#Alfahann

Skrevet av Jan Tore Noreng

Forlag: Gyldendal
Utgivelsesår: 2015
Målform: Bokmål
Antall sider: 328

Som forfatteren selv skriver om boken på sin blogg: #Alfahann handler om trening, kroppsfokus og rollen sosiale medier som Instagram har i livene våre. Det handler om hvor galt det kan gå når noen som aldri har møtt motstand andre steder enn i treningslokalet plutselig får seg en alvorlig knekk. Det er en undergangsfortelling og et mørkt, psykologisk portrett.

Hovedpersonen heter Torstein, en intelligent, men selvgod, ekkel og arrogant fyr som aldri har møtt noe særlig motgang i livet sitt. Han har vært vant til å være den erketypiske kjekkasen og kuleste gutten i klassen, han som er best likt, er sammen med den peneste jenta, og som i tillegg alt går godt for, selv når han tar lett på ting…han som mange av oss andre menn har vokst opp med å, ironisk nok, ikke tåle trynet til, og som fortsatt får frem rykningen i det ene øyet når vi møter på hans like.

Men uansett. Kjæresten til Torstein, Viktoria, har akkurat slått opp. Han har ikke opplevd noe særlig til motgang før, så dette er en alvorlig knekk for en ellers selvopptatt og selvsikker guttevalp som anser seg selv som den perfekte gutten som har sin lille verden for sine føtter. Livet hans faller praktisk talt i grus, og for å kunne finne tilbake til godfølelsen så begynner han å løfte vekter. Etter hvert som treningen gir resultater blir han stadig mer opphengt i å utvikle muskler og bli en alfahann: han som får alle damene og som ingen kødder med. Derfra er veien plutselig veldig kort til anabole steroider, og Torstein er i full gang med en stadig nedadgående spiral hvor personligheten og tankene hans blir stadig mørkere.

«Sannsynligvis kommer du ikke til å like Torstein så veldig etter at du er ferdig med å lese.»

Og det gjorde jeg ikke. Verken på slutten eller i begynnelsen, men av litt forskjellige grunner. Jeg ble dratt inn i Torsteins egosentriske liv fra første side, til tider motvillig, for jeg kunne rett og slett ikke fordra ham. Han var den bortskjemte snørrvalpen med alt, som plutselig mister helt samlingen når «den perfekte» kjæresten slår opp. Dramatikk og store følelser på gang, men, som jeg oppfattet det, av litt feil grunner. De aller fleste har opplevd den store kjærlighetssorgen, men i Torsteins tilfelle virket det som at det var kjærligheten til seg selv og hans eget selvbilde som gjorde mest vondt, fordi hva ville de si om ham, i rollen som den kuleste gutten, at han ikke lenger var sammen med den peneste jenta? Så sitter han der da, med livet «ødelagt»…

…boo fu**ing hoo.

Det hadde jo vært litt dumt om han endte alt der og da, kanskje mest for boken sin del, men for meg som leser så var han på daværende tidspunkt ikke en karakter jeg hadde dratt meg i håret for om han forsvant ut av historien. Jeg kan ikke påstå at karakteren var lite troverdig, til det ble jeg altfor provosert av ham og hvordan han tenkte om og oppførte seg mot andre, særlig da han begynte å småsympatisere med gjerningsmenn fra skolemassakrer og selv vurderte hva det egentlig var som holdt ham igjen fra selv å gjøre det samme, siden han ikke egentlig kjente skole- og klassekameratene sine så godt eller i det hele tatt «skyldte» dem noe.

Som ungdomsbok så har boken absolutt kvaliteter og er veldig spennende, med både sex, vold og bunnløs fortvilelse mellom permene. Jeg mislikte tydeligvis Torstein, ikke fordi jeg ikke trodde på ham, men fordi jeg fant ham ufordragelig, veldig lite sympatisk og med en forskrudd moral. Hodet hans var et ekkelt og fiendtlig sted. Historien var mørk, men svært underholdene, språket var godt og troverdig, noe som kan være en utfordring når en voksen person skal skrive jeg-stemmen til en ungdom. Kudos til Noreng. Det er en dyster og litt trist fortelling om et menneskes nærmest maniske søken etter stadig bekreftelse, og som hemningsløst og uten begrensning gjør alt han kan for å opprettholde og øke sosial status.

Jeg ville anbefalt den til modne lesere i alderen 13 år og oppover.

PS. Torstein er en skikkelig #alfadust.

Anmeldelse skrevet av Martin Eidskrem, Farsund bibliotek

Fordi jeg elsker deg

Skrevet av Helene Uri
Forlag: Cappelen Damm 2015
Målform: Bokmål
Emne: Manipulering, mishandling, forelskelse, svik.
Passer for 13 år og oppover

Tittelen på boka, «Fordi jeg elsker deg» med kryss over, og baksideteksten gir oss kraftige hint. Og ikke minst bokas aller første få og urovekkende setninger, levner ingen tvil; historien Elin skal fortelle, fra en rullestol, er ingen fin historie.

Elin går på videregående. Ho har aldri hatt kjæreste, før hun en fredag ved en tilfeldighet, treffer Fredrik og blir fullstendig sjarmert. For hvilken storsjarmør! Alle lar seg sjarmere, alle venninnene til Elin og ikke minst mamma. Fredrik er utrolig kjekk, fint kledd, veltalende og hyggelig. Men her er det noe som skurrer, og når noe virker som at det er for godt til å være sant, så er det som regel det. For Fredrik er i tillegg veldig, veldig overbevisende. Så overbevisende at hun på tirsdag allerede har rukket å vise seg i undertøyet, kysset med han, endret statusen på FB til «In a relationship» og ligget naken i senga med han. Og når de truende SMS-ene fra Bjørn begynner å tikke inn, får man for alvor følelsen av at noe fryktelig galt kommer til å skje.

Når Elin begynner å fortelle er det ingen romantisk og søt kjærlighetshistorie. For selv om Elin lar seg forføre og blir forelska, er teksten full av små creepy detaljer som gir et frampek mot denne vonde slutten som vi vet kommer. Innimellom er det også avsnitt hvor hun tydelig i etterkant har tenkt og forstått hvor gale tingene egentlig var. Språket flyter lett, det er en del dialoger, og ikke minst spenning som handler mye om hvem som blir årsaken til Elins grusomme opplevelser; Fredrik eller Bjørn.

Historien til Elin er ikke enestående. Slik som dette skjer. Men man blir allikevel sittende igjen etterpå å tenke over hvor skremmende det er at en normal, oppegående, skoleflink jente kan bli et slikt offer og miste seg selv fullstendig. Dette er en viktig bok for både gutter og jenter i ungdomsskolen og videregående. Anbefales!

