Falske fakta

Av Ingelin Røssland
Illustrert av Jenny Jordahl
Gyldendal, 2020
32 s.

Målgruppe: 5 -10 år

Bokmål

Denne boka bør voksne være obs på, for her avsløres mange myter og løgner. Som f.eks. du skal ikke bade en halvtime etter at du har spist, for du kan få krampe og drukne. Dette er bare noe voksne har funnet på for å holde barn trygge på land, mens de selv tar seg en pust i bakken. At barn blir helt ville av sukker. Det er også en myte. 

Boka starter med uskyldige myter og løgner, for deretter å forklare falske nyheter(fake news), hekseprosessene, Adolf Hitlers jødepropaganda og mobbing. 

Helt til slutt er det også et avsnitt hvor det blir oppfordret til kritisk tenkning og nysgjerrighet. Hvordan bekjempe falske fakta. Det blibliotekarer ville kalt kildekritikk.

Dette er tredje bok i Lesebra-fakta serien. Tidligere har Ingelin Røssland og Jenny Jordahl utgitt Blodige fakta og hårete fakta. 

Vurdering:

Jeg synes Ingelin Røssland har gjort en god jobb med denne boka. Den gjør det den skal nemlig lære barn om falske fakta på en enkel og grei måte med fine illustrasjoner av Jenny Jordahl. 

Det er litt vittig at boka har kommet i to utgaver en med falske fakta, som ble trukket tilbake av forlaget, og en uten falske fakta. Noe som viser hvor viktig denne boka egentlig er. Det som jeg synes er litt synd er at illustrasjonen til avsnittet som heter «Er jorda flat?», gir mindre mening med den nye faktasjekkede teksten.

Språk: Lett og enkelt språk. 

Emneord: Fakta. Fake news. Løgn. Myter. 

Anmeldt av Caroline Louise Gabrielsen, Vennesla bibliotek. 

Solvokteren

Av Maja Lunde
Illustrert av Lisa Aisato
Kagge, 2020
200 s.

Målgruppe: Mellomtrinn og oppover

Målform: Bokmål

Lilja er foreldreløs og bor sammen med bestefaren sin. Av frykt for å gjøre bestefaren trist har ikke Vilja spurt om hva som skjedde med familien sin. Av samme grunn har ikke bestefaren fortalt. Verden ho lever i er mørk og regntung. Sola er kun et vagt minne for henne. En dag løper ho etter bestefaren inn i drivhuset der han dyrker flotte grønnsaker til hele bygda. Bestefaren har gjort det tydelig at drivhuset er forbudt sone. Denne gangen skal ho bare gi ham nista han glemte, så ho går inn. Der er ingen blomstrende frukttrær eller grønnsaker, men en hemmelig bakdør. Gjennom den kommer ho til skogen som via en liten sti viser vei til en blomstrende, lys verden. Ho møter og utvikler vennskap med Gutten. Det viser seg at solvokteren holder solen fanget i et fjell. Kan Vilja og gutten fri selve sola og skape varme og sol for alle? 

Vurdering av innhold og språk: 

Teksten i boka har fin flyt, og egner seg for høytlesning. På mange måter er boka langt mer dyster enn vi skulle tro, sett i lys(!) av forsiden. Spennende er den også. 

I teksten synes jeg Maja Lunde overforklarer karakterens følelser og tanker. Det gir ikke rom for mine egne tanker og refleksjoner. Jeg undrer meg over om verbalteksten fortalt i jeg-form faktisk kan tilhøre et barn i brytningsalderen mellom barn og ungdom. F.eks: -Kanskje fargene er sjelen? sa gutten alvorlig. Jeg nikket. -og hjertet, sa jeg. 

Boka er estetisk utrolig vakker med illustrasjoner av Lisa Aisato. Hennes typiske illustrasjoner er lett gjenkjennelig. Illustrasjonene er nydelige, men tilfører de noe nytt til verbalteksten? Nei. Jeg mener illustrasjonene ikke tilfører noe nytt, med ett unntak, s.147. 

Alt i alt synes jeg dette er en god og fin bok.

Emneord

#vår

#besteforeldre og barnebarn

#årstider

#vennskap

#sorg

Anmeldt av Erik Hageli Henriksen, Risør bibliotek

Nudistene

Av Bjørn Ingvaldsen
Gyldendal, 2020
149 s.
Målgruppe: 9-13 år

Bokmål

En barnebok som heter nudistene. Det var originalt fra forfatter Bjørn Ingvaldsen. Denne boka inneholder nudister, men ikke så mye nakenhet allikevel. Dette er en krimbok for barn. Tjodleik er ny i 8. klasse. Han er utradisjonell, utadvendt og frittalende. Han er ikke sjenert over at han er den eneste i klassen som ikke har mobiltelefon, eller fortelle stolt om sin hobby, nemlig å ta bilder av forskjellige bilskilt. Rose og Sina er de mest populære i klassen. De omtaler seg selv som Team Rosin. Rose er hovedpersonen og jeg-forteller i boka. Hun bestemmer seg fort for at Tjodleik er helt dust og vil holde seg langt unna han. Men læreren har en annen ide. Team Rosin og Tjodleik blir plassert i samme gruppe til klassens elevbedrift-prosjekt.

Alle elevene på skolen må legge mobiltelefonen sin i en kasse på begynnelsen av skoledagen. Men en dag går brannalarmen og alle må ut i skolegården. I mellomtiden blir alle mobiltelefonene stjålet. Rose, Sina og Tjodleik begynner å etterforske saken. Tjodleik overtaler Rose og Sina til å bli med og de finner ut at elevbedrift-prosjektet deres skal være å oppklare tyveriet.

Tjodleik er definitivt annerledes enn de andre i klassen. Han er veganer, han har ikke mobil, han bor i et drivhus og han er medlem av en familie der alle er nudister. Det er her det morsomme og spennende med boka er. Hvor utradisjonell Tjodleik og hans familie er. Krimgåten og hvem som har stjålet mobilene syns jeg ikke var så interessant. Men alt det nye Rose og Sina blir introdusert for gjennom Tjodleik og familien hans er både morsomt og spennende. De drar på måneskinnsfest og UFO-samling.

Foreldrene til Rose og Sina forandrer seg også gjennom boka. Som en krimbok synes jeg denne boka falt igjennom. Den var ikke spennende nok. Men det er en til tider morsom og utradisjonell barnebok, med en hovedkarakter som ikke er redd for å være seg selv.

Anmeldt av Julie Keim, Vågsbygd bibliotek

Krypto 1: Ned i dypet

Av Hans Jørgen Sandnes
Gyldendal, 2020
143 s.
Målgruppe: Fra 8 år
Bokmål
Tegneserie

Ophelia flytter til sin nye fosterfamilie i Saltvik. Samtidig forsvinner en gutt i havet etter et stup. Ophelia er interessert i kryptozoologi og alle undersjøiske vesener, og det samme er fiskeren Bernard. En kveld ser Ophelia noe mystisk fra vinduet, noe som rører seg under havoverflaten.

Sjefen på akvariet skal på oppdrag fra politiet lete etter den forsvunne gutten med undervannsrobot, og under prøveturen blir Ophelia med. De oppdager et signal som plutselig forsvinner. Ophelia og Bernard sjekker, med det resultat at Ophelia blir innestengt i en grotte under Hatteberget samtidig som et digert sjømonster blir tatt til fange. Kan monsteret ha noe med den forsvunne gutten å gjøre? Og hvem skal redde Ophelia?

Vurdering: Ned i dypet er første bok i en planlagt serie. Det er en spennende, levende og gøy bok. Den er en animasjon i tegneserieform, med enkle tegninger og lydbeskrivende ord. Det er lite dialog, men det fungerer. Tegningene beskriver godt historien. Det skjer mye på kort tid, og den går ikke i dybden på noe. Ophelia er trygg og slår seg fort til ro i den nye familien. Litt humor for oss voksne er det også, med den litt karikerte storesøsteren som blåser tyggegummibobler hele tiden, og familiens navn Birken. Dette er en snill bok der de fleste er greie med hverandre og alt ender godt. Anbefales.

Illustrasjoner: Begrenset fargebruk, mye grønt. Gode og beskrivende. Sandnes er en av Norges mest kjente illustratører.

Språk: Enkelt. Store bokstaver. Dialog og lydbeskrivende ord.

Emner: Spenning, vennskap, familie, kryptozoologi.

Anmeldt av Ingunn Greibesland, Kristiansand folkebibliotek Nodeland

Spesialklassen

Av Flu Hartberg
Cappelen Damm, 2020
191 s.
Målgruppe: 9-13 år
Grafisk roman
Bokmål
 

Steven er skolens mest populære gutt, sønn av sjefen for det populære iBrain-selskapet. Han har alt: ser kjekk ut, er rik, god i sport, men ikke for god på prøver fordi han ikke vil være nerd. Han har til og med den nyeste versjonen av iBrain, som gjør at du kan være koblet til nettet dag og natt, uten verken mobil eller pc. Alt er koblet direkte til hjernen din. 

