Jente (17) ikke savnet

 

Av Camilla Sandmo
Vigmostad & Bjørke, 2021
269 s.
Målgruppe: 13 år og oppover
Bokmål

Beatrice oppdager at hun har en tante, Kristiane, som forsvant sporløst for 13 år siden. Boka hopper i tid mellom Beatrice sitt forsøk på å finne ut hva som skjedde med tanten og hva som faktisk skjedde de åtte ukene før Kristiane forsvinner. 

Kristiane lager lister, detaljerte tidsplaner for hva som skal skje i løpet av en dag. Dette har hun lært av pappa som nylig har tatt selvmord. Mora gir Kristiane skylden for farens død og alt det fæle som skjer fordi hun mener Kristiane er demonbesatt og ikke er villig til å utføre ulike renselser. Kristianes beste venninne Lineli forstår en del av problemene Kristianes sliter med. Når Hedda kommer ny til klassen, blir Lineli valgt bort mens Hedda får en stadig sterkere påvirkning på Kristiane og valgene hun tar. Disse valgene blir en blanding av å stå opp for seg selv og å gjøre destruktive handlinger som å ta piercing på seg selv eller gjøre innbrudd.   

Boka starter med et facebookinnlegg hvor Kristiane Elvestad etterlyses. Vi følger Kristiane gjennom en nedtelling fra åtte uker før og fram til dagen hun forsvinner, to kapitler for hver uke. Mellom disse kommer Beatrice sin kontakt med ulike mennesker der alt bare er gjengitt som direkte utdrag fra messenger. Forfatteren sier et intervju at hun har jobbet mye med formen å formidle følelser gjennom messenger-beskjedene. Hun har ønsket at formen skulle gjøre boka lettlest. Det mener jeg fungerer når man kommer inn i det og forstår oppbygningen av boka. Boka har et spennende driv, den er vanskelig å legge fra seg. Jeg vil likevel ikke anbefale den særlig lengre ned enn ungdomsskolen da den er ganske mørk på mange måter.

Emner: Farlige vennskap, livsforandrende valg, psykiske syke foreldre.

Boka er også tankevekkende for en voksen leser. Annika og Kristiane skiller 10 år, noe som gjør at de forstår mors sykdom svært ulikt.  Annika forstår at mor er syk, har schizofrenidiagnose, og hun velger derfor ofte å jatte med henne. Kristiane tolker Annika og mor som at de sammen gir henne skylda for at mye fælt skjer. «Du vet jo hvordan mamma er.»

Anmeldt av Marian Børnes, Kristiansand folkebibliotek

Ring hvis det er noe: dikt for ungdom

 

Av Åse Ombustvedt
Illustrert av Inga H. Sætre
Ena forlag, 2021
Målgruppe: Passer for 13 år +
Bokmål

Ring hvis det er noe handler om Emma som lever sammen med moren sin som er psykisk syk. Moren er urolig, har et sterkt kontrollbehov og snakker ned datteren. Hun ringer og forstyrrer midt i timen selv om det er mobilforbud på skolen, påstår at datteren er helt håpløs og at hun må være syk. Hjemme ligger hun mest på sofaen, lager ikke middag, men maser utenfor rommet til Emma når hun ønsker å være i fred. Moren spør stadig «hva er galt med deg?». 

Emma vet innerst inne at det ikke er henne det er noe galt med, men moren projiserer all angst og uro over på datteren, noe som bryter henne ned over tid. Hun mister konsentrasjonen på skolen, og mister både språk og evne til å si imot moren. Faren har også gitt opp og reist fra dem. En dag kommer han innom, men bare for å hente tingene sine. 

Læreren merker at Emma sliter på skolen og lurer på hvordan hun har det hjemme. Emma kalles inn til en samtale på skolen sammen med begge foreldrene sine, og da innrømmer faren at ting har vært vanskelig hjemme. Moren blir urolig og anklager som vanlig datteren. Da får Emma nok, og klarer endelig å si ifra foran andre voksne: «Det er ikke noe galt med meg, sier jeg […] Det er ikke meg, det er mamma […]».

Ring hvis det er noe er et fortellende langdikt skrevet i et enkelt språk. Det er en lettlest tekst med korte setninger, men det ligger mye mellom linjene som gir rom for egen refleksjon og tolkning. 

Diktet er en sterk fortelling om oppvekst og ungdomstid preget av psykisk sykdom og omsorgssvikt, og om hvor prisgitt man er sine omsorgspersoner og sitt oppvekstmiljø. Det handler også om å klare å bryte ut og om å stå opp for seg selv. 

Anmeldt av Maria Olsen, Kristiansand folkebibliotek

Søstre: min historie etter Utøya

 

Av Mariangela Di Fiore
Fortalt av Cathrine Trønnes Lie
Vigmostad Bjørke, 2021
150 s.
Målgruppe
Bokmål

Innhold:
To søstre, Cathrine og Elisabeth fra Halden reiser til Utøya sommeren 2011 for  delta på AUFs sommerleir. For Elisabeth er det første gang, og hun har blitt med etter sterk overtalelse fra storesøster, som selv deltok på leiren for første gang året før. De har store forventninger til dagene på øya, kanskje mer til å treffe kjekke gutter og få nye venner, enn til å diskutere politikk.

Boka er ført i pennen av Mariangela Di Fiore; den er skrevet i jeg-form som om det er Cathrine som skriver selv. Historien følger søstrene fra forberedelsene og helt fram til i år, 2021. De første dagene er alt bra, men så kommer nyheten om at en bombe har sprengt i regjeringskvartalet. Det legger en demper på alt, og søstrene har mest lyst til å dra hjem. Men de blir. Så begynner marerittet fra det øyeblikket de hører skyting på øya. 

Forfatteren skildrer panikken og de desperate forsøkene på å finne skjulesteder, og hun skildrer det sterke samholdet mellom leirdeltakerne. Elisabeth har faren på mobilen i det terroristen entrer kafebygget hvor hun sitter, Cathrine løper for livet barbeint i gjørme og over stein og kratt. Hun kjenner ingenting da skuddene rammer henne, men hun er redd for å blø seg i hjel. 

Cathrine ligger hardt skadd på sykehuset og gjennomgår 7 operasjoner på 9 dager. Først etter flere dager, får hun vite hva som er skjedd med Elisabeth. Vi følger henne og foreldrene i den lammende sorgen over å ha mistet en datter og søster. Og vi følger Cathrines vanskelige veien tilbake til livet.

Boka er delt inn i fire deler: Før, Utøya, Etter og Veien videre. Delene er atskilt med fargede ark, de fleste blå. Etter meldingen om Elisabeths død, følger et helsvart ark. Det er også noen grå ark innimellom. Og ett optimistisk grønt mot slutten av boka. På første oppslag er et kart over Utøya og Cathrines fluktrute. Bokomslaget viser tre søstre, Cathrine, Elisabeth og den minste søsteren Victoria som bare var 7 år i 2011.

Språk:

Boka er lettlest, det er korte setninger og lite tekst på sidene. Språket er presist og nøkternt, hendelsene skildres på en troverdig måte, uten bruk av klisjeer. Her er det ingen unødvendige ord, og liten bruk av adjektiver. Noen avsnitt  er som små dikt; hver setning begynner på ny linje. 

 Boka er utgitt i serien Leser søker bok. 

I nesten 10 år har Mariangela Di Fiore fulgt Cathrine og hun har tatt del i nedturer og oppturer. Forfatteren har tidligere skrevet bøker for barn, ungdom og voksne. Hun er særlig kjent for dokumentarboka Comorraland, om den italienske mafiaen. Forfatteren sier om Søstre: De fleste var på leir av sosiale grunner, ikke politiske, Jeg ville skrive en bok om en helt vanlig jente.» Hun betegner boka som en historie om håp og framtid. Om å gå fra å være en som overlever til å være en som lever. 

Stavanger Aftenblad ga boka terningkast 6, skriver: Når en tenåring spør meg om 22. juli vil jeg overlevere boken om Cathrine Trønnes Lie; ikke ett ord er overflødig i denne overlevelsesfortellingen.. NRK er også positiv og «kortfatta og intenst»

Denne boka vil jeg anbefale til både ungdom og voksne. Det er godt gjort å skrive en bok med så lite tekst som berører så sterkt og som rommer så mye. Man blir godt kjent med Cathrine, som i dag er 27 år og hennes tanker og følelser etter det som skjedde en julidag for 10 år siden.

Anmeldt av Åse Haugland, Agder fylkesbibliotek

Bakgårdshund

 

Av Magnus Buen Halvorsen
Cappelen Damm, 2021
159 s.
Målgruppe:
Bokmål

Litt redd, bare

 

Av Alexander Kielland Krag
Gyldendal, 2021
215 s.
Målgruppe: fra 13 år
Bokmål 

Cornelius har fylt sine 17 år med en trygg oppvekst, gode foreldre og venner han har kjent hele livet. Han er som ungdom flest. Fester, tuller, kliner og henger med sine.  

Ut av det blå får han et angstanfall på fest.  

Han vet ikke selv hva som skjer. Bare at han fylles opp av kvalme og redsel, og må ut. Det varer ikke lenge. Kvalmen og redselen forsvinner som om det aldri har skjedd. 

Men det gjentar seg. Han vet aldri når angsten og redselen for anfallene blander seg med frykten for å skulle bli gal. Skammen over å ikke være normal.  

Faren skjønner fort at noe er galt og får han til å snakke med legen. Cornelius får angstdempende piller, og fordi han kommer fra en familie som har råd til å betale for private tjenester, får han også snart timer hos psykolog. 

Men det skumleste er å skulle snakke med kompisene sine om angsten. Hvordan snakke om noe man ikke har språk for? 

Vurdering 

Boken er skrevet i samme knappe stil som debutboka “Dette blir mellom oss”. Med korte avsnitt på hver side, hopper den elegant fra situasjon til situasjon, og er raskt lest. 

Historien klarer ikke helt å vise meg hvordan det oppleves å ha angst. Beskrivelsene kjennes ikke på kroppen. Jeg synes også det er vanskelig å skjønne hvorfor det er tøft å skulle fortelle om angsten. Spesielt siden vennene hans ser ut til å skjønne hva som er galt, og gir han mange fine muligheter til å åpne seg. De er gode venner som aldri gir noen tegn til å skulle svike han. Men dette kan fort forklares med at jeg er feil målgruppe og har glemt hvordan det var. 

