Ulvehiet

Av Aimée Carter
Bris, 2026
287 s.
Målgruppe: 9-13 år
Bokmål

På originalspråket er tittelen Simon Thorn and the Wolf’s Den (utgitt 2016) altså Simon Thorn og Ulvens hi eller hule. I overført betydning et farlig sted, som uttrykket “å gå i løvens hule”. Boka er den første i en serie på fem. De to første er nå utgitt på norsk. Bok to har tittelen Ormebolet

Kort handlingsreferat
Tolv år gamle Simon bor i New York sammen med onkelen sin. Mora ser han bare når hun er innom på korte besøk. Han prøver å skjule at han har en spesiell evne: Han kan snakke med dyr. Denne evnen har skolens mest plagsomme elev Bryan oppdaget, og Simon får gjennomgå hets og mobbing hver eneste skoledag. Da mora plutselig blir kidnappet av en hær av rotter, blir Simon kastet inn i en skjult verden han ikke visste eksisterte. Her møter han mennesker som kan forvandle seg til dyr, og han oppdager at de fem dyrerikene står midt i en farlig konflikt. Samtidig prøver han å finne ut sannheten om sin egen bakgrunn og hvilken rolle han kan spille i kampen som truer alle rikene.

Tempo
Dette er en bok med høyt tempo. Allerede i starten skjer det dramatiske ting, og Simon får stadig nye utfordringer og må utføre farlige oppgaver. Det er få rolige partier, og spenningen holder seg gjennom hele boka.

Karakterer
Hovedpersonen Simon reflekterer mye over hvem han er og hvor han hører til, samtidig viser han mot når han kommer ut for farlige situasjoner. Gjennom historien møter han både venner og fiender blant Animox-folkene. Karakterene har ulike personligheter og lojaliteter, noe som gjør at vi som lesere ikke alltidt vet hvem som er til å stole på.

Bakgrunnsramme
Historien foregår både i vår vanlige verden ogi en verden der mennesker kan forvandle seg til dyr. De fem dyrerikene, pattedyrriket, fugleriket, reptilriket, vannriket og insektriket, skaper et spennende fantasyunivers med egne regler, konflikter og tradisjoner.

Språk
Språket er lettlest med en del dialoger.

Hvem passer boka for?
Boka passer godt for lesere på mellomtrinnet som liker fantasy, dyr, magiske evner og spennende eventyr.

Forfatteren
Aimée Carter er en prisbelønt amerikansk forfatter født i 1986. Hun er særlig kjent for fantasy- og ungdomsbøker. Hun har skrevet mellom 20 og 30 bøker, men så vidt jeg kan se er det bare denne og bok nummer 2 i serien som er oversatt til norsk. Utenfor engelskspråklig område er bøkene spesielt populære i Tyskland. Flere av bøkene hennes er også oversatt til svensk og fransk.

Anmeldelser
Det kan være vanskelig å følge alle trådene i starten, det er mange personer og ulike hendelser som veves inn i hverandre. Jeg fant ingen norske anmeldelser, men har sett litt på hva anmeldere og bokbloggere i USA, Tyskland og Sverige har skrevet
Kirkus Reviews (amerikansk)

• «A thrill from start to finish. » Anmelderen fremhever den magiske verdenen, sterke vennskap og en spenningskurve som holder leseren engasjert gjennom hele boka.

Bokbloggen Rubys Tintengewisper (tysk)

• Anmeldelsen roser særlig spenningen, de mange overraskelsene og det store fantasyuniverset.

BTJ (Bibliotekstjänst) (svensk) om en senere bok i serien:

• Serien beskrives som et «pulshöjande läsäventyr» med høy intensitet og interessante karakterer. Tukanforlag

Kritiske anmeldere
En anmelder hos Ageless Pages Reviews mener at historien føltes for kjent. Hun synes karakterene er flate og etterlyser mer dybde og originalitet i historien.

Grizonne Reviews synes at historien går for fort fram, men at det egentlig er både en styrke og en svakhet, fordi anmelderen savnet pauser for å fordøye alt som skjer i historien.

