Jente (17) ikke savnet

 

Av Camilla Sandmo
Vigmostad & Bjørke, 2021
269 s.
Målgruppe: 13 år og oppover
Bokmål

Beatrice oppdager at hun har en tante, Kristiane, som forsvant sporløst for 13 år siden. Boka hopper i tid mellom Beatrice sitt forsøk på å finne ut hva som skjedde med tanten og hva som faktisk skjedde de åtte ukene før Kristiane forsvinner. 

Kristiane lager lister, detaljerte tidsplaner for hva som skal skje i løpet av en dag. Dette har hun lært av pappa som nylig har tatt selvmord. Mora gir Kristiane skylden for farens død og alt det fæle som skjer fordi hun mener Kristiane er demonbesatt og ikke er villig til å utføre ulike renselser. Kristianes beste venninne Lineli forstår en del av problemene Kristianes sliter med. Når Hedda kommer ny til klassen, blir Lineli valgt bort mens Hedda får en stadig sterkere påvirkning på Kristiane og valgene hun tar. Disse valgene blir en blanding av å stå opp for seg selv og å gjøre destruktive handlinger som å ta piercing på seg selv eller gjøre innbrudd.   

Boka starter med et facebookinnlegg hvor Kristiane Elvestad etterlyses. Vi følger Kristiane gjennom en nedtelling fra åtte uker før og fram til dagen hun forsvinner, to kapitler for hver uke. Mellom disse kommer Beatrice sin kontakt med ulike mennesker der alt bare er gjengitt som direkte utdrag fra messenger. Forfatteren sier et intervju at hun har jobbet mye med formen å formidle følelser gjennom messenger-beskjedene. Hun har ønsket at formen skulle gjøre boka lettlest. Det mener jeg fungerer når man kommer inn i det og forstår oppbygningen av boka. Boka har et spennende driv, den er vanskelig å legge fra seg. Jeg vil likevel ikke anbefale den særlig lengre ned enn ungdomsskolen da den er ganske mørk på mange måter.

Emner: Farlige vennskap, livsforandrende valg, psykiske syke foreldre.

Boka er også tankevekkende for en voksen leser. Annika og Kristiane skiller 10 år, noe som gjør at de forstår mors sykdom svært ulikt.  Annika forstår at mor er syk, har schizofrenidiagnose, og hun velger derfor ofte å jatte med henne. Kristiane tolker Annika og mor som at de sammen gir henne skylda for at mye fælt skjer. «Du vet jo hvordan mamma er.»

Anmeldt av Marian Børnes, Kristiansand folkebibliotek

Ring hvis det er noe: dikt for ungdom

 

Av Åse Ombustvedt
Illustrert av Inga H. Sætre
Ena forlag, 2021
Målgruppe: Passer for 13 år +
Bokmål

Ring hvis det er noe handler om Emma som lever sammen med moren sin som er psykisk syk. Moren er urolig, har et sterkt kontrollbehov og snakker ned datteren. Hun ringer og forstyrrer midt i timen selv om det er mobilforbud på skolen, påstår at datteren er helt håpløs og at hun må være syk. Hjemme ligger hun mest på sofaen, lager ikke middag, men maser utenfor rommet til Emma når hun ønsker å være i fred. Moren spør stadig «hva er galt med deg?». 

Emma vet innerst inne at det ikke er henne det er noe galt med, men moren projiserer all angst og uro over på datteren, noe som bryter henne ned over tid. Hun mister konsentrasjonen på skolen, og mister både språk og evne til å si imot moren. Faren har også gitt opp og reist fra dem. En dag kommer han innom, men bare for å hente tingene sine. 

Læreren merker at Emma sliter på skolen og lurer på hvordan hun har det hjemme. Emma kalles inn til en samtale på skolen sammen med begge foreldrene sine, og da innrømmer faren at ting har vært vanskelig hjemme. Moren blir urolig og anklager som vanlig datteren. Da får Emma nok, og klarer endelig å si ifra foran andre voksne: «Det er ikke noe galt med meg, sier jeg […] Det er ikke meg, det er mamma […]».

Ring hvis det er noe er et fortellende langdikt skrevet i et enkelt språk. Det er en lettlest tekst med korte setninger, men det ligger mye mellom linjene som gir rom for egen refleksjon og tolkning. 