Det beste bilde på hvor sterkt angsten preger Cornelius, er når kompisen spør hvor mye han ville ha kuttet vekk for å være sikker på at angsten ikke kom tilbake. Om angsten var en fysisk del av tommeltuppen. Cornelius svarer uten å nøle, hele armen. 

Boka forklarer ikke hva angst er eller hvorfor noen opplever å få angst. Den konsentrerer seg om hvordan anfallene føles, og hvordan Cornelius håndterer de.  

Emneord: angst, vennskap 

Anmeldt av Tove Jeanette Kittelsen, Arendal bibliotek

 

Du er nok

 

Av Victoria Dalsberget
Illustrert av Alida Husby
Vigmostad & Bjørke, 2021
108 s., illustrert
Målgruppe: Fra 10.klasse og opp til voksen
Bokmål

Hovedinnhold:
Boken er delt i to deler, kalt «sterk nok» og «god nok». Det er vanskelig å gjengi et innhold, men jeg-personen forteller om usikkerheten, de negative følelsene, ensomheten og angsten i del en. Jeg-personen er en ung kvinne, som kjemper for å komme seg på beina igjen.  I del to har tonen endret seg, og den unge kvinnen er i ferd med å finne seg selv og elske seg selv igjen. Jeg-personen omtales der som «du». Historien fortelles i dikt-form, og alle diktene henger sammen og blir til en historie. 

Vurdering:
Boken viser det skjøre menneskets vei mot å bli hel, kreftene som kreves og resultatet det gir. Temaet er veldig gjenkjennelig. Alle unge må finne sin egen verdi og hvem de er. Usikkerhet og angst er en del av manges liv. Samtidig beskriver boken presset de unge opplever. Bokens andre del er en slags pep-talk der «du er god nok» er temaet. Det hamres inn i den unge kvinnen. Budskapet kan vi alle trenge av og til. Det er usikkert om stemmen i del to er kvinnen selv eller en som står henne nær. En utrolig fin bok som kan fungere både for de eldste i ungdomsskolen og unge voksne.

Emner: Usikkerhet, press, psykisk lidelse, sterke jenter og håp

Illustrasjoner: Blyanttegninger, strektegninger

Sjanger: Dikt

Språk: Lett. Mye luft.

Anmeldt av Ingunn Greibesland, Nodeland bibliotek

Svarttrasta syng om natta

 

Av Tone E. Solheim
Samlaget, 2021
261 s.
Målgruppe: Ungdom 12-16
Nynorsk

Tone E Solheim (f. 1989) kjem frå Jølster i Sunnfjord kommune. Svarttrasta syng om natta er den første romanen hennar.

Edith og Martha har byrja i første klasse på vidaregåande. Dei har ikkje så mykje til felles, men begge slit i tilvera. Edith bur i ei kjellarleilegheit saman med far og storesøster etter skilsmissa til foreldra. Ho hatar alt og alle og har ein ganske utagerende åtferd. 

Martha har vore i ei bilulykke der faren omkom og ho sjølv vart stygt skadd. No bur ho saman med mor og storebror.  Martha slit med panikkangst, og har arr på kroppen ho ikkje vil visa til nokon. I motsetning til Edith er ho mild og omtenksam. Martha merkar at Edith slit, og prøver å bli venn med henne. Dei er eit umake vennepar og vennskapen blir ikkje så enkel. Marthas bestevenn Max prøver å åtvara henne. Etter at Edith på ungdomsskulen dytta Max ned ei trapp og utbasunerte for heile skulen at han var homo, har han hatt eit anstrengt forhold til henne. 

Edith er uberekneleg, uteblir frå avtalar og er ofte sur og avvisande. Det blir mange misforståingar, avvisninger og nye sjansar.

Innimellom opplever jentene fine augneblinkar og vi blir vitne til ein gryande forelskelse.

Historia blir fortald av begge jentene, dei kjem til orde i annethvert kapittel. Dette forteljargrepet gjer at vi får ei fin skildring av korleis forelskelsen utviklar seg. Musikk er viktig i boka, Martha er Beatles-fan som den avdøde faren sin og introduserer Edith for denne musikken. 

Bølla Sivert har òg ei rolle i historia. Edith har kasta noko som tilhøyrer han. Dermed skylder ho han pengar (pengar ho ikkje har), og prisen går stadig opp. Edith har òg to venninner som ikkje akkurat gjer tilvera hennar lettare.

Språket i boka er stilsikkert og inneheld mange originale bilde. Forelskelsen er vart og fint beskrive. Det er òg flott å lesa ei historie om to jenter som forelskar seg i kvarandre utan at det at dei er av same kjønn blir gjort eit stort nummer av. Det som speler ut seg utanfor forelskelsen blir ikkje alltid følgt heilt opp. Historia med Sivert verkar ikkje heilt truverdig, eg savnar òg litt meir om korleis det går med vennskapen mellom Martha og Max. 

Dette til trass, Tone Solheim har skrive ein fin roman om to jenter som fell for kvarandre.

Anmeldt av Barb Lamprecht Wang, Agder fylkeskommune, avd Kultur

Ikke vær redd: en overlevelsesguide for unge

 

Av Anne Gunn Halvorsen
Kagge, 2021
164 s.
Målgruppe:Ungdom
Bokmål

Opplysende og underholdende om frykt, usikkerhet og redselen for å gjøre feil. Den perfekte bok for alle på vei inn i voksenlivet. Viktig, varmt og underholdende om alt det skumle i verden og hvordan vi kan håndtere uro, frykt og bekymringer. En bok alle unge - og foreldre burde lese. 

Verden er skummel, men hvordan kan vi best håndtere uro, stress og frykt? Suksessforfatter Anne Gunn Halvorsen har funnet svar - og hun formidler dem med overskudd og varme. Pandemien herjer, havet stiger og biene dør. Det er lett å la seg overvelde av alt som ikke er som det skal. Særlig når man er ung. 

Journalist og forfatter Anne Gunn Halvorsen har intervjuet unge over hele landet om hva de er redde for, og hva de pleier å gjøre når stresset, uroen og bekymringen blir for stor. Resultatet har blitt en varm, underholdende og smart bok som ikke bare er full av alt det skumle i verden, slik som store edderkopper, sviktende venner og fatale studievalg, men også av gode råd og forklaringer på hvorfor akkurat dette er skummelt. I boken kommer også et rikt knippe av landets fremste eksperter innen psykologi, filosofi, hjerneforsking og biologi til ordet for å kaste lys over alt som unge synes er nifst og vanskelig.

Tekst fra ark.no

Skifterne

 

Av Sissel Chipman
Gyldendal, 2021
311 s.
Målgruppe:
Bokmål

«Jo flere hemmeligheter du kjenner, desto større er sjansen for at du skal dø». (s. 248)

Skifterne er en fantasyroman for unge, skrevet av den norske forfatteren Sissel Chipman. Hovedpersonen vår er 13 år gamle Kira, og handlinga er lagt til et isolert grevskap i middelalderens Europa.

Premisset i Skifterne er at stadig flere ungdommer i landsbyen blir avslørt som hamskiftere – at de om natta endrer fysisk form til dyr, som for eksempel en røyskatt. Dette forstår landsbyboerne som svart magi, og ungdommene som blir avslørt blir arrestert og overlatt til gråfolkene – et magisk, ikke-menneskelig folkeslag som bor på den andre sida av elva. Gråfolkene sies å kurere de unge for magien, men de som vender tilbake gjør det med en helt annerledes personlighet. Kira og de andre ungdommene lever i konstant spenning om hvem som er den neste som blir tatt, og hva som skjer på dem på den andre sida av elva…

Samfunnet Kira lever i er troverdig beskrevet, og man blir dratt rett inn i handlinga fra første side. I stedet for lange forklaringer, blir vi kjent med verdenen gjennom beskrivelser og gradvise avsløringer. Gradvis avdekkes mer av sannheten og en veit aldri hva som skal skje rundt neste sving. Det fungerer godt og gjør boka spennende, nærmest thriller-aktig. Skildringen av Kiras tanker, følelser og relasjoner er velskrevet og morsomme, om enn tidvis litt moderne med tanke på at det skal være en middelalder-setting.

Min største innvending med boka er at jeg ikke lar meg overbevise av premisset med hamskiftet. Jeg kjøper ikke beskrivelsene av hvordan det føles å endre kropp fra en art til en annen eller hvordan deler av ens personlighet kan manifesteres i en rev, og når en av karakterene i det som skal være en dramatisk scene røper at «Jeg er en bever, og Gunnar er en grevling» (s. 240) virker det bare … teit.

Selv om boka er spennende og velskrevet kreves det altså at en legger vekk litt av sin kritiske sans, og jeg trur derfor den er mest egna for yngre lesere.

Anmeldt av Aslak Storaker, Tvedestrand videregående skole

Abnormium

 

Av Ida Kinden Jonassen
Kindex Forlag, 2021 
226/228 s.
Målgruppe: Ungdom
Nynorsk og Bokmål

Hovedinnhold:

Anthea kan ikke ha med seg noen hjem, det får hun ikke lov til. Noe som er veldig tungvint når hun vil henge med kjæresten Gaute. Hver kveld, kl. 22.00, blir Anthea låst inne bak sju dører av Sebastian, som ikke er faren hennes. Han er ikke engang kjæreste med moren. Hva er greia med Sebastian og moren egentlig? En kveld skjer det noe dramatisk, og Antheas mor og Sebastian bestemmer at Anthea skal begynne på kostskolen Abnormium, med en gang. Hun rekker ikke å fortelle Gaute at hun skal flytte. Mobiltelefonen blir tatt fra henne og hun blir etterlatt på Abnormium.

Kostskolen er full av såkalte abnorme mennesker. Folk med spesielle evner og egenskaper. Noen kan få flammer ut av hendene, noen kan bli til stein, osv. Under en time i verdier og refleksjon nevner læreren at Anthea likner sin mor. Har Anthas mor vært elev på Abnormium? På skolen dukker det stadig opp en gråaktig gutt, som bare Anthea kan se. Er han et spøkelse?

           For hvert spørsmål som blir besvart dukker det opp mange nye.