En dag begynner Steven å oppføre seg ukontrollert fjollete - og etterpå husker han ikke hva han har gjort. Mot sin vilje flyttes han til den beryktede Spesialklassen - klassen som alle ser ned på. Hvordan skal han overleve dette? Så viser det seg at Spesialklassens supernerder, og spesielt den superintelligente Ella, kan hjelpe Steven med det mystiske og uforklarlige problemet. Gjennom en slags VR teknikk klarer de å komme inn i hjernen hans og finner årsaken, nemlig at noen har hacket seg inn i Stevens hjerne.

Stevens forhold til faren er også et tema, for det viser seg at den suksessrike faren ikke er så helstøpt som man kunne tro.

En morsom og underholdende grafisk roman. Godt språk. God historie. Gode illustrasjoner.

Emneord: Skolen. Hacking. Far og sønn-forhold. 

Anmeldt av Randi Lundvall, Gjerstad bibliotek

Salamanderprinsen

Av Elisabeth Moseng
Vigmostad Bjørke, 2020
253 s.

Målgruppe: 9-13 /mellomtrinnet

Bokmål

Dorji bor sammen med moren sin i en campingvogn på Furukollen camping. Han er kjapp i replikkene, ærlig, tillitsfull og har passe god selvtillit. De har dårlig råd, men mor er omsorgsfull og vil det beste for Dorji. Han har aldri møtt faren sin, men moren har sagt at faren var prins av Bhutan og mormoren har fortalt at faren døde av lynnedslag. Sannheten er nok en ganske annen.

Dorjis store drøm er å få egen do, siden doen i campingvogna er ødelagt. Moren forsker på storsalamandre som lever i en dam i nærheten av campingplassen og hun drømmer om å få fredet dammen og få Nobelprisen. Dorji og moren har flyttet hvert 2.år, og han har ingen bestevenn, men nå har Dorji blitt god venn med Thea, den nye jenta i klassen. Hun er ei tøff jente som forsvarer Dorji mot kommentarer fra Oliver, den tøffeste og kuleste gutten i klassen. Thea bor sammen med faren sin og drømmer om at faren skal få seg jobb som rørlegger, men han strever psykisk, og de har også dårlig råd. 

Den sure eieren av campingplassen planlegger å utvide og forbedre tilbudet til gjestene og dersom det skjer, vil salamanderdammen bli fylt igjen. Vennskapet blir satt på prøve. Skal det bli nytt toalettanlegg på campingen og dermed jobb til Theas far eller fredning av salamanderdammen og Nobelprisen til Dorjis mor?

I historien møter vi også en hyggelig lærer og to andre gutter i klassen, Helmer og Billy. Guttene blir presentert på en humoristisk måte, og vi skjønner at de ikke har andre venner. Thea er en jente som bidrar til at disse også får bedre selvtillit og våger å si imot klassens leder, Oliver.

Språk: Boka er skrevet med et muntlig, lekent og morsomt språk. Bruken av språkbilder som metaforer, gjentakelser og korte tilbakeblikk gjør at boken er artig å lese. Korte kapitler med overskrifter som på en fin måte vekker leserens nysgjerrighet. Språket i boka er enkelt og selv om store temaer diskuteres, gjøres det på en enkel og forståelig måte.

Emner: Salamanderprinsen er en humoristisk og alvorlig bok om samhold, vennskap, familiebånd, identitet, om å føle seg utenfor, salamandre/amfibier.

Illustrasjoner: Enkle, ensfargede illustrasjoner i blå og sort, laget av forfatteren selv. 

Vurdering: Ei lettlest, spennende og humoristisk bok for mellomtrinnet. Tittel og baksideteksten, «Dorji er sønn av en prins…» kan bidra til at boka ikke blir førstevalget for mellomtrinnet. Slik er det også i starten av boka. Vi får høre at Dorji er en ukjent prins, men stemmer dette? Vi skjønner raskt at boka ikke handler om prinser som i eventyrene, men om viktige emner som leseren lett kan kjenne seg igjen i. Til tross for tittel og omslag, er dette en bok jeg vil anbefale for jenter og gutter fra 9-13 år. Historien forteller oss at man ikke må gi opp drømmene sine og det krever en innsats og kanskje en hvit løgn for å få dem oppfylt.

Anmeldelse skrevet av Anne Ulevåg Marcussen, skolebiblioteket ved Hope oppvekstsenter

Alma Freng og solfangerne

Av Ida Tufte Michelsen
Aschehoug, 2020
299 s.

Målgruppe: 9-13 år

Målform: Bokmål

Alma Freng og pappaen hennes, Simon, er hele tiden på flyttefot.  Alma er ensom og har gitt opp å få nye venner. Samtidig som Alma og pappa flytter inni nytt hus, installerer det seg en mystisk dame på nabotaket med innsyn til Almas rom.

En dag ringer det på døra, og dette er en ganske uvanlig i Almas liv. Pappa åpner og Alma står og lytter øverst i trappa. Det hun hører sjokkerer henne. Det er Almas ukjente farmor som står utenfor.  Pappa nekter å ha noe med henne å gjøre og han nekter henne å ta kontakt med Alma. Han blir rasende når han skjønner at Alma har fått med seg opptrinnet. Om kvelden finner Alma et brev klistret på vinduet sitt i fjerde etasje. Det er et brev fra farmor der hun ber Alma om et hemmelig møte dagen etter. I brevet ligger også en liten gjennomsiktig eske med et skinnende innhold. 

Alma velger å møte farmor selv om hun ikke fikk lov av faren å møte henne. Farmor forteller Alma noe som faren har holdt skjult. Hun er fra en mektig solfangerfamilie og Alma er en solfanger. En solfanger kan bevege seg i ulike tidssoner ved hjelp av solstråler. Faren har valgt å bryte ut av dette samfunnet og leve i skyggene. Farmoren ønsker at Alma skal trene opp ferdighetene hun er født med og bli en solfanger. Alma, som har høydeskrekk, lærer seg å fly med solstrålene og å bevege seg i ulike tidssoner. Farmor trener Alma til å bli med på oppflygingen som alle solfangerne må gjennom. Alma blir godt mottatt i solfangermiljøet og det er store forventninger til hennes ferdigheter og evner. 

Alma lever i et samfunn der innbyggerne blir overvåket. Samfunnet blir styrt av Storminister Gabriella Grubel.  Hun er også en solfanger, men hun har brutt ut av samfunnet deres.

Farmor er en mektig kvinne i solfangermiljøet, og hun har mektige fiender bl.a. Storministeren. Men farmor har ikke kontroll over alt som skjer, og midt under oppflygingsprøven blir Alma tatt med for å være med på en aksjon mot Storminister Gabriella Grubel. Alma er en viktig brikke i aksjonen for hun har arvet en unik egenskap av sin farfar, som har vært forsvunnet mange år. 

Boka har et godt språk, men som i de fleste fantasybøker er det en del nye ord (eks. kruvuluret) og det er litt forvirrende med de ulike tidssonene. Handlingen går fremover i et litt for rolig tempo, men har uventede vendinger. Det ligger et stort potensiale i fortellingen som ikke blir helt utnyttet. En kommer ikke i dybden på personene i boka og det gjør at engasjementet for hvordan det går med dem svekkes. Boka fremstår litt enkel og mange unge lesere kunne klart en mer kompleks historie. Det ligger flere elementer i historien som med fordel kunne vært gjort mer ut av og som hadde gjort boka mer spennende. 

Emneord: Fantasy

Anmeldt av Olaug Øveland Sætren, Grimstad bibliotek

Buffy By er inspirert - en spenningsroman (Buffy By; [2])

Av Ingeborg Arvola
Illustrert av Nora Brech
Cappelen Damm, 2020
252 s.
Målgruppe: 9-12 år?

Bokmål

Buffy får skryt av læreren for selvbiografien hun har skrevet og bestemmer seg for å skrive en spenningsroman slik at hun kan skaffe penger til familien. For det kan jo ikke være så vanskelig å skrive en bok når en har så god fantasi som Buffy. Hun får mange gode ideer om hva den kan handle om: grufulle dødsfall, som øyestikkerdøden eller øksemord med smerteskrik og masse blod. Men det tar bare litt tid å komme i gang med skrivingen.

Familien består av Buffy, mammaen Lillie og lillebror Bobby. 16.mai oppdager Buffy at kjolen hun brukte på 17. mai i fjor er blitt for liten. Løsningen blir å bruke en gardin og feste den med sikkerhetsnåler. Det ser kjempefint ut og Buffy gleder seg til å vise kongefamilien hvor fin hun er blitt, men ved et uhell har «kjolen» løsnet og går i oppløsning i løpet av togturen. 

Buffy har også fått en utfordring med at lillebroren har fått kjæreste og da må jo hun også ha det og kjæresten må være enda bedre enn Bobbys. Viktor, storebroren til Bobbys kjæreste er et godt valg. Men det viser seg at Viktor liker å plage dyr og andre folk og at det er vanskeligere enn man tror å bli kvitt en kjæreste.

Det er snart sommerferie og familien har ikke råd til ferieplaner. Men kan de overtale mamma Lillie til å si ja til å passe på hytta til Bolla, som lager verdens beste kanelboller? 

Vurdering: Sjarmerende fortsettelse av den Bragepris nominerte boka «Buffy By er talentfull – en selvbiografi». Bøkene kan leses separat. Forfatteren bruker humor for å formidle et alvorlig budskap om barnefattigdom. Familien til Buffy bor i et område med rike familier noe som gjør at de må være ekstra kreative for å få pengene til å strekke til. Som for eksempel når familien skal på ferie og ikke har råd til bussbilletter til alle 3 og moren må ligge i trillekofferten. 

