av Tora Marie Norberg
Figenschou forlag 2016
51 s.
onsdag 8. november 2017
Faraos forbannelse
av Eldrid Johansen
Mangschou 2017.
206 s.
Boka handlar om Mathilde som saman med kusina Susanne og fedrene deira
reiser til Egypt.
Grunnen til dette er at mor til Mathilde var arkeolog, og døydde i ei
ulukke under ei utgraving i Egypt då Mathilde var lita. No vil dei reisa dit
for å få svar på om det verkeleg var ei ulukke og finna ut kva ho haldt på med
då ho døydde.
Undervegs i historia er det både mystiske hieroglyfar, som Mathilde
drøymer om på førehand, eit hemmeleg brorskap med det litt tamme namnet T3, og
all spenning og driv som egyptiske omgjevnader kan gje.
Det som kunne ha gjort boka enno betre ville ha vore eit kart over
Egypt innafor omslaget, og gjerne teikningar av hieroglyfane.
Boka er godt oppbygd med mange hint og frampeik som gjer at lesaren
heile tida kan tenkja mogelege konklusjonar og løysingar på dei ulike mysteria
som dukkar opp. Boka har fin spenning utan å vera skummel og er mest ei
mysteriebok.
Historia har to jenter som hovudpersonar, og eg vil nok tippa at jenter
vil lika denne boka best. I tillegg til å løysa mysteriet med mora sin død så
arbeider også Mathilde seg gjennom sorga, samt at ho får eit betre forhold til
far sin.
Mysteriet mora jobba med har også ein feministisk undertone.
Boka passer for barn/jenter i alderen 9-13 år som likar mysteriebøker, og
kan sikkert formidlast med hell til dei som likar Clue-bøkene til Jørn Lier
Horst. Og boka er eit veldig godt (eller enno betre) alternativ til vidare
lesing for dei som les Frøken Detektiv.
Anmeldels skrevet av Roger Dyrøy, fylkesbiblioteksjef Vest-Agder
Apetryne
av Atle Hansen
Samlaget 2017
Samlaget 2017
Innhold: Det er hovedpersonen i boka, Arne som forteller.
Det er sommerferie, og Arne er mye alene. Når Simon og Ivar inviterer ham med
på telttur tror han det må være mor til Simon som har sagt at de skal invitere
ham med. Arne blir med, og lenge er alt fint. Så kommer de fire jentene. Tre av
dem går i klassen til Arne. Den fjerde, Anna, er på sommerferie. Anna er den
fineste jenta Arne vet om. Arne er flink til å herme etter apekatter, det gjør
han for å få de andre til å le. Simon filmer ham med telefonen, men sier at han
ikke skal vise filmen til noen. Simon kaller Arne en feit, stygg apekatt og
sier at de ikke vil ha ham der lengre. Arne går hjem, lei seg og resignert («Eg
burde visst betre. Ivar har einerett på latter. Simon har einerett på Anna.»)
Arne har en forståelsesfull storebror som gjerne vil banke dem som plager ham, men det vil ikke Arne. Da blir det bare verre. Arne har også en forståelsesfull far. Etter en fin fisketur med faren føler Arne seg bedre. Men dagen etter er det flere som kaller ham for Apetryne. Arne sliter med å finne ut hvem som er vennene hans og hvem som ikke er det, og han forstår ikke helt hvorfor noen er venner noen ganger og andre ganger ikke. Etter flere forviklinger ordner det meste seg for Arne.
Språk: Enkel, lettlest nynorsk med korte setninger. Språket
er knapt og nøkternt. Mye luft i teksten, avsnitt og blank linje etter 4-10
linjer.
Emner: Mobbing, vennskap, forelskelse, om å føle seg utenfor
Alder: 9-12
Vurdering: Apetryne er en fin, sår, enkel og troverdig bok
om å føle seg utenfor. Forfatteren selv sier at poenget er at det ikke
nødvendigvis er så farlig å føle seg utenfor, selv om det kan være vondt å
oppleve. Et sted er det helt sikkert noen som liker deg, som ser deg og som du
kan søke fellesskap med.
Anmeldelse skrevet av Barb Lamprecht Wang, Kulturseksjonen Vest-Ager fylkeskommune
tirsdag 7. november 2017
Første dag for Amina
av Paul Leer-Salvesen
Illustrert av Oscar Jansen.
Utgitt på Portal forlag, 30 sider
Handling: Amina
og hennes mamma og pappa har måtte flyktet fra landet sitt hvor det var krig. Amina
og foreldrene klarte den lange reisen til Norge, men synes det er kaldt og
veldig annerledes enn der de kom fra.
Boken
forteller på en fin måte at det er både vanskelig og trist å reise hjemmefra og
at de savner hjemmet sitt og vennene sine. «Vi ligner fugler som har mistet
redet sitt» sier mammaen til Amina.
Amina
er veldig redd når hun skal begynne i barnehagen. Hun vil ikke men pappa sier
hun må. Utenfor barnehagen finner Amina
en skadet og veldig redd fugl. Hun tar seg av fuglen og tar den med inn i
barnehagen. De andre barna vil gjerne hilse på Amina og klappe fuglen. Snart
leker Amina med de andre barna og hun begynner å like seg i barnehagen.
Emne:
Flyktninger, vennskap
Alder
: 3-6 år
Vurdering:
Boka har korte setninger og fine bildeillustrasjoner. Veldig aktuelt tema i de
aller fleste barnehager vil jeg tro.
Anmeldelse av Tove Larsen, Åseral bibliotek
Vinterkrigen
av Erika Fatland
Forlag/år: Cappelen Damm/2017
Målform: Bokmål
Innhold:
Det er desember i Norge. Temperaturen har økt dramatisk, det er 32 grader i Oslo, og tropenetter fra Hammerfest til Lindesnes. Det spøker for OL i Tromsø som skal arrangeres om få uker, og på TV varsler meteorologene bare mer sol og varme.
I hovedstaden avholdes det krisemøter i regjeringen.
I Lyrdal møtes amatørdetektiv Hanna, datter av politisjefen, og småtyven Oscar når hun arresterer ham for sykkeltyveri, de er begge ca. 12 år. De treffer på hverandre flere ganger, og når de møtes på fjellet på utkikk etter kilden til det merkelige lyset der, tar det ikke lang tid før de finner årsaken; lysene er menneskeskapte og kontrollerer været, nå må de skynde seg til den andre enden av landet for å slå av resten av maskineriet før det resulterer i ekstremvær og katastrofe.
I hovedstaden avholdes det krisemøter i regjeringen.
I Lyrdal møtes amatørdetektiv Hanna, datter av politisjefen, og småtyven Oscar når hun arresterer ham for sykkeltyveri, de er begge ca. 12 år. De treffer på hverandre flere ganger, og når de møtes på fjellet på utkikk etter kilden til det merkelige lyset der, tar det ikke lang tid før de finner årsaken; lysene er menneskeskapte og kontrollerer været, nå må de skynde seg til den andre enden av landet for å slå av resten av maskineriet før det resulterer i ekstremvær og katastrofe.
