onsdag 6. mai 2015

Tom Gates: min geniale verden

av Pichon, Liz
Aschehoug, 2015

Innhold: Tom Gates er ca 10-12 år gammel. Han bor sammen med mor, far og storesøster Delia. Han har besteforeldre i nærheten som de går på besøk til eller som besøker dem. Han har en bestekamerat, Derek, som han har startet et band sammen med. Bandet heter Dog-Zombies. De øver litt, men ikke så veldig energisk. Mye av tiden går med til å spise karamellkjeks som er det beste Tom vet. Han er stor fan av bandet Dude 3. De kommer til byen – han må få med seg konserten! Tom kommer nesten alltid for seint på skolen. Han skylder på storesøster og skriver falske meldinger fra foreldrene. 

Tom er flink til å tegne og han tegner nesten alltid – i timene istedenfor å følge med og hjemme istedenfor å gjøre lekser. Tegningene går ofte ut over klassekameraten Marcus. Tom klarer stadig å legge inn tekst til tegningene om at Marcus er en idiot og tegner han som mus, som hjort eller som en sleip frosk. Læreren påpeker stadig at han fortsatt venter på Toms oppgave, en omtale av noe han har sett eller lest. Hovedhobbyen er å plage storesøster: sitte ekstra lenge på do eller å gjemme solbrillene hennes. Han er interessert i Amy, en jente i klassen, men får liten respons. Han klager på alt og alle: lærere, klassekamerater, foreldre, bestemor som lager underlig mat (pizza med bann), onkler, fettere….
.
Språk: Når boken liksom skal være dagbok for en ca 12 åring er språket deretter, altså ikke mye å skryte av.

Emne: Skolehverdag, mobbing, familie

Boken passer for: 9-12 åringer

Vurdering: Dere har kanskje forstått det for lenge siden, men jeg likte ikke Tom Gates. Når barna bare leser Pingle.., Duste.., Donut.., etc, får de lesetrening, men de lærer ikke akkurat noe godt språk. Vi må få dem på sporet av noe bedre!

Tom Gates er en skikkelig ufyselig guttunge, en stor egoist som elsker å plage andre. Han mobber Marcus i klassen hele tida, uten at noen stiller spørsmål ved det, han tegner og skriver stygge kommentarer om lærerne, noe han får brev med hjem om en gang. Han klager på alle i familien, på lærerne, kommer for seint på skolen, følger dårlig med i timen og gjør nesten aldri lekser. Det er nok ment å skulle være morsomt, men er det ikke. Jeg er glad jeg ikke har noen som Tom i min familie!

Anmelder er Else Marie Nesse, Kristiansand folkebibliotek

Selma og Louise

av Camilla Otterlei
Mangschou
Bokmål

Innhold: Handlingen foregår i Mandal og på vei vestover til Voss. Hildegard (16)hadde ei bestevenninne, Mia. På grunn av rykter har Mia vendt henne ryggen og Hildegard er utstøtt av alle. Hun vil kalles Hilde, har et betent forhold til mor og savner far som er mye på reise. Handlingen starter på nest siste skoledag og vi får innblikk i mobbing og utstøting. Hilde bare gleder seg til at Selma(16) skal komme til henne i sommerferien. Selmas fostermor og Hildes mor er søstre. Selma har forandret seg. Hun stjeler, drikker og har en kjæreste som er 29 år. Fostermoren er stresset og bekymret.

Hilde og Selma er hjemme alene en kveld og ser filmen Thelma and Louise, en roadtrip-film. De drikker fra morens vinskap og Hilde spyr i morens veske. Forholdet mellom mor og datter forverres. Selma får etterhvert dårlig respons fra kjæresten, Johnnien, og Hilde mistenker faren for å være utro siden han er så mye borte.

Jentene stjeler morens bil for å kjøre til Voss der faren er. Selma har tatt fostermors kredittkort.  Referansene til filmen Thelma and Louise er mange og Hilde bestemmer seg for at hun nå heter Louise. Louise/Hilde finner sin store kjærlighet i Isak, som de møter ved en bensinstasjon og blir med på hyttetur. Road-tripen blir ganske dramatisk. De stikker fra regningen når kredittkortet blir sperret, ingen har sertifikat og de prøver å lure politiet. Turen ender med at Selma blir skadet og kommer på ei sykestue på Gol.  

Alt får en god slutt. Faren er ikke utro, men har lenge hatt planer om å utgi ei diktbok.
Louise skal få besøk av Isak, og Selma blir frisk og rask etter ulykken.

Språk: Lett språk, mye dialogbasert som driver handlingen greit framover. En smule overfladisk og grunt, etter min mening.

Emne: Livet som tenåring, vennskap, mobbing, forelskelse. Generasjonsmotsetninger, ulovligheter, utprøving av grenser.