Noter til hvert kapittel som oppsummerer hva Buffy tenker kan være med i en spennende bok. Kan gi leseren ideer til hvordan lage egne tekster.

Språk: Mye samtale og mange avsnitt om gir et luftig uttrykk. Illustrasjonene er med på å gjøre boka lett å lese selv om det er mye tekst. Passer for høytlesning.

Emneord: Familie, fattigdom, ferie, kjærlighet

Anmeldt av Hilde Irene Tveit, Kristiansand folkebibliotek

Leggetid

Av Frode Grytten
Illustrert av Mari Kanstad Johnsen
Samlaget, 2020
36 s.
Målgruppe: 3-5 år

Nynorsk

Ei snakkebok mellom far og datter og det å dikte opp ei bok om jenta som faren må skrive.

Boka starter med at den navnløse jenta spør sin navnløse pappa om å lese ei bok til! Men nå er det leggetid, svarer pappa. Slik går det utover kvelden at jenta vil at pappa skal skrive ei bok om henne. I pappas bokhylle er det så mange bøker og ingen handler om henne. Det synes hun er veldig urettferdig og vil at pappa skriver ei bok. Men hva skal boka handle om? 

Slik er dialogen fra ende til slutt om hva denne boka egentlig skal handle om. Boka må være superspennende og ikke kjedelig. 

Pappa foreslår og jenta svarer ja eller nei – mest nei på pappas forslag til innhold. Er det om eventyr som Rapunsel, ikke langt hår men musefletter.. Boka skal ha et slimmonster blir de enige om, men det blir alt for skummelt – så det kan de ikke ha. Jenta vil reise rundt – men finner ut at hun blir bilsjuk – så da går nok ikke det. Hun foreslår masse nye ting de kan finne på sammen for så å ombestemme seg. Det være seg å klatre opp som det første barnet på Mount Everest, ei jente som går på line, være magisk som Matilda, bite negler, møte bestefar – men da begynner hun bare å grine – for bestefar finnes ikke lenger utenfor boka.

Det ender med at hun tross alle forslag bare vil være seg selv. At de leser bok og pappa holder rundt jenta. «Det er det beste eg veit, pappa»

Genre: Billedbok

Emne:  Far og datter, høytlesing og fantasi

Språk: Dialogbok. Egner seg aller best for høytlesing da det er mange lange setninger. Enkelt språk – men litt mye tekst for målgruppen. Far og datter har annenhver linje og annenhver setning.

Illustrasjoner: Friske, detaljrike og fantasifulle tegninger som utfyller teksten til det fulle. Streken ligner litt på Albert Åberg-bøkene, skrevet og illustrert av Gunilla Bergstrøm.

Vurdering:  Fin bok med budskap til barn og de voksne. At det er ok å være kjedelig og helt vanlig! «Smart metaforteljing fra. Frode Grytten og Mari Kanstad Johnsen»  sier Hadle Oftedal Andersen, Klassekampen

Anmeldt av Torvald Hellum, Agder fylkesbibliotek

Nå eller aldri, Rikka

Av Maiken Nylund
Cappelen Damm, 2020
142 s.
Målgruppe: 9-13 år

Målform: Bokmål

 

I Nå eller aldri, Rikka møter vi igjen femteklassingen Rikka. Sammen med mamma, stefar og sine yngre søsken bor hun på Furutoppen, og nå ser det også ut til at pappa og hans nye kjæreste skal flytte dit. Siden han bor en time unna har han bare vært en helgepappa, men hvordan blir det nå? Det er et vanskelig dilemma for Rikka. 

 

I nabohuset har jevnaldrende Jimmy flyttet inn. Han går i parallellklassen, men det betyr ikke at Rikka ikke har et godt øye til ham. Det kribler i magen hver gang han åpner munnen, og fra soveromsvinduet kan hun se rett inn til Jimmys rom. Hun er forelsket! Dessverre er hun ikke den eneste som synes Jimmy er søt, og til alt overmål har erkefienden Gitte lagt sin elsk på nabogutten. Her borger det for en kald krig med skitne knep.

 

«Nå eller aldri, Rikka» er skrevet med et enkelt og lettfattelig språk, og vil nok være tilgjengelig for den yngre delen av aldersgruppen 9-13 år. Boken kan til tider være medrivende og gjenkjennelig for leseren, og det høye tempoet sørger for at den sjeldent er kjedelig. Forelskelse er et tema som aldri vil gå av moten i denne målgruppen, og det i seg selv vil fenge noen.

Boken forsøker å bite over mye på få sider, og det gjør at den røde tråden slites i og blir noe frynsete. Vi opplever lite refleksjon rundt forelskelsen, og alt blir veldig dialog-  og handlingsdrevet. I tillegg til forelskelse dveler boken ved emner som dysfunksjonell familie, fattigdom og døden, uten at det nødvendigvis gir noen særlig verdi med tanke på tematikken boken ønsker å behandle. Spesielt døden oppleves som meningsløs, eller sidefyll, for å bruke en annen hensiktsmessig formulering. 

 

Nå eller aldri, Rikka er likevel en bok som er lett å plukke frem, og den tar tak i brytningspunkter mellom barn og ungdom som mange kan kjenne seg igjen i. Både handlingen og karakterene fremstår som troverdig, og det er en fortelling som kunne vært tatt fra virkeligheten. 

 

Anmeldt av Alexander Almvik, Grimstad bibliotek

 

Klovnen som rett og slett ikke var særlig morsom

Av Kim Fupz Aakeson
Illustrert av Stian Hole
Cappelen Damm, 2020
48 s.

Målgruppe: 6-9 år

Bokmål

Klovnen Dummy står i fare for å miste jobben sin på sirkus fordi han rett og slett ikke er særlig morsom. I manesjen lager han ballongdyr og snubler i skolissene sine, men det er ingen som ler.

Dummy får publikum til å tenke på helt andre ting, som at livet kan være vanskelig, at man noen ganger mislykkes og ikke strekker til.

Sirkusdirektøren truer med å gi ham sparken, så Dummy søker råd hos den gamle sirkusløven, Leo. Han foreslår at Dummy kan få ting i hodet eller snuble. Folk ser sånt på YouTube hele tida, og de elsker det! Dummy prøver dette samme kveld. Noen ler litt, men de fleste får vondt av ham, og tenker på andre de har medlidenhet med. Og det er jo ikke særlig morsomt. Sirkusdirektøren blir illsint, og Dummy får sparken. 

Publikum protesterer når de får vite at det ikke kommer noen klovn på neste forestilling. Dummy var kanskje ikke særlig morsom, men de likte ham. Han fikk dem til å tenke. Dummy blir ansatt igjen med lønnsforhøyelse og tiltredelse på stedet.

I manesjen spør Dummy publikum om han skal lage et lite ballongdyr, falle fra noe, eller miste noe i hodet, men de vil helst at han er stille. Dummy sitter alene i sagmuggen, og publikum tenker over livene sine, hvordan de har levd og hvem de vil være. Leo tenker på barndommen sin i Afrika og tiden som profesjonell sirkusløve. Sirkusdirektøren tenker på at han må gjøre noe med temperamentet sitt. 

«Klovnen som rett og slett ikke var særlig morsom» er en vakker fortelling om livet, dets opp- og nedturer, og tiden som går. Dummy får tilskuerne til å tenke, og boka gjør det samme med leseren. 

Anmeldt av Maria Olsen, Kristiansand folkebibliotek 

Inn i munnen

Av Malin Hellebø
Illustrert av Bård Torkildsen
Gyldendal, 2020
56 s.
Målgruppe: Førskole og skole. Lese selv – fra 7 år og oppover.
Nynorsk

Inn i munnen er en underholdende og lærerik faktabok om dyr.

I dyreriket finnes det hundrevis av ulike munner. Noen dyr har nebb, andre har snabel, noen har uendelig med tenner inni munnen, andre har noen få store utenpå. Noen har giftig spytt som kan drepe, mens andre har lommer som de kan lagre maten sin i.
 

I denne boka blir vi kjent med tolv typer munner. Først blir vi godt kjent med ett dyr, for eksempel en hamster, og så er det et samleoppslag som viser forskjellige dyr med samme type munn, som pelikan, ekorn, en apekatt art og en liten tropisk fisk.

Boken inneholder fyldig register og har fine og informative illustrasjoner.

Vurdering: En morsom og lærerik faktabok for barn. Hvis illustrasjonene var byttet ut med foto, hadde den nok vært enda mer spennende.

Anmeldt av Reidun Høiland, Farsund bibliotek

Kokotopia i steinalderen. Mammuter, mysterier og masse, masse stein; 3

Av Simon Stranger
Illustrert av Helena Lindholm
Fontini, 2020
380 s.
Målgruppe: mellomtrinnet

 

Kokotopia er en serie på til nå tre bøker. I hver av dem opplever hovedpersonene Simon og Helena ulike epoker i verdenshistorien. I denne tredje boka befinner de seg i steinalderen, og i et rasende tempo «oppdager» de bl.a. ismannen Øtzi, havner i Stonehenge, møter Noah og arken hans.