Anmeldelse skrevet av Jannicke Usterud, Vennesla bibliotek

Til minne om Idhun: Mostandsbevegelsen

Skrevet av Laura Gallego García

Oversatt av Kari og Kjell Risvik (MNO)

Bazar 2011

Bokmål, 489 sider

Sjanger: (Urban) Fantasy

Innhold:

Vi følger hovedpersonene Jack og Victoria, som begge er 13 år da historien starter, og deres vei inn i det som kalles for Motstandbevegelsen. De blir kjent med de som driver den bevegelsen, Alsan og Shail. Begge er forvist fra deres verden, Idhun og blir jaktet på av den onde Kirtash. Heldigvis har de et hemmelig skjulested som heter Limbhad hvor de opererer fra. Både de onde og gode leter etter den siste dragen og enhjørningen som befinner seg på jorden. De er sentrale for en helt spesiell profeti i deres verden, Idhun.

Jack og Victoria blir lært opp av Motstandbevegelsen og vi følger deres vei fra usikre trettenåringer til mer modne femtenåringer i løpet av boka (boka er todelt og historien starter opp igjen to år senere omtrent halvveis). Undveis har de blitt satt mer inn i mytologien til Idhun og de har hatt flere sammestøt med den onde Kirtash og hans mager Elrion. Det har stort sett vært artefakter de har knivet om, samtidig som Motstandbevegelsen har prøvd å beskytte Idhunitter som lever i skjul på jorda. For de har Kirtash jaktet på mens han har letet etter enhjørningen og dragen.

I del 2 av boka slår kjærlighetsdramaet ut i full blomst og Victoria slites mellom sin mutte og innesluttede venn, Jack, og den mystiske og onde Kirtash, som også er superberømt popstjerne på si, viser det seg. Begge beilerne er superforelska i Victoria, men bare Kirtash uttrykker det klart og tydelig ved å si «jeg elsker deg» til Victoria. Jack er mer klønete i sine fremstøt og roter det til ganske grundig hele tiden, noe han kommenterer selv også.

Til slutt ender det med at Kirtash (som nå heter Christian) forråder sin far, den onde Ashran Svartekunstner, og joiner Motstandsbevegelsen i kampen mot de onde Shekene (slangevesener).

Språk:

Allvitende forteller. Mye dialog, mye beskrivelser og skildringer, mye handling. Mye klisjeer. Ja, egentlig er det så mye av alt, at det kanskje er for mye? Det er også en del repetisjon av enkelte uttrykk, som «han/hun fór sammen». Noen få fremmedord og noen ord/uttrykk som fremstår som arkaisk (eller burde jeg skrevet gammeldags?) og kunstig. Dialogene, og tankearbeidet underveis i dem, er tidvis «cringeworthy» (kom ikke på noe norsk uttrykk for når man sitter og vrir seg i stolen og bare stønner oppgitt). Oversettelsen virker som hastverksarbeid. Språket fremstår som kjedelig og platt. Setningene er ofte lange, med innskutte ledd.

Emner:

Kjærlighetsdrama, konflikthåndtering. Om å være «utvalgt», finne sin plass, mestre alvorlige hendelser, tilhørighet, vennskap.

Målgruppe:

Jenter i alderen 11-15 år som er interessert i actionfylt fantasy, men som også vil ha kjærlighet og trekantdrama.

Vurdering:

Som en voksen og erfaren leser, syns jeg ikke dette var en god leseropplevelse. Det kan skyldes at teksten ikke er ambivalent, altså at den ikke er tenkt å kommunisere til en voksen leser i tillegg til hovedmålgruppen. Teksten er i mine øyne veldig lukket. Det er lite rom for å være meddikter. Man blir tatt i hånda fra første setning og mates med teskje hele veien, sånn at fortelleren, eller forfatteren, er sikker på at du får med deg alt som skjer og hva personene til enhver tid tenker. Her er det veldig lite «Show, don't tell».

Når det gjelder plottet, og alt som skal introduseres, syns jeg det blir rotete og overlesset. I tillegg gikk jeg fort lei av det gnålete Twilight-dramaet som blomstrer for fullt i andre del av boka. Teksten makter heller ikke å gjøre historien særlig spennende. Når det f.eks står på side 164 «Så dro de av sted på et oppdrag, og de visste utmerket godt at det kunne bli deres siste» og man ikke er halvveis i boka ei gang, hvem er det de egentlig tror de lurer? Jeg kjente iallfall ikke at pulsen steg fordi jeg trodde at det kom til å skje noe ytterst dramatisk på dette oppdraget.

På den ene siden er teksten overtydelig og klisjefylt, som kanskje antyder en ungdomsleser som er usikker og ønsker klarhet. Men på den andre siden er teksten full av avanserte og omfattende setningstrukturer, med en del fremmedord, mange egennavn og nye begreper som skal introduseres. Særlig i fobindelse med at det skal etableres en hel egen mytologi fra forfatterens side. I tillegg hopper den allvitende fortelleren fra person til person uten å markere dette tydelig i teksten og kombinert med liten tekststørrelse og lite luft mellom setningene, fordrer dette en avansert leser med mye lesetrening i mine øyne.

Det kan godt være at boka har sitt publikum, men det blir ingen anbefaling fra meg og jeg kommer heller ikke til å trekke frem dette boka i vårt formidlingsarbeid ut mot elever eller andre lånere.

Anmeldelse skrevet av Rune Stordahl, Farsund bibliotek

Egypt - revolusjon i faraoenes land

Skrevet av Torunn Berge
Gyldendal Norsk Forlag AS 2015
Faktabok
Målgruppe: Ungdom 12-16

Torunn Berge, født 1956, er utdannet grafisk designer fra Westerdals reklameskole. Hun jobbet som bokdesigner i Gyldendal fra 1984 – 1996, senere som frilans designer. Hun debuterte som forfatter i 2013 med Langs Silkeveien i Sentra-Asia, en reiseskildring og faktabok for ungdom. I 2014-15 gikk hun på faglitterær forfatterutdanning ved Norsk Barnebokinstitutt.

Boka innledes med en gjennomgang av revolusjonen og den arabiske våren, samt en presentasjon av Khaled Said, som regnes som revolusjonens første martyr.

