#naken

 

Av Nina Rossing
Vigmostad & Bjørke, 2022
219 s.
Målgruppe: Ungdom på ungdomsskole og videregående.
Bokmål 

Emne:
Vennskap, rykter, identitet, moderne familier, forelskelse, selvmord og bildedeling. 

For ei bok! Denne er viktig og verdt å lese for dagens ungdom, men også for de som trenger en påminnelse om hvordan det er å være ungdom. På godt og vondt. 

Denne romanen fremstiller ungdomstiden akkurat slik tittelen indikerer; naken og sårbar. På et realistisk, alvorlig, men også tidvis humoristisk vis, skildrer forfatteren høyst aktuelle problemstillinger for ungdom. Romanen åpner for gode refleksjoner rundt forelskelse, flørting, familie, vennskap, bildedeling, psykisk helse og ellers mange av utfordringene med å være ung i dagens samfunn.  

I romanen følger vi «Thea, som er på jakt etter en gutt å ligge med. Det holder med en one-night stand, helst en som er god til det, for å få kryssa av det siste punktet på lista som hun og bestevenninna lagde da de var ukule på ungdomsskolen» og «Amund, som er ny på skolen og helst ikke vil bli lagt merke til. Men alle har fått med seg at han har kallenavnet Don Juan, og han virker som den perfekte kandidaten for Thea». Rossing forteller om en høst der hovedpersonene Thea og Amund i det stille utvikler følelser for hverandre og når de endelig blir alene for første gang på en fest, blir de også filmet i all sin uvitenhet. Amund begynner å motta trusler, videoen deles, og konsekvensene blir store… 

Karakterene er dynamiske og det er spennende å følge den personlige utviklingen deres. Det er verdt å nevne at #naken er elegant konstruert med et synsvinkelskifte annethvert kapittel der vi vekselsvis blir kjent med Amund og Thea. Etter hvert omfatter kapitlene også enkelthendelser der de begge er involverte, noe som gjør det mulig for leseren å tolke Thea fra Amund sitt jeg-perspektiv og omvendt. Dette er en skikkelig fin og artig vri! Her kunne garantert både Thea og Amund ønske at de kunne lese situasjonene fra hverandres ståsted, men her er det kun leseren av romanen som får direkte innblikk i begges perspektiver. Skillet mellom tenårings-gutt og tenårings-jente virker ikke å være av stor betydning i denne romanen, og det er enkelt for romanens målgruppe å sette seg inn i og identifisere seg med begges perspektiver. Rossing er flink til å få frem ungdomsperspektivet og et vidt spekter av følelser gjennom de ulike karakterene og livssituasjonen de står i.

Er du på leting etter ei minneverdig og lettlest bok som passer til en typisk ungdom, da trenger du ikke å lete lenger. Språket i romanen er godt og enkelt, med en god dose ungdomsspråk. Selv om romanen handler om en intim hendelse, er ikke romanen på noe vis preget av betydelig vulgært språk. Setningene og kapitlene er ofte korte, noe som skaper en fin driv for leseren. Romanen er god og det er lite å sette fingeren på. Likevel skulle jeg ønske meg en noe dypere forklaring og grundigere tematisering rundt ulovlig bildedeling, men forhåpentligvis får romanen sine lesere til å undersøke dette nærmere likevel. Romanen er særlig god fordi den tar opp aktuell, vanskelig og tung problematikk på en reflektert måte, med et passende dryss av komiske innslag innimellom. 

Anmeldt av Betty Hansen, Farsund ungdomsskole

De afghanske sønnene

Av Elin Persson
Oversatt av Ingrid Melfald Hafredal
Gyldendal, 2022
183 s.
Målgruppe: ung voksen
Bokmål

«Hvordan ville du reagere om du åpnet døra inn til en ungdom, og personen bare hang der?». Dette spørsmålet får den unge Rebecka under jobbintervjuet på et flyktningmottak. Når Rebecka stiller motspørsmålet «Hva burde jeg gjøre?», får hun jobben. Rebecka skal jobbe som en slags altmuligdame på mottaket, og hun får hovedansvaret for de tre unge afghanerne Ahmed, Hamid og Zaher. Gjennom jeg-fortelleren Rebeckas beskrivelser av de mange hverdagslige hendelsene kan vi tydelig se for oss både beboere og institusjon.  Under alle disse nesten dokumentariske beskrivelsene ligger angst, traumer, hjemlengsel og fortvilelse.

De tre guttene introduserer i hvert sitt kapittel, vi blir derfor godt kjent med dem gjennom det de sier og gjør. Likevel er det gjennom Rebeckas tanker vi ser guttene, og vi merker etter hvert at hun sliter med å følge alle reglene. Det blir vanskeligere og vanskeligere å behandle Ahmed, Hamid og Zaher som tilfeldige beboere. Og hva om Rebecka blir forelsket? 

Denne debutboken mottok Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris i 2021, og i juryens begrunnelse vektlegges forfatterens evne til å nyansere uten å gi løsninger og konklusjoner. I sin takketale begrunnet forfatteren boken med at hun ønsket å vise hva venting kan gjøre med et ungt menneske. Sentrale tema i romanen er frykt, håp og lengsel. Oversettelsen til norsk av Ingrid M. Hafredal er svært god. Boken anbefales til både ungdom og voksne. 

Anmeldt av Janne Djupvik, Eilert Sundt vgs. Lyngdal

Embla: Kampen for fremtiden

Av Arild Midthun og Bjørn H. Samset
Cappelen Damm, 2022
61 s.
Målgruppe: Ungdom
Bokmål

Tegneserieskaper Arild Midthun og klimaforsker Bjørn H. Samset har sammen skrevet en fantasifylt framtidsberetning om hvordan klimaendringer kan og vil påvirke verden.

Hovedpersonen Embla er en ung jente som er på vei til New York for å gjøre gjennombrudd som internasjonal influenser innenfor mote på sosiale medier. Embla besvimer idet en tyv prøver å ta fra henne veska på vei ut av en taxi, og hun havner samtidig i en parallell drømmeverden inspirert av norrøn mytologi, hvor jotner er i ferd med å utslette alt levende. 

I drømmen blir Embla presentert for tre ulike fremtidsscenarioer som kan ses i sammenheng med hvor mye temperaturen vil stige på kloden. I det første, hvor vi velger å ikke gjøre noe for å redusere og stoppe utslipp, vil en høy temperaturøkning føre til store naturødeleggelser, og mange mennesker vil bli drevet på flukt av krig og naturkatastrofer. I det andre scenarioet får vi innsikt i hvordan vitenskap og teknologi kan være med på å minske skadene som følger av klimaendringer, men teknologien koster, og utfallet vil ramme ulikt og urettferdig i andre deler av verden. I et tredje scenario får vi presentert en bærekraftig utvikling hvor mennesker møter klimakrisen sammen med kreativitet og dugnadsånd, og minimerer utslipp. For at det skal være mulig må folk engasjere seg og forstå det store bildet. Dette inspirerer Embla til å forstå at også hun må bidra, og kan bruke influenserrollen sin til å påvirke positivt.

Handlingen i tegneserien fortelles gjennom snakkebobler og bilder. Helt bakerst i boka blir de tre fremtidsscenarioene fra Emblas drøm forklart mer inngående og vitenskapelig, og er mer teksttungt. Den vitenskapelige klimakunnskapen er interessant og godt formidlet, men dialogen i boka er til tider ganske kunstig. Jeg liker ideen om en klimategneserie, men opplever historien som for tynn og rotete, med for mange tidssprang og forvirrende referanser. Historien hadde falt bedre i smak hos meg uten en tur innom den norrøne gudeverdenen. 

Tegneserien er ment å være en «øyeåpner» for ungdom, med framtidshåp og uten moralsk pekefinger. Slutten er åpen, med den avsluttende setningen «Resten er opp til deg». Jeg antar at slutten er ment for å gi unge håp og inspirasjon til å bidra, men er usikker på om det fungerer. Legges det heller for mye ansvar på de unge og på den enkelte?

Anmeldt av Maria Olsen, Kristiansand folkebibliotek

Skydekke

Av Andrea Abreu
Aschehoug, 2021
153 s.
Målgruppe: Voksne
Bokmål 

Det er Tenerife, Kanariøyene og året er 2005. Vi møter to jenter, som er rundt ti år og som bor i skåningen, helt oppe med vulkanen. Der de fattige øyfolkene bor, de som rydder og vasker dritten etter turistene. Jentene lengter etter å dra på stranda- langt der nede- for alltid utenfor rekkevidde.

Andrea Abreu skildrer en sanselig og intens verden av de unge og bestemødrene deres- foreldrene er alltid på jobb eller ikke til stede. Vi møter Isora, som bokas forteller og bestevenninne elsker og beundrer så intenst at teksten dirrer som den nesten kvalmende varmen på øya. Isora er den nysgjerrige og grenseløse av de to jentene, og lokker venninnen med på ting som må beskrives som grenseoverskridende i 2005 og i alle fall i dag.

