tirsdag 11. oktober 2022

#naken

 

Av Nina Rossing
Vigmostad & Bjørke, 2022
219 s.
Målgruppe: Ungdom på ungdomsskole og videregående.
Bokmål 


Emne:
Vennskap, rykter, identitet, moderne familier, forelskelse, selvmord og bildedeling. 

For ei bok! Denne er viktig og verdt å lese for dagens ungdom, men også for de som trenger en påminnelse om hvordan det er å være ungdom. På godt og vondt. 

Denne romanen fremstiller ungdomstiden akkurat slik tittelen indikerer; naken og sårbar. På et realistisk, alvorlig, men også tidvis humoristisk vis, skildrer forfatteren høyst aktuelle problemstillinger for ungdom. Romanen åpner for gode refleksjoner rundt forelskelse, flørting, familie, vennskap, bildedeling, psykisk helse og ellers mange av utfordringene med å være ung i dagens samfunn.  

I romanen følger vi «Thea, som er på jakt etter en gutt å ligge med. Det holder med en one-night stand, helst en som er god til det, for å få kryssa av det siste punktet på lista som hun og bestevenninna lagde da de var ukule på ungdomsskolen» og «Amund, som er ny på skolen og helst ikke vil bli lagt merke til. Men alle har fått med seg at han har kallenavnet Don Juan, og han virker som den perfekte kandidaten for Thea». Rossing forteller om en høst der hovedpersonene Thea og Amund i det stille utvikler følelser for hverandre og når de endelig blir alene for første gang på en fest, blir de også filmet i all sin uvitenhet. Amund begynner å motta trusler, videoen deles, og konsekvensene blir store… 


Karakterene er dynamiske og det er spennende å følge den personlige utviklingen deres. Det er verdt å nevne at #naken er elegant konstruert med et synsvinkelskifte annethvert kapittel der vi vekselsvis blir kjent med Amund og Thea. Etter hvert omfatter kapitlene også enkelthendelser der de begge er involverte, noe som gjør det mulig for leseren å tolke Thea fra Amund sitt jeg-perspektiv og omvendt. Dette er en skikkelig fin og artig vri! Her kunne garantert både Thea og Amund ønske at de kunne lese situasjonene fra hverandres ståsted, men her er det kun leseren av romanen som får direkte innblikk i begges perspektiver. Skillet mellom tenårings-gutt og tenårings-jente virker ikke å være av stor betydning i denne romanen, og det er enkelt for romanens målgruppe å sette seg inn i og identifisere seg med begges perspektiver. Rossing er flink til å få frem ungdomsperspektivet og et vidt spekter av følelser gjennom de ulike karakterene og livssituasjonen de står i.


Er du på leting etter ei minneverdig og lettlest bok som passer til en typisk ungdom, da trenger du ikke å lete lenger. Språket i romanen er godt og enkelt, med en god dose ungdomsspråk. Selv om romanen handler om en intim hendelse, er ikke romanen på noe vis preget av betydelig vulgært språk. Setningene og kapitlene er ofte korte, noe som skaper en fin driv for leseren. Romanen er god og det er lite å sette fingeren på. Likevel skulle jeg ønske meg en noe dypere forklaring og grundigere tematisering rundt ulovlig bildedeling, men forhåpentligvis får romanen sine lesere til å undersøke dette nærmere likevel. Romanen er særlig god fordi den tar opp aktuell, vanskelig og tung problematikk på en reflektert måte, med et passende dryss av komiske innslag innimellom. 


Anmeldt av Betty Hansen, Farsund ungdomsskole




De afghanske sønnene

Av Elin Persson
Oversatt av Ingrid Melfald Hafredal
Gyldendal, 2022
183 s.
Målgruppe: ung voksen
Bokmål


«Hvordan ville du reagere om du åpnet døra inn til en ungdom, og personen bare hang der?». Dette spørsmålet får den unge Rebecka under jobbintervjuet på et flyktningmottak. Når Rebecka stiller motspørsmålet «Hva burde jeg gjøre?», får hun jobben. Rebecka skal jobbe som en slags altmuligdame på mottaket, og hun får hovedansvaret for de tre unge afghanerne Ahmed, Hamid og Zaher. Gjennom jeg-fortelleren Rebeckas beskrivelser av de mange hverdagslige hendelsene kan vi tydelig se for oss både beboere og institusjon.  Under alle disse nesten dokumentariske beskrivelsene ligger angst, traumer, hjemlengsel og fortvilelse.


De tre guttene introduserer i hvert sitt kapittel, vi blir derfor godt kjent med dem gjennom det de sier og gjør. Likevel er det gjennom Rebeckas tanker vi ser guttene, og vi merker etter hvert at hun sliter med å følge alle reglene. Det blir vanskeligere og vanskeligere å behandle Ahmed, Hamid og Zaher som tilfeldige beboere. Og hva om Rebecka blir forelsket? 

Denne debutboken mottok Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris i 2021, og i juryens begrunnelse vektlegges forfatterens evne til å nyansere uten å gi løsninger og konklusjoner. I sin takketale begrunnet forfatteren boken med at hun ønsket å vise hva venting kan gjøre med et ungt menneske. Sentrale tema i romanen er frykt, håp og lengsel. Oversettelsen til norsk av Ingrid M. Hafredal er svært god. Boken anbefales til både ungdom og voksne. 