Plutselig begynner både lærere og elever å forsvinne sporløst. Anthea kom til Abnormium for å være trygg, men er det egentlig trygt for noen å være på Abnormium? Anthea blir kjent med Mikkel, Nora og Aksel. Sammen skal de fire ungdommene prøve å løse mysteriene på Abnormium.

Språk: Bokmål-versjonen har et bergensk preg. Ord som beinene, jenten, greien og barnene. Språket føles veldig gammeldags, litt snodig, forfatteren er født i 1992. Ikke synes jeg språket flyter spesielt godt heller. Dialogene føles kunstige.

Emner: Familie, hemmeligheter, vennskap. Abnormitet.

Vurdering:

Ida Kinden Jonassen er utdannet lektor med master i pedagogikk og underviser i norsk og engelsk. Hun er ikke bare forfatter og lærer, men også den som har startet Kindex forlag. Forlaget har som mål om å gi ut alle sine titler på bokmål og nynorsk. Jonassen begrunner dette med at:

- bøker skal vera for alle
- språk er identitet, og me må difor ta vare på både nynorsk og bokmål
- det er lettare å læra seg ei ny målform om ein får støtte.

Jeg både liker og misliker påfunnet Kindex forlag har kommet med om at de skal gi ut alle bøkene sine på både nynorsk og bokmål i samme bind. Tanken bak er nok veldig god, men jeg er usikker på hvordan lesingen vil fungere i praksis. 

Boka gir meg assosiasjoner til Marvels X-men univers, hvor mennesker blir født med diverse magiske evner og ikke passer inn i resten av samfunnet. Venne-firkløveret og mysterieløsningen gir meg Harry Potter-vibber, siden elevene tross alt går på en magisk kostskole hvor underlige ting skjer.

 Boka fenget ikke meg personlig, men to anmeldere på uprisen.no er tydelig uenig med meg. De syntes den alltid var spennende og umulig å legge fra seg. Hvis målgruppa synes den fenger, da skal jeg heller ta et steg tilbake og holde mine meninger for meg selv. 

Anmeldt av Caroline Louise Gabrielsen, Vennesla bibliotek

Outlaster

 

Av Nina Borge
Gyldendal, 2021
181 s.
Målgruppe: Ungdom (over 13 år)
Bokmål

Hovedinnhold:
Adrian er en god CS: OG som spiller med noen kjente, men når resten av laget ønsker å delta på en turnering så begynner frykten. Samtidig er livet på skolen forferdelig med alt for mange personer rundt som sørger for det er vanskelig å skjule seg. Når han også er forelsket i en av lagkameratene sine så er det vanskelig når angsten kommer opp. Kan Adrian gjennom vennskap og vilje klare å stå imot alt?

Vurdering:
Outlaster er en fin bok om skolevegring og effekten av angst kan ha for sitt liv. Angsten når det skjer er veldig treffende over hvor ødeleggende det kan være. Den forvandler ting du gleder deg om til trusler og noe som er allerede slitsomt (Skole) som uutholdelig. Detaljene om spillet som Adrian spiller er riktig med en god beskrivelse av rollene som finns i laget, spillet og navnene som viser at Nina Borge har gjort god research eller fått personlig kjennskap til spillet. Det øker troverdigheten på boka og sørger for at fokuset på historien blir klar. Selv om det kan sørge for at noen ikke får med seg helt handlingen vil det sørge for at de som vet hva det er vil ikke føle seg irritert. Fokuset på historien er derimot persondramaet og de viktigste temaene er klar: 

Hvordan man skal jobbe med angsten og hva slags utfordringer det kan ha for å leve et greit liv. På slutten av boka så er ikke angsten borte, men Adrian velger å jobbe med det og det er det beste man kan gjøre i en slik situasjon.  

Emner: Angst, Dataspill, Skole, Vennskap

Anmeldt av Erlend Andreas Skogrand, Flekkefjord bibliotek

Dette dreper oss

 

Av Tiger Garte
Vigemostad & Bjørke, 2021
289 s. 
Målgruppe: ungdom fra 14 år og oppover.
Bokmål

Hovedpersonen er Samuel 16 år, som sammen med sin far flykter langt ut i Nordmarka for å slippe unna dommedag. 

Faren er traumatisert etter å ha vært med i KFOR (kosovo forsvaret). Da the Twin Towers i New York 911 ble angrepet, Utøya og Regjeringskvartalet noen år senere og nå til sist korona pandemien som brøt ut, eskalerte det hele. Far er sikker på at nå er det like før verden går under. Han prepper forsvarsutstyr og mat for å være forberedt slik at han kan beskytte sønnen sin og seg selv for alt det forferdelige som er i ferd med å skje - samfunnets kollaps med mange døde, og plyndrerne som da vil komme. 

Den snille mora prøver å beskytte sønnen mot den paranoide faren. Da mor dør, eskalerer paranoiaen og far og sønn rømmer til skogs. Der lager de en leir langt fra folk, men ting går ikke alltid som de har tenkt.

Boka har et noe kontant språk med mange korte setninger og ikke mye skildringer. Du blir likevel drevet fram av spenningen i boka.

Den er skrevet i nåtid med tilbakeblikk fra tida før, da mamma levde. Dette blir fortalt gjennom Skriveboka som Samuel skriver i hver dag.  

Temaet er kampen for å overleve.

Emner som lojalitet, kjærlighet, savn, frykt for å bli alene er med i boka. Den viser også hvordan troen på konspirasjonsteorier kan virke inn på mennesker.

Jeg synes boka var spennende og kan anbefale den både til gutter og jenter.

Anmeldt av Anne May Ribe, Tangvall bibliotek

Inntrenger

Av Bing & Bringsværd & Lilleng
Ena – i Vigmostad & Bjørkekonsernet, 2021
150 s.
Målgruppe: Ungdom og voksne. Fra 15 år.
Bokmål

Bakgrunn: Denne boka er en tegneserieroman av Sigbjørn Lilleeng, basert på novellen «Hvem av oss er den drepte?» av Jon Bing og Tor Åge Bringsværd fra 1978. Novellen kom på trykk i novellesamlingen «Marco Polo på nye eventyr». Marco Polo er et stjerneskip som går igjen i flere av bøkene til Bing & Bringsværd.

Innhold:  Stjerneskipet Marco Polo er på vei hjem til stasjon Nexus etter endt oppdrag på planeten Rossum. Det begynner å skje uforklarige hendelser om bord. Passasjerene, som er lagt i kald søvn med reduserte kroppsfunksjoner for å unngå å eldes, våkner opp lenge før de er framme. Noe eller noen har vekket dem. Flere av romskipets overvåkningskameraer har blitt knust og det går opp for mannskapet at de ikke lenger er alene. Det må være en blindpassasjer om bord – en inntrenger. Jakten begynner og tar lang tid. På et av kameraene, kamera 11, får de se en skikkelse – men romskipets interne overvåkningssystem bekrefter at de kun er fem levende og humanoide vesener om bord.

Etter mye leting og vurderinger finner du at blindpassasjeren er en Biomat, en menneskelignende datamaskin. Et menneske har blitt kjørt gjennom biokverna – og nå forstår de at en av dem selv er okkupert av denne biomaten. Spørsmålet er hvem? Hvordan skal vi kunne avsløre blindpassasjeren?

Stasjon Nexus nekter å la dem komme tilbake med en biomat om bord og truer med å sprenge romskipet om de ikke får eliminert den fremmede inntrengeren først. Nå begynner nervøsiteten og spenningen om bord å ta overhånd. Tidspress og redsel blir rådende og det blir en mørk og dyster stemning om bord.

HVEM ER BIOMAT?

Genre: Tegneserieroman – Science fiction
Emne:  Romfart, spenning, krim
Språk: Enkle, korte setninger tilpasset formatet
Illustrasjoner: Tydelige, sort-hvitt tegninger som får fram uhyggen. Effektfullt.
Vurdering:  Vellykket av Sigbjørn Lilleeng som fanger dilemmaet, mystikken og den uhyggen som gjennomsyrer tegneserieromanen.

Anmeldt av Torvald Hellum, Agder fylkesbibliotek

Vi er løver

 

Av Jens Mattson og Jenny Lucander
Oversatt av Jan Chr. Næss
Gyldendal, 2021
[22 s.]
Målgruppe: 3-9 år
Bokmål

Brødrene er veldig glad i å leke at de er løver som jakter på savannen, men en dag orker ikke den ene løven å leke mer. Han er blitt syk og må på sykehus. Dette klarer ikke lillebroren å godta og prøver å få ham med på lek. Men broren blir ikke bedre, bare verre.

«Jeg får lov til å legge meg ved siden av bror min i senga. Jeg klorer med fingrene mot armen til broren min og knurrer. «Vi er løver», hvisker han. Jeg nikker. Snart skal vi gå på jakt igjen.»

 Slik slutter boka og vi voksne skal forstå at dette ikke går godt.

Vurdering:
Dette er en svært rørende og trist bok som kan brukes til å snakke om kreft og døden i sorgarbeid for barn i samme situasjon.

Illustrasjonene er fine og passer til teksten.

Gyldendal skriver om boka:
Vinner av Nordisk råds Barne- og ungdomslitteraturpris 2020 -- om søskenkjærlighet og fantasiens kraft.

Emneord: kreft, døden, fantasi og søskenkjærlighet.

Genre: billedbok

Anmeldt av Åse Biribakken, Farsund bibliotek

Pelle Propell vil absolutt ikke miste en tann

Av Christine Sandtorv
Illustrert av Ella Okstad
Cappelen Damm, 2021
36 s.
Målgruppe 3-6 år.

Bokmål.

Boken er den tredje i serien om den morsomme og viltre gutten Pelle Propell og hans familie.

I denne boken har Pelle fått en løs tann. Han blir både redd og usikker, og vil aldeles ikke miste tannen sin. Heldigvis har Pelle en storesøster, Henny, som alltid er beredt til å hjelpe ham. Hun foreslår at de må få ut tannen, men da blir Pelle enda reddere. Han vil at tannen skal festes igjen. Det blir tannlegekontor i stuen. Bestekompis Bo kommer med verktøykassen. Der har han både binders og plaster. De prøver å få festet tannen igjen, men det er ikke lett. Å binde den fast med tanntråd hjelper heller ikke.