Vurdering: Boken passer for unge mellom 13- 16 år. Jeg synes den er noe lettvint og grunn. For mange usannsynlige ting skjer. Det er lite troverdig at to 16 åringer kjører bil på E39, handler på stjålet kort etc, - uten mer nerve og spenning- og «motstand» fra de som savner dem! Møtet med Isak  og hytteturen er noe  urealistisk, de finner bare hytta(!) på totalt fremmed sted og uten å vite navn på disse guttene de har truffet på bensinstasjonen av. Likevel er boka spennende og har et fint driv.

Lettlest og vil sikkert appellere til mange.

Anmelder er Anette Lindland, Mandal vgs

Dager med blå himmel

Originaltittel: All the bright places
Forlag: Knopf (Random House), 2015
Oversatt til norsk av: Eli-Ann Tandberg
Norsk forlag: Schibsted Forlag,  2015

Theodore Finch og Violet Markey møtes ved en tilfeldighet i klokketårnet på skolen, hvor de begge har kommet for å ta selvmord. I stedet ender det med at de redder hverandre, og et helt spesielt vennskap utvikler seg. Love is in the air, seks etasjer over bakken. Violet, den populære og skoleflinke jenta med alle de rette bekjentskapene, sliter med samvittigheten og å finne tilbake til det gamle livet sitt etter å ha overlevd en bilulykke hvor søsteren døde. Theodore er den manisk depressive outsideren som, trass i at han er smart, musikalsk begavet og sosialt kapabel, befinner seg helt på den andre siden av den sosiale rangstigen på skolen. Litt etter litt søker de sammen i et forsøk på å hjelpe hverandre med å finne seg til rette med egen eksistens.

Boken er blitt kalt for «en krysning mellom Faen ta skjebnen (John Green) og Eleanor og Park (Rainbow Rowell)». Jeg syns det er en treffende beskrivelse, da det virker som at den er tydelig inspirert av de to bøkene, og legger seg på popularitetsbølgen som har skylt gjennom «YA-lesermiljøet» de siste par årene, hvor store følelser, alvorlige problemer og (noen ganger kanskje litt i overkant) intelligente og veltalende ungdommer er emner som går igjen i tekstene. Jeg syns at boken er solid, og at forfatteren har lagt ned en helhjertet innsats i å skrive en bok som både ungdom, voksne og de midt imellom kommer til å legge både tårer og hjertet sitt igjen i. 

Dager med blå himmel er en alvorlig bok, som spesielt tar for seg selvmord og å miste noen du er glad i, men også om å leve videre. Etter å ha lest ferdig boken satt jeg igjen med en lignende følelse som etter Hvem er du, Alaska (John Green). Den var frydefull, fikk meg til å humre (kanskje også fnise litt for meg selv når jeg trodde jeg kunne se eller høre meg), men fikk meg også med på turen ned i kjelleren i de tunge stundene. Jeg ble oppriktig glad i hovedpersonene, og syns at boken var en følelsesmessig berikelse. Tydeligvis er ikke alt som glitrer krim, bondage eller trekantdrama, for denne boken virkelig skinner! Særlig gjennom tårevåte øyne.

Bokens målgruppe er den typiske «YA-gruppen», men jeg vil mene at også eldre voksne vil kunne sette pris på, og ha utbytte av den.  Den er nok ingen selvhjelpsbok man automatisk kan gi dem som på en eller annen måte har erfaring med depressivitet eller selvmord, men den kan være i stand til å øke bevisstheten rundt temaet, og hva mange faktisk går, og har gått gjennom.

Bak i boken har forfatteren inkludert en kommentar om selvmord og egen erfaring med temaet. Det er også listet opp norske hjelpe- og krisetelefoner, samt nettsteder hvor man kan finne mer informasjon, og ett spesielt nettsted for etterlatte ved selvmord.

Anmelder er Martin Eidskrem, Farsund bibliotek

Morfars motorsag

av Bjørn Arild Ersland
Tegning: Per Dybvig
Cappelen Damm 2014              
Aldersgr: 2 – 8 år
Billedbok
Bokmål

Det store treet i hagen må ned, det sier morfar. Pappa skal få låne motorsaga hans. Men da pappa åpner kassa med alt utstyret, så får han veldig, veldig god tid. Først må han og mor ta seg en kopp kaffe, så må han hente posten.

Til slutt fyller far bensin på saga, men akkurat i det han skal starte saga , ringer telefonen. Det er farfar som sier han skal komme å hente saga i kveld. Da blir far glad, for da rekker familien en badetur først, før han begynner å sage. Alle bader, og etterpå legger mor og far seg i sola og sovner….

Morfars motorsag er en billedbok om helt alminnelige, skumle ting. Om en pappa som ikke liker motorsager, men som kanskje er mest redd for å si at han er redd.