Det er en oppvekstfortelling, men forfatteren gjør noen grep for å gjøre denne historien annerledes. Det gjør det til en historie som passer for voksne lesere. 

Abreu leverer intense sanselige skildringer av et fattigslig samfunn, groteske beskrivelser av menneskene som er svette, hårete, lugubre og psykisk ustabile. 

Omgivelsene blir beskrevet på en rå og brutal måte som gjør det ganske ekkelt å lese i seg selv, og så naivt andre steder. Da husker man at betrakteren/fortelleren er ti år- det gir en ekstra dytt i følelsene- for en trist og desperat tilværelse.

Teksten er fascinerende. En av grunnene til at Abreu får fram den intense følelsen er de lange oppramsende setningene som kan inneholde dialog, betraktinger og tanker fra fortelleren i en og samme setning. 

«Og da jeg hørte knastringa fra loppene som sprakk mellom neglene til bestemor, og bestemor som hosta og sa denne grumsehalsen tar rotta på meg, vesla mi, jeg ække i form, blei jeg helt på gråten, som den ganga jeg ramla ned i et bed med masse roser og geranier og fikk torner over hele kroppen og ikke kunne gjøre annet enn å gråte.» (s. 113)

Oversettelsen fra spansk (av Øyunn Rishøi Hedemann) er fabelaktig. Teksten er oversatt til radikalt bokmål og i «Skydekke» passer det utrolig godt, det gjør boka mer troverdig. Det gjør fortellingen enda MER. Råere og mer intens.

Skydekke er ei bok som er mørk og grov og trist og kvalmende. Denne boka er så langt fra digge drinker ved bassenget som du kan komme. Heldigvis er den bra.

Anmeldt av Linn Holm Alexandersen, Kristiansand Katedralskole Gimle

Hva jeg gjorde med pengene

Av Maren Skolem
Aschehoug, 2022
351 sider
Målgruppe: ungdom 13+
Bokmål

Tema: Voldtekt, Følelser, Angst, Musikk.

Johanne er en student journalist i Trondheim og skal intervjue bandet «Ask for Octobers» . Etter en fest kveld blir hun voldtatt av gitaristen i bandet. Når hun finner ut at hennes lillesøster Aina, som spiller fiolin og er influenser skal være med bandet i en måneders turne i Europa så får Johanne panikk. Da får hun en fantastisk god og dårlig ide. Hun blir med bandet for å dokumentere turneen og passe på Aina.

«Hva jeg gjorde med pengene» er skrevet som en historie hovedpersonen Johanne skriver til medietilsynet over hva pengene gikk til og hvorfor det ikke ble en nyhetsrapport. Sammen blir vi med henne med følelsene før intervjuet med bandet, følelsene etter kvelden og reisen rundt Europa. Gjennom alle følelsene Johanne føler når hun er på vakt, opplevelsene på turnen og hvordan hun skal overleve med gjerningsmannen ganske nærme hele tiden. Dette sørge for at man kan beskrive boka som en blanding av psykologisk thriller, følelsesroman og musikk reise.

Problemet er at når boka prøver å gjøre alt sammen, så detter den ofte sammen og krasjer i gulvet. Det blir aldri dårlig, men stedene de drar til smelter sammen og mange hendelser i boka blir glemt mens man leser. Anmelder kan melde seg skyldig i å ha måttet lese noen sider flere ganger fordi han ikke fikk med seg hva som har skjedd. Man kunne ønske at deler av boka ble kuttet ned, men er glad for at det viktigste bevarer. At voldtekt setter spor på kroppen og det er viktig å dele med noen man stoler på. 

Anmeldt av Erlend Andreas Skogrand, Flekkefjord bibliotek

Sting

Av Therese Garshol Syversen
Samlaget, 2022
124 s.
Målgruppe:
Nynorsk

Hovedinnhold:
Emma på 16 år våkner på sykehuset med et skuddsår i magen. Hun husker ikke helt hva som har skjedd, men blir fortalt at faren har skutt henne, moren og seg selv. Alt skjedde etter at foreldrene skulle skilles. Emma er eneste overlevende, og må flytte til mormor etter tragedien. Hun bor langt ute på landet. Hannes er nabogutten, han har fotografering som hobby og vil gjerne være venn med Emma. Psykologen Beate er med hele veien, og sier at Emma må huske før hun er klar til å gå videre. Det er så vanskelig, synes Emma, for hvordan skal man holde ut alt det vonde? 

Vurdering:
Dette er en sår og sterk roman. Minnene kommer litt etter litt, vi følger Emma i prosessen med å åpne opp for alt det vonde. Vi hører om gode dager og hvordan alt endret seg da foreldrene gikk fra hverandre. Det er tøft å lese om Emmas kamp. Kan det være hennes skyld at faren gjorde det han gjorde? Hun har heldigvis gode mennesker rundt seg. Det finnes håp, og det kommer et gjennombrudd. Det går kanskje litt fort å få et gjennombrudd og begynne tilfriskningen, men det er en god roman om en forferdelig og heldigvis sjelden hendelse.

Tema: Vold, skyldfølelse, psykiske lidelser, traumer, forsoning.

Språk: Korte kapitler delt inn i No og Då. Lett språk, mye luft på sidene, god framdrift.

Alder: Fra 9. klasse og oppover.

Anmeldt av Ingunn Greibesland, Kristiansand folkebibliotek Nodeland bibliotek

Nesten sanne historier om Rune Lisbeth Berg

Av Rune Berg
Tiden norsk forlag
244s.
Målgruppe: fra 14 år
Bokmål

Emner: oppvekst, barndom, ungdom, bygdeskildring, tilhørighet

Rune er en sjenert, liten gutt som prøver så godt han kan å passe inn, å få venner, å bli valgt ut først på dødball. Han har sin egen litt skrudde logikk som gjør at velmenende forsøk på å bli akseptert som regel går fryktelig galt.

Vi følger Rune fra førskolealder og opp til slutten av ungdomsskolen. Handlinga er ikke lineær, den består av små episoder (litt som Frank Tønnesens Vi kan ikke ta med oss alt dette hjem) fra Runes oppvekst. 

Miljøet på Giske (ei øy utenfor Ålesund) er skildret med humor og varme.

Vi får høre om frykten for hvordan livet kommer til å endre seg når brua skal åpne. For å motvirke de negative konsekvensene av fastlandsforbindelse blir det arrangert nærmiljøuke på skolen og bygdekveld i gymsalen. Det blir elevprodusert radiodokumentar og ikke minst en 82 sider lang undersøkelse om ferja sin rolle som trivselsfaktor i lokalmiljøet. For Giske har en del særegne skikker. Bl.a. at det på jonsokkvelden er lov for alle å røyke. Uansett alder

Vi møter rare, originale, men også ganske gjenkjennbare karakterer.

Språket er lettflytende og originalt. Selv om episodene stort sett er humoristisk skildret, er ikke alvoret langt unna.

Boka har fått gode anmeldelser. Rune Berg skildrer barn og barndom på en overbevisende og troverdig måte. Boka er omtalt som Vestlandets populærmusikk fra Vittula, den er sammenlignet med både Kjell Aukrust sine historier, Lars Saaby Christensen og Erlend Loe. 

Rune Berg er musiker, låtskriver og produsent og mest kjent fra bandene The Margarets og Number Seven Deli.

Jeg håper han vil skrive flere bøker.

Boka kan leses fra ungdomstrinnet og oppover, men passer nok best for videregående og unge voksne

Anmeldt av Barb Lamprecht Wang, Agder fylkeskommune

Fotballboka for jenter

Av Ingvild Stensland og Viggo Strømme
Spartacus, 2022
215 s.
Målgruppe: 12-16 år
Bokmål

Hvorfor en egen fotballbok for jenter? Fordi jentekroppen er annerledes enn guttekroppen. Det er lite oppmerksomhet rundt hvordan pubertet og menstruasjon påvirker deg som idrettsutøver. Forskning rundt fysisk trening og skader har stort sett tatt utgangspunkt i menn.

Fotballboka for jenter tar for seg de forskjellige fasene av spillet, fysisk trening og skadeforebygging, den langsiktige spillerutviklingen, overgangen fra juniornivå til toppfotball og ikke minst: følelser, empati og relasjoner.

Dette er den første boka i sitt slag for de godt over hundre tusen jentene og kvinnene som spiller aktiv fotball i Norge i dag. Den vil også være nyttig og inspirerende for trenere og lagledere.