Torunn Berge har reist rundt i Egypt og intervjuet unge mennesker. Fem av dem var med under demonstrasjonene på Tahrirplassen, de er i alderen 23 – 30 år. 34 år gamle Ammar er billedkunstner, og underviste på kunsthøyskolen i Luxor fram til februar 2011. Da byttet han ut lerretene med murer og husfasader, og dro til Kairo.
Etter en presentasjon av det muslimske brorskap følger tre intervjuer med ungdom fra andre steder i Egypt; Layla på 26 bor i en liten landsby i utkanten av Sahara, er gift og har (snart) fem barn. Amira er 15, elsker å gå på skole og har lyst å fortsette, men må gifte seg med fetteren sin, og Ahmed på 19 som jobber som safariguide for turister. Intervjuene følges av flotte bilder.
Så følger en generell del om Egypt som turist- og terrormål (!). Utvalgte deler av Egypts samfunn og historie har fått egne kapitler; Kvinnene - med og uten slør, Sahara, Hieroglyfer, Nilen, den koptisk-ortodokse kirken samt Aswan-dammen og tempelflyttinga. Det er også et eget kapittel om egyptisk graffiti.

Boka avsluttes med et kapittel om dagens situasjon i Egypt (2013), og fortsettelsen av revolusjonen. Boka inneholder en kronologisk liste over Egypts historie fra ca. 6000 år fvt (før vår tidsregning) og fram til 2014. Den inneholder også en oversikt over dynastiene, samt lister over de viktigste faraoene og de viktigste egyptiske gudene. Boka inneholder også en liste med ordforklaringer. Helt bakerst er det et kart over landet, der også landsbyene som intervjuobjektene kommer fra er tegnet inn.

Vurdering:
Egypt er et fascinerende land. Det tror jeg Torunn Berge også mener, boka er skrevet med kjærlighet til land og folk. Intervjuene er lette å lese, selv om temaene som tas opp er tunge. Hele boka er krydret med gode fotografier. Særlig interessante og flotte er bildene av graffitikunsten. Boka favner vidt og er innom mange emner. Boka hadde blitt bedre om forfatteren hadde konsentrert seg om intervjuene og bruken av politisk kunst og graffiti, den delen av boka er bra. Blandingen av intervjuer og faktakapittel er rotete og ikke helt vellykket. Intervjuene er holdt i et enkelt språk, mens faktakapitlene spriker litt mer. Noen steder flyter språket lett, andre steder virker det litt lite gjennomarbeidet. Det hadde også vært interessant med et intervju med noen som sympatiserer med det muslimske brorskap, men det var kanskje vanskelig å få til? Egypt har blitt et farlig land å være journalist i, i følge Torunn Berge det tredje farligste landet etter Syria og Irak.
Kildehenvisningene er i beste fall underlige. Internett er ingen kilde.

På baksida av boka står det: Torunn Berge har reist rundt i landet, intervjuet ungdommer og tatt bilder som kan ta pusten fra deg. Berge har funnet fram til interessante intervjuobjekter. Men, noen av de som er intervjuet er litt for gamle til at 13-14 åringer vil se på dem som ungdommer. Det hadde også vært interessant med et intervju med noen som sympatiserer med det muslimske brorskap.
Bokas hovedmålgruppe er ungdom fra 12-16. Jeg tror også boka kan passe for eldre ungdommer og voksne.

Anmeldelse skrevet av Barb Lamprecht Wang, Vest-Agder fylkeskommune

Mamma er et annet sted

Skrevet av Aasne Linnestå

 Aschehoug, 2015

Målform: Bokmål

Resymé: Bokas hovedperson, Tale på ca 12-13 år, forteller at mamma er død. Slik åpner boka og slik slutter den. En fortelling om livet mellom dødsbudskapet er mottatt og begravelsen. Ei uke med en far og tre barn og minnene om mamma.
Tale er ofte sint på mamma. Hun var jo glad i oss, eller var hun ikke det? Hun kunne ikke bare dra på høyfjellet, i tynne klær, kun iført en tynn rød kjole. Det var snø på fjellet og mor ble funnet – frosset i hjel.
Minnene om mamma, de gode, de såre og de mindre gode er en rød tråd gjennom boka. De fortelles av pappa, Tale og lillesøster Ane. Jo på to år har ikke noe særlig utviklet språk, men spør av og til om Tale er mamma – mamma?
Følelsene til Tale varierer mellom sorg, tap, sinne og vemod. Hun ønsker ikke å delta i begravelsen. Hun gruer seg til alle i klassen hun kommer til å møte i dagene etterpå. De kommer til å hviske selvmord og se på henne med et rart blikk. Mamma døde i midten av august og skoleferien er over etter begravelsen.
Men Espen, hennes store forelskelse, han lengter hun etter å få aksept av. Hun har sendt ham et dikt – som han ennå ikke har respondert på. Etterpå synes hun det var fryktelig teit av henne. Lengselen etter Espen og tanken på å komme bort blir en drivkraft for Tale. Hun vil bort fra triste pappa og småsøsknene sine og ikke tenke så mye på mamma.

Språk: Boka er lettlest. Korte setninger og drivende framføring, nesten suggererende poetisk språk. En del gjentagelser som får leseren til å tenke at dette er skrevet av en dreven lyriker.

Emne: Sorg, tap, selvmord. Vennskap. Litt forelskelse.

Alder: 12-15

Vurdering: En svært overbevisende og godt skrevet bok om et vanskelig tema. Om skyldfølelse hos ei jente som kjenner ambivalente følelser for mora. Det virker veldig ekte, nesten selvbiografisk. Boka er relativt innadvendt og fylt av hovedpersonens tanker, følelser og sinn – og for øvrig få handlinger. Egner seg godt til yngre ungdom som har behov for å bearbeide egen sorg og eget tap.  

Anmelder er Torvald Hellum, Vest-Agder fylkesbibliotek

Jeg, Earl og jenta som dør

Skrevet av Jesse Andrews
Aschehoug, 2015.
Målform: Bokmål

Hovedinnhold: Greg har hele sitt liv prøvd å holde seg unna trøbbel og holde lav profil på skolen. Greg er snill med alle, likevel er han er ikke venner med noen, bortsett fra med Earl, men det stemmer heller ikke. For Earl er bare en kollega han lager filmer sammen med. Greg klarer seg ganske fint. Helt til moren hans overtaler ham til å bli venn med Rachel,som har fått kreft og ikke har lenge igjen å leve.

Greg kjenner Rachel fra den jødiske søndagsskolen de begge gikk på da de var yngre. Greg ble venn med/flørtet med Rachel for å gjøre ei anna jente han var forelska i sjalu. På mystifistisk vis ble plutselig Rachel og Greg et par, men umiddelbart etter at Rachel ville bli kjent med Greg trakk han seg ut av forholdet. Planen hans var jo tross alt ikke å bli sammen med Rachel.