Ei fin bildebok med tegninger som passer godt til teksten, som derfor også er lett å lese/fortelle for de aller minste. Den er også veldig gjenkjennelig med episoder fra hverdagslivet vi alle kjenner.

Anmelder er Janne Wigemyr, Marnardal folkebibliotek

Dager med blå himmel

av Jennifer Niven
Målform: Bokmål

Hovedinnhold: Finch og Violet går begge siste året på videregående. De blir kjent med hverandre, seks etasjer over bakken, da de begge har klatret opp i klokketårnet på skolen for å hoppe i døden. 

Finch er skolens raring. Han gjør som han vil. Han går hvor han vil, når han vil. Han kler seg som han vil. Bryr seg ikke om hva andre mener. Han har to gode venner som tar ham for den han er. Uansett hvem han velger å være fra dag til dag. For slikt gjør Finch, han bytter utseende og personlighet når det passer ham. Nå og da blir hodet til Finch så kaotisk at det svartner for ham. Han klarer ingenting og da blir han borte fra skolen. Foreldrene vet ingen ting, ved hjelp av søsteren har han klart å skjule hva som skjer i livet hans. Han har flere ganger villet ta livet av seg, men det går i bølgedaler. Etter nok en tur i klokketårnet møter han Violet.

Violet Markey er en av de populære jentene. Hun er cheerleader og har vært kjæreste med Ryan Cross, skolens baseballstjerne. Hun er pen og flink på skolen. Men for ett år siden var hun i en bilulykke, hvor storesøsteren døde. Violet føler seg skyldig og klarer ikke å leve videre uten Eleanor. Hun orker ingen ting, hun har gitt opp skrivingen og hun er redd for biler. Vil helst gå eller sykle dit hun skal. Hva som helst for å slippe å kjøre. En dag blir det for mye for henne, hun klatrer opp i klokketårnet. 

Finch klarer å hjelpe Violet ned fra klokketårnet og han blir fascinert av henne. Han vil vite alt om henne og bli bedre kjent med henne. Han klarer å komme på gruppene med henne i et skoleprosjekt. Violet er takknemlig for at Finch reddet henne, men hun vil ikke at noen skal få vite kva hun egentlig gjorde i klokketårnet. Da klassekamerater antar at det var hun som reddet Finch korrigerer hun dem ikke. I Begynnelsen vil hun ikke ha noe med Finch å gjøre. Hun har nok med sine egne problemer og trenger ikke å inkludere Psyko –Finch i livet sitt. Finch er ikke den som gir seg så lett. Han er også på sett og vis den eneste som ser ut til å forstå Violet og hvor vanskelig hun har det. Sakte men sikkert blir de to bedre kjent og kan knapt være fra hverandre, men så oppdager Violets foreldre hvorfor Finch blir kalt for Psyko-Finch.



Språk: Lett og muntlig språk.

Emne: Mobbing. Selvmord. Mental helse (bipolar lidelse). Døden. Tap. Skillsmisse. Kjærlighet.

Alder boka passer for: 13 år og oppover. Både gutter og jenter.

Vurdering: Denne boka hadde mange lag og det tok litt tid å komme under huden på begge karakterene. Finch er en underlig skrue, men jeg klarte like vel ikke å la være å falle pladask for ham. Jeg ville både ham og Violet alt godt. Boka var full av følelser. Den rørte meg veldig. Selv om den grensa over til den mørke siden innimellom så var det lyspunkter og humor. Galgenhumor på sitt beste. Boka tar selvmord på alvor og bak i boka er det et viktig etterord fra forfatteren, informasjon om selvmord og kontaktinfo til diverse organisasjoner. 

Anmelder er  Caroline L. Gabrielsen, Kristiansand folkebibliotek

Vi var løgnere

 av E. Lockhart
Fontini, 2015.

Målform: Bokmål

Hovedinnhold:
Cadence er medlem av den velstående Sinclair-familien fra Boston, Massachusetts. En Sinclair viser ikke følelser og snakker ikke om problemene sine, en Sinclair holder fasaden både for familie og verden utenfor. Cadence er eldste barnebarn i familien. Hver sommer ferierer Sinclair-familien på sin egen private øy. Hver sommer inntil fylte 15 år har Cadence tilbragt sammen med to av søskenbarna, Johnny og Mirren og en kompis av Johnny (og Cadences store kjærlighet) Gat. Gat er nevøen til kjæresten til Cadences tante Carrie, så Gat er nesten familie, men bare nesten. Den 15. sommeren skjer det en ulykke og Cadence blir aldri den samme igjen.

Hva som skjedde den 15. sommer’n kan ikke Cadence huske, antagelig på grunn av hodeskaden hun fikk i forbindelse med ulykken. Hun husker lite av sommer’n generelt og familien vil ikke snakke om det.