Anmeldt av Janne Djupvik, Eilert Sundt vgs. Lyngdal


Embla: Kampen for fremtiden

Av Arild Midthun og Bjørn H. Samset
Cappelen Damm, 2022
61 s.
Målgruppe: Ungdom
Bokmål


Tegneserieskaper Arild Midthun og klimaforsker Bjørn H. Samset har sammen skrevet en fantasifylt framtidsberetning om hvordan klimaendringer kan og vil påvirke verden.

Hovedpersonen Embla er en ung jente som er på vei til New York for å gjøre gjennombrudd som internasjonal influenser innenfor mote på sosiale medier. Embla besvimer idet en tyv prøver å ta fra henne veska på vei ut av en taxi, og hun havner samtidig i en parallell drømmeverden inspirert av norrøn mytologi, hvor jotner er i ferd med å utslette alt levende. 


I drømmen blir Embla presentert for tre ulike fremtidsscenarioer som kan ses i sammenheng med hvor mye temperaturen vil stige på kloden. I det første, hvor vi velger å ikke gjøre noe for å redusere og stoppe utslipp, vil en høy temperaturøkning føre til store naturødeleggelser, og mange mennesker vil bli drevet på flukt av krig og naturkatastrofer. I det andre scenarioet får vi innsikt i hvordan vitenskap og teknologi kan være med på å minske skadene som følger av klimaendringer, men teknologien koster, og utfallet vil ramme ulikt og urettferdig i andre deler av verden. I et tredje scenario får vi presentert en bærekraftig utvikling hvor mennesker møter klimakrisen sammen med kreativitet og dugnadsånd, og minimerer utslipp. For at det skal være mulig må folk engasjere seg og forstå det store bildet. Dette inspirerer Embla til å forstå at også hun må bidra, og kan bruke influenserrollen sin til å påvirke positivt.

Handlingen i tegneserien fortelles gjennom snakkebobler og bilder. Helt bakerst i boka blir de tre fremtidsscenarioene fra Emblas drøm forklart mer inngående og vitenskapelig, og er mer teksttungt. Den vitenskapelige klimakunnskapen er interessant og godt formidlet, men dialogen i boka er til tider ganske kunstig. Jeg liker ideen om en klimategneserie, men opplever historien som for tynn og rotete, med for mange tidssprang og forvirrende referanser. Historien hadde falt bedre i smak hos meg uten en tur innom den norrøne gudeverdenen. 

Tegneserien er ment å være en «øyeåpner» for ungdom, med framtidshåp og uten moralsk pekefinger. Slutten er åpen, med den avsluttende setningen «Resten er opp til deg». Jeg antar at slutten er ment for å gi unge håp og inspirasjon til å bidra, men er usikker på om det fungerer. Legges det heller for mye ansvar på de unge og på den enkelte?


Anmeldt av Maria Olsen, Kristiansand folkebibliotek




Skydekke

Av Andrea Abreu
Aschehoug, 2021
153 s.
Målgruppe: Voksne
Bokmål 


Det er Tenerife, Kanariøyene og året er 2005. Vi møter to jenter, som er rundt ti år og som bor i skåningen, helt oppe med vulkanen. Der de fattige øyfolkene bor, de som rydder og vasker dritten etter turistene. Jentene lengter etter å dra på stranda- langt der nede- for alltid utenfor rekkevidde.

Andrea Abreu skildrer en sanselig og intens verden av de unge og bestemødrene deres- foreldrene er alltid på jobb eller ikke til stede. Vi møter Isora, som bokas forteller og bestevenninne elsker og beundrer så intenst at teksten dirrer som den nesten kvalmende varmen på øya. Isora er den nysgjerrige og grenseløse av de to jentene, og lokker venninnen med på ting som må beskrives som grenseoverskridende i 2005 og i alle fall i dag.

Det er en oppvekstfortelling, men forfatteren gjør noen grep for å gjøre denne historien annerledes. Det gjør det til en historie som passer for voksne lesere. 

Abreu leverer intense sanselige skildringer av et fattigslig samfunn, groteske beskrivelser av menneskene som er svette, hårete, lugubre og psykisk ustabile. 

Omgivelsene blir beskrevet på en rå og brutal måte som gjør det ganske ekkelt å lese i seg selv, og så naivt andre steder. Da husker man at betrakteren/fortelleren er ti år- det gir en ekstra dytt i følelsene- for en trist og desperat tilværelse.

Teksten er fascinerende. En av grunnene til at Abreu får fram den intense følelsen er de lange oppramsende setningene som kan inneholde dialog, betraktinger og tanker fra fortelleren i en og samme setning. 

«Og da jeg hørte knastringa fra loppene som sprakk mellom neglene til bestemor, og bestemor som hosta og sa denne grumsehalsen tar rotta på meg, vesla mi, jeg ække i form, blei jeg helt på gråten, som den ganga jeg ramla ned i et bed med masse roser og geranier og fikk torner over hele kroppen og ikke kunne gjøre annet enn å gråte.» (s. 113)

Oversettelsen fra spansk (av Øyunn Rishøi Hedemann) er fabelaktig. Teksten er oversatt til radikalt bokmål og i «Skydekke» passer det utrolig godt, det gjør boka mer troverdig. Det gjør fortellingen enda MER. Råere og mer intens.

Skydekke er ei bok som er mørk og grov og trist og kvalmende. Denne boka er så langt fra digge drinker ved bassenget som du kan komme. Heldigvis er den bra.