Handlingen settes i gang av at det blir flom der stammen bor, og matmangelen tvinger våre helter til å finne nye jaktmarker. De må begi seg inn i den farlige skogen, der det finnes sabeltanntigre, slanger og mammuter.

Historien tar så en rekke uventede vendinger, som møte med mystiske neandertalere, minimenneskene og dyrene på øya Flores, og den farlige kommodevaranen – som har skuffer på magen! Som om ikke det var nok, må de løse verdens eldste mordgåte: Hvem drepte egentlig steinaldermannen Øtzi? 

Våre to helter går løs på alle hindringer med krum hals. Klart man kan konstruere en luftballong for å komme seg ut av vulkanen! Man trenger bare sabeltannmaur og noen bananblader. 

Boka er illustrert av Helena Lindholm i en humoristisk strek. Her er det tempo og spenning ispedd fakta og tull og tøys i lett blanding. Det meste er dog riktig, og forfatteren oppklarer det han har funnet på i en bolk bak i boka. 

Jeg synes formatet fungerer fint. Det er nok tempo til å trekke uøvde lesere inn, og de vitebegjærlige vil kunne kose seg /fordype seg mer i det historiske. I tillegg er det så mye illustrasjoner at boka omtrent er en grafisk roman. Flere sider har kun få linjer tekst. Det gir mestringsfølelse for en ung leser å komme seg gjennom nesten 400 sider! Kokotopia betyr leselyst! De tre bøkene kan lese uavhengig av hverandre.

Kan passe for de som liker Gutta i trehuset. 

Emneord: Humoristisk, historisk, steinalderen

Anmeldt av Kirsti Husby, Arendal bibliotek

Nemi: Dracarys

Av Lise Myhre
Gyldendal, 2020
160 s.
Målgruppe: voksen

Serienummer: 16

Bokmål

Dette er en samlingsutgave hvor serien er fra 2014-15. Den inneholder både dikt, helsider og striper.

Nemi har et kjæresteforhold til Grim, Cyan er singel og det er også Ophelia. Dermed blir nå både singellivet og parforholdet skildret gjennom øynene til disse fire personene, både utfordringer og gleder. 

 

Nemi satt i perspektiv:

For 23 år siden, altså i 1997, ble serien utgitt i «Larsons Gale Verden» da forfatteren skulle levere en stripe som gjesteforfatter. To år senere debuterte den som dagsstripe i Dagbladet. Og i 2002 fikk Nemi eget blad som siden den gang har vært utgitt månedlig.

Nå i 2020 leses Nemi på 13 forskjellige språk og er Norges mest oversatte tegneserie. Det er lesere av begge kjønn og i alle aldre som liker denne sortkledde outsideren.

Serien har sitt navn etter hovedfiguren Nemi. Den gang var hun en jente i tyveårene, som fant sin plass blant «de rare». Hun har en forkjærlighet for bøker, drager, lyse stunder og mørk musikk.

Hun har vært ganske redd for å bli voksen, sier og tenker ting rett frem, hun er altså nådeløst ærlig. Samtidig kan hun være blåøyd og romantisk. 

Likheten mellom forfatteren Lise Myhre og Nemi?

Forfatteren var 19 år da Nemi kom på tegnebrettet, det er et par og tyve år siden. Da var hun i ferd med å gi opp serie tegningen, men lovde å levere en ekstra stripe. Da valgte hun å skildre et gother miljø som forfatteren selv kjente godt til, og da også med en kvinnelig hovedperson. 

Dette slo an! 

Lise Myhre blir nå 45 år i november 2020, og en ser at Nemi har utviklet seg gjennom livets løp med utvikling som forfatteren selv har opplevd ting. Et morsomt sammentreff er i 2010 da Nemi fikk seg kjæreste, Grim. Dette skjedde parallelt med at frontfiguren i hardrock bandet Peter Steele døde. Da var allerede Grim på skisseblokken, bare at karakteren nå fikk en dybde og ble raskt presentert i stripene.

 

Språket er direkte, enkelt, muntlig, funderende, påståelig, og også poetisk.

Siden forfatteren også skildrer dikt av Andre Bjerke, Helge Torvund, Inger Hagerup – så vises den poetiske siden fram av Nemi.

Emneord: bandes dessinées, tegneserier i europeisk tradisjon, tegneserieromaner og tegneserier: humor 

Anmeldt av Marianne Tilden, Lindesnesbibliotekene.

En stripe fra 2014 som absolutt passer godt inn i Corona verdenen 2020:

Girlskate

Av Steffen R.M. Sørum og Eldrid Johansen
Illustrert av Ingrid dos Santos
Gyldendal, 2020
144 s.

Målgruppe: jenter 10-14 år

I denne boka er det Molly, ca.11-13 år, som er hovedpersonen. 

Før sommerferien var alt greit; Sofie var bestevenninnen, og sammen bygget de hytte og lagde tegneserier. Etter ferien er alt forandret. Sofie har liksom blitt en annen, «en fremmed», og vil ikke være sammen med Molly. Foreldrene til Molly er veldig opptatt av fotball (moren har til og med spilt på landslaget). De skjønner ikke at Molly ikke vil spille fotball, men presser henne til å fortsette. Hun har jo begynt og sluttet på så mange idretter allerede. Sofie er selvfølgelig stjerne på laget, mens Molly ikke mestrer spillet. 

 Molly elsker å tegne, og har meldt seg på en konkurranse for å bli med på et tegnekurs. Foreldrene bruker tegnekurset som et pressmiddel. Hvis Molly skal få delta på dette kurset, må hun fortsette på fotballen. 

En dag får Molly se ei jente på skateboard. Fasinert løper hun etter, og følger så med inn i skatehallen. Fra da av er Molly hekta på skating. Men det er også begynnelsen på mange løgner, og hemmeligheter. Hun må nemlig skulke fotballtreningen for å skate. Det blir etter hvert komplisert å sjonglere mellom skating og fotball.   

Foreldrene til Molly har avtalt at Sofie skal overnatte hos Molly, noe de to jentene ikke er begeistret for. Men det ender med at Molly forteller Sofie alt om skatingen, og at hun har stjålet pengene hun fikk på dopapirsalget (penger som skulle gått til fotball-laget, og som hun har brukt på beskyttere.) Den kvelden blir de to jentene venner igjen. 

Neste dag er det Mollys foreldre som endelig finner ut alt Molly har holdt hemmelig. De dukker opp i skatehallen, og Molly får både vist hva hun kan på brettet, og sagt ifra at hun ikke vil spille fotball.

Det ender bra med både tegnekurs, Molly kan fortsette med skating, og hun har nå Sofie som venninne igjen..

Språk: Språket flyter bra. Boka er delt opp i forholdsvis små kapitler, og fine illustrasjoner.

Tema: Ei bok om vennskap, men også om å føle seg utenfor, å ta sine egne valg, og tørre nye ting.

Anmeldt av Ann-Cathrine Sagedal, Vennesla bibliotek

Helt ærlig - om hvordan vi henger sammen

Av Kirsten Holtmoen Resaland og Astrid Nylander
Almaas
Illustrert av Kristine Agøy Sand
Cappelen Damm, 2020
394 s.
Målgruppe: fra ca 11 år og oppover. 

Bokmål

 

Kirsten Holtmon Resaland og Astrid Nylander Almaas har sett seg lei på at ungdommers problemer blir løst med filmkveld og godteri. Det går faktisk an å få svar på de vanskelige spørsmålene og ta tak i livets mange utfordringer. Helt ærlig legger alle kortene på bordet, livet er ikke enkelt, men det betyr ikke at livet er håpløst. 

Resaland og Almaas vil lære ungdommer om livsmestring og psykisk helse, og samtidig normalisere livets realiteter..

Her får ungdommer råd og veiledning om hva som er normalt, som man ikke behøver å bekymre seg for, når man faktisk bør oppsøke hjelp og ikke minst hvem man kan spørre om hjelp. 

Boka er delt i ti deler, som tar for seg blant annet kropp, sex, følelser, hvordan forholde seg til andre mennesker og psykiske lidelser. 

Vurdering av innhold: Kirsten Holtmon Resaland er spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi og har jobbet med psykisk helse hos ungdom i mange år. Astrid Nylander Almaas er overlege ved Barne- og ungdomsavdelingen ved Ahus, er spesialist i barne- og ungdomssykdommer og har doktorgrad i hjerneutvikling og ernæring hos barn. 

Ved å lese all denne informasjonen kan man lett tro at innholdet i boka er tørt, kjedelig og vanskelig å forstå, dette er heldigvis ikke tilfelle. Det merkes at forfatterne har jobbet iherdig med å gjøre teksten lettfattelig og trygg. 

Denne boka er stappfull av fakta, tips og konkrete råd som både barn, ungdom og voksne kan få bruk for.

Sands illustrasjoner passer veldig godt til teksten og gir boka både humor og alvor i en fin kombinasjon.  