Språk: Poetisk. Malende beskrivelser, som kan virke litt forvirrende innimellom.  Noen irriterende skrivefeil innimellom.

Emne: Følelser. Familie. Skillsmisse. Penger. Makt. Grådighet. Sorg.

Alder boka passer for: 13-14 og oppover. Kan nok også leses av voksne. Helt klart en ungvoksen-bok(Young Adult).

Vurdering:
Denne boka har blitt mye omtalt på nettet og den er blitt et fenomen i USA. Jeg var meget skeptisk til denne boka, kunne den være så bra som folk påstod? Jeg begynte på den. Ble til tider litt forvirra av skrivestilen, som til tider var veldig malende og svevende. (se eksempel i utdrag). Etter hvert kom jeg inn i det og historien fløt bedre.
Etter hvert som jeg leste kom det flere og flere spørsmål, heldigvis ble de fleste besvart, man måtte bare lese videre. Og innen  jeg var ferdig, likte jeg boka veldig godt. Denne boka kan nok leses på flere måter og er nok åpen for tolkning på flere plan. Jeg har aldri hatt så problemer med å beskrive en bok som denne, fordi det er vanskelig å si noe uten å avsløre for mye (les alt). Jeg skulle gjerne skrevet mer om boka, men jeg tror det rett og slett er lettere å lese de 249 sidene selv. Les den, så kan vi diskutere den.

Utdrag: Første avsnitt på side 13 («I juni den femtende sommeren…» ) og avslutt med følgende setning på side 14: «Jeg hadde bare henne igjen».


Anmelder er Caroline L. Gabrielsen, Kristiansand folkebibliotek

Nidstangen


av Åsa Larsson
oversatt av Jørn Roeim (MNO)
Gyldendal 2015
Bokmål, 143 sider
Sjanger: Thriller/grøsser

Hovedinnhold:
Hovedpersonene i boka er brødrene Viggo og Alrik. De er barnevernsbarn og har akkurat flyttet til nye fosterforeldre, Laylah og Anders, som bor på et lite sted kalt Mariefred. De går henholdsvis i 5. og 7. klasse, så da antar jeg at de er 10 og 12 år.

De sliter med problemadferd og har en tendens til å havne i trøbbel/bråk. Etter en episode på skolen hvor de havner i slåsskamp med noen andre elever, løper Alrik (den eldste) så langt avgårde som han orker. Ved Oransjeriet treffer han Magnar, som behandler han på en helt annen måte enn hva han er vant til. De skal vise seg at Magnar og Estrid (Magnars medsammensvorne) har ventet på Viggo og Alrik. Det blir til at brødrene må hjelpe Magnar og Estrid i Oransjeriet pga noe hærverk og i den forbindelse tester de om brødrene er de krigerne de tror de er.

Nå skjer det skumle ting for Viggo slipper løs en edimmu fra ei bok med sumerisk skrift og de kommer seg ikke ut av rommet før de har klart å bekjempe den. Etter at de har bestått testen forteller Magnar og Estrid dem om mange hemmeligheter og at de kjemper mot ondskapen som rår når tiden pulserer sånn som den gjør nå. I kampens hete mot edimmuen forsvinner det ei nidstang fra rommet på uforklarlig vis og de bruker mye tid på å finne den igjen. En nidstang bruker til å ta kontroll over andre mennesker og det skal vise seg at den nye fostermoren deres har fått en forbannelse over seg og er under nidstangens makt. Nå haster det med å finne den før hun er helt fortapt. De finner stangen, men det blir en dramatisk kamp hvor de både må sloss mot nidstangen påvirkningskraft og Laylahs demoniske krefter.

Det går heldigvis godt og Laylah kommer til seg selv når Estrid får tatt kontroll over nidstangen igjen. Handlingen roes ned og de bearbeider inntrykkene og de siste dagers hendelser. Boka avsluttes med et cliffhangerkapittel hvor Viggo står ovenfor et mørkt og uhyggelig vesen med et umenneskelig ansikt uten øyne...

Språk:
Handlingsdrevet. Mye dialog. Lite beskrivelser eller skildringer. Kronologisk utvikling, ingen tilbakeblikk. Viggo er kanskje noe kjapp i replikken og med et vokabular og en formuleringsevne som tilsier at han er eldre enn ti år (s.27 og s.106 f.eks). Bortsett fra navnet på alle de magiske gjenstandene er det få vanskelige ord. Noe banning og drapstrusler slippes også løs hist og her, så tonen kan være litt røff innimellom.

Emner:
okkultisme, overnaturlige fenomen, kampen mellom det gode og onde, mystiske hendelser.

Alder og målgruppe:
Gutter 10-13 år.