Anmeldt av Linn Holm Alexandersen, Kristiansand Katedralskole Gimle






Hva jeg gjorde med pengene

Av Maren Skolem
Aschehoug, 2022
351 sider
Målgruppe: ungdom 13+
Bokmål

Tema: Voldtekt, Følelser, Angst, Musikk.

Johanne er en student journalist i Trondheim og skal intervjue bandet «Ask for Octobers» . Etter en fest kveld blir hun voldtatt av gitaristen i bandet. Når hun finner ut at hennes lillesøster Aina, som spiller fiolin og er influenser skal være med bandet i en måneders turne i Europa så får Johanne panikk. Da får hun en fantastisk god og dårlig ide. Hun blir med bandet for å dokumentere turneen og passe på Aina.

«Hva jeg gjorde med pengene» er skrevet som en historie hovedpersonen Johanne skriver til medietilsynet over hva pengene gikk til og hvorfor det ikke ble en nyhetsrapport. Sammen blir vi med henne med følelsene før intervjuet med bandet, følelsene etter kvelden og reisen rundt Europa. Gjennom alle følelsene Johanne føler når hun er på vakt, opplevelsene på turnen og hvordan hun skal overleve med gjerningsmannen ganske nærme hele tiden. Dette sørge for at man kan beskrive boka som en blanding av psykologisk thriller, følelsesroman og musikk reise.

Problemet er at når boka prøver å gjøre alt sammen, så detter den ofte sammen og krasjer i gulvet. Det blir aldri dårlig, men stedene de drar til smelter sammen og mange hendelser i boka blir glemt mens man leser. Anmelder kan melde seg skyldig i å ha måttet lese noen sider flere ganger fordi han ikke fikk med seg hva som har skjedd. Man kunne ønske at deler av boka ble kuttet ned, men er glad for at det viktigste bevarer. At voldtekt setter spor på kroppen og det er viktig å dele med noen man stoler på. 


Anmeldt av Erlend Andreas Skogrand, Flekkefjord bibliotek



Sting

Av Therese Garshol Syversen
Samlaget, 2022
124 s.
Målgruppe:
Nynorsk


Hovedinnhold:
Emma på 16 år våkner på sykehuset med et skuddsår i magen. Hun husker ikke helt hva som har skjedd, men blir fortalt at faren har skutt henne, moren og seg selv. Alt skjedde etter at foreldrene skulle skilles. Emma er eneste overlevende, og må flytte til mormor etter tragedien. Hun bor langt ute på landet. Hannes er nabogutten, han har fotografering som hobby og vil gjerne være venn med Emma. Psykologen Beate er med hele veien, og sier at Emma må huske før hun er klar til å gå videre. Det er så vanskelig, synes Emma, for hvordan skal man holde ut alt det vonde? 


Vurdering:
Dette er en sår og sterk roman. Minnene kommer litt etter litt, vi følger Emma i prosessen med å åpne opp for alt det vonde. Vi hører om gode dager og hvordan alt endret seg da foreldrene gikk fra hverandre. Det er tøft å lese om Emmas kamp. Kan det være hennes skyld at faren gjorde det han gjorde? Hun har heldigvis gode mennesker rundt seg. Det finnes håp, og det kommer et gjennombrudd. Det går kanskje litt fort å få et gjennombrudd og begynne tilfriskningen, men det er en god roman om en forferdelig og heldigvis sjelden hendelse.

Tema: Vold, skyldfølelse, psykiske lidelser, traumer, forsoning.

Språk: Korte kapitler delt inn i No og Då. Lett språk, mye luft på sidene, god framdrift.

Alder: Fra 9. klasse og oppover.


Anmeldt av Ingunn Greibesland, Kristiansand folkebibliotek Nodeland bibliotek


Nesten sanne historier om Rune Lisbeth Berg

Av Rune Berg
Tiden norsk forlag
244s.
Målgruppe: fra 14 år
Bokmål


Emner: oppvekst, barndom, ungdom, bygdeskildring, tilhørighet


Rune er en sjenert, liten gutt som prøver så godt han kan å passe inn, å få venner, å bli valgt ut først på dødball. Han har sin egen litt skrudde logikk som gjør at velmenende forsøk på å bli akseptert som regel går fryktelig galt.

Vi følger Rune fra førskolealder og opp til slutten av ungdomsskolen. Handlinga er ikke lineær, den består av små episoder (litt som Frank Tønnesens Vi kan ikke ta med oss alt dette hjem) fra Runes oppvekst. 

Miljøet på Giske (ei øy utenfor Ålesund) er skildret med humor og varme.

Vi får høre om frykten for hvordan livet kommer til å endre seg når brua skal åpne. For å motvirke de negative konsekvensene av fastlandsforbindelse blir det arrangert nærmiljøuke på skolen og bygdekveld i gymsalen. Det blir elevprodusert radiodokumentar og ikke minst en 82 sider lang undersøkelse om ferja sin rolle som trivselsfaktor i lokalmiljøet. For Giske har en del særegne skikker. Bl.a. at det på jonsokkvelden er lov for alle å røyke. Uansett alder

Vi møter rare, originale, men også ganske gjenkjennbare karakterer.

Språket er lettflytende og originalt. Selv om episodene stort sett er humoristisk skildret, er ikke alvoret langt unna.

Boka har fått gode anmeldelser. Rune Berg skildrer barn og barndom på en overbevisende og troverdig måte. Boka er omtalt som Vestlandets populærmusikk fra Vittula, den er sammenlignet med både Kjell Aukrust sine historier, Lars Saaby Christensen og Erlend Loe. 