Jeg må innrømme at i skrivende stund har jeg ikke lest boka ferdig. Dette er en stor bok med mange alvorlige temaer, som man av og til rett og slett må ta litt pause fra og tenke på, men jeg føler meg trygg mens jeg leser. Jeg føler meg ivaretatt. Innimellom dukker det opp setninger som sier «snakk med en voksen om dette» eller «dette kan du kontakte helsesøster om». Det er når setninger som dette dukker opp, at jeg blir minnet på at denne boka er skrevet for ungdom, ikke egentlig for meg på 33 år, men jeg lærer mye like vel.Denne boka kunne med ørsmå justeringer lett vært for voksne. Det sier noe om hvor universelle temaer som blir tatt opp. 

Hvis jeg skulle pirket på noe, så ville det vært at jeg savner en alfabetisk oversikt med sidetall over temaer som blir nevnt. 

Språk: Lett og muntlig språk. Alt av fremmedord blir forklart på en enkel og grei måte. Direkte henvendelser til leseren. 

Emneord: Helse. Sex. Psykisk helse. Kropp. Følelser. Psykiske lidelser. Selvtillit. Selvfølelse. Selvbilde. Livsmestring. Normalitet. Mobbing. Vennskap. Sorg. +++

Anmeldt av Caroline Louise Gabrielsen, Vennesla bibliotek. 

I lysets makt (1. bok i triologien Shadow&Bone)

Av Leigh Bardugo
Gyldendal, 2020
347 s.

Målgruppe: 10. trinn +vgs

Bokmål

Alina og Mal er begge foreldreløse. De er oppvokst i landet Ravka, som er preget av fattigdom og krig. Landet er delt i to av Mørkeriften. I Ravka finnes det noen mennesker, Grisjaene, som har spesielle evner. Den mektigste av dem er Mørkneren.

Regimentet til Alina og Mal skal krysse den fryktede Mørkeriften. Mørkeriften er et sandhav dekket av et mørke. Tidligere var dette området grønt og frodig. Nå er det helt dødt. I dette mørke finnes det volkraer, flyvende skapninger som er blitt blinde av å oppholde seg i Mørkeriften, som angriper sandseilerne og dreper menneskene ombord.

Under overfarten blir sandseileren, som Alina og Mal er ombord i, angrepet av volkraer. Mal blir angrepet og såret. Alina springer til for å redde livet hans. I det to volkraer skal til å angripe Alina og Mal oppstår det et sterkt lys som driver volkraene bort. 

Når Alina kommer til seg selv er livet hennes snudd på hode. Hun er en Grisja og hun er en Solmaner. Mørkneren fremstiller henne som redningen for landet. «Du er det første glimtet av håp jeg har hatt på lenge».  Det er bare hun som kan redde landet ved å fjerne Mørkeriften.

Alina blir tatt med til et palass for å trene på å kontrollere kreftene sine, og for å leve som en Grisja. Den mystiske og tiltrekkende Mørkneren har store forventninger til hva Alina skal utrette.  Det er bare et problem. Alina klarer ikke å mane frem kreftene sine uten hjelp av forsterkere. Mørkneren bestemmer at hun skal få den sterkeste forsterkeren som finnes, geviret av en hvit kronhjort fra Morozovas flokk. Med denne forsterkeren vil Alinas krefter bli enda sterkere, men det vil også gjøre Mørkneren mektigere. Om han dreper kronhjorten, vil han også få makten over Alina og hennes krefter gjennom forsterkeren. Men Mørkneren har ikke tenkt å bruke Alina til å kvitte seg med Mørkeriften. Hans planer er å utvide riften for å få enda mer makt i landet. Alina rømmer når hun får høre om disse planene. 

Alina savner Mal etter at de ble skilt fra hverandre, og hun føler seg avvist når han ikke svarer på alle brevene hun sender. Alina innser at hun i barneårene har undertrykt kreftene som hun hadde for å få være sammen med Mal. Denne bevisstgjøringen fører til at hun endelig klarer å slippe løs og kontrollere kreftene som bor i henne. For første gang klarer hun å kalle frem lyset på egenhånd. 

Alina blir gjenforent med Mal under flukten. Sammen legger de ut på jakten etter den hvite kronhjorten. Alina prøver å redde kronhjortens liv, men Mørkneren dreper kronhjorten og henger geviret rundt halsen på Alina. Han har nå fått makten over Alina og hennes krefter.

Alina drømmer om kronhjorten og hun forstår at hennes barmhjertighet ovenfor kronhjorten gir henne like mye makt som han som drepte kronhjorten. Med denne innsikten tar Alina kontrollen over sine krefter tilbake, og Mørkneren mister makten over henne. 

Språket i boka er godt og historien drives fremover gjennom Alinas synsvinkel. Det er litt forvirrende med de ulike grupperingene innad hos Grisjaene. Det er en oversikt i boka, men den kunne med fordel ha inneholdt hvilke egenskaper/oppgaver disse har.

Boka er første bok i en trilogi, og det bygger seg opp til en kamp mellom Solmaneren Alina og Mørkneren. Alina er en spennende karakter å følge. Hun må finne ut av sin nye identitet som Grisja og hvordan hun kan bruke kreftene sine. Hun kjemper også med en tiltrekning mot Mørkneren, og lar seg forføre av ham, samtidig som hun har den sterke tilknytningen til Mal. På slutten av boka har hun funnet tilbake til tryggheten hos Mal. Det blir spennende å følge med hvordan forholdet mellom Mal og Alina utvikler seg, og Mal sin rolle i konflikten med Mørkneren.   

 

Emneord: Fantasy

Anmeldt av Olaug Øveland Sætren, Grimstad bibliotek

Stesøster

Av Jennifer Donnelly
Vigmostad og Bjørke, 2020
463 s.

Målgruppe: 13-18 år

Bokmål

Askepott har funnet sin prins, og tilbake sitter de to stygge stesøstrene, Isabelle og Tavi med avskåret hæl og tær. Begge er hatet av alle i landsbyen for hvordan de behandlet sin vakre og gode stesøster.

Et annet sted sitter en datter, mor og kone, og tegner skjebnekart til menneskene. Livene er tegnet opp fra fødsel til start og stien må følges. Men det finnes en som kjemper for den fri vilje, Markien av Hell. Han stjeler kartet til Isabelle og inngår et veddemål med skjebnekona. Isabelle skal få en sjanse til å velge sin egen vei. Mens skjebnekona og markien gjør alt i sin makt for å styre henne i sin retning, er det til syvende og sist opp til Isabelle selv å gjøre de riktige valgene.

Stesøster er en spennende, ukomplisert og lettlest fantasy hvor hovedpersonen er stygg og slem, men også trassig, sterk og god. Hun lever i en verden hvor jenter skal være pene, tankeløse, føyelige koner som ser opp til sin mann. Budskapet om at jenter er mer enn sitt utseende blir overtydelig og litt irriterende, men lett å tilgi i og med den gode intensjonen. Alt i alt er det et fint innrammet eventyr med en sterk agenda.

Emne: feminisme, kjærlighet, menneskelighet, kvinnekamp, eventyr, fantasy 

Anmeldt av Tove Jeanette Kittelsen, Arendal bibliotek

Høgspenning livsfare

Av Helene Guåker
Samlaget, 2020
211 s.

Målgruppe: ungdom fra 13 år 

Nynorsk 

Lea har flytta på hybel for å gå på videregående. Hun er en sterk selvstendig jente som er vant til å klare seg selv. Men foreløpig føler hun seg litt alene i den nye tilværelsen sin, og gleder seg til den første turen hjem. Men hjemme er det noe som ikke er som det pleier. Mammaen til Lea ligger i senga og vil ikke stå opp. Hun svarer ikke og vil ikke engasjere seg i noe, verken gårdsdriften eller Lea. Lea blir helt tatt på senga av dette, moren som alltid er så full av energi og sang. Men det skal nok bli bra, hun skal hjelpe henne til å føle seg bedre igjen! 

De andre i klassen til Lea er hyggelige og slikt, men hun har ikke fått noen venner og føler seg litt utenfor. Hun bestemmer seg for at hun må gjøre noe med dette og finner på et alter ego; Vilde. Vilde er tøff og glad og likefram. Hun tør å gjøre alt det Lea ikke tør, slenger med leppa og er litt bråkjekk, samtidig som hun snill og varm. Snart har Lea både ny venninne og kjæreste. 

Lea skjuler det som foregår hjemme for de andre på skolen, også for kjæresten Halvor. Hun spiller en rolle som glad og utadvendt, men inni seg sliter hun med det som skjer med moren. Det er Lea som forteller, vi er hele tiden med i tankene hennes, vi får vite hva hun føler. Om Halvor, skolen og moren. Om hvor usikker hun føler seg, og når hun tenker at, nei nå må Vilde på banen med sin selvsikkerhet.  

Språket flyter lett på nynorsk. Det føles naturlig og ekte det vi leser. Vi blir dratt med inn i tankene til Lea, hvor frustrert hun blir over moren og hvor liten det får henne til å føle seg. Som om hun selv ikke er verdt noe heller. Innimellom er avsnittene korte, dette er med på å fremheve det som står der, gi det ekstra betydning. Det er gjerne på de stedene der Lea føler seg mest sårbar. Karakterene fremstår som troverdig og boka er veldig godt skrevet. 

Dette er en sår og ekte bok om hvordan det er å være pårørende til en som er alvorlig psykisk syk. Om hvordan det også tærer på de som er de nærmeste til den syke og hvor hjelpeløs man blir i en slik situasjon. 