Vurdering:
Lettlest og spennende. Man blir fort kjent med personene i boka og «kjøper» plottet, om man har sansen for skumle og urealistiske fortellinger. Åsa Larsson har godt grep rundt det fortellertekniske og er flink til å bygge og bevare intensiteten i fortellingen. Det grafiske tegneserieelementet som sporadisk dukker opp er jeg mer i tvil om tjener noe hensikt. Da kunne de heller bare illustrert noen av de sentrale og fremmedartete elementene i teksten (impen, nidstangen, edimmuen etc.) i stedet for å repetere handlingen i tegneserieformat. I mine øyne ble det bare forstyrrende.

Dette er første bok i en serien Pax og foreløpig er det planlagt utgitt ti bøker.

Anmelder er Rune Stordahl, Farsund bibliotek

Jenta fra Mars

av Anna Woltz og Vicky Janssen
Oversatt av Bodil Engen
Cappelen Damm
160 s.
Bokmål.

Innhold:
Vi får høre den sterke historien til Evy, som var født Evert, men som visste helt siden han var 3 år gammel, at han egentlig skulle vært jente. Å leke husmor og kle opp barbiedokker er det gøyeste han vet, men blir sett stygt på av foreldrene. Følelsen av å være i feil kropp blir bare sterkere og sterkere ettersom han blir eldre, og vi får lese om Everts lange og harde kamp for å bli Evy, den personen hun var ment til å være.

Språk:
Lett og ledig språk, ungdommelig. God oversettelse.

Emne:
Transseksualitet, Familie, Identitet, Vennskap, Mobbing

Boken passer for:
Boken passer nok best for ungdommer 14/15+. Er litt banning, og tar opp litt «voksne» temaer som for eksempel sex, festing, og snakker åpent og detaljert om operasjonene Evy går gjennom for å bli jente. Kan passe godt som høytlesnings/diskusjonsbok i en klasse.

Vurdering:
Dette er en veldig god bok. Man heier på Evy, og hennes kamp for å bli den jenta hun alltid har følt hun har vært. Historien hennes er til tider både frustrerende og hjerteskjærende å lese om, men samtidig beundrer jeg henne for hennes jernvilje. Hun står imot alle som mobber henne og sier at hun tar feil av seg selv, og skaffer seg venner som støtter og hjelper henne. Boken er dønn ærlig om det som skjer med Evy, men er samtidig skrevet med en varme og humor som gjør det til en lettlest og engasjerende historie.  Alt i alt en god, lettlest bok om et viktig tema. Anbefales på det varmeste!

Anmelder er Tina Øyna, Tangen vgs




Verdens verste rektor


Av Marius Horn Molaug
Gyldendal 2014
Bokmål
104 sider

 «Jeg klarte ikke å ta øynene vekk fra vortene hans. Digre, skrukkete rosinvorter med hår på tuppene. De så giftige ut, som paddevorter. Klassen var samlet i gymsalen for siste gymtime før svømmedagen. Vi tørrtrente på livredning, og rektor hadde tatt av seg på overkroppen for å gjøre øvelsen så realistisk som mulig. – OM EN UKE ER DET SVØMMEDAGEN, DA ER DET ALVOR! LIVREDNING HANDLER OM LIV OG DØD!» Slik starter Marius Horn Molaug sin premierte bok VERDENS VERSTE REKTOR.

Ruben går i femte klasse og gruer seg vilt til dagen som snart kommer. Han kan ikke svømme og i tillegg er han livredd rektor. Det virker helt umulig for ham å oppfylle kravene til svømmeknappen: Å svømme 25 meter. Dykke ned til bunnen av bassenget og å redde rektor. Sammen med bestevennen Kent må han komme opp med en plan for å unnslippe, eller aller helst stoppe, svømmedagen.

Og det er det boka handler om – Rubens fortvilelse og guttenes kreative ideer for å kunne unnslippe eller stoppe det hele. Og tida går. Kanskje det er lurt å bli syk, så syk at han slipper det hele? De lager seg en lang sykdomsliste. «Dette er ikke lett, sa Ruben. – Hvor får man tak i sykdommer? Man kan liksom ikke bare gå i butikken og kjøpe en sykdom. – Hva om det fins noen helt perfekte sykdommer som vi ikke vet om, sa Kent. –Tenk om det går an å få rektorfluensa eller svømmeskolefobi». Han gjør om på stemmen sin og later som om han snakker i telefonen: «Beklager, rektor, men min sønn Ruben har fått kronisk rektorfluensa og dobbeltsidig svømmeskolofobi med vannblemmer og svømmehud over hele kroppen. Han kan dessverre ikke komme på skolen mer i sitt liv. Ha det».

Boka har tretten korte kapitler og en overraskende slutt. Jeg tror ikke ulykkestallet 13 er tilfeldig valgt. Hele tiden klippes dagene og timene som er igjen til denne ulykksalige årlige begivenheten kortere og kortere. Kapittel 13 starter slik: 0 dager igjen!!!!!!!!!!!!! Her er til og med rød farge tatt i bruk for å forsterke det hele.