Rune Berg er musiker, låtskriver og produsent og mest kjent fra bandene The Margarets og Number Seven Deli.

Jeg håper han vil skrive flere bøker.


Boka kan leses fra ungdomstrinnet og oppover, men passer nok best for videregående og unge voksne


Anmeldt av Barb Lamprecht Wang, Agder fylkeskommune

Fotballboka for jenter

Av Ingvild Stensland og Viggo Strømme
Spartacus, 2022
215 s.
Målgruppe: 12-16 år
Bokmål

Hvorfor en egen fotballbok for jenter? Fordi jentekroppen er annerledes enn guttekroppen. Det er lite oppmerksomhet rundt hvordan pubertet og menstruasjon påvirker deg som idrettsutøver. Forskning rundt fysisk trening og skader har stort sett tatt utgangspunkt i menn.

Fotballboka for jenter tar for seg de forskjellige fasene av spillet, fysisk trening og skadeforebygging, den langsiktige spillerutviklingen, overgangen fra juniornivå til toppfotball og ikke minst: følelser, empati og relasjoner.

Dette er den første boka i sitt slag for de godt over hundre tusen jentene og kvinnene som spiller aktiv fotball i Norge i dag. Den vil også være nyttig og inspirerende for trenere og lagledere.


Tekst fra forlaget


Fyrstene av Finntjern

Av Lars Elling
Oktober, 2022
356 s.
Målgruppe: 18+
Bokmål


Fyrstene av Finntjern er en velskrevet roman som bruker mye poetiske virkemidler. Leseren følger to parallelle hovedpersoner: Filip, 16 år, på midten av 80-tallet, og Arnstein, elleve år, sommeren 1914. Filip vokser opp i en generasjonsbolig i Kvarstveien 8A, med bestemor og bestefar («Den Gamle») i underetasjen, skilt av et gjerde og flere tiårs uforsonlig nabokrangel fra Kvarstveien 8B, der Den Gamles bror, Filips grandonkel Truls, holder til med sin kone. De to brødrene skal ikke ha snakka med hverandre på femti år.

Filip driver på med sitt som ungdommer flest, og har i starten av boka lite til tid eller sympati til overs for den syke bestefaren. Men de kommer nærmere hverandre når Den Gamle begynner å fortelle om hvordan han og Truls som unge blei sendt ut i Nordmarka sommerstid, av deres lærde men autoritære far «Keiseren», for å lære å overleve på egen hånd i naturen. Utstyrt med fiskestang, øks og sovepose levde de ukevis aleine i naturen, der de både berga seg og videresolgte det de klarte å fange eller sanke i naturen. Når Den Gamle begynner å fortelle flytter fortellerperspektivet seg fra Fillip, 16 til Arnstein, 11.

Den Gamles fortellinger er unektelig spennende. Både den generelle skildringa av 1910-tallet og forholdet mellom brødrene og faren er godt skildra. Men særlig medrivende er selve beskrivelsen av hvordan to unggutter overlevde i marka, hvordan de fiska, fanga fugler og frosker, plukka ramsløk, pugga sopptyper, og så videre. Her har forfatteren åpenbart gjort grundig research og det var gøy å følge guttene på ferden, sjøl om den til tider var traumatiserende for guttene sjøl.

Filips verden griper meg mindre. Forholdet hans til Den Gamle er gjenkjennelig og besnærende beskrevet, men sidehistoriene om Filips mor, far og søster syntes jeg ikke tilførte fortellinga noe vesentlig. Forfatteren er veldig glad i analogier og utbroderende skildringer av både fysiske og mellommenneskelige forhold. Sjøl om de utvilsomt er velskrevet, gjorde det at jeg ofte syntes fortellinga skred for sakte fram, og jeg tror de fleste ungdom vil oppleve den som langtekkelig, med mindre de er spesielt interesserte i litteratur.


Anmeldt av Aslak Storaker, Tvedestrand videregående skole

Ingenting her tilhører meg

Av Sophia Saenger
Cappelen Damm, 2022
222 s.
Målgruppe: vgs-ungdom, voksne

Thea har nettopp begynt på videregående, men finner seg ikke til rette blant medelevene. Den tidligere bestevenninnen Martine har sviktet henne, nå er Thea bare luft for henne, uten at Thea helt skjønner hva som har skjedd. Foreldrene til Thea er skilt og hun bor hos moren. Faren har etablert seg på nytt, han ser hun sjeden.

Kathinka er vikarlærer for Theas klasse. Hun er en som ser Thea og forstår at hun føler seg utenfor. Hun foreslår at de skal treffes på kafe etter skolen og Thea kjenner på følelsen av å bli likt og akseptert. Kathinka lytter til henne og snakker til henne som en likeverdig voksen. Thea blir invitert hjem til Kathinka på kaffe og de lager mat sammen. Thea innvies også i Kathinkas problemer i samlivet med David. Hun tilbyr Thea sigaretter og prater om intime og private ting i sitt liv. Men hun sier også ting om Thea som får Thea til å gruble i ettertid, som at Thea er en som lar seg bestemme over, en som ikke klarer å stå opp for egne meninger.