Tekst fra forlaget

Fyrstene av Finntjern

Av Lars Elling
Oktober, 2022
356 s.
Målgruppe: 18+
Bokmål

Fyrstene av Finntjern er en velskrevet roman som bruker mye poetiske virkemidler. Leseren følger to parallelle hovedpersoner: Filip, 16 år, på midten av 80-tallet, og Arnstein, elleve år, sommeren 1914. Filip vokser opp i en generasjonsbolig i Kvarstveien 8A, med bestemor og bestefar («Den Gamle») i underetasjen, skilt av et gjerde og flere tiårs uforsonlig nabokrangel fra Kvarstveien 8B, der Den Gamles bror, Filips grandonkel Truls, holder til med sin kone. De to brødrene skal ikke ha snakka med hverandre på femti år.

Filip driver på med sitt som ungdommer flest, og har i starten av boka lite til tid eller sympati til overs for den syke bestefaren. Men de kommer nærmere hverandre når Den Gamle begynner å fortelle om hvordan han og Truls som unge blei sendt ut i Nordmarka sommerstid, av deres lærde men autoritære far «Keiseren», for å lære å overleve på egen hånd i naturen. Utstyrt med fiskestang, øks og sovepose levde de ukevis aleine i naturen, der de både berga seg og videresolgte det de klarte å fange eller sanke i naturen. Når Den Gamle begynner å fortelle flytter fortellerperspektivet seg fra Fillip, 16 til Arnstein, 11.

Den Gamles fortellinger er unektelig spennende. Både den generelle skildringa av 1910-tallet og forholdet mellom brødrene og faren er godt skildra. Men særlig medrivende er selve beskrivelsen av hvordan to unggutter overlevde i marka, hvordan de fiska, fanga fugler og frosker, plukka ramsløk, pugga sopptyper, og så videre. Her har forfatteren åpenbart gjort grundig research og det var gøy å følge guttene på ferden, sjøl om den til tider var traumatiserende for guttene sjøl.

Filips verden griper meg mindre. Forholdet hans til Den Gamle er gjenkjennelig og besnærende beskrevet, men sidehistoriene om Filips mor, far og søster syntes jeg ikke tilførte fortellinga noe vesentlig. Forfatteren er veldig glad i analogier og utbroderende skildringer av både fysiske og mellommenneskelige forhold. Sjøl om de utvilsomt er velskrevet, gjorde det at jeg ofte syntes fortellinga skred for sakte fram, og jeg tror de fleste ungdom vil oppleve den som langtekkelig, med mindre de er spesielt interesserte i litteratur.

Anmeldt av Aslak Storaker, Tvedestrand videregående skole

Ingenting her tilhører meg

Av Sophia Saenger
Cappelen Damm, 2022
222 s.
Målgruppe: vgs-ungdom, voksne

Thea har nettopp begynt på videregående, men finner seg ikke til rette blant medelevene. Den tidligere bestevenninnen Martine har sviktet henne, nå er Thea bare luft for henne, uten at Thea helt skjønner hva som har skjedd. Foreldrene til Thea er skilt og hun bor hos moren. Faren har etablert seg på nytt, han ser hun sjeden.

Kathinka er vikarlærer for Theas klasse. Hun er en som ser Thea og forstår at hun føler seg utenfor. Hun foreslår at de skal treffes på kafe etter skolen og Thea kjenner på følelsen av å bli likt og akseptert. Kathinka lytter til henne og snakker til henne som en likeverdig voksen. Thea blir invitert hjem til Kathinka på kaffe og de lager mat sammen. Thea innvies også i Kathinkas problemer i samlivet med David. Hun tilbyr Thea sigaretter og prater om intime og private ting i sitt liv. Men hun sier også ting om Thea som får Thea til å gruble i ettertid, som at Thea er en som lar seg bestemme over, en som ikke klarer å stå opp for egne meninger.

Kathinka knytter Thea tettere til seg med gaver: en sølvring, noen klær fra sin egen garderobe og Thea tar i mot. Moren spør hvor disse tingene kommer fra og har kanskje en anelse om at det foregår noe som hun ikke får tak i. Thea forteller som regel moren at hun er sammen med en venninne og hun forstår at hun må holde relasjonen til Kathinka skjult. På skolen går det rykter om at en lærer har et forhold til en elev, uten at det blir pekt på noen konkrete personer.

Etter hvert som tiden går og relasjonen stadig blir tettere, forstår Thea at hun må ta et valg. Hun må stå opp for seg selv og vise verden hva hun vil. Dette må hun gjøre uten andres medvirkning. Ikke moren, ikke faren, heller ikke Kathinka.

Språk: Debutbok. Godt språk, flyter lett, 

Emner: Ensomhet, svik, relasjoner, ungdom, skolehverdag, uro

Vurdering: Må innrømme jeg synes den var litt kjedelig og langtekkelig i starten. Tok seg opp etter hvert. Blir mer intenst etter som forholdet mellom Kathinka og Thea utvikler seg.

Kathinkas forhold til David: får ikke oppklart hvorfor det er så vanskelig å gjøre det slutt. Han er fremstilt bare negativt. Men Kathinka sier at det er ikke mulig å bryte forholdet og at det er noe Thea ikke forstår. Det forstår ikke jeg heller. Men hun klarer likevel å gjøre det slutt uten at man forstår hvorfor.

Anmeldt av Åse Haugland, Agder fylkesbibliotek

Ms. Marvel: Nesten normal

Av Gwendolyn Willow Wilson
Tegnet og fargelagt av Adrian Alphona og Ian Herring
Oversatt til norsk av Daniel Reinsfelt
Outland forlag, 2022
Målgruppe: De som liker superhelter-serier, uansett alder og kjønn.
Bokmål

Khamala Khan er en 16 år gammel andregenerasjons amerikansk jente, født inn i en pakistansk immigrantfamilie og oppvokst i Jersey City. 

Livet hennes handler stort sett om skolegang og venner, samtidig som hun forsøker å kombinere et amerikansk tenåringsliv og det å tilhøre en konservativ, muslimsk familie, med strenge foreldre som verken forstår eller setter pris på vestlig ungdomskultur. 

Kort fortalt lever hun midt i et kulturkrasj, og som om det allerede ikke var vanskelig nok så får hun attpåtil superkrefter etter å ha blitt utsatt for en mystisk tåke, en natt hun har sneket seg ut på fest. Plutselig må hun lære seg om de nye kreftene sine, finne ut hvordan hun bruker dem til å hjelpe andre, og holde alt sammen hemmelig for både familie og venner mens hun slåss mot roboter og kriminelle. Det skal ikke være enkelt.

Ms. Marvel er en tegneserie som kommer i en tid da serieforlaget Marvel, og eierselskapet Disney, har begynt å bytte ut, endre på og i flere tilfeller lage helt på nytt de klassiske titlene sine, i et forsøk på å tilpasse og tilnærme seg en yngre generasjon forbrukere. Den har også nylig blitt en TV-serie på Disneys egen streamingtjeneste.

Jeg syns at tegneserien var underholdende, pent tegnet (om enn litt enkelt og detaljfattig enkelte steder) og tok opp temaer jeg oppfatter som veldig interessante, spesielt i dagens sosialpolitiske USA. Det er ikke så mye mer å si.

Oversettelsen er helt grei.

Emner: superkrefter, identitet, tenåringsliv, hva er normalt, å ønske å passe inn, religion, kulturforskjeller.

Anmeldt av Martin Eidskrem, Eilert Sundt vgs/Farsund bibliotek

Ravnene

Av Kass Morgan og Danielle Paige
Vigmostad og Bjørke, 2022
409 s.
Målgruppe: 13 år og oppover
Bokmål

Hovedinnhold:
Vivi Devereaux har vært rotløs så lenge hun kan huske. Hun og den utsvevende, tarotkortlesende moren har flyttet fra sted til sted hele Vivis oppvekst. Nå skal Vivi begynne på Westerly College og endelig slå rot. Kanskje endelig få venner og beholde dem.

Westerly college sitt mest eksklusive studentforening er Kappa Rho Nu, også kalt Ravnene. Kappa er ikke som alle andre studentforeninger, Ravnene er nemlig en heksesirkel. Scarlett Winter er allerede medlem av Ravnene og har store sko å fylle, ettersom både moren og storesøsteren har vært ledere i Kappa. Hvis ikke Scarlett blir den neste lederen, vil hun skuffe moren, som allerede favoriserer storesøsteren. Scarlett er den soleklare kandidaten for å overta lederrollen i Ravene, så lenge ingen får vite sannheten om hva som skjedde med Harper året før.

Vivi har alltid trodd at moren er en bløffmaker når hun har spådd framtiden til folk og brukt tarotkort, men det viser seg at Vivis mor er heks, men aldri fortalt det til Vivi. 

I motsetning til Scarlett som har blitt opplært i magi hele livet er Vivi ganske ukjent med magien hun er født med, men hun er et naturtalent og lærer fort. 