Alt i alt konkluderer anmelderne likevel med en anbefaling av boka. Kritikken handler sjelden om at boka er dårlig, men heller at den ikke er særlig nyskapende sammenlignet med andre populære fantasyserier.

Anmeldt av Åse Haugland, Agder fylkesbibliotek

Magiske Mia og kjærligheten

Av Maren Ørstavik
illustrert av Ingvild Th. Kristiansen
Aschehoug, 2026
253 s.
Målgruppe: 9-13 år
bokmål.

Boka handlar om Mia på 11 år, og besteveninna hennar som heiter Mathilde.

Mia kan trylla, som ho kallar det. Det vil seia at ho får ting til å skje ved å tenkja sterkt på noko og det ho vil skal skje. Det skjer noko, men ikkje alltid som Mia hadde tenkt.

Ho har etter kvart god kontroll på flekkfjerning, men ikkje så god kontroll når noko skal skje med menneska rundt henne eller seg sjølv.

Boka er delt i tre delar eller tre bøker i ei.

I den fyrste boka freistar Mia å få ein kjærast.

I den andre boka freistar Mia å ikkje vera forelska i kjærasten til Mathilde.

I den tredje boka freistar Mia å få sitt fyrste kyss.

Moralen er, som dei fleste som har lese litt kan, å ikkje blanda inn magi når det handlar om kjærleik. Det går aldri bra. La det heller skje av seg sjølv.

Historia inneheld mange forviklingar og er til tider også svært morosam, som når ho kjem til å trylla vekk sine eigen tenner…

Forfattaren burde valt ordet magi framføre trylling. Og ho heiter jo «Magiske Mia».

Tryllinga i denne boka er ikkje det vi til vanleg vil kalla trylling, som at nokon dreg ein kanin opp av ein hatt. Det desse bøkene handlar om er magi.

Innimellom kallar Mia seg sjølv ei heks eller vert omtala som ei heks. Og hekser driv vel med trolldom og ikkje trylling…

Det er kun Mathilde som skjønar at det er Mia som gjer noko, og at det har skjedde noko magisk. Dette er til tider underleg, som når eit stort hjarte dukkar opp på kateteret til læraren og ingen gjer noko særleg nummer av det.

Forfattaren verkar inspirert av Roald Dahl si Mathilda, og kan hende er namnet til veninna Mathilde eit hint til dette.

Boka er lettlesen og med god og tydeleg skrift. Store skriblingar deler opp teksten, så den får eit slags dagbokpreg utan å vera det heller.

Boka passar godt for jenter i alderen 10-12 år, og særleg dersom dei er veldig opptekne av gutar og kjærastar. Den kan absolutt tilrådast.

Eg har allereie lånt den vidare til ei jente på 11.

Omtalt av Roger Dyrøy, Fengselsbibliotekar

Tvillingsirklene

Av Elan Rye
Mynte forlag, 2026
217 s.
Målgruppe: 9-13 år
Bokmål

Timian skal flytte til oldefars gamle hus. Han kjenner ingen på det nye stedet, og han er nervøs for om det vil bli lettere å få nye venner her enn på den gamle skolen hvor han ble mye mobbet. Han blir raskt kjent med nabojenta Nellie som også er ny på stedet, og sammen utforsker de området rundt oldefarens hus i ukene før skolen skal starte.

Timian har en hemmelighet som han bestemmer seg for å dele med Nellie, det er et smykke og to øreringer som han har arvet fra oldemoren. Den ene øreringen står i et hull i sideveggen på senga hans, uten at vi får noen videre forklaring på hvorfor den gjør det. Den andre øreringen får Nellie låne mens de løper rundt i skogen. Men dessverre mister Nellie øreringen og de ender opp med å gå ut om natten for å lete, da finner de en lysende stubbe.