Kathinka knytter Thea tettere til seg med gaver: en sølvring, noen klær fra sin egen garderobe og Thea tar i mot. Moren spør hvor disse tingene kommer fra og har kanskje en anelse om at det foregår noe som hun ikke får tak i. Thea forteller som regel moren at hun er sammen med en venninne og hun forstår at hun må holde relasjonen til Kathinka skjult. På skolen går det rykter om at en lærer har et forhold til en elev, uten at det blir pekt på noen konkrete personer.

Etter hvert som tiden går og relasjonen stadig blir tettere, forstår Thea at hun må ta et valg. Hun må stå opp for seg selv og vise verden hva hun vil. Dette må hun gjøre uten andres medvirkning. Ikke moren, ikke faren, heller ikke Kathinka.

Språk: Debutbok. Godt språk, flyter lett, 

Emner: Ensomhet, svik, relasjoner, ungdom, skolehverdag, uro

Vurdering: Må innrømme jeg synes den var litt kjedelig og langtekkelig i starten. Tok seg opp etter hvert. Blir mer intenst etter som forholdet mellom Kathinka og Thea utvikler seg.

Kathinkas forhold til David: får ikke oppklart hvorfor det er så vanskelig å gjøre det slutt. Han er fremstilt bare negativt. Men Kathinka sier at det er ikke mulig å bryte forholdet og at det er noe Thea ikke forstår. Det forstår ikke jeg heller. Men hun klarer likevel å gjøre det slutt uten at man forstår hvorfor.


Anmeldt av Åse Haugland, Agder fylkesbibliotek

Ms. Marvel: Nesten normal

Av Gwendolyn Willow Wilson
Tegnet og fargelagt av Adrian Alphona og Ian Herring
Oversatt til norsk av Daniel Reinsfelt
Outland forlag, 2022
Målgruppe: De som liker superhelter-serier, uansett alder og kjønn.
Bokmål


Khamala Khan er en 16 år gammel andregenerasjons amerikansk jente, født inn i en pakistansk immigrantfamilie og oppvokst i Jersey City. 

Livet hennes handler stort sett om skolegang og venner, samtidig som hun forsøker å kombinere et amerikansk tenåringsliv og det å tilhøre en konservativ, muslimsk familie, med strenge foreldre som verken forstår eller setter pris på vestlig ungdomskultur. 

Kort fortalt lever hun midt i et kulturkrasj, og som om det allerede ikke var vanskelig nok så får hun attpåtil superkrefter etter å ha blitt utsatt for en mystisk tåke, en natt hun har sneket seg ut på fest. Plutselig må hun lære seg om de nye kreftene sine, finne ut hvordan hun bruker dem til å hjelpe andre, og holde alt sammen hemmelig for både familie og venner mens hun slåss mot roboter og kriminelle. Det skal ikke være enkelt.

Ms. Marvel er en tegneserie som kommer i en tid da serieforlaget Marvel, og eierselskapet Disney, har begynt å bytte ut, endre på og i flere tilfeller lage helt på nytt de klassiske titlene sine, i et forsøk på å tilpasse og tilnærme seg en yngre generasjon forbrukere. Den har også nylig blitt en TV-serie på Disneys egen streamingtjeneste.

Jeg syns at tegneserien var underholdende, pent tegnet (om enn litt enkelt og detaljfattig enkelte steder) og tok opp temaer jeg oppfatter som veldig interessante, spesielt i dagens sosialpolitiske USA. Det er ikke så mye mer å si.

Oversettelsen er helt grei.

Emner: superkrefter, identitet, tenåringsliv, hva er normalt, å ønske å passe inn, religion, kulturforskjeller.


Anmeldt av Martin Eidskrem, Eilert Sundt vgs/Farsund bibliotek

Ravnene

Av Kass Morgan og Danielle Paige
Vigmostad og Bjørke, 2022
409 s.
Målgruppe: 13 år og oppover
Bokmål


Hovedinnhold:
Vivi Devereaux har vært rotløs så lenge hun kan huske. Hun og den utsvevende, tarotkortlesende moren har flyttet fra sted til sted hele Vivis oppvekst. Nå skal Vivi begynne på Westerly College og endelig slå rot. Kanskje endelig få venner og beholde dem.

Westerly college sitt mest eksklusive studentforening er Kappa Rho Nu, også kalt Ravnene. Kappa er ikke som alle andre studentforeninger, Ravnene er nemlig en heksesirkel. Scarlett Winter er allerede medlem av Ravnene og har store sko å fylle, ettersom både moren og storesøsteren har vært ledere i Kappa. Hvis ikke Scarlett blir den neste lederen, vil hun skuffe moren, som allerede favoriserer storesøsteren. Scarlett er den soleklare kandidaten for å overta lederrollen i Ravene, så lenge ingen får vite sannheten om hva som skjedde med Harper året før.

Vivi har alltid trodd at moren er en bløffmaker når hun har spådd framtiden til folk og brukt tarotkort, men det viser seg at Vivis mor er heks, men aldri fortalt det til Vivi. 

I motsetning til Scarlett som har blitt opplært i magi hele livet er Vivi ganske ukjent med magien hun er født med, men hun er et naturtalent og lærer fort. 

Mens livet til Vivi omsider begynner å gi mening, føles det som om livet til Scarlett er i ferd med å bli meningsløst. Fortiden hjemsøker henne, presset er stort og forholdet til langtidskjæresten Mason er i ferd med å rakne. Magien kommer lett til Vivi, mens Scarlett alltid har måttet jobbe hardt for å utvikle kreftene sine. 