Høgspenning, livsfare er en sterk bok som gjør inntrykk. 

Emne: oppvekst, kjærlighet, psykisk helse. 

Anmeldt av Anette Lindland, Mandal vgs-bibliotek

Arvingen (Halve kongeriket, 1)

Av Anne Gunn Halvorsen
Aschehoug, 2020
269 s.
Målgruppe: Ungdom fra 13 år.
Bokmål.

Lena, 17 år, flytter med sine foreldre og lille sønn fra Horten til Oslo, hovedsakelig for å skifte miljø. 

I småbyen har hun gått gjennom en vanskelig tid i forbindelse med at hun ble gravid som 15-åring, samtidig med at hun ble avslørt som en nokså hensynsløs blogger.

Den nye klassen på videregående består av rike ungdommer som kjenner hverandre godt. De har gått i samme klasse siden barneskolen. Norges kronprins og tvillingsøsteren hans, prinsessen, er blant elevene. Grunnen til at klassen har vært den samme så lenge, har vært for å skape et trygt miljø for de kongelige elevene. 

Lena blir raskt godtatt og forelsker seg til og med i kronprinsen. Forelskelsen er gjensidig. Det blir likevel forviklinger fordi hun ikke tør å fortelle sannheten om barnet sitt. Hun føler skam, lyver, er engstelig for å bli avslørt. Nye problemer oppstår.

Boka er en slags moderne askepottfortelling. Den er spennende og språket er godt og troverdig, blant annet med sjargong og banning, noe som gjør det virkelighetsnært, selv om temaet med prins og prinsesser kanskje ikke er så sannsynlig. Det vil si, det finnes jo en virkelig historie om en norsk kronprins som forelsket seg i en alenemor. 

Foreldrene framstår som solide støtter, som kun vil hennes beste. De hjelper henne med å ta seg av sønnen slik at hun kan fortsette skolegangen og være sosial. Elementer som vi kjenner fra kjærlighetshistorier på flere litterære nivå er til stede, blant annet romantikk, sex, festing (og rus).

Boka avsluttes med en «cliff hanger» som gjør at man som leser gjerne vil lese neste bok i serien. 

Emneord: Kjærlighet. Nettvett. Ungdomsmiljø.

Anmeldt av Randi Lundvall, Gjerstad bibliotek

Tre meter med kniv

Av Eili Harboe
Illustrert av Tiril Haug Johne
Samlaget, 2020
191 s.
Målgruppe: 13 år og oppover
 

Lykke vokser opp i et hjem med far, mor og fostersøster Lena. Lena går i 1. klasse, Lykke på ungdomsskolen. Lykke er glad i Lena, selv om hun noen ganger kan være veldig irriterende. Mor er snill og morsom, men hun er psykisk syk og kan være ustabil og finne på ting som gjør Lykke flau, som å prøve skoene til venninnen som er på besøk, eller late som hun er blind for å få bedre service i en butikk.

Lykkes beste venninner er Annika og Ceyda. Da hun var mindre var det bare Sonja. Men Lykke har vokst fra Sonja, som liker å sitte hjemme og strikke eller besøke mormor. Lykke vil utforske livet, hun vil treffe gutter, gå på fest og drikke...

På en orienteringstur med skolen treffer hun Simeon fra parallellklassen. Hun ser han står alene; hun går bort til ham og later som hun er kommet bort fra de andre. Lykke og Simeon blir etter hvert kjærester. Men hvor intenst skal et kjæresteforhold være? Og skal sex gjøre så vondt? 

Forfatteren sier i et intervju i Dagsavisen:

– Jeg ville forske litt rundt kjærlighet og nærhet. Jeg skriver om en ung person som er søkende og nysgjerrig. Hun leter etter sin plass i samfunnet, i familien, som partner og blant venner. Det tror jeg mange kan kjenne seg igjen i.

Tre meter med kniv handler handler om en ung jentes leting etter egen identitet, om oppveksten med en syk mor, redselen for at andre skal få vite og samtidig behovet for å snakke med noen. Den handler om vennskap og lojalitet mellom venner, men også svik, og om kjærlighet – til de nærmeste og til kjæresten Simeon. Og hvor vondt det gjør når han snur ryggen til.

Handlingen utspiller seg i Stavanger, og de som er kjent der vil kjenne igjen mange stedsnavn.

Vurdering: Det er Lykke som er fortelleren i boka og handlingen ses fra hennes perspektiv. Dermed kan hun formidle følelsene som oppstår i møte med andre mennesker og i ulike situasjoner. Det fungerer stort sett fint, men i noen tilfeller tar hun seg friheter til å fortelle hva andre personer tenker, som da hun ser Simeon sitte på gulvet i gangen på skolen sammen med en jente. Synne er redd for at det er noe mellom de to, men konkluderer med at de er pålagt av læreren å jobbe sammen. «Simeon sat også lent inntil ruta på ein måte som gjorde det tydeleg at han ikkje var interessert i ho. Han var mest opptatt av at dei måtte komme i mål med oppgåva» (Hvordan kan hun vite det?)

Språk: Forfatteren er språklig bevisst, hun skriver lett og uanstrengt på nynorsk.

Tema: vennskap, svik, rus, psykisk helse, kjærlighet, seksualitet

Illustrasjoner og sitater: Romanen er illustrert av Tiril Haug Johne, som også har laget omslag og design. Illustrasjonene er uten detaljer, det ser ut som det er brukt fargeblyanter. Jeg synes de fungerer fint.

- Jeg liker godt streken og måten hun jobba på, at det virker intuitivt, forteller Eili Harboe til Dagsavisen. - Jeg har også tatt med en låt til hvert kapittel, en slags spilleliste for Lykke.

Ekesmpelvis starter første kapittel med dette sitatet:

Kan kalla mig för idiot,

det har jag ingenting emot

jag är en idiot.

Bob Hund – Mer än så kan ingen bli

Om tittelen Tre meter med kniv: Uttrykket brukes én gang i teksten:

«Eg tenkjer på korleis kattar tissar og legg frå seg lukter så ein skal forstå det. Kanskje Lena burde gjere det same så ikkje dette området blir tatt over av nokon andre før ho klarer å forsvare seg. Leggje ut ei felle. Bygge ei vollgrav. Legge ut nokre miner. Tre meter med kniv.»

Eili Harboe (f. 1994) er skuespiller. Hun er kjent som hovedrolleinnehaver i Joachim Triers film Thelma (2017) og Stian Kristiansens film Kyss meg for faen i helvete (2013), og fra roller i bla. Kompani Orheim (2012) og Bølgen (2015). Dette er hennes debutbok.

Anmeldt av Åse Haugland, Agder fylkesbibliotek

Ragnarok 1: Fenrisulven

Av Odin Helgheim
Egmont Kids Media Nordic AS, 2020
127 s.
Målgruppe: Barn og ungdom, men kan leses av alle

Tegneserieroman

Dette er debutboka til den selvlærte tegneren Odin Helgheim, født 1996. Fascinasjon for tegneserier begynte da han som barn bodde tre år i USA. 

Grunnlaget for historien i boka er historien om Ragnarok, fra norrøn mytologi.

Vi møter Ubbe, sønn av landsbyens høvding Gunhild. Vi møter også Ubbes storebror, den kjekke båtbyggeren og eventyreren Hod. Andre viktige karakterer er stavmesteren Ylva og datteren hennes, Thyra. Vi får et innblikk i landsbylivet, som er ganske idyllisk – helt til en stor ulv angriper portvaktene. Derfra tar historien en dramatisk vending. Ubbe må ta ansvar, moren er i Valhall og Hod er blitt blind. I siste kapittel, er handlingen lagt 4 år seinere. 

Ubbe, som var en liten og ganske redd guttunge i begynnelsen av boka har blitt en ansvarlig ung mann. Det har ikke gått fullt så bra med Hod. 

Serieskaperen sier selv i etterordet at Første bok i bunn og grunn handler om at en lillebror og en storebror bytter plass.

Tegningene, særlig øynene, er tydelig mangainspirerte. På innsiden av bokomslaget er det tegnet kart over Midtgard (tegnet av Kristin Sundsdal), med stedsnavn skrevet i runer. 

I slutten av boka, etter romanen, er det 14 sider med forskjellige skisser, også skisser fra bok 2. 

Bakerst i boka står runealfabetet. Hvert kapittel begynner med et sammendrag på en side. Her er streken annerledes, det mye symbolikk og stiliserte figurer og ornamentikk vi forbinder med vikingtida. All skrift er skrevet med runer.

Serien Ragnarok er ment å gå over flere bind. Andre bok er allerede ferdig skrevet, den skal hete Fimbulvinteren. 

Emneord: Tegneserie, Norrøn mytologi, Vikinger, vikingtid, runer.

Vurdering: Jeg likte denne boka. Forfatteren er tro mot historien, men krydrer den med både humor og dramatikk. Vi får et fint innblikk i landsbylivet. Tegningene fungerer godt og karakterene er troverdige.

Boka fungerer både som introduksjon til serien Ragnarok og som selvstendig bok. 