De finner øreringen også og legger den på stubben, og vipps så havner de i en annen verden, hvor alt gløder svakt og hvor tiden ikke oppfører seg som de er vant til. Etter hvert treffer de folk der som kan fortelle dem at de har havnet i Althera, som styres av den onde Namin og som patruljeres av hans vakter. Det finnes også en motstandsbevegelse i Althera kalt Lumen. Og de kan hjelpe Timian og Nellie med å komme seg tilbake til sin egen verden gjennom de magiske tvillingsirklene. Hvis de klarer å unngå å bli fanget av Namins vakter.

Jeg lar meg dessverre ikke helt engasjere i denne andre verdenen Althera eller folkene som bor der. Det går for fort og det er for mange folk til at de får noe særlig dybde. Selve forklaringen på hvorfor alt gløder eller lyser i Athera er også vanskelig å forstå, de har andre fysiske lover når det kommer til lysets hastighet, masse og tid og det blir litt vel komplisert synes jeg. Kanskje er det lettere å kjøpe for lesere som er enda mer drevne i fysikk enn meg.

Jeg opplever også at språket i boka er litt for komplisert for målgruppen. Det brukes mange vanskelige ord og det er lange, kronglete beskrivelser med mange språklige bilder. Opprinnelig tenkte vist forfatteren at boka skulle være for femåringer, men han sier selv at redaktøren fikk ham til å endre mening, og det var nok en veldig lur beslutning.

Boka tar opp emner som vennskap, overforbruk, tyranni og mot. Det blir en lykkelig slutt for Timian og Nellie, men jeg hadde forventet at noe skulle ha endret seg i Althera også når historien er over, at det skulle ha en betydning at Timian og Nellie havnet der, men det har det ikke. Alt i alt så er jeg ikke så veldig begeistret for denne boka dessverre, men den slutter med en Cliff-hanger og forfatteren sier at han planlegger to bøker til, så kanskje blir ting litt klarer etter hvert.

Anmeldt av Ida Omdal Haaland, Agder fylkesbibliotek

Skakkerne

 

Av Julia Kahrs
Gyldendal, 2026
327 s.
Målgruppe: 9-12 år
Bokmål

Ellis (11 år) er på vei til vinterferie hos bestemor, sammen med mødrene sine, men plutselig havarerer bilen i et øde område. Uten telefondekning til å søke hjelp, legger de ut til fots, og søker til slutt ly i ei forlatt hytte. Alt som finnes der er spor etter et barn som forsvant for mange år siden, ting som ligner på en etterforskning, og en forferdelig stank. Ellis oppdager snart en landsby i nærheten, men hvorfor vil ikke de som bor der ha besøk? Hvor ble det av jenta som forsvant? Og kan man egentlig stole på foreldrene sine?

Dette er en grøsser for barn (ca 9-12 år), skrevet av brageprisvinner Julia Kahrs. Boka er full av uhygge og spennende cliffhangere, den har et godt driv, og forfatteren letter heldigvis også litt på stemningen innimellom med sine humoristiske vendinger. Moralen er til syvende og sist at dyrene vet best, mens menneskene bare ødelegger. Og selv om det er både magi og innslag av fantasy, så er det likevel mest virkelighet. Og det er kanskje det skumleste av alt, for det er virkelig uhyggelig hvor galt det kan gå når man i flokk lar seg overbevise ut til det ytterste av det ekstreme.

Julia Kahrs skriver på en smart måte, slik at selv om man opplever at man «bare» leser et grøssende mysterium, så ender man samtidig opp med å lære en hel del underveis. Både om overlevelsesteknikker om uhellet skulle være ute, lovlig innbrudd i hytter (nødrett), om hvordan orientere seg i terreng og via kart, og ikke minst om hvor uhyre viktig det er å tenke selv.

«Nei, med mindre hun var blitt hjernevasket. Ellis hadde hørt det uttrykket flere ganger. Det hadde ingenting å gjøre med vasking av hjerner, snarere tvert imot. Hjernevasking var når hjernen din ble proppet så full med skitt og møkk at du til slutt begynte å tro på det selv. Hjernesøpling, kunne man kalt det.» (s. 237-238)

Fin som høytlesningsbok, da den både passer for målgruppa, og samtidig er fin for voksne. Anbefales!