Innimellom guttenes ville påfunn som fører dem til både barnehage og aldershjem for å bli syke får Ruben tilfeldigvis vite om rektors egen hemmelighet. Han har hamsterallergi. Da er det bare én ting å gjøre. De må gi ham en HAMSTEROVERRASKELSE – før svømmedagen!

Forfatter Marius Horn Molaug er glad i humor. Han mener at humor er det viktigste av alt og at det er slitsomt dersom en skal ta alt seriøst. Han må ha humor og lek i hverdagen for å trives – og det gjør han, som redaktør for Donald. Jeg har latt meg fortelle at ideen til denne boka begynte med rektorskikkelsen og at Molaug tror det finnes en touch av rektorangst i oss alle – og den følelsen er det gøy å tulle litt med. Det gjør han så absolutt i denne boka.

Tegneserieredaktøren og barnebokforfatteren Molaug er opptatt av å fortelle visuelt underholdende historier. Sammen med illustratør Kristoffer Kjølberg har han absolutt klart det. De mener at kombinasjonen tegninger og tekst er viktig for å vekke lesegleden hos barna, særlig guttene. Det tror jeg de har rett i.

Språket er lett og ledig med korte setninger. Det er humoristisk og inneholder flere ganger overraskende vendinger. Forfatteren har bakt inn geografi og historie på finurlige måter. For eksempel får vi se bilder av rektors rektorforfedre som henger i glass og ramme i skolens aula. Her finner vi blant annet rektor Judasen, rektor Hårfagresen, rektor Svartedausen, Draculasen, Napoleonsen, Skrikesen og rektor Hitlerud – alle med graverte gullplaketter med navn og årstall som henviser til virkelighetens verden.

Som nevnt er det Kristoffer Kjølberg som står for illustrasjonene. De er enkle, humoristiske strektegninger for det meste i svart/hvitt. Der farger er tatt i bruk er det for å understreke budskapet. Nevnte rektorportretter har fått flotte rammer og sterke farger. Svømmeeggene under er gjenkjennelige oransje og rødt/grønt benyttet for å bekrefte hva som er rette eller gale grep i livredningssituasjonen. Tegningene minner om tegneserier og snakkebobler er mye brukt. Det gjør både tekst og tegninger lette å lese.


Selv om boka først og fremst er morsom, og målgruppen er de unge, er det mye for voksne her også. Samtidig tar den opp temaer som er viktige. Deriblant skole og lærere. Gode lærere og dårlige, og her en ekstremt ufordragelig rektor. Ja, en riktig slem en som absolutt burde «settes i skammekroken». Med sin humor gjør forfatteren på en måte nettopp det.

Forlaget har satt aldersanbefaling fra 6-9 år. Min testleser, en gutt på 10, likte boka veldig godt!
Boka har ellers vunnet Grafills gullmedalje i 2015 i kategorien Skjønnlitteratur Barn og ungdom.  (Grafill er en norsk interesseorganisasjon for utøvere og studenter innen visuell kommunikasjon).  Juryens kommenterer boka slik: «Gjennomtenkt og morsomt fra perm til perm. God flyt mellom tekst og tegning, boken oppleves som lett å lese, samtidig som den bugner av innhold. Fint med gjennomgående begrenset fargebruk i illustrasjonene, som gjør at noen detaljer fremheves».

VERDENS VERSTE REKTOR kommer snart til å få sine oppfølgere. Forlaget røper allerede nå at til sommeren kan vi bli med Ruben og Kent på VERDENS VERSTE FERIE og VERDENS VERSTE JUL slippes til høsten. Det gleder jeg med til.

Anmelder er Kirsten Moi Øvstedal, Flekkefjord bibliotek

Jakob og hunden


Forfatter: Liv Frohde
Forlag: Cappelen-Damm, 2015
Målform: Bokmål

Resymé: Jacob er enebarn og 10-12 år gammel. Hunden hans, Buster, blir funnet død på kjøkkengulvet en morgen – uten forvarsel, sykdom eller synlig skade. De var veldig knyttet til hverandre, Buster og Jacob. Sorgen over tapet av hunden varer lenge.

Familien til Jacob har hytte i Knarvika – tre timers kjøretur unna. Der får vi høre at en en eldre dame ligger for døden, alene med sin hund, i et lite gult hus. Da hun går bort, får vi innblikk i denne hundens jakt på mat og vann. I flere dager sørger hunden over sin matmor, før han må ut av huset for å finne mer mat.