Heldigvis vet Bo at det finnes en tannfe som elsker tenner. Hun gir til og med penger tilbake i bytte mot tenner. Pelle blir i fyr og flamme, vil ha ut tannen, og spretter opp av stolen. En dør blir åpnet og i tanntråden, som var festet både i tannen og døren, henger det plutselig en blodig tann. Pelle blir både lettet og stolt over at tannen nå er ute og kan hentes av tannfeen. 

Christine Sandtorv er best kjent som vokalist og har utgitt flere sanger for barn de siste årene. Dette er hennes første serie med barnebøker. 

Ella Okstad er illustratør og grafisk designer. Hun har illustrert flere norske barnebøker. I bøkene om Pelle Propell bruker hun klare farger på barna og de tingene hun vil framheve. Bakgrunnen og annet inventar har en dus blågrønn farge.  Prikker i mange farger finner en igjen på nesten alle sidene. De skaper fart i handlingen. Illustrasjonene følger teksten godt. Tegningene fyller siden, med unntak av hvite skyer til teksten. På noen sider finner en forstørrede ord og enkle setninger med uthevet skrift også andre steder på siden.  Hver side har mange artige detaljer. Her er mye å se på og prate om. Bakerst i boken er det forklaring til hvordan kosedyret til Pelle, en liten dinosaur, kan tegnes. 

Boken passer fint for målgruppen. Det å miste en tann er ett emne barn i denne alderen er opptatt av og har spørsmål om. Her er mye som fenger barna, både i tegninger og tekst. Bøkene om Pelle Propell inviterer barna til lek og moro.

Anmeldt av Ingeborg Fredriksen, Lindesnes bibliotek

Sarahs drøm (Søstrene Gyldenblom #1)

Av Giovanni Di Gregorio
Illustrert av Alessandro Barbucci
Oversatt av Stéphanie E.R. de Miranda
Gyldendal 2021
71 s.
Målgruppe: 8-12
Bokmål

Sarahs drøm er den første boka i den nye serien Søstrene Gyldenblom. 

Sarah og hennes to søstre, Cassiopeia og Lucille bestemmer seg for å overraske moren til morsdagen og lage et album med gamle bilder fra morens oppvekst. De går opp på loftet og finner et bilde av moren der hun er høygravid og står foran et veldig spesielt tre. Men hvem av de tre søstrene er hun gravid med? 

Moren til jentene ønsker ikke å snakke om sin fortid så Sarah, Cassiopeia og Lucille gjenopptar “Søsterklubben” for å finne ut av hva moren skjuler. 

Sarahs drøm er en historie om familie, spesielt søsken. De tre søstrene er veldig forskjellige. Sarah, den eldste søsteren, har den samme drømmen hver natt. Hun drømmer om et høyt vakkert tre, en gråtende manet og et glasshus. Cassiopeia er opptatt av gutter, spesielt Ulysses, mens den yngste søsteren Lucille vil bare snakke til katter. Forfatteren og illustratøren har virkelig fått fram de ulike personlighetene til søstrene.  

Vurdering:
Jeg likte godt de mystiske elementene i drømmen til Sarah. Illustrasjonene appellerte veldig til meg. Følelsene og stemningen på hver side var godt fanget, med detaljer som jeg ikke alltid fikk med meg ved første øyekast. Dynamikken mellom søstrene var veldig ekte for meg, ettersom søsken ofte har den kampen av kjærlighet og irritasjon til enhver tid. 

Denne tegneserien passer for barn som liker Nikoline, Spilledåsen og Kikkis krim. Den ga meg også mange assosiasjoner til serien W.I.T.C.H. som jeg leste da jeg var barn. Etter å ha googlet illustratøren viser det seg at han var med å skape W.I.T.C.H. så det var ikke så rart. Jeg likte veldig godt illustrasjonene til Barbucci. De er rett og slett fantastiske. Den vakre belysningen, de fine farger og alle karakterene. 

Sarahs drøm er en avluttende fortelling. Den slutter ikke med noen stor cliffhanger. Men jeg håper virkelig det kommer mange flere i denne serien. 

Språk: lett og enkelt språk. 

Emneord: søsken, familie, hemmeligheter, samhold

Anmeldt av Julie Keim, Vågsbygd bibliotek 

Maskekvelden

Av Mike Ford
Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen
Aschehoug, 2021
118 s.
Målgruppe: 3. til 5.klasse. 
Bokmål

Hovedinnhold:
Tucker blir bedt i selskap til Sasha, ei jente i klassen. Hun skal ha maskefest og bor i et hus som ligner et slott. Tuckers mor skriver grøssere, og har et ærend i butikken Skrekk og gru. Tucker blir med, og der kjøper han en maske med form som en flaggermus. Et interessant valg, sier selgeren. Selskapet starter bra, helt til de skal ned i kjelleren for å se på verkstedet der Sashas forfar Felix Thatcher jobbet. Tucker, som sitter i rullestol, må ta heisen alene. Der hører han en stemme. Kan det være en grelkin? 

Sasha fortalte om hjelperne som holdt til i verkstedet. Kan Tucker se dem? Er de virkelige? Hjemme igjen skjer det flere rare ting, og Tucker oppdager at han kan se grelkinen gjennom flaggermusmasken. De er hevngjerrige og slemme, og Tucker får problemer både på skolen og hjemme. Hjemme hos Sasha er det plutselig vannlekkasjer over alt. Tucker overbeviser Sasha og broren om at grelkiner finnes, og sammen må de prøve å løse problemene.

Vurdering:
En spennende bok med god driv. En litt treg begynnelse kanskje, men det tar seg fort opp. Historien er jo fullstendig urealistisk, men likevel spennende. Tucker i rullestol er bare så vidt nevnt. Grelkiner kan minne om gnomer, fjøsnisser eller tomter. De er hevngjerrige. Sashas forfar Felix Thatcher brukte dem som hjelpere i verkstedet sitt, han var oppfinner og laget leker. Kan vel minne litt om julenissens verksted? Tucker er en smart og modig gutt som finner en løsning, og han både har og får gode venner. En snill grøsser med en god slutt.
Skrekk og gru er butikkens navn og seriens navn, og butikken går igjen i alle bøkene.

Serie: Skrekk og gru; 3

Emne: Grøss, spenning, vennskap, mot

Språk: Lettlest, mye luft. Enkelte vanskelige ord. 

Illustrasjoner: En blyanttegning i begynnelsen av hvert kapittel, tegningen beskriver temaet i kapittelet. 

Anmeldt av Ingunn Greibesland, Kristiansand folkebibliotek, Nodeland

Den forsvunne markien

Av Nancy Springer
Oversatt av Carina Westberg
Cappelen Damm, 2021
215 s
Bokmål

Nancy Springer (Amerikansk, fødd i 1948 og har skrive over 50 bøker)

Bok nr 1 i serien Et Enola Holmes-mysterium.

Boka handlar om Enola Holmes, forteljarstemma i historia og er den ukjende veslesystera til Mycroft og Sherlock Holmes. Ein attpåklatt som ikkje har hatt noko kontakt med dei eldre brørne sine sidan gravferda til faren, og då var ho 4 år.

No er ho 14 og bur saman med mora. Men mora treff vi aldri, for ho forsvinn allereie i fyrste kapittel, som går føre seg på bursdagen til Enola.

Historia har eit fint driv og vi fylgjer Enola i si eiga etterforsking av forsvinninga til mora. For Enola er ei skarp jente som til liks med mora, ikkje vil puttast inn i rolla som kvinnene på slutten av 1800-talet er meint å ha. Enola er sjølvstendig og frittenkjande, går i knickers og syklar. Ho jobbar best på eiga hand, og er den som har best føresetnader til å løysa saka sidan ho kjenner mora best. Enola får mellom anna ei bok om blomsterspråket samt eit hefte med kryptogram i gåve av mor si på 14-årsdagen, og desse vert viktige i løpet av historia.

Og kva med markien frå tittelen, eg lurte lenge på dette, for mora var lady ikkje marki. Men han dukkar opp etter kvart.

Boka er ei fin detektivforteljing, som eg meiner høver best for jenter frå 13-år og oppover.

Eg meir enn mistenkjer forfattaren for å vera kvinnesakskvinne, og tenkjer mellom anna difor at gutar ikkje vil kjenna seg så mykje att i hovudpersonen og mange av dei tinga ho er oppteken av som jenter. Jenter som har vakse frå Frøken detektiv vil nok finna Enola som ein god arvtakar før dei seinare går over på kriminalromanar for vaksne.

Fins det noko å trekkja på boka som har vunne Edgar-prisen?

Litt.

Historia om Enola Holmes startar med to startkapittel før kapittel 1. Truleg for at lesaren skal skjøna at han eller ho har spanande saker i vente, berre ein ikkje sluttar å lesa etter 1. kapittel.

Det hadde sannsynlegvis vore nok med eit av desse, truleg det fyrste. Og det er ikkje sikkert ein hadde hatt behov for det heller, for historia har godt driv frå starten.

«Jenta som overlister verdens største detektiv» står det på framsida. Som Sherlock Holmes kjennar kan eg ikkje seia at eg er heilt samd i dette. Ho lurer Sherlock eit par gonger, men han har heller ingen føresetnad for å vita det ho veit, utan at eg avslører for mykje. Ho er også stor beundrar av Sherlock og nyttar hans metodar fleire gonger. Og han er stort sett positivt omtalt.

Men Sherlock vert også tillagt enkelte meiningar som er farga av forfattaen sine haldningar og ikkje av det vi veit frå historiane av Sir Arthur Conan Doyle.

Dette er fyrste boka om Enola. Det har kome 6 bøker på engelsk, og det kjem nok ikkje fleire enn desse, men dei vart skrivne så tidleg som 2006-2010. Ein kan lura på kvifor dei ikkje har kome på norsk tidlegare. Det var truleg Netflixfilmen som vart lansert hausten 2020 som fekk det i gang. Men Netflix fylgjer ikkje denne boka i særleg grad så har du sett filmen, har du mykje spaning i vente ved å lesa boka.

Eg røper heller ikkje for mykje når eg seier at Enola etablerer seg som ein ekspert på å finna forsvunne personar og at ho og Sherlock sine vegar kryssar kvarandre i fleire av dei komande bøkene. Eg vonar alle vert omsette til norsk.