På grunn av evnen Greg hadde til å alltid få Rachel i godt humør vil gjerne Rachels mor og Gregs mor at Greg skal gjenoppta vennskapet med Rachel, ansett hvor pinlig det måtte bli.


Earl og Greg lager film sammen. De lager egne versjoner av kjente filmer, som for eksempel Apokalpyse nå! Greg viser et par av filmene til Rachel for å muntre henne opp. Ikke lenge etter kommer det et ønske at guttene skal lage en film til Rachel.

Språk: Mye av dialogen i denne boka er skrevet som et manus. 1. persons forteller. Direkte og muntlig språk hvor fortelleren snakker direkte til leseren. Det er også en del lister i boka.

Emne: Vennskap, kreft, å passe inn, skole, selvutvikling.

Alder boka passer for: ca 14-15 år og oppover.

Vurdering: Jeg leste denne boka i mai 2015 etter å ha hørt folk nevne den på Booktube flerfoldige ganger. Folk sammenlignet den med John Greens bøker, folk syntes enten den har hysterisk, corny og morsom eller bare rar og sær. Enten så elsket folk den eller så syntes de ikke noe spesielt om den. Jeg ble nysgjerrig og måtte sjekke ut hva dette var. Siden dette er en stund siden så husker jeg dessverre ikke alle detaljene også leste jeg den før den kom i norsk utgave (har skumlest den norske før dette møtet).

Det jeg riktignok husker er at jeg ikke likte denne boka noe særlig. Den var helt ok. Jeg syntes ikke den var spesielt morsom, det var vel rett og slett ikke min type humor. Jeg syntes boka hadde en ganske molefunken undertone nesten hele veien. Jeg hadde så lite å si om den i mai at jeg hverken laget en video om den eller skrev ned noe om den. Jeg tenkte dette er en bok som vil selge seg selv, fordi andre ungdommer anbefaler den eller fordi den snart kommer på kino. Det er en bok som ikke bør sammenlignes med Faen ta skjebnen, bare fordi det handler om ei jente med kreft. For denne boka er helt annerledes, for min del i alle fall.

Jeg vet at det finnes veldig mange der ute som liker boka veldig godt og det er helt greit. Men folk må være klar over at det er stor mulighet for at folk som likte Faen ta skjebnen, ikke nødvendigvis vil like denne. Dette er mer En pingles dagbok for ungdommer. En usympatisk hovedperson som bruker mesteparten av tida på å drive dank og synes synd på seg selv. Han har ikke engang noen særlige ambisjoner. Greg vekker ingen særlige følelser hos meg annet enn irritasjon. Han oppfører seg opptil flere ganger som en komplett idiot i forhold til både familien, Earl, Rachel og egentlig alle rundt ham. Jeg hadde opptil flere ganger lyst til å filleriste ham.

Jeg likte ikke denne boka, men jeg kan forstå at andre gjør det.

Leseeksempel: Kapittel 6. De to første sidene.

Anmelder er Caroline L. Gabrielsen, Kristiansand folkebibliotek, filial Vågsbygd

Luridiumstyven

Skrevet av Bobbie Peers

Aschehoug 2015

Bokmål

Hovedinnhold: William Wenton alias William Olsen bor i Norge under dekknavn i et hus overfylt med bøker. Bestefaren forsvant sporløst for åtte år siden, rett etter at de måtte flytte. William er fryktelig interessert i koder, og nå kommer «Umuligheten», verdens vanskeligste kode, til Norge.

Det er når William løser denne at ting begynner å skje. Han blir jaktet på, havner på institutt for posthuman forskning og mengden spørsmål han trenger svar på bare øker.

Språk: Godt, men en del vanskelige ord som «kybernetisk» og «orbatorium».

Genre: Science Fiction

Emne: Vennskap, teknologi, kodeknekking.

Vurdering: Jeg gledet meg veldig til denne boken, solgt inn til meg som en fantasy. Det er det altså ikke.  Jeg liker konseptet, men føler at forfatteren har prøvd å presse veldig mye inn på kort tid. Det går slag i slag, og jeg er egentlig tilhenger av høyt tempo, men det er et par ting jeg synes virker tvungent, og jeg skulle ønske boken hadde noen flere pustepauser.

Men for all del: Spennende og med godt tempo.

Boken passer for gode lesere fra ca. 10 år som ikke er skyggeredde.

 

Anmelder er Beate Bjørklund, Søgne bibliotek

 

Bella og Bob lager krøll

Skrevet av Jill Moursund
Cappelen Damm, 2015

Boka handler om Bella og Bob, som har en mor som har vunnet en bakekonkurranse på TV.

Den dagen TV- teamet kommer for å filme , blir ikke helt som de hadde tenkt.

Jeg vil på TV, hvisker Bella- Hvorfor filmer de ikke oss?

Istedenfor blir de hysjet på, og filmingen fortsetter i hagen for at de skal få fred for barna. Da blir fristelsen for stor, og Bella og Bob begynner å smake på kakene, og ender med å spise dem opp!

 

Nå har de ødelagt alt; de fine kakene som skulle filmes!

De må rømme!

De stjeler en trehjulsykkel, blomster og lager mye bøll!

Da de til slutt blir funnet av tv- mannen Marcel, prøver de å late som de er noen andre. Men nå vil tv-folkene og mamma ha hjelp av Bella og Bob!

Boka tar opp trangen som mange voksne har til at alt skal være så perfekt, barna som blir oversett/ er i veien.

Barna svarer med opprør, og de voksne innser at barna må inkluderes og tas hensyn til.

Fin bok, med uttrykksfulle tegninger.

Målgruppe førskole- småskoletrinn, men med klar appell til den  voksne leser!

Anmeldelse skrevet av Ann-Cathrine Sagedal, Vennesla bibliotek

Jegeren: En fortelling fra skogen

Skrevet av Per Dybvig

Cappelen Damm, 2015



Hovedinnhold:

Dette er en fortelling fra en helt uvanlig skog.

Boka begynner med setningene» Det var her de bodde. King var den eldste og eneste igjen av sitt slag.»

Vi blir tatt med inn i en skog full av muterte, menneskelige dyr og rare mennesker. Blomster og trær er annerledes, her lever naturen sitt eget liv. Rollene er forskjøvet, og beboerne lever side om side. Verden står overfor et skille. Det er uklart hvem som er jegeren og hvem som er byttet.

Historien fortelles med en eller to setninger på hvert oppslag. Illustrasjonene forteller også historien om hvordan det er å leve i denne skogen. Vi ser hvordan de går rundt med skytevåpen, samler seg for å spille steinspelet og setter opp feller.