Anmeldt av Linda Therese Strandskogen, Nodeland bibliotek (Kristiansand folkebibliotek)

Hamstertrøbbel

Av Anders Totland
Illustrert av Bård Sletvold Torkildsen
Samlaget, 2026
122 s.
Målgruppe: 6-9 år
Nynorsk

Hamstertrøbbel av Anders Totland er fyrste boka i serien Katastrofedagbøkene. Bøkene passar aldersgruppa frå seks til ni år og Samlaget reklamerer med at «med fart, humor og akkurat passe actionfylt spenning treffer bøkene mange av dei nyaste lesarane». Til nå har det komme fire bøker i serien.

Eg meiner at serienamnet «katastrofedagbøkene» er delvis misvisande. Her nyttast dagbok-formatet berre som ei syltynn ramme rundt forteljinga som tek for seg ein enkelt dag i hovudkarakteren Samson (9 år) sitt liv. Eg reknar med at dei neste bøkene fylgjer same formelen. Det at noko «katastrofalt» skjer derimot, det skal eg vere einig i. For her er det snakk om liv og død!

Den dagen handlinga tek plass er det Kim sin bursdag. Kim er storesystera til Samson og fyller 11 år. Ho skal få ein hamster i bursdagspresang. Dette veit Samson, og han gler seg veldig. For han har ønska seg eit kjæledyr omtrent heile livet.  Men det går ikkje heilt som planlagt! Det blir både trøbbel og katastrofe. Den fyrste hindringa skjer når Kim plasserer buret med marsvinet (som ho kallar Svein Arild) på sitt eige rom. Er det eit rom det er forbode for Samson å gå inn på, så er det rommet til storesyster. Dette synast Samson er leit, men når han og besteveninna Alva er heime aleine så snik dei seg inn på rommet for å klappe marsvinet Svein Arild. Der ligg Svein Arild heilt stille i buret sitt. Heilt katastrofe! Svein Arild er død! Etter ei provisorisk gravferd, ender Svein Arild i søppeldunken. Men, er han no eigentleg død? Samson og Alva lærer at marsvin nemleg kan gå i dvale og skal akkurat til å hente han frå søppeldunken da dei høyrer lyden av søppelbilen. Deretter fylgjer ein intens og heseblesande redningsaksjon der Samson og Ylva gjer alt dei kan for å nå fram i tide. Kva som skjer vidare med Samson, Ylva og Svein Arild må ein nesten lese boka for å finne ut av.

Boka har fleire gode kvalitetar. Barnelesaren vil med ein gong kjenne seg igjen i det kvardagslege, slik som bursdagar, skuletimar, venner, kjæledyr og foreldre. Iblanda dette kvardagslege møter dei både trøbbel og katastrofar når dei skal redde hamsteren Svein Arild. Det at dei heile tida nesten klarer redde Svein Arild, utan heilt å nå fram, held lesaren fengsla til siste side. Humoren går som ein raud tråd gjennom heile boka. Lasagnefarga kattungar i oppvaskmaskina for å nemne eit døme.

Av og til er boka også innom meir alvorlege tema slik som død og sorg. Nokon av desse innslaga følast fine og naturlege, slik som tida like etter gravferda til Samson. Andre gonger følast dei litt unødvendige. Kvifor nemnast eigentleg karakteren Jonas så ofte? Kanskje fordi dei peiker til noko som skal skje i dei neste bøkene?

Eg meiner boka balanserer fint mellom humor, spaning, fine augeblikk og det kvardagslege. Eg meiner boka passar til både høgtlesing stillelesing.