Mens livet til Vivi omsider begynner å gi mening, føles det som om livet til Scarlett er i ferd med å bli meningsløst. Fortiden hjemsøker henne, presset er stort og forholdet til langtidskjæresten Mason er i ferd med å rakne. Magien kommer lett til Vivi, mens Scarlett alltid har måttet jobbe hardt for å utvikle kreftene sine. 

Vivi gjør alt for å passe inn i søsterskapet, men forelsker seg i Scarletts kjæreste, Mason. Scarlett sliter med dårlig samvittighet over tabben hun gjorde året før, som garantert vil få henne kastet ut av Ravnene hvis noen får vite noe, samtidig som hun irriterer seg over nykomlingen Vivi, som hun er overbevist om at prøver å stjele Mason fra henne. 

De blir drama når Vivi finner ut at moren ikke har fortalt henne at moren også har gått på Westerly og selv har vært Ravn. Men kaoset begynner virkelig når noen kidnapper en av Ravene og truer med å drepe henne, hvis ikke kidnapperen får en magisk talisman, som har vært sporløst forsvunnet i årevis.

Språk: Til tider virker det som om setninger er formulert av Google-translate. Opplevde litt for ofte at setninger ikke ga mening fordi de var knotete formulert i oversettelsen.

Emne: Familie. Vennskap. Magi. Hekser. Kjærlighet.

Vurdering:
I begynnelsen av historien om Vivi og Scarlett ble jeg sugd inn i fortellingen om det magiske søsterskapet, men jeg hang meg opp i en detalj som gjorde at store deler av historien ikke fungerte for meg. Typisk for de som leser mye fantasy, hang jeg meg opp i magisystemet. Heksene i dette universet blir født med magi, men magien aktiveres og utøves med tarotkort?!? For å sette dette på spissen, jeg synes det er like logisk at en heks sine krefter aktiveres ved å trekke spardame fra en helt vanlig kortstokk. For de som ikke vet noe om tarot, kunne jeg sikkert ha skrevet en lang forklaring på kortenes bruk og betydning, noe som for så vidt mangler fullstendig i boka og jeg savnet veldig, men det har vi ikke tid til,(og det hadde kanskje ikke forfatterne heller). 

Ellers synes jeg boka var helt grei underholdning. 

Anmeldt av Caroline Louise Gabrielsen, Vennesla bibliotek

Avhandling om snøskred

Av Tilde Strand Bogen
Aschehoug forlag. 2022
69 s.
Målgruppe: Ungdom/voksen 
Bokmål

 

Debutant, 21 år.

Diktsamlingen er delt i tre deler, Pusten, Væsken, Kulden, og med referanser til slutt. Hver del har en rød tråd som henger sammen med tittelen. I Pusten er det referanser til pust, hals, hvilepuls osv., i Væsken til vann, spytt, regn osv., og i Kulden til snø, kulde, vind osv. Samtidig er den en rød tråd gjennom hele diktsamlingen med referanser til et snøskred som skjedde i Oppdal i 1868, Kletthamranskredet. Dette er snøskredet som har tatt flest liv i Norge.  

Diktene er skrevet i jeg-form hvor vi kan ane det er et litt yngre jeg siden det er referanser til fest, dagbøker og “rommet mitt”. Vi får ikke vite mye om livet hennes da diktene er ganske filosofiske og fragmentariske. Men det er noen referanser til spesifikke personer og hendelser.  

I noen av diktene henvender jeg-et seg til et du. Akkurat hvem dette er vet vi ikke, men det kan kanskje tolkes som en personifikasjon av selve klimaendringene eller noe lignende. Jeg-et kan tolkes som jordkloden selv, eller en representant for alle mennesker. Det er veldig åpne dikt som kan tolkes på mange måter. Dette krever litt av leseren.  

Tema og emner i diktsamlingen kan tydelig kobles til klima og miljø, men også til eksistensielle spørsmål om hvem jeg er og hvem jeg er i verden. Et dikt som viser dette tydelig: 

jeg drømmer at jeg kommer hjem
men stuen ligger høyere enn jeg kan huske
fjorden jeg ser utover finnes ikke
i drømmen er det kaldt
ingenting er som det er
alt er litt forandret, jeg kan ikke se hvordan
på bordet ligger en pære, uten skall
det er mørkt og stille, jeg klarer ikke se veggene
jeg skrur på alle lampene i rommet, men det blir ikke lysere 

s. 53  

Vurdering:
Det er en fin diktsamling som tar opp viktige tema og som jeg tror er aktuelle for ungdom siden de ofte er opptatt av klima og miljø og er i en livsfase hvor spørsmål om egen identitet og eksistensielle spørsmål er relevante. Likevel tror jeg den også passer voksne, spesielt unge voksne, fordi klima og miljø er et tema som angår oss alle og engasjerer mange. Referansene til ungdomsliv er også ikke særlig fremtredende.  

Diktsamlingen er krevende å lese og kan derfor være avskrekkende for mange. Diktene kan være gode å bruke i formidling/undervisning som en inngang til det tverrfaglige temaet “Bærekraftig utvikling” og for diktanalyse da diktene vil få mer betydning og mening om de jobbes med og snakkes om pga. de er krevende å forstå.  

 

Emner: miljø, liv/død, menneske/natur 

Anmeldt av Katrine Tveito, Tangvall og Vågsbygd bibliotek

Jeg strekker armene ut av dette diktet

Av Kristian Bergquist
Forlaget Oktober, 2022
98 s.
Målgruppe: ungdom, voksen
Bokmål

Hovedinnhold:

Kristian Bergquist har utgitt en rekke med kritikerroste diktsamlinger, og han har tidligere gitt ut to diktsamlinger for ungdom: «Kom og sett meg i orden» og «Jeg vil bare at det skal være oss». «Jeg strekker armene ut av dette diktet» er en samling med utvalgte dikt fra tidligere diktsamlinger han har utgitt for voksne. Den er delt i 5 deler, hvor det blir lagt vekt på ulike temaer. Det er vanskelig å gjengi et innhold, men forfatteren skriver nakent og ærlig om ensomhet, sosial angst og lengsel etter kjærlighet. 

Språk: Nakent, ærlig, åpent, sårt.

Emner: Ensomhet, lengsel, sosial angst, kjærlighet.

Vurdering:
Dette er en fin diktsamling som kan leses av både voksne og eldre ungdom. Diktene er korte, fine og enkle å forstå. De strekker armene ut mot leseren, for å bli tatt imot, og man blir oppriktig glad i noen av diktene. Fordi diktene er så ærlige og såre, og skildrer de vanskelige temaene Bergquist tar opp, på en måte ungdommen kan kjenne seg igjen i. Det er flere gode dikt å dra frem, og dette er et av dem:

«hvorfor blir du ikke med ut
spør du
jeg føler meg møkkete
svarer jeg
ta deg en dusj
sier du
det er på innsida
sier jeg»

Anmeldt av Jeanette Sødal Blomberg, Lillesand folkebibliotek

Du og jeg

Av Victoria Dalsberget
Vigmostad Bjørke, 2022
113 s
Målgruppe: Ungdom og voksne – fra 15 år
Bokmål

Bakgrunn: Victoria Dalsberget er lærer og instagrampoet. Hun har over 50 000 følgere på instagram og har følgende å si om hvorfor hun skriver poesi:

 Psykisk helse og selvfølelse har blitt min hjertesak opp gjennom årene. Alle har en psykisk helse, og det handler i ytterste grad om å være menneske. Samfunnet er så preget av tabuer, og jeg ønsker å bidra til normalisering og dialog rundt de delene av livet som er utfordrende. Spesielt i en ungdomstid hvor man skal konstruere sin egen identitet, samtidig som man eksponeres for en verden der det kan være vanskelig å skille mellom den retusjerte virkeligheten i sosiale medier og virkeligheten. Det handler også om kraften i gjenkjennelse; den positive virkningen av det å kjenne seg igjen og føle seg sett, sier hun.

Innhold:  81 dikt om kjærlighet – tap – forelskelse. De fleste korte dikt på et vers gjenspeiler en ung kvinnes tanker og følelser om disse temaene. Diktene er direkte til den hun elsker, lengter etter eller ikke elsker lenger. Det er fritt for klisjeer, noe som denne genren lett kan ty til.

Boka er tredelt: Første delen er viet forelskelse. Andre del omhandler tap og tredje delen er hun i kjærlighetens tegn. 

Genre: Lyrikk

Emne: Kjærlighet, savn 

Språk: Bokmål – korte, frie dikt uten noen verseform

Illustrasjoner: Alida Husby har laget en rekke strektegninger til en god del av diktene.

Vurdering:  En fin samling av klisjefrie dikt med direkte tale til den hun elsker eller har mistet. 