Historien er ikke kronologisk og sammenhengende, og den er vanskelig å gjenfortelle. Vi får små snutter av livet deres på hvert oppslag:

-Våtharen kom vassende oppetter elva. Han hadde ikke vært på land siden vaktbua tok fyr.

-Elvsula hadde knekt foten med vilje.

Vurdering:

Flotte og detaljerte illustrasjoner. Lite tekst, det er illustrasjonene som gjør boka til en blanding av eventyrfortelling og mafiahistorie. Vi blir dratt inn i denne rare, surrealistiske verdenen der ingenting er som i virkeligheten. Dyrene går på to med trær ut av hodet, de fleste går rundt med skytevåpen, og hvem har vel hørt om brettblomst og feik-tre?

Boka er fascinerende, dyster og full av uro. Den er krevende og full avstemninger. Per Dybvig har skapt et unikt univers med denne boka. Den skaper motstand, og den er vanskelig å bli ferdig med. Historien er vanskelig å få tak på, men det er en vakker bok som anbefales, om ikke annet så for tegningenes skyld.

Språk: Korte setninger og godt språk. Lite tekst på hvert oppslag. Teksten underbygges av illustrasjonene.

Emne: Natur, samfunn, miljø.

Alder: Bildebok fra ca. 12 år. Jeg tror eldre ungdom og voksne har mest glede av den.

Anmelder er Ingunn Greibesland, Songdalen bibliotek

Familie på boks

Skrevet av Robert Næss

Juritsens forlag, 2015,  219 s.          

Passer for mellomtrinnet

Boka er basert på en fjernsynsserie


Tvillingene Tyra og Tobias, storebror Marek og mor og far sitter i kirka og er litt lei seg, det er nemlig bestemors begravelse. De venter på tante og onkel, Lea og Bendik som kommer direkte fra Italia, bilen har plutselig fått problemer noen hundre meter fra kirka, og de kommer løpende hesblesende 30 min for seint. Når folk får roet seg, blir det slettes ingen vanlig begravelse, presten har fått nøye instrukser av bestemor for hvordan hun vil ha det. For 2 år siden satte hun opp sangene sammen med barnebarnet Marek som er tungrocker, og sangene skal spilles på nivå 10.

De gamle damene som sitter på de midterste benkene, fingler desperat med høreapparatene for å dempe lyden, noen sjangler mot utgangen mens de støtter hverandre. Alle sammen har kort, grått, krøllete hår. Gamle ullnøster var det bestemor pleide å kalle sånne damer. Marek hadde alltid syntes dette var komisk, særlig siden bestemor selv var et ullnøste. Etter hvert velger presten å skru av, selv om det er to sanger igjen på spillisten. Så tar presten fram en rød liten boks, med en liten hvit plastboks inni med en rød knapp på. Denne står det at han skal trykke på, det begynner med fislelyd og litt røyk, så kommer et fantastisk fyrverkeri inne i kirka med stjerneskudd, knallskudd, røykbanker og glittervulkaner i alle farger.

Etter begravelsen venter de to familiene på at advokaten skal lese opp testamentet, begge familier har dårlig råd og den Italienske fam har ingen sted å bo – hva skjer med bestemors hus og penger? Kan de stole på advokaten?

Innboet skal de to familiene dele, men alle pengene og huset skal gå til Rebekkalosjen, det er bare det at den gamle advokaten mister testamentet på gulvet, dette ser Tyra og plukker det opp uten at noen ser det. Tyra leser testamentet , og det står noe helt annet i det enn det som advokaten sier. Tyra vet ikke om hun ønsker det som står i testamentet, og derfor velger hun og gjemme det i peisestua.

Dette er en fortelling om en storfamilie du kjenner fra NRK super. Du møter tvillingene Tobias og Tyra og storebror Marek. Rosablogger Lea og hennes plagsomme lillebror Bendik. I denne første boka får vi høre hvordan hele denne store gjengen havnet under samme tak.

Det er tydelig at det er en TV serie, det er skrevet bøker om. Jeg har ikke sett den, men vil tro den egner seg bedre på film eller som bok.

Anmelder er Janne Wigemyr, Marnadal bibliotek

Fillip flipper ut

Skrevet og illustrert av Martin Erntsen
Bildebok. Ill. av forfatteren. Cappelen Damm, 2015. Bokmål.

Fillip er skolegutt, han har bursdag i dag, og mamma har lovet at han skal få bestemme ALT! Men først skal han til tannlegen for å sjekke en vond tann. Og så er det jo skole. Fillip vil ingen av delene. Han tramper inn på rommet sitt, hiver ranselen i gulvet, og etterpå gjemmer han seg oppe på kjøleskapet.

Så kommer bursdagsgjestene. Fillip river opp gavene, han takker ikke, og han blir sur når han ikke finner skatten først. Han sparker til mammaen når hun kommer med pølsemiddagen for han vil ha kake til middag.

Fillip har oppført seg ufordragelig og ganske usympatisk, men tonen blir litt annerledes når han spiser kake og tannverken begynner. «Jeg vil til tannlegen likevel», sier Fillip, og sånn blir det, midt i bursdagsselskapet. «Den verste dagen i mitt liv», sier Fillip når han skal legge seg om kvelden. I hånden holder han ringen han fikk som tannlegegave. Dagens høydepunkt var tydeligvis ikke bursdagsgavene. På bokens siste side står det at det kanskje ikke er så bra å alltid få viljen sin.

En lettlest «lese-selvbok» for 1.-2.klasse, selv med denne skrifttypen (håndskrift). Som høytlesing for 3-6 åringer kan det også være et utgangspunkt for samtale om sinne og det å ikke få viljen sin bestandig.

Egentlig tror jeg at historien hadde passet bedre om Fillip gikk i barnehagen – i forhold til målgruppen. Og det manglet noe i sammenhengen: hva gjorde Fillip og mammaen hele dagen før gjestene kom? Og hvem passet bursdagsgjestene når Fillip var hos tannlegen?

Jeg er litt usikker på bokas forside og illustrasjonene, særlig av Fillip. Det er noe med proporsjonen av kroppen og hodet hans, litt sånn tegneserieaktig. Mye rød farge rundt Fillip for riktig å få vist sinnet og frustrasjonen hans.

Er boka ment sånn litt satirisk i forhold til pedagogiske barnebøker?

Martin Erntsen har gitt ut flere tegneseriebøker og bildeboka «Hvor er Albert?», 2013.

Anmelder er Karin I. K. Røch, Songdalen Bibliotek, Finsland filial.

Svartle

Skreveet av Håkon Øvreås

Illustrert av Øyvind Torseter

Utgitt på Gyldendal 2015. 194 s. med fargeillustrasjoner.

