkere enn de burde være. Det er ikke lett å legge merke til, men hvis man sammenligner første side på boka med en digital versjon, så er det klart at hele boken burde være litt lysere overalt. Dette sørger for at lesingen av boka er vanskeligere på grunn av dette og en del av tegningene mister sin glans. Det hjelper ikke at en stor del av handlingen foregår i mørket, som sørger for at man må ha et sterkt lys som hjelp for å se detaljene.

Handlingen er grei nok med litt spenning med et lite mysterium løst, men et større mysterium uløst. Siden begge har fått like mye fokus i boken så føles boka rett og slett uferdig. Bikarakterene føles også som de står litt i bakgrunnen i boka, men forhåpentligvis vil utfylles mer i fremtiden. Lesbarheten i tegnerutene sørger også for at handlingen som skjer ikke blir hjulpet av illustrasjonen når en stor del av sidene blir tatt av tekstbobler som oppsummerer hva som skjer. Lesere som ønsker å få oppklart hva som skjer gjennom tegningene vil ikke bli hjulpet her.

Språk: Lett språk, men forventer at du kunne litt hva fabeldyr er. Selv om de introduserer noen fabeldyr, så forventer serien at du kjenner til noen allerede.

Emne: Tegneserie, Fantasi, Fabeldyr, Skole, Mysterium, Vampyr, kryptologi.

Alder: 9 - 14

Vurdering: Vakre bilder mister sin glans av dårlig produksjon og en litt for kort fortelling. Hvis Vigmostad & Bjørke utgir en samlet versjon med de to første Nikoline-bøkene med bedre produksjon så kan det anbefales. Inntil videre anbefales det bare for lesere som elsker fabeldyr og er villig til å ofre øynene sine for å få med seg detaljene i boka.


Anmeldelse skrevet av Erlend Andreas Skogrand, Flekkefjord bibliotek

Prinsesse Henrik


Av Michael Escoffier
Illustrert av Roland Garrigue
Oversatt av Rosa K.N. Thoresen
Fontini, 2020
26 s.
Målgruppe: 4-7 år
Bokmål


Henrik skal på karneval i barnehagen. Han vil IKKE kle seg ut som sjørøver eller supermann, han vil være prinsesse! Med storesøsters kjole og sminke fra mamma ser han ut som en ekte prinsesse. Alle kan kle seg ut som det de vil, mener Henrik. Alle bestemmer over seg selv, sier han.

En prinsesse trenger en ridder. Ingen riddere vil være med Henrik, men dragen Sara vil. Alle barna skal være med på et danseshow, men nå begynner det å bli slitsomt å være prinsesse. Han snubler i kjolen og skoene er vonde. I tillegg skal alle ta bilder! Etter showet har Henrik fått nok, han vil IKKE være prinsesse på neste karneval. Da vil han være ….. havfrue!

Vurdering: Dette er en bok om å teste ut hvem man vil være, kle seg ut som man vil og tørre å være annerledes. Hvorfor skal man bare gjøre det som passer andre? Boka er morsom, fargerik og gjenkjennelig. Det er en del humor og morsomme situasjoner i den som barn liker.  Det rosa omslaget appellerer mest til jenter, men dette er en bok gutter også har glede av. Jeg likte boka godt.

Språk: Godt og enkelt språk. Noen få ord er med store bokstaver.

Illustrasjoner: De er fargerike, levende og gode, og utfyller teksten godt.

Emne: Annerledeshet, vennskap, rom for å teste ut hvem man vil være.

Alder: 4-7 år.
Passer godt til høytlesning. Anbefales.


Anmeldelse skrevet av Ingunn Greibesland, Nodeland bibliotek (Kristiansand)

Sirkel


Av Mac Barnett
illustrert av Jon Klassen
Oversatt av Vibeke Saugestad
Mangschou forlag, 2019
43 sider
Målgruppe: 3-7 år
Bokmål


Dette er tredje boka om vennene Sirkel, Trekant og Firkant. Sirkel bestemmer at de skal leke gjemsel, og hvilke regler som gjelder. Hun skal telle til ti mens de andre gjemmer seg. Men de får ikke lov til å gjemme seg bak fossen, for der er det mørkt.

Når Sirkel åpner øynene igjen, etter å ha telt til ti, står Firkant der fortsatt og sier at Trekant har gjemt seg bak fossen. Sirkel går irritert inn for å finne Trekant. Firkant blir igjen utenfor, for han er mørkredd.

Inne i den mørke hula, som er skjult bak fossen, snakker Sirkel strengt til et par øyne hun tror tilhører Trekant. Så svarer Trekant henne fra et annet sted i hula, og et tredje par øyne dukker opp. Sirkel og Trekant løper redde ut igjen. Men etterpå lurer de veldig på hva slags form den som skjulte seg i hula har.