Anmeldt av Torvald Hellum, Agder fylkesbibliotek

Eg blir her

Av Ann Helen Kolås Ingebrigtsen
Samlaget, 2022
155 s.
Målgruppe: Ungdom (over 13 år)
Nynorsk

Hovedinnhold:
Hovedpersonen er 16 år gamle Oda som bor i en liten bygd på Vestlandet sammen med faren, besta og besten. Hun gleder seg til å tilbringe sommerferien sammen med bestevenninna Emma og kjæresten Sondre. 

I løpet av sommeren treffer Oda Daniel som er i bygda om sommeren. Forholdet mellom dem utvikler seg gjennom boka. 

Oda mistet moren da hun var liten, hun bor sammen med besteforeldrene. Faren bor i ei løe ved siden av huset, der har han laget seg en liten pub. Han har alkoholproblemer.

Språk: Forfatteren skriver i et lettlest nynorsk språk.

Emner: Familieforhold, Fedre og døtre, forelskelse, tenåringsjenter, vennskap

Vurdering:
Boka passer målgruppa veldig bra. Den tar opp mange forhold som ungdom lett kan kjenne seg igjen i. Hvordan det er å bo på et lite sted, der alle kjenner alle, vennskap, kjærlighet, vanskelige familieforhold og hvor viktig det er å snakke om vanskelig ting.

Oda har mistet moren sin som liten, og faren bearbeider sorgen ved å drikke. Oda synes det er flaut at faren drikker, og ikke er som de andre fedrene. Han er snill, og hun har god støtte i besteforeldrene som hun bor hos. Men han gjør flere ting som gjør henne utilpass. Han poster ting på Facebook når han har drukket, og hun blir en slags omsorgsperson for ham, selv om det skulle vært motsatt.

Savnet etter moren er vanskelig for både Oda og faren. Etter farens hjerteinfarkt skjønner Oda at faren drikker for å ha et sted å gjøre av følelsene når de blir for store. De snakker mer om de vanskelige tingene, og faren lover at han ikke skal drikke så mye mer. 

Daniel er en gutt som virker veldig tøff på utsiden, men det viser seg at han er en gutt med gode verdier. Han har selv en alvorlig syk mor, som trenger hans hjelp.

Anmeldt av Kristine Gravdal, Lista ungdomsskole

 

 

 

 

Mysteriet med den blå tåken (Rema 1)

Av Amy Kim Kibuishi
Oversatt av Kristian Baardsen
Fontini forlag, 2022
250 s.
Språk: bokmål
Målgruppe: 9-16 i (ifølge forlaget)

 

Mysteriet med den blå tåken er den første boken i Rema-serien. Forfatteren Amy Kim Kibuishi er nært knyttet til Amuletten-serien, siden hun skal ha vært inspirasjonskilde og fargelegger for Kazu Kibuishi. Naturlig nok, markedsfører forlagene ved å understreke denne sammenhengen, og det kan derfor tenkes at tilhengere av amuletten-serien vil prøve seg på Rema-serien mens de venter på den siste amuletten-boken. Dessverre synes jeg at den første boken i Rema-serien ikke lever opp til forventningene som Amuletten-lesere måtte ha. Mysteriet med den blå tåken mangler det vesentlige for å bli en god historie, men inneholder så altfor mye annet.

 

Handlingen i boken begynner uten videre introduksjon, og jeg finner det det er vanskelig å henge med da jeg ikke vet hvem, hva eller hvorfor. Det starter med en monolog til en tenårsjente, og går plutselig over til ravner med fem røde øyne og et magisk tre, et spøkelse og en død forelder. Så skjer det en øyeblikkelig forelskelse, og går over i det klassiske oppsettet: en dårlig forelder som bare tenker på seg selv, og enda har ikke selve historien begynt!

 

60 sider inn i boken gir handlingen fortsatt ikke mening. Jenta, som jeg etter hvert finner ut at heter Tabetha, blir dratt inn i en fantasy-verden der hun finner den mystiske Filip. Spørsmålene blir bare flere jo lenger jeg leser i boka. Det er portaler, intergalaktiske reiser, hemmelighold, flyvende mennesker, mystiske krefter og opprør mot styringsmaktene. Forfatteren har prøvd å skape en ny verden, og har til og med funnet opp en skapelseshistorie som leseren blir introdusert til. Alt som hender i denne verdenen er likevel så søkt, at jeg mister interessen for å lære mer. Langt inn i handlingen prøver boken endelig gi Tabetha (og leseren) en forklaring på handlingen, uten å egentlig lykkes. Forklaringene inneholder mange nye ord som en ikke skjønner eller husker hva er og jeg må stadig bla tilbake for å forstå. Handlingen tar mange uventede vendinger, så hvis det ikke var vanskelig nok å følge med fra før, så bli en i hvert fall forvirret da persongalleriet vokser. Det skjer noen kraftige smell da gode krefter støter sammen med onde, men ellers synes jeg ikke boka innfrir spenningen som markedsføringen har bygget opp.

 

Fargeleggingen og miljøbeskrivelsene kan til tider være fine, men karakterenes ansikter er flate, uten skygger og for stiliserte for at de skal gjøre særlig inntrykk. Bildene er veldig informative, og det krever en mer erfaren tegneserieleser. Noen bilder må studeres nøye for at en skal få med seg hele handlingen. Stilen veksler mellom klassisk tegneserie-rute inndeling og helside-tegning, og jeg hadde mange ganger vanskelig å følge handlingen i den tenkte rekkefølgen.

 

Rema-serien sammenlignes gjerne med Amuletten, men Amuletten: Steinvokteren er enklere, det er lettere å henge med og kjøpe handlingen. For alle Amuletten fans som utålmodig spør etter den 9. boken i serien: dere må fortsette vente. Rema-serien er en dårlig erstatning på det mange har ventet på lenge allerede. Dessverre ender Mysteriet med den blå tåken også i en cliffhanger, så det er antakeligvis mer å vente av samme slag.

 

Anmeldt av Maja M. Andreassen, Kristiansand folkebibliotek

Dei dødsdømte: dødsstraffa i Noreg og historia om nokre av dei som mista livet

Av Aina Basso
Samlaget, 2022
143 s.
Målgruppe: Fra 13 år
Nynorsk

 

Dei dødsdømte er en fagbok som presenterer den norske historien om dødsstraff i korte trekk.

I permen fremst kan du se de vanligste metodene for dødsstraff i Norge illustrert, og i permen bak finnes det et kart over hvor hvilke land som fremdeles bruker dødsstraff og hvilke som ikke bruker det. Vi finner også en ordliste og en oversikt over kilder/litteratur bakerst i boken.

Første kapittel innleder med generelt om dødsstraff og historien rundt den, mens siste kapittel tar for seg dødsstraff i dag og etikken rundt. Kapitlene imellom forteller om enkeltskjebner som konkretiserer sin tidsperiode i kronologisk rekkefølge. Etter hvert kapittel har forfatteren laget en punktliste over fakta som passer inn med tema.

Språket er faglig med mye fakta, navn og årstall og til tider noe tungt. Kapitlene er korte og luftige med små illustrasjoner, noe som letter lesingen. Historiene om enkeltskjebnene er ikke fortellende, men heller saklige og beskrivende.

Boka er opplysende og vil være en god kilde for de som ønsker fakta om dødsstraff i Norge, men min mening er at det er ikke en bok man leser for lystlesingens skyld. Til det blir det for mye tung fakta og for lite spenning rundt enkeltskjebnene. Dette kan tolkes som en fin ting da det gjerne kan ha vært et bevisst valg som er gjort ut av respekt for personene og det alvorlige tema. En innvending til dette blir da at forsiden gir en annen forventning med sine bloddryppende fonter.

Tema: Dødsstraff i Norge

Anmeldt av Tove Jeanette Kittelsen, Arendal bibliotek

 

Georg er borte

Av Ragnar Aalbu
Vigmostad og Bjørke AS, 2021
44 unummererte sider
Målgruppe: 3-6 år
Bokmål

Hovedpersonen, en gutt som vi ikke får høre navnet på, har hatt katten Georg siden gutten var liten. Nå er katten borte, og far blir med for å lete på de stedene katten pleier å være. Underveis snakker de om at Georg kan være død og hvordan de savner farmor som er død. 

Bildebok med lite tekst på hver side hvor tegning og tekst spiller godt sammen. De går forbi kirkegård i det de snakker om døden, en mor med barnevogn og eldre mennesker samt ambulanse når de snakker om livet.

Illustrasjonene får deg til å gå på jakt i tegningene. Bokstavklosser på de to første sidene kan danne ordet GEORG og BORTE. 

Spesiell tegnestil, men mindre humor enn Aalbu ofte har. Vi har likevel hovedpersonens veldig store i hode i forhold til kroppen. Alle, både dyr og mennesker har like øyne. Hovedpersonen beskrives som veldig liten, han rekker omtrent til farens kne. Hovedpersonen, «jeg» er vanskelig å aldersbestemme. Han er tegnet veldig liten, men har noe avanserte tanker som «Jeg klarer ikke å tenke på at Georg kan være borte for alltid.» Bokas målgruppe er nok primært 3-6 år, men kan brukes for eldre barn. Her er gode muligheter for samtale rundt bildene.