Anmeldt av Roger Dyrøy, Fengselsbibliotekar Mandal

Bamselegen ordner opp

Av Marita Abel-Grüner
Illustrert av Svein Erik Okstad
Kagge (i samarb, med NRK), 2021
60 s.

Målgruppe: 4-6 år
Bokmål

Innhold:  

En faktabok basert på en dansk tv-serie (DR) og deretter en norsk utgave gjengitt på NRK Super. Boka egner seg til et slikt format – da den er svært visuell på alle måter. Gjennom lek og alvor visualiserer den tre ulike sykdommer gjennom tre forskjellige kosedyr.

Kåre får korona, Øystein får ørebetennelse og Kaja får kreft. Kåre er en katt.  Kåre har feber, hoster og har mista smaken. Sin gode eier og menneskebarn Tommy ringer Bamselegen. Dette er vel kun Bamselegen som kan gjøre katten frisk? Hos Bamselegen møter de en framtoning som først ser ut om en Ninja, men det er legen selv, Charlotte, som har kledd seg opp med en full beskyttelsesdrakt. Korona spøker vi ikke med. Assistenten hennes, Gilbert, er også en figur som ser ut som ei dokke a la Muppetfigurene til Jim Henson eller Max Mekker i Sesam stasjon. Han synger og ler er en sprudlende figur. 

Gjennom prøvetaking, som menneskebarna og kjæledyreierne selv tar, får vi vite hva som skjer inne i Bamsolysen som finner ut hvilke bakterier som var i prøvene.

Charlotte og Gilbert får gjennom boka også besøk av haien Kaja, som har kreft. Elefanten Øystein har ørebetennelse og tro det eller ei, de får veldig god hjelp av Bamselege Charlotte og assistenten Gilbert. 

Genre: Billedbok

Emne:  Sykdom, sykehus, bakterier og medisiner – ikke minst KORONA

Språk: Enkelt språk. Mye dialog hvor også vi som lesere blir interaktive ved å svare på spørsmål om hva slags behandling som må til.

Illustrasjoner:  Svein Erik Okstad har laget fine, delvis fotografiske tegninger – basert på tv-serien med samme innhold. Lekende – som teksten for øvrig.

Vurdering:   En faktabok med et oppdatert innhold på bl. a. korona. Slik sett er den veldig tidsriktig og smaken av oppdrag kjennes lang vei.  Boka har en fin underholdende, morsom tilnærming til sykdommene – også de mer alvorlige (kreft og korona). Illustrasjonene er også med på å ufarliggjøre det å gå til legen og vite hva som skjer i ulike situasjoner.   

Boka egner seg veldig godt til høytlesning og samtale med barn om disse og mange andre sykdommer.   Ei virkelig gladbok om dystre temaer.

Anmeldt av Torvald Hellum, Agder fylkesbibliotek

Fra ape til sapiens: menneskenes historie

 

Av Bengt-Erik Engholm
Oversatt av Aleksander Melli
Illustrert av Jonna Björnstjerna
Spartacus Forlag AS, 2021
164 s.
Bokmål

Hvordan har vi utviklet oss til dagens moderne mennesker? Utviklingen har vært enorm fra man klatret i trærne og løp rundt på alle fire, til at man nå bygger roboter og reiser ut i verdensrommet. I boka forklares det blant annet hvorfor samfunnet ser ut som det gjør i dag, og hvilke funn og oppfinnelser man var smarte nok til å gjøre underveis. 

Innledningsvis starter med disse ordene av Stephen Hawking: «I millioner av år levde vi akkurat som dyrene. Så skjedde noe som slapp løs fantasien vår. Vi lærte å snakke og vi lærte å lytte. Det gjorde det mulig å snakke om ideer og fikk oss til å samarbeide og oppnå det umulige. Menneskehetens største suksesser har funnet sted fordi vi snakker sammen, og de største fiaskoene fordi vi ikke gjør det. Det trenger ikke å være sånn. I fremtiden kan våre største drømmer bli til virkelighet. Med all teknologien vi har til rådighet, er mulighetene uendelige. Alt vi trenger å gjøre, er å fortsette å snakke sammen». Dette er et tydelig budskap til både voksne og de unge som skal arve kloden vår.

Videre følger et verdenstidshjul delt opp i årets tolv måneder. «Apenes planet» er markert en av de aller siste dagene i desember og hele menneskets historie kun de siste 25 minutter. I de aller fleste feltene er det bakteriene som har «verdensherredømme». Dette setter alt i perspektiv.

Forfatteren har ordnet innholdet i hovedkapitlene: En revolusjon i hodet, Vi begynner å dyrke, Alle sammen, Vitenskapen slår gjennom og Dingser og penger. Han tar oss med i menneskets historiens og menneskets utvikling samtidig som han fletter inn humor og reflekterende kommentarer.

Boka forteller oss mye om hva Sapiens har brukt sitt kloke hode til. Vi er nysgjerrige og har samlet kunnskap og funnet opp fantastiske ting. Vi forsker på alt mulig. Engholm skriver: «Men det viktigste burde være at vi alle skal ha det bra, at krig, fattigdom og sykdommer utryddes, at vi kan redde miljøet, alle utryddelsestruede arter og klimaet, og at vi kan leve sammen. Men vet vi at forskningen bare brukes til det som er bra for oss? Vet vi engang hvor vi er på vei, og hvordan vi vil at fremtiden skal bli?». Helt til slutt skriver han: «Vi har blitt smartere og lært oss å samarbeide. Derfor burde det ikke være umulig for oss å finne løsninger på de store problemene vi har i dag, men konflikter som tvinger mennesker på flukt, fattigdom, skumle pandemier og menneskehetens største utfordring noensinne: miljøødeleggelse og klimatrusler. Det skal gå, om vi står sammen. For vi er jo «det kloke mennesket».

Illustrasjonene forsterker innholdet og har hele tiden en humoristisk strek. Jeg kunne kanskje ønsket at de var i farger, men de fungerer også godt i svart/hvitt. Omslaget har klare farger.

Inni omslaget foran finner vi et slags slektstre som illustrerer «Fra ape til sapiens – slektningene våre!» Her er mange menneskearter presentert. Dette ble litt rotete for meg, men presentasjonen inni omslaget bak likte jeg godt. Her er en godt visualisert tidslinje presentert; «Tidslinje over sapiens historie». Denne starter med Den kognitive revolusjon, så Jordbruksrevolusjonen, Menneskeheten samles, Den vitenskapelige revolusjon og til slutt Den industrielle revolusjon. Viktige oppfinnelser både som ideer og konkreter samt personer er tatt med her. En flott illustrasjon.

Forfatter og illustratør:
Bengt-Erik Engholm er svensk. Han har skrevet en rekke bildebøker og faktabøker for barn. Engholm underviser også i kreativ skriving og arbeider som personlig assistent. Illustratør Jonna Björnstjerna er også svensk. Hun tegner for en del aviser men for det meste jobber hun med å illustrere barnebøker. De to jobber godt sammen. Teksten og tegningene utfyller hverandre godt.

Emne:
Menneskehetens utvikling og verdenshistorien.

Språk:
Språket er lett og ledig. Kapitlene er korte. Det gjør boka lettlest. 

Alle sidene er illustrert med morsomme tegninger. Sidene har gode og brede marger.

Vurdering:
Jeg liker denne boken. Den er både lærerik, morsom og underholdende. Og alvorlig. 

Det bør ikke være umulig å finne gode løsninger for kloden vår om vi står sammen. Tegningene er klare og gode. Boka passer for 9-12 år. Sakprosa for mellomtrinnet.

Anmeldt av Kirsten Moi Øvstedal, Flekkefjord bibliotek

Jeg er brun

Av Ashok Banker
Illustrert av Sandhva Prabhat
Oversatt av Ina Vassbotn Steinman
Cappelen Damm, 2021
31 s.
Bokmål

Bildebok

Hovedinnhold:

Boka starter med: Jeg er brun. Jeg er vakker. Jeg er perfekt. Alle sidene viser brune mennesker som snakker forskjellig språk, gjør forskjellige ting, ser litt forskjellig ut, bor forskjellige steder og ber forskjellige steder. Boka har ingen historie å gjenfortelle, den viser hvor forskjellige men likevel like vi er.

Vurdering:

Jeg vet ikke helt hva jeg mener om denne. Det er en sjarmerende og varm bok, livlige og fargerike tegninger. Budskapet er at alle barn er verdifulle. Boka åpner opp for samtaler mellom barn og voksne. Boka må formidles. Det er noen vanskelige ord her. Den har fått litt varierende anmeldelser. Forfatteren er indisk, dette er hans første barnebok. Gode illustrasjoner.

Tema: Mangfold, alle like gode, barn er verdifulle uansett.

Språk: Kort, stikkordsform

Illustrasjoner: fargerike, livlige.

Målgruppe: Forlaget sier 3-6 år. Jeg tror fra 4-5 år og opp til 2.klasse.

Snøkattprinsen

 

Av Dina Norlund
Illustrert av forfatteren
Egmont Kids Media, 2021
140 s.
Bokmål og nynorsk

Hovedinnhold:
I Blånen Nordan fortelles det en gammel legende om snøkattenes mektige Eldkonge. Han ville beskytte menneskene og snøkattene mot den nesten like mektige, men onde Sandreven i Blånen Sunnan. Sandreven ville stjele Eldkongens krefter og ta makten over alle De Tre Blånene; Nordan, Midgoar og Sunnan og spre ond aura. For å stoppe revene fikk han smidd en kongekrone av fjellets eget hjerte med ren aura som gir veldige krefter til den som bærer den. Men de slu sandrevene klarte å ta Eldkongens kroneog kastet en forbannelse over snøkattene. De får en stygg stripe i pelsen hver gang de gjør noe som går på bekostning av dens ære. 

Siden har ingen sett hverken revene, Eldkongen eller kronen og mange snøkattprinser har lett etter kronen siden legenden sier at den som blir funnet verdig ville finne den igjen. De som har prøvd er blitt forvist med 3 stygge striper i pelsen. Syv, som er den minste av snøkattprinsenene har ofte hørt faren fortelle denne legenden og er sikker på at kronen finnes og at forbannelsen med ond aura og kulde som ligger over landet vil bli brutt. 