Vivi gjør alt for å passe inn i søsterskapet, men forelsker seg i Scarletts kjæreste, Mason. Scarlett sliter med dårlig samvittighet over tabben hun gjorde året før, som garantert vil få henne kastet ut av Ravnene hvis noen får vite noe, samtidig som hun irriterer seg over nykomlingen Vivi, som hun er overbevist om at prøver å stjele Mason fra henne. 

De blir drama når Vivi finner ut at moren ikke har fortalt henne at moren også har gått på Westerly og selv har vært Ravn. Men kaoset begynner virkelig når noen kidnapper en av Ravene og truer med å drepe henne, hvis ikke kidnapperen får en magisk talisman, som har vært sporløst forsvunnet i årevis.

Språk: Til tider virker det som om setninger er formulert av Google-translate. Opplevde litt for ofte at setninger ikke ga mening fordi de var knotete formulert i oversettelsen.

Emne: Familie. Vennskap. Magi. Hekser. Kjærlighet.

Vurdering:
I begynnelsen av historien om Vivi og Scarlett ble jeg sugd inn i fortellingen om det magiske søsterskapet, men jeg hang meg opp i en detalj som gjorde at store deler av historien ikke fungerte for meg. Typisk for de som leser mye fantasy, hang jeg meg opp i magisystemet. Heksene i dette universet blir født med magi, men magien aktiveres og utøves med tarotkort?!? For å sette dette på spissen, jeg synes det er like logisk at en heks sine krefter aktiveres ved å trekke spardame fra en helt vanlig kortstokk. For de som ikke vet noe om tarot, kunne jeg sikkert ha skrevet en lang forklaring på kortenes bruk og betydning, noe som for så vidt mangler fullstendig i boka og jeg savnet veldig, men det har vi ikke tid til,(og det hadde kanskje ikke forfatterne heller). 

Ellers synes jeg boka var helt grei underholdning. 


Anmeldt av Caroline Louise Gabrielsen, Vennesla bibliotek


Avhandling om snøskred

Av Tilde Strand Bogen
Aschehoug forlag. 2022
69 s.
Målgruppe: Ungdom/voksen 
Bokmål

 

Debutant, 21 år.

Diktsamlingen er delt i tre deler, Pusten, Væsken, Kulden, og med referanser til slutt. Hver del har en rød tråd som henger sammen med tittelen. I Pusten er det referanser til pust, hals, hvilepuls osv., i Væsken til vann, spytt, regn osv., og i Kulden til snø, kulde, vind osv. Samtidig er den en rød tråd gjennom hele diktsamlingen med referanser til et snøskred som skjedde i Oppdal i 1868, Kletthamranskredet. Dette er snøskredet som har tatt flest liv i Norge.  


Diktene er skrevet i jeg-form hvor vi kan ane det er et litt yngre jeg siden det er referanser til fest, dagbøker og “rommet mitt”. Vi får ikke vite mye om livet hennes da diktene er ganske filosofiske og fragmentariske. Men det er noen referanser til spesifikke personer og hendelser.  

I noen av diktene henvender jeg-et seg til et du. Akkurat hvem dette er vet vi ikke, men det kan kanskje tolkes som en personifikasjon av selve klimaendringene eller noe lignende. Jeg-et kan tolkes som jordkloden selv, eller en representant for alle mennesker. Det er veldig åpne dikt som kan tolkes på mange måter. Dette krever litt av leseren.  

Tema og emner i diktsamlingen kan tydelig kobles til klima og miljø, men også til eksistensielle spørsmål om hvem jeg er og hvem jeg er i verden. Et dikt som viser dette tydelig: 


jeg drømmer at jeg kommer hjem
men stuen ligger høyere enn jeg kan huske
fjorden jeg ser utover finnes ikke
i drømmen er det kaldt
ingenting er som det er
alt er litt forandret, jeg kan ikke se hvordan
på bordet ligger en pære, uten skall
det er mørkt og stille, jeg klarer ikke se veggene
jeg skrur på alle lampene i rommet, men det blir ikke lysere 

s. 53  


Vurdering:
Det er en fin diktsamling som tar opp viktige tema og som jeg tror er aktuelle for ungdom siden de ofte er opptatt av klima og miljø og er i en livsfase hvor spørsmål om egen identitet og eksistensielle spørsmål er relevante. Likevel tror jeg den også passer voksne, spesielt unge voksne, fordi klima og miljø er et tema som angår oss alle og engasjerer mange. Referansene til ungdomsliv er også ikke særlig fremtredende.  

Diktsamlingen er krevende å lese og kan derfor være avskrekkende for mange. Diktene kan være gode å bruke i formidling/undervisning som en inngang til det tverrfaglige temaet “Bærekraftig utvikling” og for diktanalyse da diktene vil få mer betydning og mening om de jobbes med og snakkes om pga. de er krevende å forstå.  

 

Emner: miljø, liv/død, menneske/natur 


Anmeldt av Katrine Tveito, Tangvall og Vågsbygd bibliotek


Jeg strekker armene ut av dette diktet

Av Kristian Bergquist
Forlaget Oktober, 2022
98 s.
Målgruppe: ungdom, voksen
Bokmål


Hovedinnhold:

Kristian Bergquist har utgitt en rekke med kritikerroste diktsamlinger, og han har tidligere gitt ut to diktsamlinger for ungdom: «Kom og sett meg i orden» og «Jeg vil bare at det skal være oss». «Jeg strekker armene ut av dette diktet» er en samling med utvalgte dikt fra tidligere diktsamlinger han har utgitt for voksne. Den er delt i 5 deler, hvor det blir lagt vekt på ulike temaer. Det er vanskelig å gjengi et innhold, men forfatteren skriver nakent og ærlig om ensomhet, sosial angst og lengsel etter kjærlighet. 