Tema: Døden, kjæledyr, savn, sorg.

Anmeldt av Marian Børnes, Tangvall bibliotek

Den dagen ingenting skjedde

Av Elisabeth Moseng
Vigmostad & Bjørke, 2021
28 s.
Målgruppe: ca. 3-9 år
Bokmål

Den dagen ingenting skjedde er ei artig, men noe frustrerende liten bildebok om nysgjerrighet, misunnelse og hovmod.  

Handlingen er satt i et ørkenlandskap hvor vi følger en rev som finner en rød sekk. Han tar på seg sekken og fortsetter sin ferd. På veien møter han flere andre dyr som er veldig nysgjerrige på hva som er i sekken og hva den lukter, smaker og veier. Svaret fra reven er alltid «ingenting!». De andre dyrene blir mer og mer misunnelige og irriterte og prøver underveis å legge feller eller sabotere for reven. Antakeligvis for å få tak i sekken. Reven virker uanfektet av dette og unngår de fleste fellene, frem til dyrene til slutt truer reven med spyd. På slutten er alle dyrene borte unntatt en forvirret sau som finner den røde sekken omringet av knekte spyd, mens vi ser reven slentrer unna i hjørnet.

Elisabeth Moseng er en erfaren barnebokillustratør og dette er ei bok med fine illustrasjoner og appellerende farger. Handlingen formidles hovedsakelig gjennom de detaljrike bildene, med noe tekst i form av snakkebobler med store bokstaver. 

Det er en artig kontrast mellom tittelen og handlingen, siden det absolutt skjer mer enn ingenting. Samtidig er det ei ganske frustrerende bok. Vi får aldri vite hva som er i sekken, hvorfor de andre dyrene reagerer så kraftig som de gjør, eller hvor de blir av på slutten. Her er det mye rom for tolkning og boka kan være fin å lese sammen for å åpne for diskusjoner knyttet til nysgjerrighet og misunnelse. Både revens hovmod og de andre dyrenes misunnelse er gjenkjennelige følelser, om enn litt overdrevne. Boka kan gjerne leses flere ganger for å forsøke å forstå hva som egentlig skjedde den dagen ingenting skjedde.

Da jeg leste denne med en førsteklasse fikk jeg blandede tilbakemeldinger om hva de syntes om boka, men under lesingen var de engasjerte og delte sine teorier om hvorfor ting skjedde og hva som kom til å skje videre.

Alt i alt vil jeg si at dette er ei artig bok hvor noen trolig vil synes mangelen på svar er frustrerende, mens andre kan lese den flere ganger for å legge merke til nye detaljer og dikte videre på historien. 

Anmeldt av Madeleine Østerud

Mormor til salgs

Av Rebecca Wexelsen
Illustrert av Ella Okstad
Ena, Vigmostad og Bjørke, 2021
Målgruppe: 4-8 år
Bokmål

Hovedinnhold:
Nelly gruer seg til hver onsdag for da er det mormor som henter i barnehagen. Hun bor i et skummelt hus som er kaldt og hun lager torskehjernemos til middag. Nelly elsker å hoppe, danse, få latterkrampe og skrike av full hals. Mormor hater bråk og syns det er sunt at Nelly må kjede seg mens hun selv leser en bok stille for seg selv. 

Nelly syns det er urettferdig at hun ikke kan velge hvem hun skal ha til mormor og kommer på den strålende ideen at hun kan prøve å selge mormor. Utenfor mormors hus står det et til salgs skilt som lett kan forandres til et Mormor til salgs skilt. Når det ringer på døra er det ei jente som heter Sara vil ha en visning av mormor. Men Sara syns at mormoren lukter rart, ser for skummel ut og er altfor streng som krever rene hender så det blir ikke noe salg. Nelly må derfor gjøre mormor litt mer presentabel og maler på et blidt fjes når hun tar seg en ettermiddagsblund i godstolen. Neste kunde er dermed mer interessert og foreslår å kjøpe mormor for 25 kroner, men før handelen er i boks våkner mormor og viser sitt sanne ansikt. Nelly har nesten gitt opp håpet om å få solgt mormor da det igjen ringer på døra. Utenfor står Jens. Han har rene hender og vil gjerne kjøpe mormor uansett hvor ille hun er. Han tør å spørre mormor om hva hun leser og mormor svare at hun leser om elefanter. Jens og Nelly får høre om da mormor som ung var i Afrika og bodde hos elefantene. Jens lurer på om de kan leke elefanter og mormor overrasker med å svare ja. Når Jens skal gå er ikke Nelly lenger sikker på om onsdag er verste dagen i uka og om hun har en bestemor til salgs. 

Språk: God til høytlesning. Korte setninger og lettfattelig språk. 

Illustrasjoner: Hovedperson er melaninrik noe som ikke har vært så vanlig i billedbøker. Illustrasjonene er store og innbydende med sterke og klare farger. 

Emner: Mormor, barnevakt, barnehage, familie, humor og vennskap

Vurdering:
En fornøyelig fortelling om et barnebarn som opplever en fremmed og annerledes verden hos en besteforelder som er barnevakt en gang i uka. Mormoren lager rar mat, lukter rart, er streng og fryktelig kjedelig. Melka smaker sikkert ikke heller helt likt som hjemme, for alt er litt annerledes hos andre og spesielt hos gamle folk. Ganske gjenkjennelig for mange baren som er så heldig å ha en besteforelder eller gammel slektning som bor i nærheten som kan ha spennende fortellinger på lur bare man vet å spørre. 

Anmeldt av Hilde Irene Tveit, Kristiansand folkebibliotek

Dagen

Av Gro Dahle
Illustrert av Kaia Dahle Nyhus
Cappelen Damm, 2021
44 s.
Målgruppe: All-alder-bok/Samtale
Bokmål

Boka handler om Po som er deprimert.   Han orker ikke Dagen som maser med lyset og bråker i rommet. Han orker ikke en dag til som i går og som dagen før der igjen. Han vil at Dagen skal forsvinne, men det vil ikke Dagen.  

Mamma og pappa tror han bare er sur og lat og prøver å muntre han opp.  «Smil til dagen og dagen smiler til deg», sier pappa.  «Du får den dagen du fortjener», sier mamma.  Mormor kommer med sitt lyse humør og masse godt, men ingen ting hjelper.  Po orker ikke åpne øynene og han orker nesten ikke å puste.  Han hater Dagen sin, orker ikke å være Po, og han vil bare bli borte.

Mormor prøver å leke med han og finner frem et ark som Po kan tegne på.  Men han orker ikke engang å tegne en strek på arket som lyser stort, strengt og hvitt.  Så tegner Po en prikk.  Dagen presser Po slik at han trykker blyanten hardt ned i papiret så blyanten brekker, presser og presser ned i papiret.  Det blir til et hull som Po føler blir større, dypere.  Dagen mister balansen og faller ned med Po på slep.

Mormor når ikke frem til Po, han ligger bare der som en mørk og tung klump.

Er han alene? Kanskje ikke helt?  «Det fins pust, og så lenge det fins pust er det håp».  Po begynner å samle ord, henter de frem fra krokene til han til slutt kan hviske «Hjelp meg» til Dagen.

Det blir lysere, men det er en lang vei å gå for Po før han blir venn med Dagen igjen.

Dette er en fin og var bok om depresjon hos barn. 

Illustrasjonene sier mye om sinnstilstanden og gir teksten enda mer mening.  Po våkner til sorte vinduer og rommet er grått.  Mamma, pappa og mormor er farget i lyse farger, og Dagen er en silhuett som henger over Po.  Etter hvert skjønner vi at Po får hjelp og da ser vi små gule flekker på sidene, og Dagen som tidligere bare var en silhuett har fått mer form.   Det blir flere og flere gule og grønne flekker som viser at Po blir lysere og lysere til sinns, og på de to siste sidene ser vi Po som også begynner å få farge i tillegg til at sidene er helt gule og grønne.

Jeg vil si at denne boken føyer seg inn i rekken av Gro Dahle sine bøker om forskjellige vanskelige tema.  Jeg tenker at dette ikke er en vanlig bildebok, men en bok som bør leses sammen med en voksen.  En all-alder-bok der teksten er poetisk og fin. Sammen med de virkningsfulle illustrasjonene er det mye å reflektere over sammen med barnet.