Språk: Avansert språk, kunne tjent på mer luft mellom linjene, selv om illustrasjonene hjelper.
Emne: Klimaendringer / Spenning
Alder: 8 år og oppover (med høytlesing).
Vurdering:
Handlingen bruker litt tid på å komme i gang, men når det først skjer går alt i et raskt tempo og vi rives med som leser. Historien er spennende og har en del morsomme momenter i kappløpet mot tiden.
Hvert kapittel innledes med en definisjon om værfenomener, noe som er interessant og til dels relevant. Sammen med illustrasjonene, som er laget digitalt bryter de opp de tettskrevne sidene, noe jeg synes er fint. Illustrasjonene passer godt til teksten, selv om det er et sted tekst og bilde avviker.
Personlig mislikte jeg at OL-kontoret i Tromsø ligger i Kongens gate, ettersom denne ikke finnes i Tromsø, samt at byen blir omtalt som Nordens Venezia, og ikke Paris. Når det mangler andre presise stedsbeskrivelser i fortellingen, skiller denne seg ut.
Anmeldelse skrevet av Beate Bjørklund, Søgne folkebibliotek
Tre er en for mye
av Ingvild Boberg
Illustratør : Helen Brox
Gyldendal Forlag Bokmål
Handling : Sort og Blå er bestevenner. Sort bor i hundehuset ute, det er litt for lite, Blå bor i et akkurat passe stort hus. Hver mandag vasker Blå huset og Sort hjelper til og hver torsdag lager Blå pannekaker til frokost. Alt er bare idyll og glede, helt til det kommer et brev. Siden Sort ikke liker postmenn, ødelegger han brevet, et brev som varsler besøk. Og besøket er Rød. Da er plutselig idyllen borte. Sort tar da skjeen, eller spaden i sin egen hånd – og så er idyllen tilbake.
Vurdering : Det er lett å kjenne seg igjen i temaet, SJALUSI, Hvem har ikke vært det en eller annen gang, enten det har vært søsken, venner eller kjæreste. Ikke alle går til det drastiske skrittet som Sort, men vi har nok hatt lyst. Tegningene er fargerike og ganske dramatiske, og selv om ikke det er de vakreste tegningene jeg har sett, så tror jeg barn vil like de. Boka passe best for skolebarn 6-10 år.
Anmeldelse skrevet av Jorunn Bentsen Lyngdal bibliotek
Illustratør : Helen Brox
Gyldendal Forlag Bokmål
Handling : Sort og Blå er bestevenner. Sort bor i hundehuset ute, det er litt for lite, Blå bor i et akkurat passe stort hus. Hver mandag vasker Blå huset og Sort hjelper til og hver torsdag lager Blå pannekaker til frokost. Alt er bare idyll og glede, helt til det kommer et brev. Siden Sort ikke liker postmenn, ødelegger han brevet, et brev som varsler besøk. Og besøket er Rød. Da er plutselig idyllen borte. Sort tar da skjeen, eller spaden i sin egen hånd – og så er idyllen tilbake.
Vurdering : Det er lett å kjenne seg igjen i temaet, SJALUSI, Hvem har ikke vært det en eller annen gang, enten det har vært søsken, venner eller kjæreste. Ikke alle går til det drastiske skrittet som Sort, men vi har nok hatt lyst. Tegningene er fargerike og ganske dramatiske, og selv om ikke det er de vakreste tegningene jeg har sett, så tror jeg barn vil like de. Boka passe best for skolebarn 6-10 år.
Anmeldelse skrevet av Jorunn Bentsen Lyngdal bibliotek
Ollis
Illustrert av Nora Brech
Samlaget 2017
Nynorsk
Handling:
Ollis er 10 år og heter egentlig Oda Lise Louise Inger Sonja
Haalsen. Hun bor sammen med mamma og lillebror Ian, og Einar som er far til
lillebror. Einar prøver å være snill, bli kjent med og innynde seg hos Ollis.
Men hun tenker mest på sin ordentlige pappa.
Ollis har ei bestevenninne og de finner på mye spennende
sammen for i motsetning til Ollis er Gro ikke redd for noe. De drar på
oppdagelsesferd i skogen og blir der kjent med Borgny som får all post som er
feil adressert og ikke kommer fram til rett plass. Hun sorterer og arkiverer
den posten. Ollis tenker at kanskje hun kan finne ut noe om sin far i posten
som Borgny har sortert og satt i permer. Han kan ha sendt post til henne. Men
før de kan finne ut mer, møter de hindringer på veien til huset der Borgny bor
og så må de bli venner med Borgny.
Ollis finner ut hvor faren kanskje er, men blir samtidig
uvenner med alle i familien og Gro. Selv om Ollis er redd for mye stikker hun
tilslutt avsted en natt for å finne faren sin. Hun finner ham, men han er ikke
er helt som hun hadde tenkt. Nå vet hun ikke hva hun skal gjøre. Ingen bryr seg
om henne.
Tilslutt blir hun funnet av Einar og forstår at det er mange
som har lett etter henne og at der er mange som er glad i henne.
Historien ender godt og tilslutt feirer alle bursdagen til
Ollis sammen i hagen.
Vurdering:
Tettskrevet barnebok på 200 sider, med flotte illustrasjoner. Boka passer for 9-11 år, men krever en god
leser. Kanskje enkelte elementer kunne ha vært utelatt for at boka ikke skulle
bli så krevende, som f.eks. han sinte Geite-Tøger.
Boka har et kjent tema: jenta som er alene med mamma, så
kommer en lillebror og mammas kjæreste inn i bilde. Hva og hvem er jenta sin
familie? Er det noen som er glad i henne? Fins hennes ordentlige pappa noe sted
og er han glad i henne? Er bestevenninnen glad i henne eller bare sprø og gal? Vi
merker ensomheten, sårheten og klumpen i maven.
Likevel virker ikke historien helt troverdig, men det
trenger den kanskje ikke være i en barnebok?
Anmeldt av Karen Reisvaag, Lyngdal bibliotek
Tubaluba - tulledikt for barn
Illustrert av: Jens Kristensen
Forlag: Gyldendal
År: 2017
Antall sider: 40
Målform: Bokmål
Innhold:
20 morsomme tulledikt der barn kan kjenne seg igjen. De går fra å handle om steforeldre, halvsøsken, pinnesamlinger, sykdom, monster, karriereplaner og bæsj til godteri, kjærlighet, sjalusi og sorg. Alle sett fra barnets side. Illustrasjonene er fantastiske og forsterker teksten. For eksempel tegningen til monsterdiktet (der monsteret heter Knut Ranveig). Vi ser gutten i en veldig liten seng på toppen av et kjempemonster med åtte lange fangarmer med slalomhansker og viser tydelig hvor redd og liten gutten føler seg.