Språk: Nakent, ærlig, åpent, sårt.

Emner: Ensomhet, lengsel, sosial angst, kjærlighet.

Vurdering:
Dette er en fin diktsamling som kan leses av både voksne og eldre ungdom. Diktene er korte, fine og enkle å forstå. De strekker armene ut mot leseren, for å bli tatt imot, og man blir oppriktig glad i noen av diktene. Fordi diktene er så ærlige og såre, og skildrer de vanskelige temaene Bergquist tar opp, på en måte ungdommen kan kjenne seg igjen i. Det er flere gode dikt å dra frem, og dette er et av dem:

«hvorfor blir du ikke med ut
spør du
jeg føler meg møkkete
svarer jeg
ta deg en dusj
sier du
det er på innsida
sier jeg»


Anmeldt av Jeanette Sødal Blomberg, Lillesand folkebibliotek


Du og jeg

Av Victoria Dalsberget
Vigmostad Bjørke, 2022
113 s
Målgruppe: Ungdom og voksne – fra 15 år
Bokmål


Bakgrunn: Victoria Dalsberget er lærer og instagrampoet. Hun har over 50 000 følgere på instagram og har følgende å si om hvorfor hun skriver poesi:

 Psykisk helse og selvfølelse har blitt min hjertesak opp gjennom årene. Alle har en psykisk helse, og det handler i ytterste grad om å være menneske. Samfunnet er så preget av tabuer, og jeg ønsker å bidra til normalisering og dialog rundt de delene av livet som er utfordrende. Spesielt i en ungdomstid hvor man skal konstruere sin egen identitet, samtidig som man eksponeres for en verden der det kan være vanskelig å skille mellom den retusjerte virkeligheten i sosiale medier og virkeligheten. Det handler også om kraften i gjenkjennelse; den positive virkningen av det å kjenne seg igjen og føle seg sett, sier hun.

Innhold:  81 dikt om kjærlighet – tap – forelskelse. De fleste korte dikt på et vers gjenspeiler en ung kvinnes tanker og følelser om disse temaene. Diktene er direkte til den hun elsker, lengter etter eller ikke elsker lenger. Det er fritt for klisjeer, noe som denne genren lett kan ty til.

Boka er tredelt: Første delen er viet forelskelse. Andre del omhandler tap og tredje delen er hun i kjærlighetens tegn. 

Genre: Lyrikk

Emne: Kjærlighet, savn 

Språk: Bokmål – korte, frie dikt uten noen verseform

Illustrasjoner: Alida Husby har laget en rekke strektegninger til en god del av diktene.

Vurdering:  En fin samling av klisjefrie dikt med direkte tale til den hun elsker eller har mistet. 


Anmeldt av Torvald Hellum, Agder fylkesbibliotek


Eg blir her

Av Ann Helen Kolås Ingebrigtsen
Samlaget, 2022
155 s.
Målgruppe: Ungdom (over 13 år)
Nynorsk


Hovedinnhold:
Hovedpersonen er 16 år gamle Oda som bor i en liten bygd på Vestlandet sammen med faren, besta og besten. Hun gleder seg til å tilbringe sommerferien sammen med bestevenninna Emma og kjæresten Sondre. 

I løpet av sommeren treffer Oda Daniel som er i bygda om sommeren. Forholdet mellom dem utvikler seg gjennom boka. 

Oda mistet moren da hun var liten, hun bor sammen med besteforeldrene. Faren bor i ei løe ved siden av huset, der har han laget seg en liten pub. Han har alkoholproblemer.

Språk: Forfatteren skriver i et lettlest nynorsk språk.

Emner: Familieforhold, Fedre og døtre, forelskelse, tenåringsjenter, vennskap


Vurdering:
Boka passer målgruppa veldig bra. Den tar opp mange forhold som ungdom lett kan kjenne seg igjen i. Hvordan det er å bo på et lite sted, der alle kjenner alle, vennskap, kjærlighet, vanskelige familieforhold og hvor viktig det er å snakke om vanskelig ting.

Oda har mistet moren sin som liten, og faren bearbeider sorgen ved å drikke. Oda synes det er flaut at faren drikker, og ikke er som de andre fedrene. Han er snill, og hun har god støtte i besteforeldrene som hun bor hos. Men han gjør flere ting som gjør henne utilpass. Han poster ting på Facebook når han har drukket, og hun blir en slags omsorgsperson for ham, selv om det skulle vært motsatt.

Savnet etter moren er vanskelig for både Oda og faren. Etter farens hjerteinfarkt skjønner Oda at faren drikker for å ha et sted å gjøre av følelsene når de blir for store. De snakker mer om de vanskelige tingene, og faren lover at han ikke skal drikke så mye mer. 

Daniel er en gutt som virker veldig tøff på utsiden, men det viser seg at han er en gutt med gode verdier. Han har selv en alvorlig syk mor, som trenger hans hjelp.