Anmeldt av Tone Valand, Byremo bibliotek

Marvin Mellom og fred på jorden

Av Bobbie Peers
Illustrert av Bobbie Peers
Aschehoug, 2021
213 s.
Målgruppe: 9-13
Bokmål

Boka handler om Marvin Mellom som ikke har noen venner og sliter med noen ekle bøllejenter på skolen som mobber ham og nekter andre å være sammen med ham. Han blir også hetset av den onde skolebussjåføren Limbo-Linda og av den absolutt ubrukelig og klossete rektor Tor som snubler seg halvblind fram i verden. Siden han er så klossete og veldig lang må han bruke hjelm hele tiden.  Han forlanger at Marvin må finne seg en venn. Hvis ikke må Malvin være assistenten til onde Limbo-Linda hver morgen på bussen.

Marvin ønsker å bli en superstjerne på Youtube, men det er ikke lett når de få følgene han har ikke får lov av bøllene å følge ham.

Men alt forandrer seg den dagen det detter ned et merkelig metallegg i hagen og ut av egget kommer en gutt som er nøyaktig lik Malvin. Forskjellen er et ekstra øye midt i pannen. Romvesenet er kommet til jorden for å lære av Malvin å være en helt normal gutt. Vesenet kan forandre seg til hva det vil. Da det forandrer seg til den mest populære filmstjerna, og opptrer som venn av Malvin, forandrer alt seg. Malvin blir ikke bare jorden mest berømte person, men universets. Det viser seg at en hel flåte med ufoer har fulgt med for å lære å bli en helt alminnelig gutt. Når de lander i hagen blir det stor ståhei, men Malvin gjør noe unormalt, slik at han mister respekten, og alle romvesenene returnerer til sin egen planet. Og det er bra, for general Veivelling står klar til å starte et luftangrep mot dem og det ville starte en universkrig. Så Malvin blir en ordentlig superhelt, men det er det bare han som vet. 

Og han får seg en bestevenn i Tor-Willy som også var et mobbeoffer, men som er den eneste som hjelper Marvin mot bøllene. Sammen tør de stå opp mot dem.

 Jeg likte boka veldig godt. Språket er humoristisk med mye dialog og med mange artige illustrasjoner av forfatteren. Lett å lese. Tittelen må være inspirert av TV-serien Malcolm midt i mellom.

Boka var nominert til Arks barnebokpris i 2021. Bobbie Peers debuterte som forfatter med Luridiumstyven som han vant ARKs barnebokpris for i 2015. Peers er også filmregissør, manusforfatter og illustratør. I 2006 vant han Norges første og foreløpig eneste Gullpalme i Cannes.

Emne: romvesener/vennskap/mobbing

Genre: Humor

Anmeldt av Åse Biribakken, Farsund bibliotek

Melkeveien 4

Av Bente Olene Georgsen
Illustrert av Hege Terese Fjøra
Kolofon, 2021
52 s.
Målgruppe: 5-10 år
Bokmål

Hovedinnhold:
I denne boka tar forfatteren oss med på en fantastisk reise til stjernehimmelen. Der møter vi stjernene som bor i Melkeveien. Vi blir kjent med kjekkasen Melke som er sjefen i gata. Angel som har magiske krefter og passer på at alle har det bra. I nummer fire bor det seks stjerner. Det er pappa Karl, mamma Solgull og de fire stjernebarna deres. Alle stjernene passer på barna som bor nede på jorden. De tar gjerne en tur med Karlsvogna til barn som har det ekstra vanskelig. Noen får til og med bli med på en uforglemmelig reise til Melkeveien. 

Vi blir også kjent med Merkus som styrer skyene, Luna og Lunar som lager fullmåne og lenger nede i gata bor Uranus, Orion og Ju-Peter. 

Sist men ikke minst har vi Kong Neptun som er kongen på stjernehimmelen. Han har også ansvar for de syv hav og de som ferdes der. 

Alle på stjernehimmelen samarbeider, både dag og natt slik at vi som bor nede på jorden skal har det best mulig. Bare sjekk selv på klare kvelder. Og husk, om det er skyet, fins alle stjernene like bak.

Vurdering:
Boken er lærerik og fantasifull med flotte illustrasjoner. Passer godt til høytlesning for aldersgruppen 5-10 år. Finnes også som e-bok. Last ned og lytt til den flotte sangen på Youtube. 

Tema: Stjernehimmelen og fantasi

Anmeldt av Reidun Høiland, Farsund bibliotek

En venn for lite

Av Linde Hagerup
Illustrert av Jens A. Larsen Aas
Cappelen Damm, 2021
297 s.
Målgruppe: 6 – 11 år
Bokmål

Sara og Helene har vært bestevenner siden andre klasse og i løpet av sommerferien så savner Sara å være med Helene. Helene er på ferie i USA og Sara gleder seg til de treffes. Men når de treffes så er Helena helt annerledes. Men verre er når foreldrene til Sara har noe viktig å fortelle til Sara og hennes to søsken. Noe som forandrer alt.

En venn for lite handler ikke bare om når to bestevenner plutselig får en dramatisk krangel, men også om hvordan følelsen av å ikke ha noe valg når foreldre bestemmer noe. Hvordan skal man da reagere? Barna samarbeider på tvers av aldersgrupper og prøver å gjøre sin stemme hørt gjennom tårer, prat og sabotasje. Det som er fint er at vi blir med Sara i sin tankegang og følelser i løpet av disse dramatiske hendelsene.  Med kort setninger og kapitler som var på det lengste fire sider. Dette vises klart ganske tidlig i teksten hvor Sara beskriver hva som skjer under en biltur:

«Så måtte noen tisse.
Vi stoppa.
Så måtte noen bæsje.
Vi stoppa.
Så var noen tørste.
Vi stoppa.
Så måtte noen tisse igjen fordi de hadde vært tørste.
Vi stoppa.
Så var noen sultne.
Vi stoppa.
Og stoppa.
Og stoppa.» (Side 32)

Dette gjør det lettere for en ung leser å lese ferdig kapittelet og få med seg teksten. Bokas lengde (297! sider) og drama gjør derimot at de ikke passer for de minste i aldersgruppe derimot.

Det som gjør gode inntrykk er at konflikten mellom foreldrene og barna er ikke ensidig med en god forestilling på hva faren i situasjonen opplever. Det skulle ønskes at det samme skjedde med moren, men tror det hadde vært enda mer komplisert å følge med for de minste. Jens A. Larsen Aas har fine illustrasjoner som mange kjenner igjen fra Brillebjørn bøkene. Det er bare to illustrasjoner som er litt forvirrende men funker fint for å bedre leseropplevelsen. Slutten selv er litt enkel i forhold til temaene som tas opp, men det viktigste er at de yngste finner ut at alt ender godt og livet fortsetter likevel godt.

«En venn for lite» er en god og lettlest bok som passer midt på treet for brukergruppen 7 – 10 år. Teksten er lettlest og kort som sørger for at det er motiverende for en ung lese å lese ferdig kapittel etter kapittel. 

Anmeldt av Erlend Andres Skogrand, Flekkefjord bibliotek

 

Skrytepappa og det dustete veddemålet

Av Ulrik Høisæther og Jan-Erik Fjell
Illustrert av Thomas Kirkeberg
Strawberry Publishing, 2021
124 s.
Målgruppe:  6 – 9 år
Bokmål

Hovedinnhold:
Det er sommerferie. Mats gjør matteoppgaver, Lisa spiller på mobilen og pappaen ser på Formel 1 på tv. Pappaen begynner å skryte av sine ferdigheter på bilbanen, men det kan virke som om mye av skrytet ikke er helt sant. Mats og Lisa velger å late som om de tror på pappas skryt, for hvis ikke blir det kanskje ingen tur til Mega-lekeland, som de har gledet seg masse til. Mats og Lisa oppdager at naboen i hemmelighet har holdt på å bygge en olabil i garasjen. Naboen har holdt prosjektet hemmelig, fordi han vil at faren til Lisa og Mats ikke skal delta i det kommende olabilløpet. Så fort faren får nyss om olabilløpet melder han seg ikke bare på, men han vedder billettene til Mega-lekeland på at han kommer til å vinne. Mats og Lisa kan ikke risikere at naboen ender opp med billettene til Mega-lekeland. De to må gjøre noe, men hva?

Språk: Enkelt og fargerikt språk.

Emne: Familie. Søsken. Konkurranse.  

Vurdering:
Dette er den første boka i en ny barnebokserie om Skrytepappa og de to barna hans. Ulrik Høisæther og Jan-Erik Fjell er mest kjent for å være krimforfattere for voksne. Konseptet er en skrytete pappa, som ikke vet når han bør gi seg, og deretter må barna rydde opp i rotet hans. I et intervju med Kulturplot sa Jan-Erik Fjell at Høisæther og han selv ville lage noe som fikk ikke bare får barn til å le, men også de voksne som leser for dem.