Diktet er en sterk fortelling om oppvekst og ungdomstid preget av psykisk sykdom og omsorgssvikt, og om hvor prisgitt man er sine omsorgspersoner og sitt oppvekstmiljø. Det handler også om å klare å bryte ut og om å stå opp for seg selv. 

Anmeldt av Maria Olsen, Kristiansand folkebibliotek

Søstre: min historie etter Utøya

 

Av Mariangela Di Fiore
Fortalt av Cathrine Trønnes Lie
Vigmostad Bjørke, 2021
150 s.
Målgruppe
Bokmål

Innhold:
To søstre, Cathrine og Elisabeth fra Halden reiser til Utøya sommeren 2011 for  delta på AUFs sommerleir. For Elisabeth er det første gang, og hun har blitt med etter sterk overtalelse fra storesøster, som selv deltok på leiren for første gang året før. De har store forventninger til dagene på øya, kanskje mer til å treffe kjekke gutter og få nye venner, enn til å diskutere politikk.

Boka er ført i pennen av Mariangela Di Fiore; den er skrevet i jeg-form som om det er Cathrine som skriver selv. Historien følger søstrene fra forberedelsene og helt fram til i år, 2021. De første dagene er alt bra, men så kommer nyheten om at en bombe har sprengt i regjeringskvartalet. Det legger en demper på alt, og søstrene har mest lyst til å dra hjem. Men de blir. Så begynner marerittet fra det øyeblikket de hører skyting på øya. 

Forfatteren skildrer panikken og de desperate forsøkene på å finne skjulesteder, og hun skildrer det sterke samholdet mellom leirdeltakerne. Elisabeth har faren på mobilen i det terroristen entrer kafebygget hvor hun sitter, Cathrine løper for livet barbeint i gjørme og over stein og kratt. Hun kjenner ingenting da skuddene rammer henne, men hun er redd for å blø seg i hjel. 

Cathrine ligger hardt skadd på sykehuset og gjennomgår 7 operasjoner på 9 dager. Først etter flere dager, får hun vite hva som er skjedd med Elisabeth. Vi følger henne og foreldrene i den lammende sorgen over å ha mistet en datter og søster. Og vi følger Cathrines vanskelige veien tilbake til livet.

Boka er delt inn i fire deler: Før, Utøya, Etter og Veien videre. Delene er atskilt med fargede ark, de fleste blå. Etter meldingen om Elisabeths død, følger et helsvart ark. Det er også noen grå ark innimellom. Og ett optimistisk grønt mot slutten av boka. På første oppslag er et kart over Utøya og Cathrines fluktrute. Bokomslaget viser tre søstre, Cathrine, Elisabeth og den minste søsteren Victoria som bare var 7 år i 2011.

Språk:

Boka er lettlest, det er korte setninger og lite tekst på sidene. Språket er presist og nøkternt, hendelsene skildres på en troverdig måte, uten bruk av klisjeer. Her er det ingen unødvendige ord, og liten bruk av adjektiver. Noen avsnitt  er som små dikt; hver setning begynner på ny linje. 

 Boka er utgitt i serien Leser søker bok. 

I nesten 10 år har Mariangela Di Fiore fulgt Cathrine og hun har tatt del i nedturer og oppturer. Forfatteren har tidligere skrevet bøker for barn, ungdom og voksne. Hun er særlig kjent for dokumentarboka Comorraland, om den italienske mafiaen. Forfatteren sier om Søstre: De fleste var på leir av sosiale grunner, ikke politiske, Jeg ville skrive en bok om en helt vanlig jente.» Hun betegner boka som en historie om håp og framtid. Om å gå fra å være en som overlever til å være en som lever. 

Stavanger Aftenblad ga boka terningkast 6, skriver: Når en tenåring spør meg om 22. juli vil jeg overlevere boken om Cathrine Trønnes Lie; ikke ett ord er overflødig i denne overlevelsesfortellingen.. NRK er også positiv og «kortfatta og intenst»

Denne boka vil jeg anbefale til både ungdom og voksne. Det er godt gjort å skrive en bok med så lite tekst som berører så sterkt og som rommer så mye. Man blir godt kjent med Cathrine, som i dag er 27 år og hennes tanker og følelser etter det som skjedde en julidag for 10 år siden.