Andre mener:

Trond Sætre, serienett.no

Serien har en manga-estetikk som mange yngre lesere vil kjenne seg igjen i. Den har en lettfattelig og spennende historie som bærer i seg lovnader om at den kan bli mer raffinert, og definitivt enda mer episk etter hvert. Med Ragnarok har Odin Helgheim skapt en nærmest perfekt vikingtidsfantasi på folkelesingsnivå.

Kyrre Matias Goksøyr, Empirix:

Med Fenrisulven melder Odin Helgheim seg inn i gruppa av svært sterke norske debutantar dei siste åra. Det er lovande å sjå korleis internasjonale impulsar og forteljarglede har fått grobotn hos ein ny generasjon serieskaparar og ført til høgst lesverdige teikneseiar.

Anmeldt av Barb Lamprecht Wang, Agder fylkeskommune

Oppdrag abort

Av Jenni Hendriks og Ted Caplan
Kagge, 2020
283 s.

Målgruppe: Ungdom over 13 år

Bokmål

Skoleflinke Veronica Clarke er sytten år, klar for collegetilværelsen – og gravid. Dette må ikke komme ut, selv ikke foreldrene må få vite noe, så hun må få gjennomført en abort i all hemmelighet. Men hvordan? Det viser seg at den nærmeste abortklinikken som tillater unge jenter å ta abort uten foreldrenes samtykke, ligger 1400 kilometer unna, og Veronica har ikke bil. Kjæresten viser seg å ikke være helt stabil, så han nytter det ikke å sette sin lit til.

Løsningen blir Bailey Butler, Veronicas tidligere bestevenninne som nå har blitt skolens destruktive kruttønne, full av sarkasmer og med grønt hår. Hun har tilgang til bil, og jentene starter en vill ferd gjennom det sørvestlige USA mot Albuquerque og abortklinikken. De må rekke tur-retur inkludert en abort uten at foreldrene oppdager at Veronica ikke er på den årlige pugge til eksamen-hytteturen med venninnene, hvor foreldrene tror at hun er.

Dette er en bok som forteller at venner noen ganger er det viktigste valget man har. Den forteller også hvor viktig det oppleves å opprettholde fasaden, hvor viktig det er å fremstå som vellykket og skoleflink. Og så handler den om betydningen av å være seg selv, å være slik man er skapt. Handlingen tar mange uventede vendinger underveis.

Vurdering: Boken er aktuell amerikansk samtidslitteratur som tar utgangspunkt i abortmotstanden som vinner frem i flere delstater. Den tar også opp temaet homofili.

Boken er skrevet på en humoristisk måte, til tross for at det er alvorlige temaer som tas opp. Den går ikke veldig i dybden på temaene, men den gir likevel leseren en påminnelse om hvor viktig det er å stå for de valgene man tar, og å tørre å være seg selv. 

Språk: Språket flyter generelt greit, og det er mange replikker og dialoger, noe som gir teksten et muntlig preg. Tempoet i boken er til tider veldig høyt, noe som understrekes av korte avsnitt og dessuten flere sider som bare består av ett enkelt avsnitt, som også utgjør et helt kapittel. Det er lett å lage seg bilder inni hodet av de forskjellige scenene som blir beskrevet. 

Emner: Ungdom, svangerskap, abort, vennskap

Anmeldt av Hege Pedersen Udjus, Kristiansand folkebibliotek

Hvis hvalen dreper meg

Av Hilde Hylleskaar
Gyldendal, 2020

206 s

Målgruppe: ungdom 13+
Bokmål

Emneord: angst, ensomhet, terapi

Vi møter Emilie som bor i Bergen og som går på videregående skole. Boken åpner med et bilde, et slags «syn» som Emilie har, om en jente som dør i et jordskjelv. Med dette forstår vi at Emilie ofte «faller inn i seg selv», og lever seg sterkt inn i vonde situasjoner som andre mennesker hun hører om, er i. 

Emilie har en lærer som ser at hun ikke alltid klarer å følge med i timene, og spør om Emilie er deprimert. Det fører til at Emilie tar kontakt med skolens pyskolog for en samtaletime. I den første timen med psykologen blir Emilie svimmel og blek da hun begynner å prate om at hun ikke liker svømming og at hun er redd for vannet i bassenget på skolen. Psykologen og Emilie bestemmer at de skal møtes igjen for flere samtaler. Det rare er at Emile er svært god i svømming. Svømmelæreren hennes er også trener for et svømmelag. Vi forstår at han gjerne vil ha Emilie med på laget, men det har hun egentlig ikke lyst til.

Emilie har to gode venninner; Thea og Aurora. The har lenge har vært syk og hjemme fra skolen med kyssesyke. Aurora har vært enebarn i alle år, men plutselig oppdager hun at hun har en halvsøster som ingen visste om. Emilie har også en god kamerat i Oskar. De hjelper hverandre med leksene.

Etter en kommentar fra en av morens venninner om at hun ser så godt ut og om hun har lagt på seg, bestemmer Emile seg for begynne å slanke seg.

Emilie har et godt forhold til sin mormor.  Gradvis blir det avdekket en historie om en gutt som het Adrian  som var sommergjest hos mormorens nabo. Han var svært god til å svømme. Vi forstår også etter hvert at han lærte Emilie å svømme. Men Adrian druknet. Vi får ikke vite detaljer rundt dette. Det rare er at også søsteren hans druknet noen år tidligere. Det blir sagt at de begge var så glade i å bade, og å være i vann. I begynnelsen gjentar Emilie både høyt og inni seg hvor snill Adrian var. Men vi skjønner at kanskje ikke dette helt var tilfellet.

Emilie fortsetter å ha skremmende indre bilder, hvor hun «faller inn i seg selv», og opplever på en sterk måte at hun gjenopplever andres lidelser i ulykker hun hører og leser om. Dette tar så mye oppmerksomhet, at hun nesten ikke har krefter til å se problemene som venninnene Aurora og Thea har. Tankene om Adrian, om svømming, om havet og følelsene av at noen drar henne under vann, tar opp mer og mer av tankene hennes. 

I boken skal Emilie sin klasse lese og analysere romanen «Ved neste nymåne» av Torborg Nedreaas. Arbeidet med denne går igjen i hele denne boken. Gjennom romanen, som hun jobber med sammen med kameraten Oskar, kan det virke som om hun kjenner seg litt igjen i personene.

Emilie fortsetter å gå til samtale med skolepsykologen. Hun forteller om en hval hun er så redd for og som hun «ser» både i svømmebassenget og ellers. Gradvis avdekker hun at denne hvalen er et symbol på noe annet hun er redd for og noe hun har opplevd som Adrian var skyld i. Vi får ikke vite helt hva det er, det blir mer antydet han kan kan ha holdt og dradd henne under vann slik at hun ikke fikk puste. Kanskje dette er grunnen til angsten hennes? 

Boken slutter med at hun i en time hos psykologen forstår at hun går inn i andres lidelser for å unngå kjenne på sin egen. Dette gjør henne trist, men også glad siden hun endelig forstår hvorfor hun har det vanskelig. Hun er sikker på at det nå skal bli bedre, at alt kan ordne seg for henne. 

Vurdering av innhold og språk Språket er enkelt og rett fram i boken. Den er lett å lese. 

Boken inneholder henvisninger til litteratur som «Ved nymånen» av Torborg Nedreaas (denne tar opp mye plass gjennom boken) og så vidt til filosofen Leibniz som moren til Emilie underviser i. Jeg tenker at det kanskje er meningen at dette både skal gjøre leseren nysgjerrig, og at det skal fungere som en slags trøst for leseren hvis man ikke selv har det så enkelt. 

Jeg blir likevel aldri helt grepet av denne boken om Emilie. Jeg får ikke helt tak i hvorfor alt er så alvorlig og vanskelig for henne. Jeg synes ikke det blir troverdig nok. I tillegg dras det inn elementer i boken som ikke blir fulgt særlig opp. Det gjelder en kanskje begynnende spiseforstyrrelse som en kontroll av vonde følelser, og det gjelder kampen for klimaet. Klimastreik er et tema i begynnelsen av boken, men dette blir avfeid av Emilie. Om dette skal vise at ikke engang noe så viktig som dét har hun krefter til å tenke på, eller hva det egentlig skal bety at det i det hele tatt blir nevnt, er jeg usikker på. 

Man kan innvende at det ikke alltid trenger å være de helt store psykologiske utfordringene ungdom sliter med som man kan skrive om, men i denne boken blir det noe anmasende og ikke helt troverdig. Forfatteren skal likevel ha et pluss for at boken slutter optimistisk, og at det ser ut som om Emilie gradvis vil finne en løsning på problemene sine.

Anmeldt av Hilde Elise S. Bie, Grimstad bibliotek

Fra du så meg

Av Eldrid Johansen
Cappelen Damm, 2020

217 s.

Målgruppe: Ungdom 

Bokmål

Romanen utforsker det skjeve forholdet mellom lærer og elev og er basert på en sann #metoo-historie fra virkeligheten. Historien er lagt til nåtida og er en sterk og fengslende historie. Den er blant bøkene som blir lest til U-prisen og får der veldig gode anmeldelser .

I boka møter vi Karen som etter et tøft år på videregående og på hjemmebane, blir sendt på kristen folkehøyskole. Dette er ikke populært men det snur brått da Karen oppdager den store "kjærlighet" i form av en kjekk, gift musikklærer som også spiller i et kjent band. Snart dreier alt seg om ham, og ingen andre. Karen er sikker på at de skal være åpenlyst sammen etter skoleslutt. Dette forsikrer læreren henne om, og at det er Guds vilje at de skal være sammen, men i mellomtida må hun love å holde forholdet hemmelig.