20 morsomme tulledikt der barn kan kjenne seg igjen. De går fra å handle om steforeldre, halvsøsken, pinnesamlinger, sykdom, monster, karriereplaner og bæsj til godteri, kjærlighet, sjalusi og sorg. Alle sett fra barnets side. Illustrasjonene er fantastiske og forsterker teksten. For eksempel tegningen til monsterdiktet (der monsteret heter Knut Ranveig). Vi ser gutten i en veldig liten seng på toppen av et kjempemonster med åtte lange fangarmer med slalomhansker og viser tydelig hvor redd og liten gutten føler seg.
Emne:
Rim og regler
Språk:
Flere vanskelig ord for de minste, men de gir ekstra humor til de voksne som leser.
Flere vanskelig ord for de minste, men de gir ekstra humor til de voksne som leser.
Alder:
3-7 år
3-7 år
Vurdering:
Dette er den første boka til Pernille Sørensen, og det merkes at hun er god med ord. Det er morsomme og fine dikt, alt fra bare tull om bla bæsj, og til et nydelig et om sorg. Muligens er de noe lange for de minste. Til gjengjeld så er illustrasjonene så morsomme og fargerike at de gir barna mye å se på mens den voksne leser. Bak boka står det at det er dikt for 3 til 7 åringer, men tenker også at den kan fungere for eldre barn som leser selv. I Doktordiktet var det en del vanskelige ord som «øyelokksyndrom», «puppedysplasi», «neseparalyse» og «bamsepasienterstatningskrav».
Dette er den første boka til Pernille Sørensen, og det merkes at hun er god med ord. Det er morsomme og fine dikt, alt fra bare tull om bla bæsj, og til et nydelig et om sorg. Muligens er de noe lange for de minste. Til gjengjeld så er illustrasjonene så morsomme og fargerike at de gir barna mye å se på mens den voksne leser. Bak boka står det at det er dikt for 3 til 7 åringer, men tenker også at den kan fungere for eldre barn som leser selv. I Doktordiktet var det en del vanskelige ord som «øyelokksyndrom», «puppedysplasi», «neseparalyse» og «bamsepasienterstatningskrav».
Jeg likte denne veldig godt.
Anmeldelse skrevet av Tone Valand, Audnedal
folkebibliotek
Nattspeilet
Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2017
Språk: Bokmål
Innhold:
Mathias er en kreftsyk ung gutt på 9-10 år. Han har fått
leukemi/blodkreft og er i gang med cellegift og strålebehandling mot sykdommen.
Han ligger på Universitetssykehuset i Oslo og er sløvet av tung medisinering.
En mørk natt får han besøk av Tara. Hun kommer fra ingensteds og kommer til
Mathias med et kart i hånden. Hun vil at han skal komme til Bifrost og redde
hennes verden fra onde krefter.
Hvordan komme seg dit? Hvordan få krefter til å forlate
sykesengen, lurer Mathias på. Heldigvis får han oppskriften på det kartet eller
arket som Tara lot bli igjen på sykehusrommet hvor han ligger. På et finurlig
og oppfinnsomt vis lager han selv en portal som fører ham til parallellverdenen
Bifrost. Her møter han igjen Tara. Hun forteller ham hva som er galt med
Bifrost og hav som må gjøres for å redde hennes verden. En verden som styres av
mørke, onde krefter. Det er først og fremst fyrsten Cernac og heksa Empusa som
hersker og som har ødelagt Bifrost.
Mathias og Tara har noen gode hjelpere med seg på ferden. De
må gjennom Stormskog hvor de geleides av visdomstreet Gamle Sølvkvist – som man
faktisk kan kommunisere med – ved å legge pannen inntil barken og lytte. Her
treffer de trekatten MirMir som også viser seg å være en nyttig og god hjelper
på vegen gjennom Gravplassen, byen Halvveis, den øde og dødelige Knokkelsletten
på vegen til Glitterheim hvor den onde fyrsten holder til.
Den kreftsyke Mathias kjenner seg frisk og sterk i Bifrost.
Han har fått nyss om at han kan bli frisk dersom han kommer seg til
Krystallkilden – en slags ungdomskilde Tara har snakket om. Den befinner seg
forbi Glitterheim et sted. Underveis til Glitterheim skjer det dramatiske
hendelser, hvor både Tara og MirMir blir hardt skadet og som Mathias må la
ligge igjen på veien. Tiden er knapp og han må bruke fullmånen til hjelp.
YNWA får en viss betydning i boka.
Genre: Fantasy
Emne: Kampen mot det
onde, kreftsyk, samhold og vennskap
Språk: Lettlest og enkelt språk. God flyt – uten
illustrasjoner.
Alder: 10-12 år.
Vurdering: Grei
fantasybok for nye lesere innen genren. Veldig forutsigbar men spennende og
fint driv som holder historien gående. I slutten av boka har Karlsson laget et
spill basert på historien om Mathias.
Anmeldelse skrevet av Torvald Hellum, Vest-Agder Fylkesbibliotek
Kan vi bare late som
Forlag: Vigmostad Bjørke
År: 2017
Målform: Bokmål
Handling: Emma har gått på kunstløp-skøyter heile livet. På skulen føler ho seg usynleg. Men på kunstløpbanen er det annleis. Der har ho vener og føler at ho får det ganske bra til. Gjennom skøytingen treff ho Jossi. Jossi spelar hockey med gutta. Vi leser mellom linene at Jossi er lesbisk, men at ho ikkje tør seie det rett ut med ei gong. Dei blir gode vener, og imens venskapet mellom Emma og Jossi vert tettare, visar Andreas, ein av dei kjekke gutane frå hockeylaget, interesse for Emma.
Etter mykje fram og tilbake slik som det ofte kan vere før nokon blir eit par, så blir Emma kjærast med Jossi, etter å ha prøvd seg fram litt med Andreas. Men nå er stemninga blitt litt annleis på skulen. I staden for å vere usynleg så blir Emma nå kviskra om, nokon Emma synes er endå verre enn å bare vere usynleg. Jossi foreslår at dei to skal kuppe kantina og klatre opp på eit bord å kline foran alle. Det gjer dei. Etterpå ser Emma at ho får skryt av den mest populære jenta på skulen på bloggen hennar for at ho var så modig. Emma har aldri følt seg så lykkeleg før.
Plutseleg så vil ikkje Jossi svare på meldingane hennar lengre. Det viser seg at Jossi skal flytte tilbake til Spania, der ho eigentleg kjem frå. Og så har ho ikkje ville fortelje det til Emma.
Plutseleg så vil ikkje Jossi svare på meldingane hennar lengre. Det viser seg at Jossi skal flytte tilbake til Spania, der ho eigentleg kjem frå. Og så har ho ikkje ville fortelje det til Emma.
Vurdering: Boka er fin for dei som likar dramatikk og kjærleik, og for dei som vil lese ei bok med homofil hovudperson som ikkje har det å kome ut av skapet som hovudtema. Det er eit bra driv i boka, stadig noko som er uløyst som driv spenninga framover. Boka ender ikkje heilt uproblematisk, noko eg synes er fint. Livet er som regel ikkje ein dans på roser. Boka har likevel ei optimistisk tone på slutten, sjølv om vi ikkje får vite om kjærleiken sigrar til slutt.