Boka Svartle er andre boken om trioen Svartle, Brune og Blåse. Første boka heter Brune, og kom ut i 2013. Selv om denne boken handler om samme gjengen, kan den fint leses frittstående.

Boka handler om barna Atle, Rune og Åse, men mest om Atle. Disse har en hemmelig identitet som superheltene Svartle, Brune og Blåse. Dette er ikke superhelter med superkrefter, men vanlige barn som har en hemmelig klubb.

Det har kommet en ny jente til bygda, og gjengen bestemmer seg for å spionere på det gamle meieriet der jenta har flyttet inn. Samtidig har ordføreren vunnet førstepremie for en av hønene sine og kommet i lokalavisen for dette.

Atle bestemmer seg for å tjuvlåne ordførerens høne, for senere å levere den tilbake. Han håper på den måten å komme i lokalavisen og bli berømt. Det vil hjelpe på mye om han blir berømt, tror han.

Tjuvlånet går ikke helt som planlagt og det blir en masse forviklinger som gjengen blir blandet inn i før Atle til slutt kommer i avisen. Og heller ikke dette blir som han hadde tenkt…

Mange av forviklingen i boken og det som gir boken spenning kommer av de mange små og store løgnene og som Atle og andre i boken vikler seg inn i. Man skjønner ofte at dette kommer til å bære galt av sted, og det gjør det. Men forviklingene ender godt, om enn ikke slik Atle hadde tenkt seg.

Historien er spennende har mye humor en god progresjon. Den blir også løftet frem av de svært gode illustrasjonene som ikke bare understøtter historien, men som også forteller mer enn det som kommer frem i teksten og understøtter humoren. Boken handler mye om vennskap og samhold men forteller samtidig, på en underfundig måte, at berømthet er ikke alt.

I løpet av historien blir man også glimtvis mer kjent med den nye jenta, og man aner at også her er det mye som ikke er helt som det gis uttrykk for. Dette avsluttes i boken på en måte som gjør at det vil overraske meg om ikke det kommer en bok nummer 3 som forteller mer om henne, og om tittelen på en slik bok blir "Blåse" blir jeg ikke forundret

Forlaget har plassert boken i aldersgruppen 6-9 år, men dette kan sikkert strekkes oppover noen år også. Språket er enkelt men godt. Boken vil egne seg godt til høytlesing og til barn som vil ha litt spenning, men ikke for mye. Den kan sterkt anbefales.

Anmelder er Roger Dyrøy, Vest-Agder fylkesbibliotek

Naboen er en heks

Tekst :  Bjørn Arild Ersland
Illustratør: Lene Ask
Forlag: Cappelen Damm, 2015
Språk: Bokmål

 Handling :
Frida bor i samme oppgang som en heks som  heter frøken  Pollestad.  Hun er over 100 år og oppfører seg akkurat som en heks. Hun får underlige ting til å skje, biler stopper og blader løsner fra grenene når hun går forbi.  Hun plukker vemmelige ting på veien som hun koker suppe på, og det kan man lukte lang vei når man går forbi døren hennes. Det lukter tiger,  drikker man den suppa er man død.

Alt dette vet Frida, for hun spionerer på heksa . Hun har kikkert laget av dorull og speil,  og en usynlighetskappe hun bruker  når hun følger etter henne på veien og bort til butikken.

En dag skjer det verste – pappa lover frøken Pollestad, heksa, at Frida skal hjelpe henne inn med varene, og Frida er nødt til å gå.

Heksa inviterer henne inn og sier hun har noe til henne. Frida tør ikke nekte og blir med inn.

Der er det skummelt,  døde dyr henger på veggen , og på komfyren i kjøkkenet koker en illeluktende suppe, det har den nok kokt  i mange år.

Heksa serverer kakao, eller 40 år gammel suppe,  som svir på tunga, Frida blir kvalm.

Så sier heksa at hun vet at Frida spionerer på henne, og da går det opp for henne at – selvfølgelig -en heks kan se gjennom en usynlighetskappe.

Da åpner heksa et skap og sier :  Jeg har en gave til deg……

Vurdering :

Jeg synes boken best passer til barn 8-10 år. Den er spennende og litt skummel – for blir Frida en heks ?- Den appellerer til barns fantasi og er rikt illustrert med flotte detaljerte  tegninger.  Hadde vi ikke alle en heks i nabolaget da vi vokste opp ?

Anmelder er Jorunn Bentsen, Lyngdal folkebibliotek

Apefjes 3: Flammetenner

Skrevet og illustrert av

Tor Erling Naas og Sigbjørn Lilleeng
Bokmål
Cappelen Damm

Innhold: I tredje boka om Martin (eller Miro, som han egentlig heter), treffer vi han etter at han har blitt reddet ut av klørne til kjeltringen (og ulvemannen) Lukow, av Whitey, apen som kan prate. Han får vite at morens hans har forsvunnet, og Martin prøver å finne ut hva som har skjedd med moren. I mellomtiden blir han boende hos Odas onkel, politimannen Arne. Arne prøver å hjelpe, men da Martin ikke kan fortelle ham hva som har skjedd og hvorfor, blir det et veldig anstrengt leveforhold. Det eneste som holder Martin der, er Oda. Oda hjelper Martin med å finne Whitey, og etter hvert blir Martin mer og mer forelsket i henne.

De finner Whitey, som har blitt lagt inn på menneskesykehus for skadene han fikk da han reddet Martin, og blir straks populær med sykepleierne. Han får til og med et intervju med «Småprat»- Alex! Martin advarer Whitey mot å ikke gjøre dette, da det vil gi et tegn om hvor Martin er til Lukow, og Martins skumle og mystiske bestefar, som prøver å få tak i ham. Whitey nekter først for at det er et problem, men etter hvert som intervjuet nærmer seg, og han får vite at han skal bli plassert sammen med apene i Kristiansand Dyrepark, så begynner han å komme på andre tanker …

Martin har også funnet 2 halve stener, som når man slår dem sammen, prosjekterer en sekvens med bokstaver som han ikke finner ut av hva er. Han undersøker videre hva dette kan være, og han finner at denne koden er ganske viktig. Det ligger også et brev kodet til ham der. Fra hans avdøde far. I dette brevet får Martin endelig vite hvordan alt startet …

Språk:

Greit og ungdommelig, lett å forstå. Flyter greit. Skiftet mellom sider med ren tekst og tegneseriesider med dialogbobler fungerte fint.

Emne:

Ungdom, kjærlighet, genetikk, action

Boken passer for:

Ungdommer 12+ og oppover.