Anmeldt av Åse Haugland, Agder fylkesbibliotek

Bakgårdshund

 

Av Magnus Buen Halvorsen
Cappelen Damm, 2021
159 s.
Målgruppe:
Bokmål

Litt redd, bare

 

Av Alexander Kielland Krag
Gyldendal, 2021
215 s.
Målgruppe: fra 13 år
Bokmål 

Cornelius har fylt sine 17 år med en trygg oppvekst, gode foreldre og venner han har kjent hele livet. Han er som ungdom flest. Fester, tuller, kliner og henger med sine.  

Ut av det blå får han et angstanfall på fest.  

Han vet ikke selv hva som skjer. Bare at han fylles opp av kvalme og redsel, og må ut. Det varer ikke lenge. Kvalmen og redselen forsvinner som om det aldri har skjedd. 

Men det gjentar seg. Han vet aldri når angsten og redselen for anfallene blander seg med frykten for å skulle bli gal. Skammen over å ikke være normal.  

Faren skjønner fort at noe er galt og får han til å snakke med legen. Cornelius får angstdempende piller, og fordi han kommer fra en familie som har råd til å betale for private tjenester, får han også snart timer hos psykolog. 

Men det skumleste er å skulle snakke med kompisene sine om angsten. Hvordan snakke om noe man ikke har språk for? 

Vurdering 

Boken er skrevet i samme knappe stil som debutboka “Dette blir mellom oss”. Med korte avsnitt på hver side, hopper den elegant fra situasjon til situasjon, og er raskt lest. 

Historien klarer ikke helt å vise meg hvordan det oppleves å ha angst. Beskrivelsene kjennes ikke på kroppen. Jeg synes også det er vanskelig å skjønne hvorfor det er tøft å skulle fortelle om angsten. Spesielt siden vennene hans ser ut til å skjønne hva som er galt, og gir han mange fine muligheter til å åpne seg. De er gode venner som aldri gir noen tegn til å skulle svike han. Men dette kan fort forklares med at jeg er feil målgruppe og har glemt hvordan det var. 

Det beste bilde på hvor sterkt angsten preger Cornelius, er når kompisen spør hvor mye han ville ha kuttet vekk for å være sikker på at angsten ikke kom tilbake. Om angsten var en fysisk del av tommeltuppen. Cornelius svarer uten å nøle, hele armen. 

Boka forklarer ikke hva angst er eller hvorfor noen opplever å få angst. Den konsentrerer seg om hvordan anfallene føles, og hvordan Cornelius håndterer de.  

Emneord: angst, vennskap 

Anmeldt av Tove Jeanette Kittelsen, Arendal bibliotek

 

Du er nok

 

Av Victoria Dalsberget
Illustrert av Alida Husby
Vigmostad & Bjørke, 2021
108 s., illustrert
Målgruppe: Fra 10.klasse og opp til voksen
Bokmål

Hovedinnhold:
Boken er delt i to deler, kalt «sterk nok» og «god nok». Det er vanskelig å gjengi et innhold, men jeg-personen forteller om usikkerheten, de negative følelsene, ensomheten og angsten i del en. Jeg-personen er en ung kvinne, som kjemper for å komme seg på beina igjen.  I del to har tonen endret seg, og den unge kvinnen er i ferd med å finne seg selv og elske seg selv igjen. Jeg-personen omtales der som «du». Historien fortelles i dikt-form, og alle diktene henger sammen og blir til en historie. 

Vurdering:
Boken viser det skjøre menneskets vei mot å bli hel, kreftene som kreves og resultatet det gir. Temaet er veldig gjenkjennelig. Alle unge må finne sin egen verdi og hvem de er. Usikkerhet og angst er en del av manges liv. Samtidig beskriver boken presset de unge opplever. Bokens andre del er en slags pep-talk der «du er god nok» er temaet. Det hamres inn i den unge kvinnen. Budskapet kan vi alle trenge av og til. Det er usikkert om stemmen i del to er kvinnen selv eller en som står henne nær. En utrolig fin bok som kan fungere både for de eldste i ungdomsskolen og unge voksne.

Emner: Usikkerhet, press, psykisk lidelse, sterke jenter og håp

Illustrasjoner: Blyanttegninger, strektegninger

Sjanger: Dikt

Språk: Lett. Mye luft.