Språk: lett og greitt språk. Korte kapittel. Mykje ironi. Litt grovt språk til tider.
Alder: passar for jenter frå ungdomsskule/vidaregåande.
Tema: forelsking, mobbing, einsemd, familie-konfliktar, homofili, tørre å være seg sjølv, vere god nok
Anmeldt av Anne Kristine Øyna Arnesen, Åseral skule
Det du ikke sier, er sant
av Lene Ask
157 s.
Gyldendal forlag, 2017
Handling:
Vi møter Kamran, en ung gutt på vei hjem fra skolen.
Kamran er nok litt stresset. Hjemme ligger storesøster Amayla på soverommet hennes, og beveger seg nesten ikke. Hun ligger i mørket, og kan ikke ha bråk rundt seg. Hun orker ingenting. Lillesøster Amina derimot, orker alt for mye. En solskinnstornado uten like, Amina har mengder med energi som må ut, og er litt mye å håndtere for Kamran av og til, da han må passe en del på henne på grunn av at foreldrene jobber mye. På vei hjem fra skolen maser Nikko om Amayla, og Kamran blir irritert. Plutselig stopper en mann kjørende i bil og spør dem om hjelp til å finne veien. Nikko tuller med Kamran må passe seg, fordi han er en "lokkemann". Kamran blir så irritert at han setter seg i bilen, og sier ja til å hjelpe mannen.
Ingenting skjer, men Kamran hopper av etterhvert da han blir nervøs. Han løper gjennom en skog, faller og blir skada, og da han møter Nikko og de andre vennene på McDonalds. Nikko får det for seg med en gang at Kamran har blitt misbrukt av denne mannen, og selv om Kamran vet det ikke er sant, klarer han av forskjellige grunner, ikke å benekte det tvert. Dermed begynner løgnen å leve sitt eget liv….
Språk:
Veldig lettlest og ungdommelig i språket.
Emne: Familie- Kjærlighet- Løgn-Ungdom- Seksuelt misbruk
Vurdering:
Dette var en god bok, om enn litt ubehagelig å lese. Det er en bok som viser hvor fort det å ikke si noe betyr at du har sagt noe, og dermed kan det balle på seg og få sitt eget liv, som plutselig kan få ganske alvorlige konsekvenser. Kamran er en meget sympatisk karakter, men man blir ganske oppgitt over at han ikke klarer å stoppe snøballen med løgner som formes etterhvert, selv om vennen Nikko er en stor drivkraft for hvorfor denne løgnen lever sitt eget liv. Jeg liker veldig godt resten av familien også, selv på ganske få sider, føler jeg vi blir godt kjent med Kamrans familie, og skulle gjerne brukt mer tid med dem i historien. Jeg synes historien blir fortalt med mye hjerte, men samtidig veldig effektivt. Den er veldig lettlest, og jeg tror den også kan funke som en høytlesningsbok. Jeg vil anbefale den til lesere fra 11 år og oppover. Passer nok best til ungdomstrinnet.
Anmeldelse skrevet av Tina Øyna, Skolebiblioteket ved Tangen VGS
157 s.
Gyldendal forlag, 2017
Handling:
Vi møter Kamran, en ung gutt på vei hjem fra skolen.
Kamran er nok litt stresset. Hjemme ligger storesøster Amayla på soverommet hennes, og beveger seg nesten ikke. Hun ligger i mørket, og kan ikke ha bråk rundt seg. Hun orker ingenting. Lillesøster Amina derimot, orker alt for mye. En solskinnstornado uten like, Amina har mengder med energi som må ut, og er litt mye å håndtere for Kamran av og til, da han må passe en del på henne på grunn av at foreldrene jobber mye. På vei hjem fra skolen maser Nikko om Amayla, og Kamran blir irritert. Plutselig stopper en mann kjørende i bil og spør dem om hjelp til å finne veien. Nikko tuller med Kamran må passe seg, fordi han er en "lokkemann". Kamran blir så irritert at han setter seg i bilen, og sier ja til å hjelpe mannen.
Ingenting skjer, men Kamran hopper av etterhvert da han blir nervøs. Han løper gjennom en skog, faller og blir skada, og da han møter Nikko og de andre vennene på McDonalds. Nikko får det for seg med en gang at Kamran har blitt misbrukt av denne mannen, og selv om Kamran vet det ikke er sant, klarer han av forskjellige grunner, ikke å benekte det tvert. Dermed begynner løgnen å leve sitt eget liv….
Språk:
Veldig lettlest og ungdommelig i språket.
Emne: Familie- Kjærlighet- Løgn-Ungdom- Seksuelt misbruk
Vurdering:
Dette var en god bok, om enn litt ubehagelig å lese. Det er en bok som viser hvor fort det å ikke si noe betyr at du har sagt noe, og dermed kan det balle på seg og få sitt eget liv, som plutselig kan få ganske alvorlige konsekvenser. Kamran er en meget sympatisk karakter, men man blir ganske oppgitt over at han ikke klarer å stoppe snøballen med løgner som formes etterhvert, selv om vennen Nikko er en stor drivkraft for hvorfor denne løgnen lever sitt eget liv. Jeg liker veldig godt resten av familien også, selv på ganske få sider, føler jeg vi blir godt kjent med Kamrans familie, og skulle gjerne brukt mer tid med dem i historien. Jeg synes historien blir fortalt med mye hjerte, men samtidig veldig effektivt. Den er veldig lettlest, og jeg tror den også kan funke som en høytlesningsbok. Jeg vil anbefale den til lesere fra 11 år og oppover. Passer nok best til ungdomstrinnet.
Anmeldelse skrevet av Tina Øyna, Skolebiblioteket ved Tangen VGS
Bobla
av Siri Pettersen
Gyldendal, 2017.
Målform: Bokmål
.
Hovedinnhold:
Kine går i 6. klasse og er luta lei av alt. Skolen, foreldrene, frokosten, kort sagt alt. Møkkaregler. Møkkaby. Møkkaflok. Kine mistrives på skolen, hun er ikke spesielt flink i noe og hun er en del av en trekløver gjeng, hvor hun nå føler seg til overs. Som om ikke dette var nok blir hun mobbet på skolen og foreldrene hennes forstår seg ikke på henne, og vice versa. Etter verdens verste dag, drar Kine til kirkegården. Mellom gravsteinene finner hun en glasskule med en ekkel zombiedukke inni, som Kine tar med hjem. Vel hjemme vokser kula/bobla seg så stor at den nesten fyller hele rommet til Kine. Bobla er løsningen på alle Kines problemer. Hun kan bo i bobla og ingen kan lenger gjøre henne noe vondt. Bobla kan fly og oppfylle ønsker. Det kan ikke bli bedre enn dette. Eller?
Språk: Lett å lese. Furtent ungdomsspråk. Levende og troverdig. Morsomme stedsnavn.
Emne: Vennskap. Mobbing. Familie. Grådighet. Jul. Nestekjærlighet. Voksenlivet.
Alder: boka passer for: 11 år og oppover.