Anmeldt av Kristine Gravdal, Lista ungdomsskole



 

 

 

 


Mysteriet med den blå tåken (Rema 1)

Av Amy Kim Kibuishi
Oversatt av Kristian Baardsen
Fontini forlag, 2022
250 s.
Språk: bokmål
Målgruppe: 9-16 i (ifølge forlaget)

 

Mysteriet med den blå tåken er den første boken i Rema-serien. Forfatteren Amy Kim Kibuishi er nært knyttet til Amuletten-serien, siden hun skal ha vært inspirasjonskilde og fargelegger for Kazu Kibuishi. Naturlig nok, markedsfører forlagene ved å understreke denne sammenhengen, og det kan derfor tenkes at tilhengere av amuletten-serien vil prøve seg på Rema-serien mens de venter på den siste amuletten-boken. Dessverre synes jeg at den første boken i Rema-serien ikke lever opp til forventningene som Amuletten-lesere måtte ha. Mysteriet med den blå tåken mangler det vesentlige for å bli en god historie, men inneholder så altfor mye annet.

 

Handlingen i boken begynner uten videre introduksjon, og jeg finner det det er vanskelig å henge med da jeg ikke vet hvem, hva eller hvorfor. Det starter med en monolog til en tenårsjente, og går plutselig over til ravner med fem røde øyne og et magisk tre, et spøkelse og en død forelder. Så skjer det en øyeblikkelig forelskelse, og går over i det klassiske oppsettet: en dårlig forelder som bare tenker på seg selv, og enda har ikke selve historien begynt!

 

60 sider inn i boken gir handlingen fortsatt ikke mening. Jenta, som jeg etter hvert finner ut at heter Tabetha, blir dratt inn i en fantasy-verden der hun finner den mystiske Filip. Spørsmålene blir bare flere jo lenger jeg leser i boka. Det er portaler, intergalaktiske reiser, hemmelighold, flyvende mennesker, mystiske krefter og opprør mot styringsmaktene. Forfatteren har prøvd å skape en ny verden, og har til og med funnet opp en skapelseshistorie som leseren blir introdusert til. Alt som hender i denne verdenen er likevel så søkt, at jeg mister interessen for å lære mer. Langt inn i handlingen prøver boken endelig gi Tabetha (og leseren) en forklaring på handlingen, uten å egentlig lykkes. Forklaringene inneholder mange nye ord som en ikke skjønner eller husker hva er og jeg må stadig bla tilbake for å forstå. Handlingen tar mange uventede vendinger, så hvis det ikke var vanskelig nok å følge med fra før, så bli en i hvert fall forvirret da persongalleriet vokser. Det skjer noen kraftige smell da gode krefter støter sammen med onde, men ellers synes jeg ikke boka innfrir spenningen som markedsføringen har bygget opp.

 

Fargeleggingen og miljøbeskrivelsene kan til tider være fine, men karakterenes ansikter er flate, uten skygger og for stiliserte for at de skal gjøre særlig inntrykk. Bildene er veldig informative, og det krever en mer erfaren tegneserieleser. Noen bilder må studeres nøye for at en skal få med seg hele handlingen. Stilen veksler mellom klassisk tegneserie-rute inndeling og helside-tegning, og jeg hadde mange ganger vanskelig å følge handlingen i den tenkte rekkefølgen.

 

Rema-serien sammenlignes gjerne med Amuletten, men Amuletten: Steinvokteren er enklere, det er lettere å henge med og kjøpe handlingen. For alle Amuletten fans som utålmodig spør etter den 9. boken i serien: dere må fortsette vente. Rema-serien er en dårlig erstatning på det mange har ventet på lenge allerede. Dessverre ender Mysteriet med den blå tåken også i en cliffhanger, så det er antakeligvis mer å vente av samme slag.

 

Anmeldt av Maja M. Andreassen, Kristiansand folkebibliotek


Dei dødsdømte: dødsstraffa i Noreg og historia om nokre av dei som mista livet

Av Aina Basso
Samlaget, 2022
143 s.
Målgruppe: Fra 13 år
Nynorsk

 

Dei dødsdømte er en fagbok som presenterer den norske historien om dødsstraff i korte trekk.

I permen fremst kan du se de vanligste metodene for dødsstraff i Norge illustrert, og i permen bak finnes det et kart over hvor hvilke land som fremdeles bruker dødsstraff og hvilke som ikke bruker det. Vi finner også en ordliste og en oversikt over kilder/litteratur bakerst i boken.

Første kapittel innleder med generelt om dødsstraff og historien rundt den, mens siste kapittel tar for seg dødsstraff i dag og etikken rundt. Kapitlene imellom forteller om enkeltskjebner som konkretiserer sin tidsperiode i kronologisk rekkefølge. Etter hvert kapittel har forfatteren laget en punktliste over fakta som passer inn med tema.

Språket er faglig med mye fakta, navn og årstall og til tider noe tungt. Kapitlene er korte og luftige med små illustrasjoner, noe som letter lesingen. Historiene om enkeltskjebnene er ikke fortellende, men heller saklige og beskrivende.

Boka er opplysende og vil være en god kilde for de som ønsker fakta om dødsstraff i Norge, men min mening er at det er ikke en bok man leser for lystlesingens skyld. Til det blir det for mye tung fakta og for lite spenning rundt enkeltskjebnene. Dette kan tolkes som en fin ting da det gjerne kan ha vært et bevisst valg som er gjort ut av respekt for personene og det alvorlige tema. En innvending til dette blir da at forsiden gir en annen forventning med sine bloddryppende fonter.

Tema: Dødsstraff i Norge


Anmeldt av Tove Jeanette Kittelsen, Arendal bibliotek