Omsider, etter at Jacob og foreldrene har tatt sommerferie og reist til hytta, blir det et møte mellom den gamle damas hun og Jacob. Han vil ikke vite av den skitne, stygge hunden – han tenker bare på sin egen Buster. Den nye hunden, som etter hvert får navnet Ronny, er standhaftig og oppsøker Jacob hver dag. Sover i den lille lekehytta hver natt og får brødskiver med leverpostei. Jacob forstår etter hvert at hunden Ronny ikke har noen eier, eller har rømt. De henger opp lapp med bilde på butikken, men ingen vedkjenner seg hunden. Det ender med at Jacob tar han til seg og tar han med hjem.

Det utvikler seg et nært og inderlig vennskap mellom Jacob og hunden. Forfatteren skildrer en kjærlighet og omsorg til dyr og viser også mye kunnskap om skader og sårbehandling av hund. Etter mye dramatikk i siste halvdel av boka, der datter og datterdatter av den gamle avdøde dama i det gule huset, forlanger å få Ronny (som egentlig heter Pontus) tilbake til dem. Men Ronny har funnet sin eier og finner tilbake igjen etter en strabasiøs reise på 18 og ei halv mil i vinterkulda….

Språk: Boka er lettlest.  Godt språk. Mye dialog og god framdrift. Masse empati hvor vennskap mellom dyr og menneske, mellom barn og mellom barn og voksne blir troverdig fortalt. (Format: E-bok)

Emne: Vennskap, døden, sorg, mobbing, kjærlighet til dyr, hunder

Alder: 10-12

Vurdering: En god historie hvor man som voksen også lar seg rive med.  Det er en ganske pyntelig og dannet historie – nesten 60-talls koloritt. Jeg får følelsen av at det er en eldre kvinne som har skrevet historien.  Kan også egne seg til høytlesing. Det er en linjær fortelling og lett for leseren å følge med på hva som skjer.

Anmeldt av: Torvald Hellum, Vest-Agder fylkesbibliotek

En overflod av Katheriner

av John Green
Gyldendal 2015
Bokmål

Hovedinnhold: Colin Singleton er et vidunderbarn som nettopp har blitt dumpet av kjæresten, den nittende Kathrine. For å komme bort litt reiser han og bestevennen Hassan på biltur. De ender etter hvert opp på landet i Tennessee, der de får tilbud om en jobb. I tillegg jobber Colin med et teorem, en matematisk formel som skal kunne forutsi lengden på et forhold og hvem som vil dumpe hvem.

Språk: Godt
Genre: Drama
Emne: Selvutvikling, kjærlighet.

Vurdering: Jeg syntes denne var litt spesiell. Den er skrevet godt, og boken flyter, og jeg er nysgjerrig på om han faktisk vil klare å lage et fungerende teorem. Når det er sagt synes jeg en god del av handlingen var forutsigbar, og foruten et par finurlige, språklige vendinger, er ikke dette noe som imponerer.

Jeg er også i tvil om hvem den skal anbefales til, men regner med John Green leserne vil plukke denne opp, men jeg føler ikke dette er boken jeg vil bruke til å introdusere noen til forfatteren.
Andre lesere vil nok være ungdom som leter etter sin plass i livet og/eller føler seg litt utenfor.

Boken passer for ungdom fra ca. 15 år, men trenger en moden leser.

Anmelder er Beate Bjørklund, Søgne bibliotek

Raggmonsteret

av Endre Lund Eriksen
Illustrert av Endre Skandfer.
Utgitt på GAN Aschehoug, 2014.
164 sider med fargeillustrasjoner.  Andre boka/romanen i serien Dunderly.

Boka handler om en monstergjeng som bor til fjells i en hytte som kalles Dunderly. Gjengen består av 8 monstre og 2 monsterballer, i tillegg til en sjøorm. De lever stort sett i fred og harmoni, og har om mulig, så lite kontakt med mennesker som man kan. De menneskene de frykter mest er Monsterpatruljen, som alltid er på jakt etter monstre å fange. Så lenge monstrene holder seg for seg selv og lever fredelig og rolig, er det ikke noe å frykte. Men en dag kommer et nytt monster på besøk.

Hun heter Moha og er et Raggmonster. Hun er diger og helt uten oppdragelse, og synes regler og orden er for mennesker. I begynnelsen prøver monstrene på Dunderly å være tolerante overfor nykomlingen, men etter hvert koker det over for alle og enhver. Moha innser ikke at hun er en stor bølle, og mener at det er alle de andre som er pysete. Hun holder bråkete fester, skremmer, knuser og herjer. Verst av alt er det at hun har Monsterpatruljen i hælene. Selv om de blir ledet litt på villspor i begynnelsen, skjønner de at Moha er i Dunderly.

Boka handler for en stor del om hvordan monstrene prøver å forstå Moha, og å få Moha til å skjønne at hun også må tilpasse seg monstrene på Dunderly. Dette lykkes de ikke med, og historien ender med at Moha reiser til en monsterkoloni på Jan Mayen som monstrene på Dunderly har lest om. Moha sender et brev der hun forteller at det er to kolonier der, en for Raggmonstre og en for Tam-monstre og at det i Raggmonsterkolonien kun er en regel: Vær som du vil, vær så snill. Monsterpatruljen mister sporet av Moha, og fred og harmoni råder atter på Dunderly.