De nye gode vennene hun møter på skolen kommer snart mer og mer i annen rekke.

Det første halvåret blomstrer hun opp, men etter hvert blir forholdet både vanskelig og altoppslukende og det tærer på henne. Heldigvis for Karen forlanger moren å få vite hva som er galt og tar affære, men skolen stoler mer på læreren enn på eleven. Karen er ei oppvakt jente og ser etter hvert klare spor om at hun ikke er det første offeret. Det viser seg at han har hatt en utvalgt elev hvert år. Hun finner de tidligere jentene hans og sammen anlegger de sak.

Dette er ei historie som fenger umiddelbart. Det er en gripende, men ubehagelig, historie som er lett å lese med et godt språk og en uventet slutt.

På et dypere plan handler boka om det å vite hvor grensa går, hva som er greit og ikke greit. Vite hvor egne grenser går og utforske dem. Og det å skjønne når en blir utsatt for noe som ikke er greit, men også det at kjærlighet gjør en blind.

Emne: metoo

Anmeldelt av Åse Biribakken, Farsund bibliotek

@Ally_Trip - en klimaroman

Av Katrine Lekang
Panta forlag, 2020
326 s.
Målgruppe: Ungdom

Bokmål

Søsknene Aleah og Lyder blir sendt blir sendt på en reise rundt i verden for å lære om klimaendringene, og hvordan vi mennesker er i ferd med å endre kloden vår for alltid. Faren deres, Viktor, er professor og lidenskapelig opptatt av klima. Det er han som har planlagt denne turen for dem, og destinasjonene bestemmes av kryptiske gåter han har laget som ungdommene må løse.

De reiser for å lære, men også for å spre kunnskapen underveis, via instagramkontoen @ally_trip. Der deler de farens gåter, bilder og alt de lærer underveis, og reisen deres engasjerer mange.  

De besøker mange ulike deler av kloden hvor klimaendringene allerede er fullt synlige. Når de får oppleve på nært hold hvor stor påvirkning global oppvarming har på klima, innser de fort at noe må gjøres.  De lærer også at makten ligger hos dem, hos oss, hos folket!

Anmeldt av Maria Olsen, Kristiansand folkebibliotek

Ingenting usagt

Av Sabina Store-Ashkari
Cappelen Damm, 2020
90 s.
Målgruppe: fra 13 år
Bokmål

Sabina Store-Ashkari er ei 20 år gammel jente fra Vadsø. Lyrikksamlingen Ingenting usagt er debuten hennes, ei samling av dikt hun har skrevet og lagt ut på Instagramkontoen @ingentingusagt siden hun var 16 år. Hun har i dag 7 000 følgere.

Diktene handler om å være ung, sterk og sårbar. Temaer som kjærlighet, vennskap og kjærlighetssorg går igjen. Diktene har gjerne et hverdagslig utgangspunkt, men handler ofte om de store temaene som kjærlighet, sorg og håp sett fra en ung kvinnes ståsted. Å skrive om følelser og kjærlighet går nok aldri av moten.

Lengden på diktene varierer fra ei verselinje til lengre tekster. De er preget av et muntlig språk. Det er flere illustrasjoner i boka som er tegnet av Erika Coucheron Krogstad. De passer godt til diktene og det ga noe ekstra til samlingen.

Jeg likte at det var en helhet i samlingen, og at det ikke er vanskelig å forstå hva disse diktene handler om. Jeg avslutter med min favoritt fra samlingen:

det hender at jeg sover
i den gamle t-skjorten din
ikke fordi jeg savner deg
ikke fordi du fortjener det
ikke fordi jeg lengter tilbake
men fordi
den er
sykt behagelig

Anmeldt av Julie Keim, Vågsbygd bibliotek

Perfekt ondskap

Av Arne Svingen
Gyldendal, 2020
191 s.
Målgruppe: 
 

Skage er en gutt på 17, går på videregående og bor for seg selv i en liten leilighet.

Han elsker livet sitt, tror det kommer til å bli gøy og tror han kommer til å nå langt.

Slik beskriver han seg selv: «Det er nemlig en ting jeg vet om meg selv. Jeg har etter lang tids graving i egen hjerne og dype dykk i sjel og personlighet kommet fram til en viktig selvinnsikt: Jeg er ond. Et kort, fint og veldig betydningsfullt ord: ond.» Og så sier han at noen må opprettholde verdensbalansen. Uten ondskap finnes jo ikke godhet.

Og ondskapsfull er han. Han gjør alt han kan for å ødelegge for eller drite ut andre. Helt fra han var liten har han flyttet fra fosterhjem til fosterhjem. Skal dette være en slags forklaring på at han har blitt som han har blitt?

Noe av det gøyeste Skage vet er å oppdage at det graves i en gate og at den dermed er skilta med enveiskjøring. Da flytter han på skilter og snur på retninger slik at det blir fullstendig kaos. Eller så kan han etter å ha sett en mann som har utelatt å skanne en melkekartong i selvbetjeningskassen på Rema, si til en ansatt at han så mannen blotte seg for en jente!

Da Mathea flytter inn i etasjen under han og han finner ut at hun røyker, bestemmer han seg for at han skal gjøre alt han kan for at hun skal flytte fort ut derfra. Men slik går det ikke. Isteden slipper han henne mer inn på livet enn han har gjort med noen tidligere. På slutten av boka oppsummerer hun Skage som en skikkelig drittsekk. Det tar han nærmest som et kompliment: han er en vaskeekte drittsekk!

Boka er delt inn i korte kapitler og alle starter med en side med svart/hvitt illustrasjon som kan være et sitat eller noen ord som sier noe om hva kapitlet handler om: f. eks. «Man lærer mye av stramme pekefingre, men kanskje ikke nok». 

Boka er lettlest, den har et enkelt, muntlig språk.  Om den var ment å være humoristisk, som forlaget sier, så synes ikke jeg det. Enkelte små passasjer kan være lett komiske, men i det store og hele er den heller tragisk! Mulig jeg er altfor gammel til å uttale meg! Det kan bli interessant å høre hva ungdommene mener…

Anmeldt av Else Marie Nesse, Kristiansand folkebibliotek

   

Den forbudte kampen

Av Hanne Voje
Eget forlag, 2020
260 s.
Målgruppe:

Den forbudte kampen er ei ungdomsbok som foregår i Narvik under andre verdenskrig. Det er to hovedpersoner, flyktningelosen Rolf og jødinnen Rebecca, som begge er i slutten av tenårene. De veksler også mellom å være fortellerstemme i boka, noe som til tider kan være litt forvirrende da fortellerstemmen alltid presenteres som «jeg». Handlingen er løselig basert på ekte hendelser, som forfatteren redegjør for i etterordet.

Boka starter i juni 1940, ikke så lenge etter at tyskerne hadde okkupert Narvik. Rolf er fra et gårdsbruk utenfor byen, og han og lillebroren Gunnar blir tidlig i boka involvert i motstandsarbeid gjennom vennen Jan. Rebecca arbeider i en jødisk eid klesforretning, og blir kjent med Rolf på en dans der han redder henne fra å havne i bråk med nazisten Knut. Knut og Rolf har hatt et anstrengt forhold fra barndommen av, som forverres ytterligere av denne episoden. Den første halvdelen av boka handler mye om forholdet de tre imellom, også fordi Knut og andre nazister begynner å trakassere jødene i klesforretningen, og Rolf loser deler av Rebeccas familie over grensen til Sverige.

Jeg har stor interesse for krigshistorie, og hadde derfor positive forventninger til boka. De blei dessverre ikke helt innfridd. Jeg synes handlingen i den første halvdelen av boka går for tregt, og fokuserer for detaljert på hovedpersonenes hverdagsliv, familieforhold og fortid. Det brukes mye plass på å skildre hvordan Rolf plages av minner fra en tragisk ulykke i barndommen, som for meg virker som et unødvendig grep som havner «på siden» av det som driver historien framover. Også forholdet mellom hovedkarakterene synes jeg til tider blir noe omstendelig beskrevet. Forfatteren bruker mye bilder i språket, som tidvis treffer godt, men tidvis framstår som kunstig og litt pompøst. For eksempel når Rebecca tenker at «Jeg kasta bekymringene på havet og lot bølgene skylle over» (s. 62) eller at «blodet bruste som en fjellbekk i årene» (s. 60).

Når boka er rundt midtveis går fokuset mer på motstandsarbeidet og krigens gang, og da tar også spenningsnivået seg betraktelig opp. Mens jeg til tider kjeda meg gjennom første halvdel, var siste halvdelen riktig spennende og interessant. Her blir også noen løse tråder fra begynnelsen av boka nøsta opp i.

Jeg leste boka som en spenningsroman om krigen, men synes det krevde såpass å komme seg gjennom starten at jeg kvier meg for å anbefale den som sådan. Det er mulig den kan være mer givende dersom en leser som en kjærlighetsroman, med krigen som bakteppe.

Anmeldt av Aslak Storaker, Tvedestrand vgs-bibliotek