Når faren dør blir det krangel mellom de andre prinsene og de ser på Syv som en sterk utfordrer til tronen siden han er best likt av menneskene, de som velger ny konge. Prinsene bestemmer seg derfor for å narre Syv ut på en umulig jakt etter kronen og utstyrer han med et falskt kart over de tre Blånene.

På veien treffer han en en rødhåret jente som heter Kit. Hun kjenner godt til verden utenfor Nordan, noe som er nyttig for den uerfarne kattungen. De møter ville dyr med ond aura og ser at råten ødelegger maten og vannet for menneskene slik at de stadig må flytte. Syv vil gjerne beskytte menneskene og i kamp mot en syk bjørn får han magiske krefter, men også en stygg stripe på ryggen. Så treffer de en gjeng forviste snøkatter som viser seg å være forkledde sandrever som angriper Kit og Syv må forsvare vennen sin og ender opp med enda en stripe på ryggen. Nå kan han ikke reise hjem, men Kit vil vise han veien til Sandreven og kronen slik at han kan bli kvitt stripene, for Kit vet mye mer enn det hun har fortalt. 

Hos Sandreven får han høre en ny historie veldig annerledes enn den legenden han vokste opp med. Denne historien forteller at Eldkongen ble gal av grådighet og ville ta sandrevenes aura fra det hellige treet slik at han kunne styre alle De Tre Blånene. Sunnan er også under en forbannelse og legenden sier at en katt kan redde dem. Den unge snøkattprinsen må revurdere tankene om Eldkongen og må ta et modig valg. 

Språk:
I prolog og epilog har fortellingen sammenhengende tekst, mens i resten av boka er det snakkebobler. Det er lite tekst, men den krever likevel en god leser. Mye av informasjonen ligger i bildene og de må leses nøye for å forstå sammenhengen. Boka er mest på bokmål, men alle sandrevene i fortellingen snakker nynorsk. 

Emne:
Tegneserieroman, fantasy, katter, vennskap og kampen mellom det gode og onde 

Alder: 9-13 år  

Vurdering:
Tegneserien vil fenge mange med de fine og fargerike illustrasjoner i nordic manga stil. Den handler om å være tro mot seg selv og sine drømmer og ha tro på det gode i kampen mot det onde. Kart i starten av boka som også setter fantasy preg på fortellingen. Bildene har frampek som observante lesere vil få med seg. Kit avsløres som sandrev allerede i det første møtet, hvis en legger merke til tennene og alt det røde håret minner om en rev. Til slutt har forfatteren laget et kapittel som forklarer universet hun har skapt sammen med fine tegnetips. 

Anmeldt av Hilde Irene Tveit, Kristiansand folkebibliotek

 

Leo er en hund

 

Av Arne Svingen
Illustrert av Jenny Jordahl
Gyldendal, 2021
40 s.
Målgruppe: 2-6 år
Bokmål

Denne boka handler om gutten Leo som vil leke med sin søster. Når hun ikke gidder mer og setter seg til på rommet er Leo overlatt til seg selv og fantasien. Han dagdrømmer om hvordan det ville være å ha vært en hund. Tenk alle de morsomme tingene han kunne gjort da, løpt rundt, hatt truse på hodet, ligget i krøll på gulvet. Til slutt skremmer hunden søsteren som blir med på leken. 

Vi følger hunden og katten i morsom lek og påfunn. Etter mange påfunn er de sliten og legger seg på sofaen og slapper av. 

Vurdering:
Jeg synes boka er fin, den tar oss med inn i hvordan et barn kan «se» verden, og gir oss voksne en liten påminnelse på at når barna fyker rundt høyt og lavt så er det kanskje fordi de er en hund og en katt. For barna kan denne historien være noe de kan kjenne seg igjen i, den kan sette ord på hvordan fantasien kan føre til at de er ville eller oppfører seg tullete. 

Jeg synes denne boka passer til 2- 6 år ca. 

Enkelt språk

Klare tydelige bilder

Fin historie som appellerer til barn og voksne

Anmeldt av Hanne Woxen Vatne, Lindesnesbibliotekene Vigeland

 

Apestjernen

 

Av Frida Nilsson
Illustrert av Per Dybvig
Oversatt av Nina Aspen
Aschehoug, 2021
166 s.
Målgruppe: 6 -10 år
Bokmål

Jonna er 9 år og bor på barnehjem. Som alle de andre barnehjemsbarna, drømmer hun om å bli elsket slik foreldre elsker sine barn. Bestyreren gjør sin plikt, men er kald, og mest opptatt av regler og renslighet. Det setter Jonna stadig i trøbbel, da hun ikke skjønner hvorfor en skal vaske seg hele tiden når en bare blir skitten igjen med en gang. Og det er jo så mye annet gøy å finne på.

Da det kommer en stor sjaskete gorilladame og vil hente ett barn går ryktene om at barnet kommer til å bli spist. Jonna er derfor livredd da det er hun som blir valgt og må sette seg i vraket av en bil på vei mot sitt nye hjem.

Jonna skjønner etter hvert at Gorillaen ikke var ute etter middag, og det skal vise seg at de har mer felles enn Jonna trodde. Sakte, men sikkert, knytter de to seg sammen som familie. 

Men idyllen varer ikke lenge. En ufyselig eiendomsutvikler og kommuneansatt ved navn Tord, ser en ny mulighet til å skaffe seg gorillaens eiendom som han har prøvd å skaffe seg lenge. Jonna og Gorillaen har brukt noen ytterst tvilsomme metoder for å selge bruktgjenstander. Folk har budt over seg selv for å hindre at den lille jenta skal få juling for alle «feilprisingene» hun har satt på varene. Avtalt spill selvfølgelig, men det hindrer ikke Tord i å bruke bekymringsmeldingene som strømmer inn, for å presse Gorillaen til å selge.

Vurdering:
Frida Nilsson blir hyllet som den nye store høytlesningsforfatteren, og det er vel fortjent. Apestjernen står ikke langt unna Roald Dahls stil med karikert persongalleri, overdrevne hendelser, samt mye humor og varme. Hun er heller ikke redd for å la heltene utføre høyst tvilsomme gjerninger.

Språk: Lett og enkelt språk. 

Emneord: barnehjemsbarn, humor

Anmeldt av Tove J. Kittelsen, Arendal bibliotek.

Hvem rumpet brunosten?: et kriminalmysterium fra virkeligheten (eller kanskje ikke helt fra virkeligheten, da, hvis det er så utrolig nøye)

 Av Erlend Loe
Illustrert av Kim Hiorthøy
Cappelen Damm, 2021
48 upag.s., kol. Ill.
Målgruppe: 6-8 år 
Bokmål

 

Kongen inviterer verdens beste brunost med ledsager til slottet. Lisen von Kvantum og brunosten går om bord i toget som skal frakte dem til slottet, og hun passer på sin dyrebare last.  Bare hun nå ikke sovner, så skal alt gå bra. Dessverre er det akkurat det som skjer, Lisen sovner, og da hun våkner ser hun til sin skrekk at brunosten har blitt RUMPET. Den har helt klart fått rumpespor! 

Hylene fra Lisen vekker de andre togpassasjerene, og konduktør Kumle trekker i nødbremsen. Her skal ingen komme seg vekk, for forbryteren må befinne seg på toget. Her trengs verdens beste detektiv for å løse forbrytelsen! Kriminalbetjent Fluffenberg blir tilkalt. En temmelig rufsete type med en enorm selvtillit og en koffert full av medaljer, som han gjerne viser fram. Så tar etterforskningen til, og de fem togpassasjerene og konduktøren, som alle virker noe suspekte, må alle etter tur avgi forklaring og – selvfølgelig- rumpeavtrykk. Avhørsmetodene er virkelig noe for seg selv – de mistenkte må svare på de merkeligste spørsmål. Fluffenberg løser mysteriet på sin særegne måte, og avslutningsvis koser alle seg med brunostfest! Osten er ikke rumpet verre enn at den kan spises opp. 

Vurdering:
Boka er full av nonsenshumor og forutsetter at leserne godtar at det tulles med alt, og at handlingen ikke er realistisk. Eksempel på nonsenshumor: Kriminalbetjenten spør en av de mistenkte: Hender det at de spiser banan mens de lytter på radio? 

Jeg synes parodien over kriminalsjangeren (Mordet på Orientekspressen) fungerer godt, selv om barna ikke nødvendigvis oppfatter akkurat det. Det er så mye tull og tøys at det holder.  Språket er en av appellfaktorene, Loe vrenger og vrir på ord og uttrykk – ordet «rumpe» smitter over på flere ord. For eksempel «rumpegåte», «osterumperne», rumpeavtrykk. 

Jeg tenker at boka vil være fin til høytlesing. 

Men som VG-anmelder Kristine Isaksen skriver – «Hvis du liker bøker med realistisk handling og troverdige personer, ikke velg denne boka»

Aftenposten mener Loe er temmelig arrogant mot barneleserne, siden det er mange referanser til den voksne verdenen, som Enkefru Freud, avrumpingsanstalt. 

Illustrert i Kim Hiorthøys uvørne og rufsete strek, inndelt i ruter pr hvert oppslag. Jeg synes forlaget kunne gjort mer utav forsiden! 

Emneord: Humoristisk, spenning, bildebøker

Anmeldt av Kirsti Husby, Arendal bibliotek

Beistet og Bettina

 

Av Jack Meggitt-Phillips.
Illustrert av Isabelle Follath
Oversatt av Line Almhjell
Gyldendal, 2021
247 s.
Bokmål

 

Hovedinnhold:
Ebenezer Tweezer er 511 år, men han ser ikke ut som om han er en dag over 20. Hemmeligheten er at på loftet har Ebenezer et magisk beist, som gir ham flasker med ungdomseliksir en gang i året. Alt Ebenezer må gjøre for å få ungdomseliksiren og alt annet han måtte ønske seg, er å mate beistet med det beistet ønsker å spise. 

Få dager før Ebenezers 512. fødselsdag annonserer Beistet at det vil spise et barn. Ebenezer nøler først, men vet at hvis ikke han får ungdomseliksir på fødselsdagen vil han eldes og dø etter veldig kort tid. Ebenezer bestemmer seg for å finne et slemt barn. For å fore en slem unge til Beistet må vel være greit. Eller?