I følge dunderly.no er målgruppen for Dunderly bøkene og produktene aldersgruppen 2-8 år. Men innholds- og språkmessig passer ikke dette for denne boka. Boka passer sannsynligvis for barn i 8-12 årsalderen.

Dersom man vil skjønne mye av det som skjer og vite hvordan monstrene er må man lese boka Monstrene i Dunderly først. Raggmonsteret er en fortsettelse av denne boka, og bøkene burde derfor ha vært nummerert på ryggen.

Illustrasjonene er fargerike og fine, men historien står ikke like sterkt. Når en vanskelighet oppstår, og problemet løser seg ved at vanskeligheten forsvinner, og ikke overvinnes, mister historien sin troverdighet. Den er enkelt sagt, ikke like god som den første boka. Historien virker masete og vil for mye uten å få det til. Den er ikke morsom, selv når den prøver på det.

GAN Aschehoug sier på sine nettsider at det er et undervisningsforlag som tilbyr bøker og materiell for barnehage, grunnskole og SFO/Aktivitetsskolen. Hvordan denne boka skal kunne brukes som dette er ikke opplagt. Forfatteren klarer ikke helt å treffe målgruppen hverken innholdsmessig eller språkmessig. Det fins langt bedre bøker å anbefale barna å lese enn denne, for eksempel den første boka om Dunderly.

Anmelder er Roger Dyrøy, Vest-Agder fylkesbibliotek

Pappa er et postkort



Forfatter: Ida Løkås
Forlag/år: Schibsted 2014
Målform: Bokmål

Una har aldri truffet faren sin. Egentlig har hun ikke tenkt så mye på hvem han er eller hvor han er. Det har vært helt fint å bare ha mamma og mormor i livet, mens eneste livstegn fra pappa har vært et årlig postkort på fødselsdagen.

Det forandrer seg på 16-årsdagen. Da ligger det ikke et kort i postkassen og Una blir plutselig revet ut av den trygge rammen hun har hatt rundt livet sitt og det melder seg spørsmål hun ikke har tenkt på før. «Hvorfor kommer det ikke noe kort i år?» og «Hvem er pappa?»

 Moren er skuespiller og er på turne hele sommeren. Una må klare seg alene med alle spørsmålene. Bedre blir det ikke når det dukker opp en kjekk ung mann i livet hennes. Leo, som er 19 år, er ferdig på videregående og skal begynne å studere film til høsten. Han er veldig interessert i Unas historie og lurer på om han kan filme henne og bruke historien hennes i et skoleprosjekt.

Una har søkt på dramalinjen ved Vågen VGS og er blitt kalt inn til audition. Hun må fremføre og få godkjent en selvlaget monolog for å bestå inntaksprøven. Hun vet ikke hva hun skal skrive om, men blir etter hvert klar over at det eneste riktige er å skrive en monolog om pappaen. Leos filmprosjekt blir etter hvert ganske nærgående og Una føler at hun utleverer seg mer enn hun ønsker. Hun synes det er vanskelig å si nei og hun forstår at hun er forelsket i Leo. Hun klarer ikke opptaksprøven på Vågen og gruer seg til å fortelle det til moren som hun føler hun skuffer. Hun vil også snakke med moren om hvem faren er, men moren unngår å svare. Una er fortvilet og prøver å få hjelp hos mormor som er på aldershjemmet. Men derfra er det ikke mye hjelp å få siden hun er blitt dement. En dag ringer de fra aldershjemmet og sier at mormor er forsvunnet.

Språk: "Pappa er et postkort" har et lett og ledig språk med mange fine hverdagsskildringer. Forfatteren har selv dysleksi. Denne opplysningen gjorde meg enda mer imponert over boka og måten den er skrevet på.

Emne: Savn og forelskelse.

Alder: Perfekt for gutter og jenter i alderen 15-18 år. Eller for de som liker en god fortelling.

Vurdering: Jeg liker boka veldig godt. Den skildrer godt unges hverdagsliv og bekymringer. Et pluss for meg er at handlingen er lagt til Stavanger, nærmere bestemt Hundvåg. Siden jeg har bodd 10 år i samme området er det ekstra kjekt å lese om Ønskebrønnen på Lundsneset og butikkene i Pedersgadå. (Fint med bøker som skildrer unges liv utenfor Oslo området.) Boka føles troverdig og jeg kjøper den overraskende slutten. Jeg satt med tårer i øynene - da det siste postkortet ble lagt i postkassa. Helt klart en god bok å anbefale!

Anmelder er Hilde Irene Tveit, Kristiansand folkebibliotek