Anmeldt av Tone Hauger, Lindesnesbibliotekene

Blindpassasjeren

Av Ingrid Senje, Zwart arbeid
Cappelen Damm, 2026
122 s.
Målgruppe: 6-13 år
Bokmål

Dette er første bok i en ny trilogi skrevet av Ingrid Senje. Den er basert på den norske animasjonsfilmen ViQueens, som kommer på kino første juledag i 2026. Bokserien ser ut til å være en direkte gjenfortelling av filmen, og egentlig burde dette vært én bok, ikke tre, men jeg mistenker forlaget har splittet den i en serie så de kan selge flere bøker. Boken står ikke på egne bein, men må leses i sammenheng med de to andre. Den slutter brått og uventet, og leseren sitter egentlig igjen med følelsen av at de glemte resten av boka i trykken. Bok to er allerede i salg, men bok 3 forventes utgitt i begynnelsen av november. 

 

"Blindpassasjeren" handler om vikingkongens datter Ingrid som må ut på en farefull reise til Konstantinopel sammen med en talentløs skald og bestevenninnen Hedvig for å returnere gutten Chung til hjemlandet sitt. Erke-vikingkongen Erik bor i Lofotr med erke-vikingkone og erke-vikingbarn (hovedpersonen Ingrid). Chung dukker opp som blindpassasjer etter kong Erik sin siste vikingtokt. Venninnene Ingrid og Hedvig oppsøker gutten i fangeburet sitt, og Ingrids onde onkel Lars overtaler Ingrid og Hedvig til å stjele et skip og returnere ham hjem igjen. 

 

Det første som slår meg når jeg ser forsiden og tittelen er at dette virker litt ultraprosessert og substansløst. Jeg har ikke sett filmen, men boka ser ut til å beskrive filmen scene for scene, og det er lite ved historien som skiller seg fra en hvilken som helst moderne animasjonsfilm eller hollywood-produksjon som melker viking-temaet for det det er verdt, fordi  vikinger er kult og man kan surfe på det litt til (i alle fall så lenge Erling Braut Haaland er populær…) Mitt inntrykk er at dette er gjennomkommersialisert på alle plan. Historien er en salig blanding populærkulturelle troper, klisjeer og generiske karakterer. Ingrid kunne like gjerne vært hentet rett ut av filmen Frost, onde onkel Lars er den menneskelige vikingutgaven av onde onkel Scar fra Løvenes Konge, den dustete skalden kunne vært en hvilket som helst comic relief-karakter i en hvilken som helst hollywood-produksjon, og resten av karakterene kunne like gjerne vært hentet rett ut fra karakteroversikten på TV-tropes.org.

Man kan si dette er spennende, historiedrevet action satt i en magisk vikingverden med gjenkjennbare karakterer, fortalt med mye humor og høyt driv, der kjappe replikker og heseblesende action driver historien fremover. Alt det stemmer. Men samtidig er dette en fiks ferdig popcorn-fortelling som har lite originalitet, dybde eller karakter. Hvis man ser denne boka opp mot tematisk lignende bøker, som for eksempel Ronja Røverdatter eller Toril Thorstad Hauger sine viking-bøker for ungdom på samme alder, så er det et hav mellom dem i litterær kvalitet. Som ren underholdning er den kjempefin. Som et eksempel på en vellykket spenningsfortelling for ungdom kledd i moderne vikingdrakt, så lykkes den. Men jeg sitter hele tiden igjen med en følelse av å ha spist noe kunstig, som at jeg egentlig håpet på en tallerken hjemmelaga vaniljeis laga på ekte fløte og vanilje, men at jeg i stedet ble servert en McDonalds versjon av low fat, no-sugar, all artificial flavoring liksom-is. Jeg savner kompleksitet, innsikt, historiekunnskap og språklig kvalitet. Jeg lengter etter å bli absorbert av et spennende vikingunivers der du kan kjenne hamptauet i hånda og kjenner grusen knase i jekslene mens du jager over havet med de to hovedpersonene. I stedet sitter jeg på utsida og ser på en kunstig fremstilt sjablong-verden der karakterene snakker slik alle andre karakterer i en hvilken som helst animasjonsfilm gjør, og det historien utfolder seg slik jeg har sett den utfolde seg hundre ganger før. 

Anmeldt av Margaretha Krug Aase, Flekkefjord vgs studiested Kvinesdal

Kvist og Krokus

Av Anne Vålaug
Illustrert av Anne Vålaug
Cappelen Damm, 2025
40 s.
Målgruppe: 4-9 år
Bokmål

Det fyrste som slår i mot deg når du har denne boka i handa er fargane. Det er ei fargerik bok, tvers i gjennom.