Vurdering:
Kine som karakter er godt skrevet. Jeg har lest anmeldelser som mener at Kine er alt for egosentrisk og dermed vanskelig å føle sympati for. Jeg er ikke enig med disse anmelderne. Jeg synes Kine er en god representant for» tweens»-gruppa, og bak den egosentriske og sytete fasaden til Kine gjemmer det seg en liten redd jente, som jeg synes det er lett å få sympati for.
Kine synes i begynnelsen veldig synd på seg selv, og mener hun er den eneste som ikke passer inn, men hun lærer etter hvert at alle har sitt å stri med. En av de viktigste lærdommene i boka er at voksenlivet ikke er helt som man skulle tro. Voksne har ikke alle svarene de heller, desverre. Voksne gjør det de kan med den kunnskapen de har, og prøver å gjøre det beste ut av det. Jeg tror de fleste som har vært tenåringer vil kjenne seg igjen i Kine på den ene eller den andre måten, hvis de graver litt dypere i seg selv.
Slutten av boka er kanskje litt enkel, men den fungerte helt greit. Her er det prosessen underveis som er det viktige. Men vi kunne godt få en oppfølger for å se hvordan det går videre med Kine (Hint! HINT, Siri!).
Må bare poengtere at «Bobla» ikke er fantasy, men magisk realisme.
Man skulle kanskje ikke tro det, men for meg ble dette en slags moderne julefortelling i ekte Dickens stil. Du skal ikke se bort i fra at jeg hvert år framover må lese «Bobla» for å komme i ordentlig julestemning.
Utdrag fra boka:
s. 208
s.239
Anmeldelse skrevet av Caroline L. Gabrielsen, Vennesla bibliotek.
Gyldendal, 2017.
Målform: Bokmål
.
Hovedinnhold:
Kine går i 6. klasse og er luta lei av alt. Skolen, foreldrene, frokosten, kort sagt alt. Møkkaregler. Møkkaby. Møkkaflok. Kine mistrives på skolen, hun er ikke spesielt flink i noe og hun er en del av en trekløver gjeng, hvor hun nå føler seg til overs. Som om ikke dette var nok blir hun mobbet på skolen og foreldrene hennes forstår seg ikke på henne, og vice versa. Etter verdens verste dag, drar Kine til kirkegården. Mellom gravsteinene finner hun en glasskule med en ekkel zombiedukke inni, som Kine tar med hjem. Vel hjemme vokser kula/bobla seg så stor at den nesten fyller hele rommet til Kine. Bobla er løsningen på alle Kines problemer. Hun kan bo i bobla og ingen kan lenger gjøre henne noe vondt. Bobla kan fly og oppfylle ønsker. Det kan ikke bli bedre enn dette. Eller?
Språk: Lett å lese. Furtent ungdomsspråk. Levende og troverdig. Morsomme stedsnavn.
Emne: Vennskap. Mobbing. Familie. Grådighet. Jul. Nestekjærlighet. Voksenlivet.
Alder: boka passer for: 11 år og oppover.
Vurdering:
Kine som karakter er godt skrevet. Jeg har lest anmeldelser som mener at Kine er alt for egosentrisk og dermed vanskelig å føle sympati for. Jeg er ikke enig med disse anmelderne. Jeg synes Kine er en god representant for» tweens»-gruppa, og bak den egosentriske og sytete fasaden til Kine gjemmer det seg en liten redd jente, som jeg synes det er lett å få sympati for.
Kine synes i begynnelsen veldig synd på seg selv, og mener hun er den eneste som ikke passer inn, men hun lærer etter hvert at alle har sitt å stri med. En av de viktigste lærdommene i boka er at voksenlivet ikke er helt som man skulle tro. Voksne har ikke alle svarene de heller, desverre. Voksne gjør det de kan med den kunnskapen de har, og prøver å gjøre det beste ut av det. Jeg tror de fleste som har vært tenåringer vil kjenne seg igjen i Kine på den ene eller den andre måten, hvis de graver litt dypere i seg selv.
Slutten av boka er kanskje litt enkel, men den fungerte helt greit. Her er det prosessen underveis som er det viktige. Men vi kunne godt få en oppfølger for å se hvordan det går videre med Kine (Hint! HINT, Siri!).
Må bare poengtere at «Bobla» ikke er fantasy, men magisk realisme.
Man skulle kanskje ikke tro det, men for meg ble dette en slags moderne julefortelling i ekte Dickens stil. Du skal ikke se bort i fra at jeg hvert år framover må lese «Bobla» for å komme i ordentlig julestemning.
Utdrag fra boka:
s. 208
s.239
Anmeldelse skrevet av Caroline L. Gabrielsen, Vennesla bibliotek.
mandag 8. mai 2017
Jeg håper noen kan høre meg
Skrevet av Alice Oseman
Mangschou forlag, 2017.
477 s.
Oversatt av Tonje Røed.
Handling: Frances er en god student. Hun har de beste karakterene,
og hun er skoleprefekt. (Frances bor i England). Hun jobber hardt og mye med
skolearbeid, og har dermed ikke sosialisert så mye med de få vennene hun har på
skolen, som gjerne ikke er like opptatt av det hun er opptatt av, nemlig det å
komme inn på Oxford eller Cambridge, eliteuniversitetene. Frances er særdeles
flink til å tegne, og har tegnet masse til en podcast som er det aller beste i
hennes liv akkurat nå, kalt Universe City. Hun blir kontaktet av Skaperen av
denne podcasten, som har sett fantegningene hennes, og gjerne vil samarbeide.
Frances er overlykkelig, men usikker på om hun har tid til å hjelpe. Men etter
et forsøk på å sosialisere med venner, finner hun ut at nabogutten Aled er
skaperen av denne podcasten. Aled er broren til Carys, en jente Frances var venner
med før hun forsvant for en stund tilbake siden, noe Frances er overbevist er
hennes skyld. Aled og Frances blir gode venner, men Aled skjuler noe, og vil
helst ikke at noen skal få vite om at han er bak podcasten. Hemmeligheter er
ikke alltid lett å holde, og da ting begynner å kommer frem, begynner alt å
falle sammen...
Språk: Oversettelsen virker solid, veldig grei og lettlest.
Emne: Vennskap- Studier-Studiepress-Sosiale
medier-Identitet-Seksualitet
Vurdering:Denne boken var veldig engasjerende, morsom, sår og
lettlest. Den er også utrolig relevant, da den tar opp mange temaer som er i
vinden akkurat nå, slik som det massive presset mange unge mennesker føler på
da det kommer til utdannelse og det å måtte prestere, koste hva det vil.