Anmeldt av Ingunn Greibesland, Nodeland bibliotek

Svarttrasta syng om natta

 

Av Tone E. Solheim
Samlaget, 2021
261 s.
Målgruppe: Ungdom 12-16
Nynorsk

Tone E Solheim (f. 1989) kjem frå Jølster i Sunnfjord kommune. Svarttrasta syng om natta er den første romanen hennar.

Edith og Martha har byrja i første klasse på vidaregåande. Dei har ikkje så mykje til felles, men begge slit i tilvera. Edith bur i ei kjellarleilegheit saman med far og storesøster etter skilsmissa til foreldra. Ho hatar alt og alle og har ein ganske utagerende åtferd. 

Martha har vore i ei bilulykke der faren omkom og ho sjølv vart stygt skadd. No bur ho saman med mor og storebror.  Martha slit med panikkangst, og har arr på kroppen ho ikkje vil visa til nokon. I motsetning til Edith er ho mild og omtenksam. Martha merkar at Edith slit, og prøver å bli venn med henne. Dei er eit umake vennepar og vennskapen blir ikkje så enkel. Marthas bestevenn Max prøver å åtvara henne. Etter at Edith på ungdomsskulen dytta Max ned ei trapp og utbasunerte for heile skulen at han var homo, har han hatt eit anstrengt forhold til henne. 

Edith er uberekneleg, uteblir frå avtalar og er ofte sur og avvisande. Det blir mange misforståingar, avvisninger og nye sjansar.

Innimellom opplever jentene fine augneblinkar og vi blir vitne til ein gryande forelskelse.

Historia blir fortald av begge jentene, dei kjem til orde i annethvert kapittel. Dette forteljargrepet gjer at vi får ei fin skildring av korleis forelskelsen utviklar seg. Musikk er viktig i boka, Martha er Beatles-fan som den avdøde faren sin og introduserer Edith for denne musikken. 

Bølla Sivert har òg ei rolle i historia. Edith har kasta noko som tilhøyrer han. Dermed skylder ho han pengar (pengar ho ikkje har), og prisen går stadig opp. Edith har òg to venninner som ikkje akkurat gjer tilvera hennar lettare.

Språket i boka er stilsikkert og inneheld mange originale bilde. Forelskelsen er vart og fint beskrive. Det er òg flott å lesa ei historie om to jenter som forelskar seg i kvarandre utan at det at dei er av same kjønn blir gjort eit stort nummer av. Det som speler ut seg utanfor forelskelsen blir ikkje alltid følgt heilt opp. Historia med Sivert verkar ikkje heilt truverdig, eg savnar òg litt meir om korleis det går med vennskapen mellom Martha og Max. 

Dette til trass, Tone Solheim har skrive ein fin roman om to jenter som fell for kvarandre.

Anmeldt av Barb Lamprecht Wang, Agder fylkeskommune, avd Kultur

Ikke vær redd: en overlevelsesguide for unge

 

Av Anne Gunn Halvorsen
Kagge, 2021
164 s.
Målgruppe:Ungdom
Bokmål

Opplysende og underholdende om frykt, usikkerhet og redselen for å gjøre feil. Den perfekte bok for alle på vei inn i voksenlivet. Viktig, varmt og underholdende om alt det skumle i verden og hvordan vi kan håndtere uro, frykt og bekymringer. En bok alle unge - og foreldre burde lese. 

Verden er skummel, men hvordan kan vi best håndtere uro, stress og frykt? Suksessforfatter Anne Gunn Halvorsen har funnet svar - og hun formidler dem med overskudd og varme. Pandemien herjer, havet stiger og biene dør. Det er lett å la seg overvelde av alt som ikke er som det skal. Særlig når man er ung. 

Journalist og forfatter Anne Gunn Halvorsen har intervjuet unge over hele landet om hva de er redde for, og hva de pleier å gjøre når stresset, uroen og bekymringen blir for stor. Resultatet har blitt en varm, underholdende og smart bok som ikke bare er full av alt det skumle i verden, slik som store edderkopper, sviktende venner og fatale studievalg, men også av gode råd og forklaringer på hvorfor akkurat dette er skummelt. I boken kommer også et rikt knippe av landets fremste eksperter innen psykologi, filosofi, hjerneforsking og biologi til ordet for å kaste lys over alt som unge synes er nifst og vanskelig.

Tekst fra ark.no