Vurdering:

Tredje boka i serien til Naas og Lilleeng er spennende, morsom, og full av action. Selv om den er tettpakket med handling og informasjon, så synes jeg dette er håndtert på en måte som fremdeles gjør at boka føles veldig lettlest. Persongalleriet er veldig bra, Martin er en dynamisk og engasjerende hovedperson. Martin er en kompleks fyr med en kompleks bakgrunn, og Naas og Lilleeng klarer å uttrykke det uten at det blir for «tungt». Den lune humoren som dukker opp i deler av boken er veldig fin, og gir historien noen nødvendige lyspunkt, da mye ser mørkt ut for Martin. Det samme gjelder den gryende romansen mellom Martin og Oda, som er veldig søt, og som jeg føler utvikler seg på en troverdig måte. Mysteriet angående Martin og Whiteys bakgrunn er svært engasjerende, og jeg merket at jeg ble sugd kjapt inni handlingen. Tegningene til Naas og Lilleeng er like dynamiske som hovedpersonen, de «popper» ut mot deg, selv om fargepaletten er, (med noen sterke fargeinnslag til tider) mest duse, mørke farger slik som sort, beige og grå. Dette syns jeg viser Oslo akkurat som jeg opplever den er, en til tider dus by. Flammetenner er en særdeles god bok, og jeg anbefaler alle å plukke opp Apefjes -serien!

Anmelder er Tina Øyna, Kvadraturen VGS
 

Mulegutten

 

Skrevet og illustret av Øyvind Torseter
Cappelen Damm 2015

Historien om Mulegutten er basert på eventyret «Risen som ikke hadde noe hjerte på seg», av Asbjørnsen og Moe.
Dette er ei billedbok eller en tegneserie. Den starter med en skriftlig introduksjon, svært lik innledningen i eventyret den er bygget på.
Målform er bokmål.

En konge har sju sønner. Seks av dem drar ut for å finne seg ei prinsesse, mens en blir igjen hos kongen. Sønnene kommer aldri tilbake. De er blitt forsteinet av et troll. Siste kongssønn drar ut for å lete. Han kalles Mulegutten (Askeladden i eventyret).

Resten av boka beskriver Muleguttens reise på den skabbete hesten han har fått av sin far. På reisen finner han ulike gjenstander eller dyr som han må forholde seg til. Først finner han en saksofon i en bekk. Den tar han med. Deretter dukker en elefant opp, med snabelen sittende fast i en trekubbe. «Å kjære vene, kan du hjelpe meg ut av denne knipa», sier dyret, og med ei øks slår Mulegutten elefanten løs. Elefanten lover å hjelpe Mulegutten hvis han er i ei knipe. Deretter klarer Mulegutten å lure til seg viktig informasjon fra en ulv om hvor trollet og kongssønnene befinner seg. For å drepe trollet må Mulegutten ta trollets hjerte og knuse det.
Jakten på trollets hjerte er i gang, og det viser seg å være vanskelig. Trollet har nemlig gjemt hjertet på en svært spesiell plass. Men Mulegutten har hjelpemidler og ei hengiven prinsesse å støtte seg til. Så det burde gå hans vei. Slik det gjerne gjør med helten i et eventyr.

 Språk: Boka har et muntlig og ungdommelig språk, ganske ulikt originaleventyret. Foruten innledningen består teksten stort sett av dialoger. Innimellom er det korte beskrivelser av hva som skjer. Illustrasjoner Noen av tegningene er svært detaljerte. Andre er enkle. Ei rute kan fylle både en og to sider. Fargene som blir brukt er gjerne begrenset til å være for eksempel rødt, kombinert med det svart/hvite, eller gult. Det er sjeldent en kombinasjon av mange farger på ei side.

Emne: Dette er et eventyr med en helt, ei prinsesse og hjelpere. Alder boka passer for Cappelen Damm presenterer «Mulegutten» som en bildebok for barn og unge. Min mening er at den passer best for de eldste barna. Jeg tror boka er litt for spesiell for de yngste, som trolig vil miste interessen ganske fort. Voksne kan derimot godt lese «Mulegutten». I hvert fall hvis man liker den formen for kunst som her blir presentert.
  Vurdering: Selv er jeg ikke spesielt glad i å lese tegneserier. Men jeg ser at «Mulegutten» er godt laget. Den har et lett språk med artige kommentarer, og illustrasjonene er spesielle og verdt å kikke på. Totalt synes jeg det er ei fin bok. Jeg er bare noe usikker på hvor mange barn som lar seg fenge av den. Historien om Mulegutten er som sagt basert på et eventyr av Asbjørnsen og Moe. Hvorvidt eventyret er kjent for «Muleguttens» lesere, er uvisst. Men heldigvis avgjøres ikke leseopplevelsen av dette. Boka står støtt i seg selv.

Anmelder er Kristin Merete M. Vikse, Lyngdal bibliotek

Tom Gates: min geniale verden

av Pichon, Liz

Aschehoug, 2015

Innhold: Tom Gates er ca 10-12 år gammel. Han bor sammen med mor, far og storesøster Delia. Han har besteforeldre i nærheten som de går på besøk til eller som besøker dem. Han har en bestekamerat, Derek, som han har startet et band sammen med. Bandet heter Dog-Zombies. De øver litt, men ikke så veldig energisk. Mye av tiden går med til å spise karamellkjeks som er det beste Tom vet. Han er stor fan av bandet Dude 3. De kommer til byen – han må få med seg konserten! Tom kommer nesten alltid for seint på skolen. Han skylder på storesøster og skriver falske meldinger fra foreldrene. 

Tom er flink til å tegne og han tegner nesten alltid – i timene istedenfor å følge med og hjemme istedenfor å gjøre lekser. Tegningene går ofte ut over klassekameraten Marcus. Tom klarer stadig å legge inn tekst til tegningene om at Marcus er en idiot og tegner han som mus, som hjort eller som en sleip frosk. Læreren påpeker stadig at han fortsatt venter på Toms oppgave, en omtale av noe han har sett eller lest. Hovedhobbyen er å plage storesøster: sitte ekstra lenge på do eller å gjemme solbrillene hennes. Han er interessert i Amy, en jente i klassen, men får liten respons. Han klager på alt og alle: lærere, klassekamerater, foreldre, bestemor som lager underlig mat (pizza med bann), onkler, fettere….

.

Språk: Når boken liksom skal være dagbok for en ca 12 åring er språket deretter, altså ikke mye å skryte av.

Emne: Skolehverdag, mobbing, familie

Boken passer for: 9-12 åringer

Vurdering: Dere har kanskje forstått det for lenge siden, men jeg likte ikke Tom Gates. Når barna bare leser Pingle.., Duste.., Donut.., etc, får de lesetrening, men de lærer ikke akkurat noe godt språk. Vi må få dem på sporet av noe bedre!