Frances er en kompleks karakter, da vi ser at hun ser på
seg selv som to Franceser, enten «Skole-Frances», personligheten hun fremviser
på skolen og til skolekameratene sine. Hun føler hun er kjedelig, stille,
prektig, gjør alt riktig, mens «Hjemme-Frances» er mye mer fargerik i
personligheten, hvordan hun oppfører seg og kler seg. Hun tør ikke vise sin
elsk for tv-serier og podcaster på skolen, da hun regner med både skolen og
medelevene vil reagere negativt på dette, og det er interessant å se hvordan
hun viser mer av sitt sanne jeg i sitt vennskap med Aled, da de har mange av de
samme interessene. Det er mye snakk om sosiale medier, og det presset som
kommer med å få en fanbase når man lager noe kreativt som alle kan se, og
dømme. Med en gang man legger ut noe på nett, så føler mange man får lov til å
begynne å grave i folks liv, og man ser i boken hvordan dette kan få
konsekvenser.
Et forfriskende aspekt er hvordan det er vennskap som står i
sentrum, ikke et kjærlighetsforhold. Aled og Frances er utrolig glad i hverandre-
men bare som venner, og jeg mener det er viktig å ha bøker hvor slike vennskap
er i sentrum. Det er også utforskning av forskjellige seksualiteter i boken,
uten at dette er det boken handler om, hvilket er veldig positivt.
Dette var en
veldig god bok. Jeg føler mange ungdommer vil sikkert kjenne seg igjen i denne
boken, og vil anbefale denne til ungdommer fra 15 + og oppover. Jeg vil også anbefale voksne denne boken.
Kanskje mest foreldre, da det kan gi de et innblikk i hvordan ungdom føler seg
i forhold til utdannelse og prestasjon.
Anmeldelse skrevet av Tina Øyna, Skolebiblioteket ved Tangen VGS
Linda i vingetrøbbel
Skrevet av Lise Männikö
Forlag: Omnipax
Utgitt:2016
Språk: Bokmål
Innhold:
Linda er ei lita jente som bor i Fe-vik. Hun er en fe som alle andre på
stedet. Fe-vik er et bitte lite sted, en strand, noen hus og en hekk. Et
problem er stort for Linda. Hun har så små vinger. Så er hun enefe og bor alene
med sin far. Mor var så rastløs at hun fløy sin vei. Linda savner av og til
moren sin, men ble litt sliten av rastløsheten hennes. Heldigvis har hun
fremdeles en far, læreren, som drysser tryllestøv som gir søvn.
Ikke alle feer er like snille. Ena prøver å være litt ond og erter
Linda og stikker henne med staven sin så det gjør skikkelig ondt. Det lukter
svovel av Ena. Linda merker henne på lang avstand og vil helst unngå henne. En
dag kommer en fremmed fe til Fe-vik. Hun forsøker i alle fall, men klarer å
sette seg fast i hekken. Hekken har et hull sog det er akkurat litt for lite
for Anna, fremmed-feen. Linda får henne løs og de blir gode venner. Skriver
pene ord om og til hverandre med tryllestaven med skyskrift på himmelen.
Ena liker ikke fremmede. Hun blir litt sjalu på vennskapet deres og
stikker Anna med staven og forbanner henne slik at hun skal falle i søvn – og
sove i hundre år. Tornerosesøvn. Mye av handlingen i resten av boka går på å
vekke Anna ut av tornerosesøvnen med ulike midler.
Emne: Vennskap, mobbing, annerledeshet, eventyr og litt fremmedfrykt
for andre feer.
Språk: Lettlest og enkelt språk med mye dialog. Stor skrift og mye
bilder.
Alder: 8-10.
Vurdering: Enkel historie om vennskap og det å være enebarn. Alle har noen
små skavanker som de kan leve godt med. Mobbingen er ufarlig men plagsom nok
til å være et tema i boka.
Anmeldelse skrevet av Torvald Hellum, Vest-Agder fylkesbibliotek
Caraval
Skrevet av Stephanie Garber
Aschehoug Forlag, 2017.
357 s.
Oversatt av Torleif
Sjøgren-Erichsen.
Handling:
Scarlett Dragna har endelig blitt
invitert til Caraval. I 7 år har hun sendt brev til den mystiske
seremonimesteren kalt Legenden, og bedt om at hun og søsteren Tella kan få lov
til å oppleve Caraval, det vidunderlige og magiske spillet som foregår over 5 dager.
Men når de endelig har fått en invitasjon, føler Scarlett at det nesten er for
sent. Hennes voldelige og kontrollerende far har lovet henne bort til en ukjent
greve, og hun frykter det kan føre til dødelige konsekvenser om han finner ut
at hun og Tella har forsvunnet rett før bryllupet, derfor bestemmer hun seg for
at det ikke er verdt reisen. Men skjebnen, eller Tella, vil ha det annerledes.
Dermed befinner Scarlett seg ved Caraval, sammen med den utrolig kjekke, men
ukjente sjømannen Julian, som Tella rekrutterte til å hjelpe dem på reisen. Men
når de ankommer Caraval, blir Tella bortført. Dermed må Scarlett kaste seg inn
i spillet og løse gåtene, for å finne sin søster før det er for sent! Men hva
er virkelig? Hva er løgn? Og hvem kan hun stole på?
Språk: Boken
virker godt oversatt, språket er ganske lettlest.
Emne: Kjærlighet- Fantasi-Eventyr- Søstre
Vurdering:
Caraval er et spennende og
medrivende eventyr som har stor slukefaktor! Den var veldig stemningsfull og
visuell/filmatisk i sine beskrivelser av scener. Jeg fikk sterke konnotasjoner
til Alice i Eventyrland og filmserien Pirates of the Caribbean. Boken er like
deler eventyr som den er fantasi og thriller, hvor man raser mot klokken og
vanskelige gåter for å finne Scarletts søster. Scarlett som hovedperson
er lett å like, og Caraval som sted er uendelig fascinerende og gøy å fordype
seg i. Caraval er overdådig og mystisk, magisk og sjarmerende, men også
overveldende og skremmende under overflaten. Jeg vil anbefale denne boken til
de som liker eventyr, urban fantasy, og til og med kanskje de som liker krim,
da tempoet og handlingen kan appellere til de som liker slike bøker også. Tror
jentene vil være de som går mest for denne boken, men kan også anbefales til
gutter, da den som sagt har et hurtig tempo og en del action. Aldersmessig
mener jeg at 14 år og oppover er passelig da den til tider har litt voldelige
scener.
Anmeldelse skrevet av Tina Øyna, skolebiblioteket
ved Tangen VGS
Fossegrimen
Skrevet av Ingunn Aamodt
Anmeldelse skrevet av Hilde Irene Tveit, Kristiansand
folkebibliotek
Forlag/år: Ena forlag/2016
Målform: Bokmål
Innhold:
Det Tuva ønsker seg aller mest er
en fele. Hver jul og bursdag drømmer hun om å få en i gave, men foreldrene har
ingen forståelse for dette ønsket. Tuva får hjelp av bestefar til å selge alle
gavene som hun ikke har ønsket seg. Pengene hun tjener brukes på en brukt fele.
Bestefar er flink til å spille og har lært Tuva noen grep, men foreldrene er
veldig lite fornøyd siden fela ikke har en volumknapp. Tuva må sitte ute å
spille.