Språk: Muntlig, lekende og mørkt.

Emne: Grådighet. Ensomhet. Familie. Vennskap.

Boka passer for: ca 7 år og oppover.

Vurdering:
Boka sammenlignes stadig med bøker av Roald Dahl og David Walliams, men personlig får jeg assosiasjoner til Lemony Snickets serie om Den onde greven, Tim Burton og Addams Family. Jeg skjønner likevel hvorfor folk sammenligner Meggitt-Phillips med Dahl og Walliams. Boka er tullete, mørk, makaber og for et relativt ungt publikum. For meg blir det litt som å sammenligne enhver fantasybok med Harry Potter. Hovedforskjellen for min del er kanskje det estetiske. Tegningene til Isabelle Follath minner mer om Edward Gorey og Nora Brech, enn Quentin Blake og Tony Ross. Helt ærlig, jeg koste meg gløgg med denne boka. Jeg frydet meg over det makabre som skjedde i kulissene. Noen av de makabre hendelsene blir rett og slett ikke skrevet ned. Man skjønner likevel, i alle fall som en erfaren leser, at papegøyen Patrick er blitt slukt av Beistet på ekte Rødhette og ulven-vis.

 s. 11
«Men hvorfor ville du ha meg nærmere da?», spurte Patrick. 
Og det var det siste spørsmålet han stilte.

 Deretter følger en illustrasjon av flere enslige fjær som svever rundt på siden. Jeg ler av Tweezers jakt på barn i dyrehagen, han stusser over hvorfor foreldrene følger med hele tiden. Hvem skulle trodd det ville bli så vanskelig å kidnappe et barn.

Dette er helt klart en bok for barn og voksne med svart humor, men det er også en bok om noe så sårt som ensomhet. Vi blir presentert for Bettina, den mest ufyselige ungen, som plager alle og ber dem drite og dra. Leseren skjønner etter hvert at dette tøffe ytret, beskytter Bettina fra å miste håpet. Hun er et ensomt og foreldreløst barn, som bare lengter etter foreldrene sine. 

Historien er langt fra original, men jeg falt pladask for den likevel. En forfengelig mann ala Dorian Gray, et grådig og magisk beist, en ufyselig unge ala Carmelita Spats, gotisk inspirerte illustrasjoner og mørk humor. Jeg ser for meg både Nemi og Lille My ville slåss om denne boka. Jeg gleder meg som en liten unge til mulig oppfølger.

Anmeldt av Caroline Louise Gabrielsen, Vennesla bibliotek

 

 https://www.dagbladet.no/kultur/flytt-deg-roald-dahl/73286941

 

https://www.vg.no/rampelys/bok/i/eK5avR/prima-barnebok-bokanmeldelse-jack-meggitt-phillips-beistet-og-bettina

 

Monstre, muffins og evig ungdom | Barnebokkritikk.no

 

 

 

Skilsmissehelter: til deg som har skilte foreldre

 

Av Trude Eidsvold
Illustrert av Kine Yvonne Kjær
Cappelen Damm, 2021
216 s.
Målgruppe: 9-13 år
Bokmål

20 000 barn i Norge opplever hvert år at foreldrene skiller seg. Dette er boka til alle disse barna. Boka har et klart budskap til alle skilsmissebarna. Foreldres skilsmisse er ikke barnas skyld og det er de voksne sitt ansvar at barna har det godt etter skilsmissen! 

I boka kommer det råd og svar fra psykolog, helsesykepleier, advokat og barnepanelet (5 barn i fra 9-14 år). 

Vi møter fem barn gjennom et helt år, og vi møter dem på de samme merkedagene: Første skoledag, aktivitetsdag, halloween, julaften, hverdag, påske, 17. mai og siste skoledag. Hver av fortellingen tar opp kjente problemstillinger for skilsmissebarn.

Her møter vi Emma som har foreldre som nettopp har gått fra hverandre og som synes det er slitsomt å bo to plasser, og som ikke skjønner at foreldrene kan være så positive når alt føles så vanskelig.

Vi møter barn som er grenseløst lojale overfor foreldrene og som står i en lojalitetskonflikt. Kan en velge å flytte fra mamma for et bedre liv hos pappa, er Ingrids dilemma. Lukas ofrer flotte opplevelser sammen med mors nye familie fordi mamma blir stille og innesluttet over flere dager når han kommer tilbake til henne. Marjas pappa har et alkoholproblem og Marja dekker over pappas problemer så godt hun kan. 

Jakub føler seg glemt av faren og at pappa er mer opptatt av den nye familien sin. Er pappa mer glad i lillebror enn i ham? Ingrid føler at mamma velger stefaren fremfor henne og broren.

Historiene i boka er troverdige og mange vil kjenne seg igjen i dem. Psykologens svar underveis i anerkjenner barnas følelser og problemer. Budskapet gjennom hele boka er at det er de voksnes ansvar at barna har det greit.  Boka oppfordrer barna til å si fra når ting ikke er greit for dem, og til å ta kontakt med voksne de stoler på. 

Emneord: Skilsmisse

Anmeldt av Olaug Øveland Sætren, Grimstad bibliotek

Slik levde T. Rex: kongen av dinosaurene

Av Hurum, Jørn H.

Illustrert av Esther van Hulsen

Vigmostad & Bjørke

47 unummererte sider

Målgruppe: 3 – 9 år

Bokmål

Det er alltid spennende å lære at før mennesket så lede det store skapninger med klør og tenner. Dinosaur finnes enda (fugler regnes som dinosaurer i moderne vitenskap), men den mest kjent utdødde dinosaur er vel Tyrannosaurus eller T.Rex som det mest brukte navnet. 

I denne boka er det fokus på denne dinosauren fra starten av livet til de er klare å lage nye barn.  Det er en fin reise hvor vi ser dinosauren klekker ut fra et egg, spiser insekter som mat og vokser opp til en som kan kjempe mot andre dinosaurer.  

Med i de korte setningene er fine illustrasjoner på hvordan de ser ut. Særlig spennende er hvordan T-Rex ser ut som liten med fjær på. De fleste illustrasjonene er tegnet med blyant med deler av illustrasjonen farget for å vektlegge et par detaljer. Som hvor fargerik fjærene er på dinosauren til blodspor etter en kamp mellom dinosaurer. 

Vurdering:
Dette er en flott liten faktabok for de som vil vite mer hvordan T rex levde i sin tid. Fra egg til voksen så er det en flott faktabok som er lett å lese. Det er fine illustrasjoner med kort tekst som sørger for at den er lett å lese for de eldre, men fin høytlesing for de yngste dinosaurelskerne. 

Språk: Lett og enkelt språk

Emneord: Dinosaur, T-Rex, Tyrannosaurus.

Anmeldt av Erlend Andreas Skogrand, Flekkefjord bibliotek

Så møt meg på hjørnet klokka åtte

Av Camilla Bøksle
Solum Bokvennen, 2021
416 s.
Bokmål

Handling:
Vi følger Siv fra midten av ungdomsårene hennes til hun er ung voksen. Man følger henne gjennom lange kjedelige intenst varme sommere på Sørlandet og bitende kalde hverdager i Midt-Norge; den store altoppslukende første kjærligheten, faren som ikke vil vedkjenne seg henne, bestevenninnen som betyr alt for henne, usikkerheten på hvem hun er og hva hun skal gjøre med livet sitt. Det er åttitallet, og røyking, fest og Ball-gensere. 

Vurdering:

Siv er en fascinerende karakter. Jeg oppfatter henne som en introvert person som har et rikt indre liv, men har problemer med å uttrykke seg direkte til personer, spesielt sin elskede Per. Hun skriver lange emosjonelle brev til ham hvor hun virkelig graver dypt i sin egen materie, men da han forteller henne at han gjerne vil at hun skal være mer ekspressiv til ham direkte, så får hun det ikke helt til. Hun er så redd for å drive folk vekk hvis hun sier noe feil. Dette er frustrerende for bestevenninnen Linda, som på et tidspunkt i romanen sier til Siv at «det virker som du venter på å bli invitert inn i ditt eget liv». Siv står stille, hun har ingen driv for å bli noe, utforske noe. 
Hun får en jobb ved en kro i Frankrike, men det er bare fordi moren har ei venninne som har ei venninne som eier denne kroen, så moren ordnet dette for Siv og sa til henne, dette kan du gjøre. Siv er en følger, ikke en leder, så hun gjør det hun får beskjed om. 

Denne boken har et sakte tempo. Språket er emosjonelt, deskriptivt og romantisk. Bøksle maler levende bilder av både Sivs følelsesliv og hennes omgivelser. Et eksempel fra boken er når hun har kommet hjem til moren etter å ha vært hos besteforeldrene og finner ut at hennes far, som ikke vedkjenner seg henne da han har en annen familie, har vært i leiligheten mens hun har vært borte: 

«Hun flyter rundt på gulvet uten bein i kroppen. Er masse atomer, DNA, gener og nerveceller som flyter målløst rundt på treverket. Over teppet opp i sofaen, under teppet. Renner ned igjen på gulvet uten retning. Da det går i døren, legges det til ca. én komma åtte kvadratmeter hud, trettito tenner, ca. seks hundre muskler, to hundre og seks knokler over hundre ledd, nitti tusen kilometer blodårer sant fem liter blod som inneholder omtrent fem og tyve billioner røde blodlegemer. Men ca. ett tusen tre hundre og femti gram med hjerne mangler. Den ligger igjen et sted. Hvor? På toget? Hos bestemor ligger den.»

Boken passer for de som liker en bok hvor de kan fordype seg i en karakterstudie, eller en stemning, og bruke god tid i denne settingen, bare la seg gli med i livet til Siv, på samme måte som hun selv gjør. 

Man kan også muligens like denne hvis man selv var ungdom på åttitallet, og vil kjenne på den nostalgiske følelsen av det analoge livet som var åttitallet.

Emner: Oppvekstroman, Forelskelse, Nostalgi

Anmeldt av Tina Øyna, Skolebiblioteket ved Tangen VGS.

Mellom nord og natt

Av Gøhril Gabrielsen
Aschehoug, 2021
251 s.
Bokmål.

