Sirkel

Av Mac Barnett
illustrert av Jon Klassen
Oversatt av Vibeke Saugestad
Mangschou forlag, 2019
43 sider
Målgruppe: 3-7 år
Bokmål


Dette er tredje boka om vennene Sirkel, Trekant og Firkant. Sirkel bestemmer at de skal leke gjemsel, og hvilke regler som gjelder. Hun skal telle til ti mens de andre gjemmer seg. Men de får ikke lov til å gjemme seg bak fossen, for der er det mørkt.

Når Sirkel åpner øynene igjen, etter å ha telt til ti, står Firkant der fortsatt og sier at Trekant har gjemt seg bak fossen. Sirkel går irritert inn for å finne Trekant. Firkant blir igjen utenfor, for han er mørkredd.

Inne i den mørke hula, som er skjult bak fossen, snakker Sirkel strengt til et par øyne hun tror tilhører Trekant. Så svarer Trekant henne fra et annet sted i hula, og et tredje par øyne dukker opp. Sirkel og Trekant løper redde ut igjen. Men etterpå lurer de veldig på hva slags form den som skjulte seg i hula har.

Språket er enkelt, og setningene er korte. Teksten står i samsvar med illustrasjonene, som inneholder få farger. Flere sider har kun en setning, eller ingen tekst i det hele tatt. Mørket i hula er enkelt vist med en svart side, der kun øynene til karakterene vises. Det er også øynene som avslører følelsene til karakterene i boka.

Emnene i boka er: Vennskap, frykt, mot og begrepslære.

Min vurdering:
Boka vil lære små barn hvordan en sirkel, trekant og firkant ser ut. Barn vil kunne kjenne seg igjen i minst en av karakterene. Den redde Firkant, som alltid følger reglene. Den bråkjekke Trekant, som bare må bryte reglene. Eller bedreviteren Sirkel, som må ordne opp. Jeg liker ulikhetene i karakterene, både i utseende og personlighet, som tydelig viser barn at vi alle er forskjellige og at det er en god ting. Jeg er litt fascinert av at Firkant og Trekant har bein, mens Sirkel svever med en liten skygge under seg. Hvis jeg tar på meg «oppdragerhatten», savner jeg at Trekants regelbrudd ikke fikk noen konsekvens for ham. I tillegg skulle jeg ønske at boka hadde vist, både i tekst og illustrasjon, hvordan man teller til ti.

Det beste med boka, etter min mening, er slutten. Vi blir nemlig oppfordret til å gjette hvilken form som skjuler seg i hula, uten at boka gir et svar på dette spørsmålet. Dette er en fin bok som vil kunne brukes til å ta opp mange temaer i barnehagen og kanskje helt opp til småskolen.


Anmeldelse skrevet av Marthe R. Torkildsen, Kristiansand folkebibliotek