Heldigvis er barndomsvennen Olav
positiv. Hvis hun klarer å lære seg ”Morgenstemning” av Edvard Grieg vil han
nok bli imponert. Men det blir ikke helt som hun har tenkt. Når hun skal spille
for Olav kommer det to klassevenninner forbi og de ler av Tuva. De synes hun
spiller forferdelig. Olav synes hun er litt flink, men sier at hun ikke akkurat
høres ut som Fossegrimen. Tuva blir rasende. Hun skal vise dem og bli kjempe
flink til å spille, men først må hun finne ut hvem Fossegrimen er.
Bestefar kan fortelle at
Fossegrimen sitter i fossen og spiller fantastisk felemusikk. Bestefar kan også
fortelle at da han var ung gikk han seg vill i skogen. Da traff han
Fossegrimen, men han passet seg vel for å ikke lage en avtale med den flinke
felespilleren. For hvis du ber Fossegrimen om å kunne spille like fint som han
vil du for alltid miste det du er aller mest glad i og den prisen er alt for
høy. Det er aldri verdt det og du vil angre bittert
resten av livet. Tuva blir nysgjerrig vil likevel prøve å finne Fossegrimen for
det kan vel ikke være så ille som Bestefar sier? Det er vel ikke så farlig å
bare finne ut hvor mye det vil koste. Tenk om prisen ikke er så høy? Da kan hun
jo få vise Olav og de andre jentene at hun er kjempe flink til å spille.
Språk: Lett å lese. Korte setninger
og kapitler. Mye samtale og fine naturskildringer.
Emne: Fantasy, folketro og forelskelse
Alder: 10 år og oppover.
Vurdering:
Spennende og lettlest fantasybok.
Folketrofortellingen om Fossegrimen fungerer godt sammen med nåtidsfortellingen
om Tuva. Tuva er ei vanlig jente og det er lett å forstå at hun har et sterkt
ønske om å bli flink til å spille. Hun har foreldre som ikke bryr seg og
venninner som ler av henne. Tuva vil bare bli godt likt.
Boka kan få leseren til å tenke
over egne valg. Hvor viktig er det å bli flink og godt likt? Hvor mye er jeg
villig til å ofre? Forstår jeg konsekvensene av mine valg?
Marius Renberg har laget flotte
illustrasjoner til fortellingen. Bildene er litt diffuse akvareller. De tilfører
teksten mystikk og spenning.
Fantasybøker pleier å være veldig
tykke og det er derfor flott at det er kommet tre tynne bøker i Nordlys serien.
”Fossegrimen” er tredje bok i serien. Jon Ewo er forfatteren av de to første
bøkene; ”Jenta i veikanten og ”En vinterfortelling”. Bøkene er frittstående
fortellinger med utgangspunkt i norsk folketro.
Mannen i prøverommet
Skrevet av Torbjørn Moen
Omnipax forlag, 2016
Bokmål
Hovedinnhold:
Truls og FX (Knut Martin) er
kamerater og bor i Oslo. Det er sommer og ferie, og de er 14 år. FX viser Truls
sitt nyeste innkjøp, en tidsmaskin fra Singapore. Han drømmer om å skru tiden
tilbake og ordne opp med Line. Truls er skeptisk og tvilende til tingen, men
nysgjerrigheten tar overhånd. Han trykker på vippebryteren, og maskinen er i
gang.
Plutselig havner Truls i et
kjøpesenter ikledd dress og skjegg. Det har gått 35 år, og han er nå blitt 49
år gammel. En fyr i frakk stormer mot han. Truls får beskjed om å ta vare på
Teddy, mobiltelefonen. Frakkemannen havner i slagsmål, og sikkerhetsvaktene er
på jakt etter både han og Truls.
På en bensinstasjon ser Truls på
nyhetene at han er etterlyst, død eller levende. I tillegg får han vite at
kameraten FX, som nå er en kjent vitenskapsmann, er forsvunnet. Ei jente napper
Teddyen fra Truls, men han får den tilbake, og sammen flykter de på jentas
moped. Jenta heter Tile, og blir Truls sin hjelper.
På en bar ser de FX i et virtuelt
kontor. Han sier de må rette opp igjen tidsforskjellen og hente tidsmaskinen på
hans kontor. Men CSI er på vei, og Truls og Tile må flykte fra trusler og
skudd. De tar inn på et motell, Mor Godhjerta, og Truls oppdager at Hotell
Cæsar fortsatt går på tv. På nyhetene får de greie på at FX er sprengt i
fillebiter. Men hvordan kan det ha seg? Var det bare en backup av FX som
snakket til dem? FX sender dem fortsatt meldinger på telefonen og beskriver
veien til kontoret. Turen blir en ubehagelig kloakk-opplevelse, men de havner
til slutt på FX sitt kontor og finner tidsmaskinen. Deretter blir det mer kamp
mot psykodroner og CSI. Og det viser seg at Truls er begeistret for
kompanjongen Tile, noe som er problematisk og gir han hodebry. Lenge ser det ut
til at ting vil ordne seg for hovedpersonen. Helt til siste setning, som
utløser nok en katastrofe.
Språk:
Romanen inneholder mange spenstige
og detaljerte beskrivelser av hendelser, opplevelser og objekter. Språket
flyter godt. Setningene er varierte og svært velformulerte. Det er en del
direkte tale i boka, og noen av uttrykkene som Tile bruker, er en slags fremtidsversjon
av ungdomsspråk i dag. Samspillet mellom de morsomme kommentarene og de
fengende skildringene fungerer meget godt. Språket har substans, og vitner om
stor fortellerglede.
Emne:
Boka «Mannen i prøverommet» er en
spennende og morsom beskrivelse av Truls´ reise fremover i tid. Den handler om
forandring, mot og evnen til å tilpasse seg vanskelige og uvante situasjoner.
Den handler om tillit og tro på seg selv. – Og om hovedpersonens syn på en
virkelighet med ukjent og ny teknologi.
Alder: Jeg synes
både jenter og gutter absolutt kan lese denne boka. Aldersmessig tror jeg den
passer best for litt større barn og for ungdom, 12 til 16 år.
Vurdering: «Mannen
i prøverommet» er både spennende og morsom. Den har en handling og et språk som
krever en observant leser. Historien er original, med et interessant
persongalleri. Slutten er overraskende og vittig. Jeg likte denne boka svært
godt. Den var annerledes, på en positiv måte! Anbefales!
Anmeldelse skrevet av Kristin
Merete M. Vikse, Lyngdal bibliotek
Min mormors gebiss
Skrevet av Jakob Martin Strid
Forlag: Vigmostad & Bjørke
År: 2017
Sider: 39
Språk: Bokmål
Genre: Rim og regler
Alder: Førskolebarn/småskoletrinnet
Hovedinnhold:
Boka inneholder 18 rim og regler som er tøysete og sprø. I tillegg til Mormors gebiss møter vi bla Medister-minister Fister som ble bundet av nudister, Åge-Emanuel ordklok som ble rasende på sin ordbok. Videre møter vi en ensom og trist grønlandsfarer, En løve i bur som ikke er sur og Menn i pære er ofte litt sære. Her finner vi mye humor som kan være vel så gøy for de voksne. Morsomme og fargerike illustrasjoner.