Tom Gates er en skikkelig ufyselig guttunge, en stor egoist som elsker å plage andre. Han mobber Marcus i klassen hele tida, uten at noen stiller spørsmål ved det, han tegner og skriver stygge kommentarer om lærerne, noe han får brev med hjem om en gang. Han klager på alle i familien, på lærerne, kommer for seint på skolen, følger dårlig med i timen og gjør nesten aldri lekser. Det er nok ment å skulle være morsomt, men er det ikke. Jeg er glad jeg ikke har noen som Tom i min familie!

Anmelder er Else Marie Nesse, Kristiansand folkebibliotek

Selma og Louise

av Camilla Otterlei

Mangschou

Bokmål

Innhold: Handlingen foregår i Mandal og på vei vestover til Voss. Hildegard (16)hadde ei bestevenninne, Mia. På grunn av rykter har Mia vendt henne ryggen og Hildegard er utstøtt av alle. Hun vil kalles Hilde, har et betent forhold til mor og savner far som er mye på reise. Handlingen starter på nest siste skoledag og vi får innblikk i mobbing og utstøting. Hilde bare gleder seg til at Selma(16) skal komme til henne i sommerferien. Selmas fostermor og Hildes mor er søstre. Selma har forandret seg. Hun stjeler, drikker og har en kjæreste som er 29 år. Fostermoren er stresset og bekymret.

Hilde og Selma er hjemme alene en kveld og ser filmen Thelma and Louise, en roadtrip-film. De drikker fra morens vinskap og Hilde spyr i morens veske. Forholdet mellom mor og datter forverres. Selma får etterhvert dårlig respons fra kjæresten, Johnnien, og Hilde mistenker faren for å være utro siden han er så mye borte.

Jentene stjeler morens bil for å kjøre til Voss der faren er. Selma har tatt fostermors kredittkort.  Referansene til filmen Thelma and Louise er mange og Hilde bestemmer seg for at hun nå heter Louise. Louise/Hilde finner sin store kjærlighet i Isak, som de møter ved en bensinstasjon og blir med på hyttetur. Road-tripen blir ganske dramatisk. De stikker fra regningen når kredittkortet blir sperret, ingen har sertifikat og de prøver å lure politiet. Turen ender med at Selma blir skadet og kommer på ei sykestue på Gol.  

Alt får en god slutt. Faren er ikke utro, men har lenge hatt planer om å utgi ei diktbok.

Louise skal få besøk av Isak, og Selma blir frisk og rask etter ulykken.

Språk: Lett språk, mye dialogbasert som driver handlingen greit framover. En smule overfladisk og grunt, etter min mening.

Emne: Livet som tenåring, vennskap, mobbing, forelskelse. Generasjonsmotsetninger, ulovligheter, utprøving av grenser.

Vurdering: Boken passer for unge mellom 13- 16 år. Jeg synes den er noe lettvint og grunn. For mange usannsynlige ting skjer. Det er lite troverdig at to 16 åringer kjører bil på E39, handler på stjålet kort etc, - uten mer nerve og spenning- og «motstand» fra de som savner dem! Møtet med Isak  og hytteturen er noe  urealistisk, de finner bare hytta(!) på totalt fremmed sted og uten å vite navn på disse guttene de har truffet på bensinstasjonen av. Likevel er boka spennende og har et fint driv.

Lettlest og vil sikkert appellere til mange.

Anmelder er Anette Lindland, Mandal vgs

Dager med blå himmel

Originaltittel: All the bright places

Forlag: Knopf (Random House), 2015

Oversatt til norsk av: Eli-Ann Tandberg

Norsk forlag: Schibsted Forlag,  2015

Theodore Finch og Violet Markey møtes ved en tilfeldighet i klokketårnet på skolen, hvor de begge har kommet for å ta selvmord. I stedet ender det med at de redder hverandre, og et helt spesielt vennskap utvikler seg. Love is in the air, seks etasjer over bakken. Violet, den populære og skoleflinke jenta med alle de rette bekjentskapene, sliter med samvittigheten og å finne tilbake til det gamle livet sitt etter å ha overlevd en bilulykke hvor søsteren døde. Theodore er den manisk depressive outsideren som, trass i at han er smart, musikalsk begavet og sosialt kapabel, befinner seg helt på den andre siden av den sosiale rangstigen på skolen. Litt etter litt søker de sammen i et forsøk på å hjelpe hverandre med å finne seg til rette med egen eksistens.

Boken er blitt kalt for «en krysning mellom Faen ta skjebnen (John Green) og Eleanor og Park (Rainbow Rowell)». Jeg syns det er en treffende beskrivelse, da det virker som at den er tydelig inspirert av de to bøkene, og legger seg på popularitetsbølgen som har skylt gjennom «YA-lesermiljøet» de siste par årene, hvor store følelser, alvorlige problemer og (noen ganger kanskje litt i overkant) intelligente og veltalende ungdommer er emner som går igjen i tekstene. Jeg syns at boken er solid, og at forfatteren har lagt ned en helhjertet innsats i å skrive en bok som både ungdom, voksne og de midt imellom kommer til å legge både tårer og hjertet sitt igjen i. 

Dager med blå himmel er en alvorlig bok, som spesielt tar for seg selvmord og å miste noen du er glad i, men også om å leve videre. Etter å ha lest ferdig boken satt jeg igjen med en lignende følelse som etter Hvem er du, Alaska (John Green). Den var frydefull, fikk meg til å humre (kanskje også fnise litt for meg selv når jeg trodde jeg kunne se eller høre meg), men fikk meg også med på turen ned i kjelleren i de tunge stundene. Jeg ble oppriktig glad i hovedpersonene, og syns at boken var en følelsesmessig berikelse. Tydeligvis er ikke alt som glitrer krim, bondage eller trekantdrama, for denne boken virkelig skinner! Særlig gjennom tårevåte øyne.

Bokens målgruppe er den typiske «YA-gruppen», men jeg vil mene at også eldre voksne vil kunne sette pris på, og ha utbytte av den.  Den er nok ingen selvhjelpsbok man automatisk kan gi dem som på en eller annen måte har erfaring med depressivitet eller selvmord, men den kan være i stand til å øke bevisstheten rundt temaet, og hva mange faktisk går, og har gått gjennom.

Bak i boken har forfatteren inkludert en kommentar om selvmord og egen erfaring med temaet. Det er også listet opp norske hjelpe- og krisetelefoner, samt nettsteder hvor man kan finne mer informasjon, og ett spesielt nettsted for etterlatte ved selvmord.

Anmelder er Martin Eidskrem, Farsund bibliotek