Språket er enkelt, og setningene er korte. Teksten står i samsvar med illustrasjonene, som inneholder få farger. Flere sider har kun en setning, eller ingen tekst i det hele tatt. Mørket i hula er enkelt vist med en svart side, der kun øynene til karakterene vises. Det er også øynene som avslører følelsene til karakterene i boka.

Emnene i boka er: Vennskap, frykt, mot og begrepslære.

Min vurdering:
Boka vil lære små barn hvordan en sirkel, trekant og firkant ser ut. Barn vil kunne kjenne seg igjen i minst en av karakterene. Den redde Firkant, som alltid følger reglene. Den bråkjekke Trekant, som bare må bryte reglene. Eller bedreviteren Sirkel, som må ordne opp. Jeg liker ulikhetene i karakterene, både i utseende og personlighet, som tydelig viser barn at vi alle er forskjellige og at det er en god ting. Jeg er litt fascinert av at Firkant og Trekant har bein, mens Sirkel svever med en liten skygge under seg. Hvis jeg tar på meg «oppdragerhatten», savner jeg at Trekants regelbrudd ikke fikk noen konsekvens for ham. I tillegg skulle jeg ønske at boka hadde vist, både i tekst og illustrasjon, hvordan man teller til ti.

Det beste med boka, etter min mening, er slutten. Vi blir nemlig oppfordret til å gjette hvilken form som skjuler seg i hula, uten at boka gir et svar på dette spørsmålet. Dette er en fin bok som vil kunne brukes til å ta opp mange temaer i barnehagen og kanskje helt opp til småskolen.


Anmeldelse skrevet av Marthe R. Torkildsen, Kristiansand folkebibliotek


Meningen med Leif


Av Lars Joachim Grimstad
Aschehoug, 2019
242 s.
Målgruppe: 10-13 år. 
Bokmål


Dette er en underlig bok der det utroligste kan skje og der døden eller “Frøken Døden” med rød buksedress, grått hår og trillekoffert spiller en av hovedrollene. Den andre hovedrollen innehar Leif.

Leif er en ensom, nesten venneløs gutt etter at bestevennen Andreas har flytta. Leif overlevde en bilulykke som liten, der faren hans ble drept. Leif mista hørselen på det ene øret og sier ofte HÆ. Dermed har to dumme gutter i klassen begynt å kalle han for det – og de mobber han stadig. Mens faren levde bodde Leif og foreldrene i en høyblokk i enden av gata. Nå har Leif fått en stefar med en stor enebolig helt i andre enden av samme gate. 

Foreldrene reiser bort ei helg og skaffer ei ufyselig tenåringsjente til å være “barnevakt”. Hun har med seg en venninne, spiser og drikker, roter og brukar moras selskapskjoler. Leif må holde seg på rommet, men så ser han ut av vinduet og oppdager noe som ser ut som en astronaut. Han går ut og oppdager at det er en gammel mann i en slags birøkterdrakt. Mannen sier Leif må bli med for å lete etter biene som har stukket av.

Og dermed er historien i gang. Mannen er Leifs ukjente farfar, som forsvant da Leifs far var baby. Han rana en bank fordi de trengte penger, ble satt i fengsel og drog siden ut i verden som Bopp, en kjent jaxzz-trompetist (Som spilte sammen med Miles Davies). En gang han var i Paris var han døden nær, men ble redda av en venn som var organist i Notre Dame og av noen spesielle bier som holdt til der. En sverm av disse biene har siden fulgt med og passet på han overalt i verden. Nå bor Bobb på taket av høyblokka der han har laga en fantastisk hage og et lite skur han sover i. Han er en slags vaktmester i blokka.  Leif blir med dit. Der er Mira, ei jente han kjenner fra skolen og som bor i blokka. Hun steller hagen og dyra som er der.

Men Frøken Døden er på jakt etter Bopp. Han har lurt henne flere ganger. Folk flest kan ikke se henne, men Leif kan både se og kjenne når hun er i nærheten. Hvorfor er det sånn? Er det fordi han egentlig skulle dødd sammen med faren? Frøken Døden får tak i bestefaren mens han sover på taket etter å ha spilt en fantastisk konsert. Samtidig ligger ei dame og føder noen etasjer under. Da er det jo helt klart at den gamles sjel klarer å ta bolig i den nyfødte, og mens den døde kroppen blir henta med sykebil til likhuset ut på morgenkvisten, pludrer den gjenfødte i en rosa vogge. 

Resten av historien blir om mulig enda mer sprø. Men uansett er dette en ok bok. Det er en varm, god stemning i boka. Språket er lett og en blir revet med i historien – en lurer jo på hvordan dette skal gå. 
Historien om den gjenfødte er for så vidt kjent. Jeg leste Dorte Karrebæks bok: Pattebarnet midt på 90-tallet. Det er en billedbok der en nylig døds sjel blir gjenfødt som baby. 


Anmeldelse skrevet av Else Marie Nesse, Kristiansand folkebibliotek