Forlag: Vigmostad & Bjørke
År: 2017
Sider: 39
Språk: Bokmål
Genre: Rim og regler
Alder: Førskolebarn/småskoletrinnet
Hovedinnhold:
Boka inneholder 18 rim og regler som er tøysete og sprø. I tillegg til Mormors gebiss møter vi bla Medister-minister Fister som ble bundet av nudister, Åge-Emanuel ordklok som ble rasende på sin ordbok. Videre møter vi en ensom og trist grønlandsfarer, En løve i bur som ikke er sur og Menn i pære er ofte litt sære. Her finner vi mye humor som kan være vel så gøy for de voksne. Morsomme og fargerike illustrasjoner.
Vurdering:
Dette er et fyrverkeri av en bok. Den inneholder rim og regler med mye humor, noen ispedd litt alvor, men mest bare tøys. Boka har fargerike, detaljerte og humoristiske tegninger som utfyller teksten. Man ser noe nytt hver gang man leser boka, så denne kan leses om og om igjen. Det er god og leselig skrift, enderim, men en del vanskelige ord som sikkert må forklares. Morsom bok for både barn og voksne. BS skriver også alder 3-9 år, men jeg mener den passer best for førskolebarn og elever på småskoletrinnet. Det kan allikevel bli en morsom lesestund for de yngste da tegningene har så mange morsomme detaljer man kan snakke om og de kan være forklarende for teksten.
Anmeldelse skrevet av Tone Valand, Audnedal folkebibliotek
Zombiefeber
Skrevet av Kristina Ohlsson
Forlag: Aschehoug
År: 2017
Målform: Bokmål
Hovedinnhold:
Herbert og farfar bor i Eldsala,
Sverige. Det er sommerferie og været er varmt, mye varmere enn vanlig. Det har
også begynt å komme masse veps, merkelige veps som også er aktive om natten.
Farfar eier ett pensjonat og en dag tar en fremmed mann inn på pensjonatet. En
fremmed mann med blodflekker på kofferten.
Herbert mistet foreldrene sine da
han var seks år. Har flyttet inn hos farmor og farfar. Dessverre døde farmor
ett år senere. Farfar har hatt hjerneslag, og etter dette har farfar begynt å
glemme mye. Her bert tar mer og mer ansvar, handler, betaler regninger og mye
mer. Herbert har ingen andre slektninger, hvis det skulle skje farfar noe, vil
Herbert bli omplassert av kommunen. Om alt annet feiler har Herbert planlagt å
rømme.
I Eldsala har folk begynt å bli
syke. De får feber og røde øyne. Hva er det som feiler dem?
Herbert og bestevenninna Sally
begynner å undersøke hva «den fremmede» driver med i Eldsala. De to opplever
snart mer spennende og uforklarlige ting enn de kunne drømt om.
Språk: Lett å lese. Noen rare setninger. Dårlig
oversettelse fra svensk? Kunstig språk? Platte og kjedelig dialoger.
Emne: Sykdom. Zombier. Spenning.
Vennskap. Familie. Overtro.
Alder boka passer for: 9 – 13 år.
Vurdering:
Dette er første bok i Kristina Ohlssons
nye trilogi. Om det vil være zombier med videre i serien vites ikke, vi får
vente i spenning.
Dette er en passe spennende bok om
en lettkurerende zombieepidemi. Mange lettvinte løsninger som dukker opp nesten
i samme øyeblikk problemet oppstår.
Siden dette er en veldig mild
grøsser, kan boka brukes veldig langt ned, men for en erfaren leser av grøss
vil nok dette fort bli kjedelig.
Anmeldelse skrevet av Caroline L.
Gabrielsen, Kristiansand folkebibliotek
Broren min er en superhelt
Skrevet av David Solomons
Utgitt på Kagge, 2017.
319 sider.
Boka handler om brødrene Luke og
Zack og det er Luke som er fortellerstemmen i boka.
Zack blir ved en tilfeldighet
utvalgt av en utsending fra en annen verden til å redde begge verdenene, og får
superkrefter, og dette skjer mens Luke måtte gå og tisse.
Luke er en ivrig tegneserieleser og
kan alt om superhelter, mens Zack er en skolenerd. Luke er overbevist om at
dersom han ikke hadde gått på do, ville han vært superhelten, og det ville vært
mye bedre siden han har all kunnskapen en trenger fra før. Dette gjør Luke
veldig frustrert og misunnelig.
Historien kan deles i tre. Første
del handler om at Luke hjelper Zack til å finne ut av superkreftene sine. Andre
del handler om at Zack har blitt kidnappet og Luke får hjelp av venninnen Lara
til å etterforske kidnappingen. Og i siste del av historien får vi vite at en
stor asteroide er i ferd med å kollidere med jorda, og Luke, Lara og vennen
Serge iverksetter en befrielsesaksjon av Zack, for at han skal redde verden med
superkreftene sine.
En mer detaljert beskrivelse av
innholdet i boka enn dette, vil bli opphengt i detaljer og ikke kunne gi boka
omtalen den fortjener. Den MÅ leses!
I den grad bøker om superhelter er
troverdige, så er denne boka dette. Historien er drivende god, har masse humor
og er godt skrevet. Boka ble kåret til årets barnebok av bokbransjen i
Storbritannia i 2016.
Noe av humoren ville nok være enda
bedre om den engelske utgaven ble lest, for ikke all britisk humor er
oversettbar. Et annet minus for den norske utgivelsen er at det står, at
"du ler høyt etter 5 minutter", på omslaget. Slikt legger
forventninger om at det er veldig morsomt og kunne vært sløyfet. Dette finner
man ut selv. Man må ikke undervurdere leseren, eller historien.
Boka har god skrift og hvert
kapittel er innledet av en liten sort/hvitt-tegning som gir et hint om
innholdet i kapitlet.
Boka vil treffe kjerneleserne i
gruppa 10 -13 år, og da særlig gutter. Men vil også egne seg for jenter i samme
alder som lurer på hvordan gutter tenker, og for folk som er tegneserienerder.
Historien er spekket med referanser
til superhelter fra Marveluniverset, Star Wars og tegneserier, så dersom man
kan mye om dette fra før vil forståelsen av boka være enda bedre for leseren.
Boka kan nok ikke anbefales som en
overgang til bøker for de som kun leser tegneserier, for overgangen fra
tegneserie til en bok på over 300 sider uten illustrasjoner vil være for stor.
Men den kan absolutt anbefales for de som leser "dagbøker" eller
bøker av typen Gutta i trehuset.
Boka har humoren til Gutta i
trehuset, bare enda mer raffinert, og den har spenningen og driven til en god
detektivfortelling med mange ting som får sin oppklaring mot slutten av boka.
Avslutningen av boka er kostelig,
men den skal ikke avsløres her. Den MÅ leses, men ikke smugkikk på slutten.
Anmeldelse skrevet av Roger Dyrøy, Vest-Agder fylkesbibliotek
Abonner på:
Innlegg (Atom)