Boka handlar om tårneglarane (det er ein fugleart) Kvist og Krokus. Kvist er ein fugl som ikkje likar å trekkja til Zimbabwe i Afrika, men som held seg heime på husbåten sin heile vinteren. Og Det har han gjort i mange år.

Men ein dag landar tårnseglaren Krokus på båten hans. Krokus har forsove seg til trekket med dei andre fuglane. Kvist vil ikkje ha selskap om vinteren og tilbyr seg å hjelpa Krokus til Zimbabwe. Fyrst litt, så litt til og så litt til…..heilt til dei båe er i Zimbabwe. Og Kvist finn ut at det ikkje er så verst der likevel.

Boka er ei varm og fin forteljing med gode fargerike teikningar som skildrar dei ulike stemningane veldig godt. Og som også er gode til å få deg til å flira av dei ulike humoristiske tinga som skjer i boka.

Litt spenning er det også, men den må de lesa boka for å finna.

Litt merkeleg at fuglane bur i ordentlege hus. Og at husa i Afrika er fuglekassar. Fuglane og dyra har ein del menneskelege eigenskapar og tenkjemåtar, men det fungerer stort sett greit.

Forfattaren er illustratør og designar og har laga alfabetplakatar og illustrert ei bok tidlegare. Dette er hennar fyrste bok som både forfattar og illustratør. Boka eignar seg godt til høgtlesing og kan lesast av eller for born i alderen 4-9 år.

Omtalt av Roger Dyrøy, Fengselsbibliotekar

Ferdinand og Sam: Frokost!

Av Anja Storvand
Illustrert av Anja Storvand
Ferdinand, 2024
36 s.
Målgruppe: 0-3 år
Bokmål

Jeg leste den digitale utgaven av boka på nb.no, siden jeg ikke fikk tak i papirboka i tide. 

Frokost! er en bruksbok for de yngste barna, med tegn fra norsk tegnspråk. Det er andre bok i serien om Ferdinand og Sam, hvor første bok handlet om farger. Denne gangen er det frokost på menyen, og boka tar for seg mat og drikke man ofte finner ved frokostbordet i Norge. Boka kan brukes som en pekebok, med ett ord på hver side, samt en illustrasjon av den lille gutten Ferdinand som tegner ordet med tegnspråk. Vi får også en illustrasjon av matvaren, og den blå hunden Sam. 

Illustrasjonene i boka er veldig søte, i naivistisk og tydelig stil. Høydepunktet på hver side er hunden Sam, som gjør morsomme ting som å sjonglere med egg, eller ha på seg rare hatter. Å ha frokosten ute i hagen var en liten genistrek, siden vi da får morsomme detaljer i bakgrunnen som bier, fugler, og til og med en ku. Karakterene er sjarmerende tegnet, med masse personlighet. 

Boka fungerer både som et verktøy for både voksne og barn for å lære noen ord på tegnspråk, og som en morsom pekebok for de yngste. Siden jeg personlig ikke har noe forhold til tegnspråk, satte jeg pris på bruksanvisningen bakerst i boka. Boka henviser også til nettsiden tegnbøkene.no, hvor det ligger hjelpsomme videosnutter. (Det må nevnes at jeg leste boka digitalt, så terskelen for å gå inn på en ekstern nettside var lavere hos meg enn de fleste). Denne boka er altså ikke bare for de som kan tegnspråk, den er for alle!

Som formidler vil jeg begynne å bruke denne boka på lesestund for barn under 3 år. Jeg liker hvordan den tilrettelegger for at barn uten talespråk kan delta i samtalen. Og hvis det ikke er noen slike barn i rommet er det fortsatt en morsom og hverdagslig pekebok hvor man kan se en blå hund med en sommerfugl på snuten, og småfugler med beret. 

Anmeldt av Mari Eikeland, Arendal bibliotek