Hovedinnhold:

Veksler mellom fortellingen om to mor-datter forhold. Jeg-personen i nåtiden i Norge og Helena – mor til den svenske dikteren Edith Södergran som levde fra 1892 til 1923.

Jeg: 
Fortelleren er mor til datteren Lu. Faren til Lu bor ikke med dem og nevnes kun sporadisk. Mor og datter lever i tett symbiose, og fra starten er moren opptatt av at de må frigjøre seg fra hverandre. Nærheten virker overveldende på henne, og hun ønsker å gjenvinne friheten for seg selv og gjøre datteren til et selvstendig menneske. Hun elsker datteren, det er tydelig, men hun føler seg også utilstrekkelig som mor. Hennes hemmelige trang til å frigjøre seg gir henne dårlig samvittighet og får henne til nettopp å snøre båndene mellom de to enda tettere.

Vi vet fra starten av boka at det kommer til å inntreffe noe i jeg-personens liv. Noe som har med datteren å gjøre. Noe dramatisk og ilde. 

Helena: 
Helena blir også tidlig alene med datteren. Hun legger hele tilværelsen sin til rette for å gi Edith det beste. Flytter til byen for at Edith kan gå i en god skole og velger til og med å ta til seg en fosterdatter fra en fattig familie for at Edith skal få selskap. Også hun føler seg utilstrekkelig når prosjektet ikke lykkes. 

Jeg-personen forestiller seg hva som skjedde for Helena. Hun går noen ganger tilbake og endrer litt for å få en mer troverdig historie. Andre ganger diskuterer hun direkte med Helena om hvordan ting bør oppfattes.

Språk:
Rett frem og enkelt språk. Korte avsnitt, lett å lese. Veldig stor detaljeringsgrad i passasjer. Sitater fra dikt og brev til Edith Södergran er på svensk.

Emne:
Mor-datter forhold.

Passer for:
Kan anbefales til kvinner og sikkert helst mødre.

Vurdering:
Boken beskriver veldig bra de følelser som knytter seg til å være mor. Det er en god veksling mellom de to fortellinger, og jeg ble som leser opptatt av begge. I starten fikk jeg inntrykk av et spenningselement i historien om jeg-personen, men det blir ikke helt innfridd. De mange diktsitater på svensk skal visst nok gjøre oss bedre kjent med personen Edith Södergran, men for en som ikke vanligvis leser lyrikk blir det i høyere grad en barriere.

Anmeldt av Louise Wittig, Lillesand bibliotek

Sjøskade

Av Eirik Ingebrigtsen
Oktober, 2021
183 s.
Nynorsk

Hovedinnhold: 

Jeg-personen heter Johs og er rundt 40 år. Han har ei datter, Jill, som er 17 år og går på videregående. Jill og Johs har flyttet ut til gården hvor faren Paal bor alene, etter at kona hans døde for et par år siden.  De flytta ut dit etter at Johs ble sykmeldt fordi han holdt på å drukne. Han hadde meldt seg på et dykkerkurs, i et forsøk på å få bukt med sin egen vannskrekk.  

Noen år tidligere var dattera Jill og faren Paal ute i en alvorlig båtulykke. Båten deres ble delt i to og de havnet i sjøen. Men begge ble reddet. Siden dette har Johs hatt redsel for vann. Dette er nokså paradoksalt siden han jobber som forsker ved et marinbiologisk institutt. Men dykkerkurset tar brått slutt, fordi Johs nesten drukner.  

I bokas nåtid har han vært sykmeldt nesten halvannet år. Etter ulykken er han plaget med synsforstyrrelser og andre problemer med sansene. Nå nærmer det seg tiden da han skal tilbake på jobb igjen. Det er en varm og tørr sommer. En gåsenebbhval har drevet i land i nærheten, død på grunn av plastinnhold i magen. Mageinnholdet blir samlet opp av marinbiologene på instituttet. Johs øyner dette som en mulig vei tilbake i arbeid. Uten å spørre noen tar han med seg mageinnholdet hjem, i en presenning, og bretter det ut på gulvet i kjelleren. Dette lukter etter hvert ganske intenst. Planen er å lage en rapport og sende til instituttet, men han kommer liksom aldri i gang. 

I starten av boka er det en dramatisk hendelse som involverer faren. Paal er sauebonde. Han ringer til Johs fra utmarka og ber han komme fort og ha med vann. Det viser seg at han har fått noe væske i ansiktet, fra lufta, fra oven. Både han og noen av sauene er skadet. Paal må på sykehuset, det er etseskader fra flybensin, viser det seg.  

Boka slutter før Paal begynner på jobb igjen, hvordan det vil gå, vet vi ikke helt. 

Språk: 

Et rikt nynorsk. De som er glade i språk og nynorsk vil ha mye å glede seg over i denne boka. Skrivemåten er litt som Jon Fosse: det er setninger uten punktum, noe gjentakelser, oppramsinger.  

Emne: 

Miljøet, truslene mot miljøet vårt. Spesielt havet. Plasten i havet. Men også trusselen fra lufta (jfr flybensinen), det er også et forsøk på miljøkriminalitet i et innlandsvann, som Paal og Johs avslører. En nabo setter nemlig ut gjeddeyngel.  Sommeren er varm og tørr, du tenker på klimaendringer. 

Boka passer for:  

For de som er veldig opptatt av språk, eller miljø. 

Anmeldt av Anne Kjersti Berntsen, Vennesla bibliotek 

Mine venner

 

Av Monica Isakstuen
Gyldendal, 2021
270 s.
Bokmål

Boka starter med jeg-fortellers vanvittige raseri. Hun er sååå forbanna på sin beste venninne. For hva har man en bestevenninne til om hun ikke er lojal og gir støtte når man trenger det?

Jeg-fortelleren har på sin 40-årsdag blitt spurt av venninnen om hun kan hjelpe til med å flytte. Siden hun liker å være på pluss-siden i forhold til venninnen sier hun ja, hun har ingen spesielle planer for bursdagsfeiring. De to venninnene forteller hverandre alt, og den gangen jeg-fortelleren trengte en å betro seg til om sitt vanskelige parforhold, var venninnen en klippe. Hun støttet henne i å forlate samboeren, hun ga henne gode og velmenende råd og en sofa og sove på, og utallige kvelder gikk med til samtaler, trøst og oppmuntring. Men så har jeg-fortelleren valgt å gå tilbake til samboeren, uten å informere venninnen. Hun har vært illojal i forhold til venninnens råd. Dette oppleves for venninnen som et utilgivelig svik.

Jeg-fortelleren går fra venninnen i raseri, tankene er beksvarte. 

I et NRK-program med Monika Isakstuen, forteller intervjuer Siss Vik at åpningen på romanen Mine venner slo henne helt knockout og etter 270 sider med grusomme venninner måtte hun gå tilbake i tid og fundere over hva slags venninne hun selv har vært.

Videre i romanen møter vi jeg-fortellerens venninner fra forskjellige epoker av livet, det er ulike kvinner hvor mange av dem ikke kjenner hverandre, men alle har et vennskapsforhold til jeg-personen. Venninnen som hun nettopp forlot i raseri har tatt initiativet til et 40-års overraskelsesselskap, men kommer ikke selv pga det som skjedde tidligere den dagen.

For jeg-fortelleren er dette påfunnet med selskapet så uventet og føles helt feil ettersom hun er i et humør som er langt fra feststemt. Dessuten har hun alltid foretrukket å treffe vennene enkeltvis. For hvordan skal man oppføre seg i møte med alle på en gang? Hun føler at hun ofte har vært en uklar person, en som har ment én ting sammen med én venninne, og noe annet sammen med en annen. Hvem er hun egentlig i forhold til alle disse? Hun kjenner også på dårlig samvittighet fordi hun har forsømt mange av de gamle vennene sine, til fordel for henne som hun nå ikke lenger er venner med. Jeg-personen hadde gått litt lei av de gamle vennene, og denne nye venninnen ga henne noe annet, noe mer spennende. Men også det nye venninneforholdet er komplisert, det er ubalanse mellom de to. Det er ofte jeg-fortelleren som er den som har betrodd seg mest og venninnen som har gitt råd. 

På festen er det ordnet med take away-mat og masse vin. Venninnene holder taler, og det er mange av dem. 22 i alt. Noen ganger snakker de i kor, som i en gresk tragedie, og noen ganger en og en. Ingen av dem har navn, men de kalles f.eks. En som forsøker å ta litt ansvar, En som sier det som det er, En som føler seg avvist, En som vil være en øy, osv.

Mange sannheter kommer for dagen og jeg-fortelleren reflekterer over hva vennskap er og hva som kreves. Hvor ofte må man ta kontakt? Må man svare på meldinger med en gang? Skal man alltid støtte den andre – eller være ærlig? Hvor mye tåler et vennskap og hva om den ene vil ha et mer intenst venninneforhold enn den andre? Kan man si til flere venninner at de er en bestevenninne, og hva om de andre får vite at hun har sagt det til flere? 

Språk

Språket er kreativt brukt. Det er korte linjer, luftige sider med lite tekst, på noen sider er det bare noen linjer midt på arket, som et dikt. hun bruker mye gjentakelser av ord, for eksempel, to sider der hver linje begynner med ordet jeg og hver linje er en setning. Romanen som helhet er en slags hybridtekst, med prosa, poesi og drama.

Deler av boka, der vennene holder taler, er skrevet som et drama med replikker og de roper, dvs det er skrevet med caps lock/versaler. Forfatteren sier i et intervju med NRK at hun var redd for at det skulle bli for pompøst, men språket er jo ikke pompøst så det fungerer. 
Denne kontrasten gjør at romanen til tider er morsom, det er mye humor i den.

Det finnes ingen punktum i teksten, bare ett helt på slutten av romanen. Hun har også en bevisst bruk av typografi i boka..

Omslaget:
Omslaget er pastellfarget og tittelen Mine venner er skrevet med løkkeskrift, det likner på minnebøkene mange av oss hadde da vi var barn. Jeg-fortelleren husker tilbake på barndommen da klassevenninner skrev i minnebøkene til hverandre. Men på dette omslaget er det ingen søte tegninger av dyr, blomster eller hjerter, men knivskarpe barberblader.

Boka passer for trente lesere, og ikke sarte sjeler.

Anmeldt av Åse Haugland, Agder fylkesbibliotek