Draumar betyr ingenting

Av Ane Barmen.
Gyldendal, 2019
191 s.
Målgruppe: 9. trinn og oppover
Nynorsk.

Hovedinnhold: 17 år gamle Louise har hatt et tøft år. Året før døde hennes beste venn og kjæreste, Tormod. Det har vært tøft å være hjemme hos venner og familie, å gå på videregående et helt annet sted har hjulpet Louise å få sorgen på avstand, helt til det er sommerferie og bestemoren dør.

Louise må dra hjem til bygda og forholde seg til moren og den nyskilte storesøsteren, Isa. Hjemme møter Louise også på gamle venner og bekjente, men hun synes det er sårt å henge med felles venner av henne og Tormod. De sørger over og savner Tormod de også, men det orker ikke Louise å forholde seg til.

Louise får seg sommerjobb på sykehjem og må denne sommeren sjonglere sorg, depresjon, familie, kjærlighet og vennskap. Å, hvor det er deilig å være ung.

Språk: Godt og realistisk språk, som flyter godt. Louise er språknerd og poengterer at vennene hennes bruker engelsk i enkelte sammenhenger, som til tider skaper forvirring på norsk. F.eks. «spotte». Se s. 138. (Flere av ungdommene på U-prisen poengtere mye banning, noe jeg ikke la merke til).

Emne: Døden, familie, sorg, kjærlighet, vennskap,
Alder boka passer for: Her er både fest, fyll og sex. Modne lesere på 9. trinn og oppover.

Vurdering: Brageprisvinner!!! Det tok litt tid å komme inn i denne boka, men da jeg omsider kom inn i den ville jeg ikke at den skulle ta slutt.
Idet Louise kommer hjem skjønner man fort hvorfor Louise har flyttet hjemmefra. Foreldrene er skilt og Louises forhold til foreldrene er anstrengt. Louises storesøster, Isa, er nyskilt og har en sønn, Sander. Forholdet mellom Isa og Louise er også ganske anstrengt. P.g.a. Isas kommentar om at Louise ikke skal snylte på moren hele sommeren, får Louise seg en sommerjobb på sykehjem. Noe som kanskje var det beste som kunne skjedd henne den sommeren. For livet på et sykehjem kan sette livet generelt i perspektiv.
Boka har fått kritikk for at den har for mange temaer, at forfatteren vil for mye. Jeg tenker heller at: sånn er livet. Det skjer mye på en gang, det er vanskelig å vite hva du skal fokusere på, hva som kommer rundt neste sving. Hvis bare livet var sånn at man kun fikk en ting å bekymre seg om av gangen. Jeg synes boka er fint lagt opp og at den er realistisk.
Louise fokuserer mest på seg selv og sin egen sorg/depresjon, men etter hvert får hun også øynene opp for folk rundt seg. At søsteren sliter etter skilsmissen, fordi eksmannen nå skal ha barn med ei ny dame, bare 3 måneder etter at de to gikk fra hverandre. Da Louise møter storesøsterens eks på butikken, klarer hun faktisk å sette ham på plass på en ganske snedig måte.
Er du på jakt etter en spennende bok, er nok dessverre «Draumar betyr ingenting» ikke noe for deg. Hele boka handler om Louises sorgprosess, humør tanker og følelser går opp og ned. Handlingen hopper frem og tilbake i tid. Før og etter Tormods død.
Mange lesere vil antagelig synes at boka er alt for kjedelig, men jeg tror de som vil ha noe trist eller annerledes vil like denne boka.

Anmeldelse skrevet av Caroline L. Gabrielsen, Vennesla bibliotek.