Denne boka er for meg litt forvirrende. For det første virker det for meg at målgruppa er de barna som skal lese selv, og ikke nødvendigvis de som blir lest for. Dermed forsvinner muligens litt av intensjonen til Fjell og Høisæther. For det andre så henger jeg ikke helt med på humoren. Jeg oppdager detaljer i illustrasjonene til Thomas Kirkeberg som jeg som voksen kanskje humrer litt av, men som barna kanskje ikke vil bry seg videre om. Eksempler på dette er at en brus heter Koko-Cola og har bygdeoriginal smak, eller at det på dørmatta hjemme hos familien til Lisa og Mats står det: «Stå ikke der og frys, gå heller hjem». Ellers virker det for meg som om humoren går mest på Skrytepappaens temperament og fornærmelser mellom ham og naboen. Jeg oppfatter det som at det er de voksne karakterene, faren og naboene, som får mest oppmerksomhet i historien. Selv om det er barna som redder dagen, er det mest fordi nok en voksen har satt dem på sporet. Helt ærlig var ikke denne boka for meg og jeg klarer ikke å finne ut av hvem jeg skulle anbefalt den til. 

Anmeldt av Caroline Louise Gabrielsen, Vennesla bibliotek

Buffy By er eventyrlysten: en reiseskildring

Av Ingeborg Arvola
Cappelen Damm, 2021
332 s.
Målgruppe: 9-12 år. Høytlesning åpner boka for de litt yngre?
Bokmål

Hovedinnhold:

Buffy By er ei jente som ofte havner i trøbbel fordi hun er så urolig. Hun bare må prøve ting. Broren Bobby er helt annerledes. De bor sammen med mamma på østkanten i Oslo, det er bare dem. En dag skjer det noe uventet med mamma Lillie, hun havner på sykehuset og blir lagt i kunstig koma. Buffy og Bobby må reise med Frida fra barnevernet til Nord-Norge og en bestemor de aldri har hørt om. Bestemor Olava By er brysk, streng og totalt uvitende om at hun har barnebarn. De første dagene hos Olava er tøffe, spesielt for Bobby, og de lengter etter mamma. De må gjøre mange ukjente ting hos bestemor, ta opp poteter, fiske og bare drikke kaffe til frokost. De begynner på skolen, der presten Ronald også er vikarlærer. Skolen er helt annerledes enn de er vant til, og har mange færre elever. De blir fort kjent, men føler seg annerledes. Etter hvert blir de kjent med bestemoren sin, etter rømming og hevnaksjon og en nesten-katastrofe på sjøen. Mamma ligger fortsatt i koma, men etter tjue dager uten mamma får bestemor Olava en telefon …

Under hele oppholdet skriver Buffy reiseskildring, og alle i klassen hennes skriver brev til henne i norsken.

Vurdering:
Dette er 3.bok om Buffy By. Hun er tilbake i kjent stil, men denne gangen er hun i et helt ukjent terreng. Buffy får virkelig bruk for optimismen, pågangsmotet og oppfinnsomheten hun er kjent for. Olava er en nøtt, men Buffy blir ikke så redd og usikker som Bobby blir. Etter hvert forstår ungene mer av hvorfor mamma reiste sin vei, og Olava forstår mer hun også. Vi ser heldigvis utvikling og vekst, for Olava er ikke så veldig sympatisk. 

Denne boken er litt annerledes enn de andre. Her er fokuset mer på de mellommenneskelige forhold og ikke så mye på Buffy som fattig, oppfinnsom jente. Humoren er lik, men boken er mer alvorlig, tøffere og av og til litt trist. Likevel en fin bok om Buffy. Gjennom hele boken får vi Buffys opptegnelser og erfaringer, hun skriver jo en reiseskildring. I tillegg leser vi brevene Buffy får fra klassen. Mye humor og mange poenger her. Passer til høytlesning.

Språk: Lett språk, mye luft, enkelte ord er uthevet.

Illustrasjoner: Blyanttegninger.

Emner: Familieforhold, besteforeldre, sykdom, vennskap, det å være annerledes, Nord-Norge.

Anmeldt av Ingunn Greibesland, stedlig ansvarlig Kristiansand folkebibliotek – Nodeland og Finsland bibliotek

Jakten på evighetsmaskinen: Oppfinneren bok 1

Av Lars Henrik Eriksen
Egmont serieforlag, 2021
139 s. (tegneserie)
Målgruppe: 9-13 år
Bokmål

Kobolt vokser opp på en idyllisk liten øy som heter Mata-Mata hvor innbyggerne lever av jordbruk ved bruk av kjempeskilpadder.

Første gang vi møter Kobolt er han en liten gutt som gjerne sitter oppe hele natta for å finne opp nye ting. Hans store helt er bestefaren som er oppfinner. Kobolt liker å være sammen med bestefaren som stadig har nye oppfinnelser å vise ham. 

En dag viser bestefaren Kobolt alfa-mobilen. Dette er en bil som er fylt med alfa-energi som er en spesiell energikilde. Bilen kan fly, men dessverre er den ikke helt ferdig utviklet så turen ender med et krasj. Kobolt vil gjerne vise sin gode venninne, Linnea, alfa-mobilen, men han mister kontrollen og det ender i en stor eksplosjon. Både Linnea og Kobolt blir skadet. Verst går det med Kobolt som må amputere begge beina. Etter ulykken blir bestefar forvist fra Mata-Mata.

Historien gjør et hopp og Kobolt er nå blitt en ung gutt. Han sitter i rullestol og holder fremdeles på med oppfinnelser. Siste oppfinnelse er robotbein slik at han kan gå igjen. Men strømmen går på Mata-Mata når han skal lade opp batteriene til robotbeina.  

Kobolt og Linnea oppsøker bestefars hus for skaffe øya strøm igjen. Der finner de bestefars hologramrobot som viser at bestefar, sammen med mange andre, har vært på jakt etter en evighetsmaskin. Den kan løse utallige verdensproblemer, men oppfinnerne har gjerne hatt personlige mål og ønsker for denne energikilden. Hologramroboten viser hvor bestefar befinner seg nå og boka slutter med at Kobolt legger ut på reise for å finne bestefaren.

Dette er en science fiction-tegneserie laget av Lars Henrik Eriksen om vant Egmonts tegneseriekonkurranse i 2018 og deretter fikk bokkontrakt. Tegningene er tiltalende og kan minne om japansk mangastil og vil appellere til leserne i målgruppen. Detter er første boka i en serie og den legger premissene for den videre fortellingen. Kobolt er en oppfinnsom gutt og han vil nok få bruk for denne egenskapen videre.  Bokas tittel kan være litt misvisende for det er når boka slutter at jakten på evighetsmaskinen begynner. 

Emne: Nysgjerrighet og oppfinnelser

Anmeldt av Olaug Sætren, Grimstad bibliotek

Håndbok for unge antirasister

Av Tinashe Williamson
Illustrert av Thea Jacobsen
Cappelen Damm, 2021
Målgruppe: mellomtrinnet og oppover
Bokmål

Håndbok for unge antirasister er sakprosa som forklarer sentrale begreper i kampen mot rasisme, og inviterer leseren til dialog og handling. Gjennom hele boken kan vi se forfatteren selv illustrert veilede fiktive karakterer i høyst reelle og aktuelle spørsmål. 

I begynnelsen får leseren en introduksjon av disse karakterene (både forfatteren selv og åtte fiktive ungdommer) som alle har forskjellig bakgrunn, livssituasjon og interesser. Videre i boken forteller og drøfter karakterene opplevd diskriminering, og inviterer leseren til å finne den løsning, som passer leseren selv best. Det viktigste er å gjøre noe, står det i boken. 

Håndbok for unge antirasister er bygget opp litt som en lærebok som blander historie, faktaopplysninger og problemstillinger som leseren skal gruble over. Mest i fokus er de scenarioer som blir beskrevet, der noen blir utsatt for ulike typer diskriminering, og leseren utfordres til å finne en løsning på problemet. Lærebokformatet gjør meg imidlertid litt usikker på om boken appellerer til aldersgruppen, eller om det er en veldig god bok som voksne synes ungdommen bør lese. Kan hende boken krever formidling for å bli lest av målgruppen.

Boka har moderne, stiliserte illustrasjoner som styrker budskapet til boken. Dialogen mellom karakterene er tydelig, nesten som et skuespill fra klasserommet, men slike sammensatte tekster krever sin leser. Variasjonen mellom dialog, snakkebobler og lengre faktatekster kan by på utfordringer hos enkelte. Noen viktige poeng og tips (f.eks. 6 tips for en god alliert) kunne godt være enda mer fremhevet og kortet ned.

Selv om boken er rettet mot ungdom (som navnet antyder) er dette en bok som vekker tanker også hos en voksen leser. Dette er ikke bare en bok for melaninrike ungdommer på mellomtrinnet, men en bok som alle uansett bakgrunn, alder eller interesser kan få noe ut av. Den opplyser uten å være belærende, og den tar utgangspunkt i at alle kan bidra i kampen mot rasisme og diskriminering uten å gi inntrykk av at det finnes én riktig måte å løse et problem. Boken trenger heller ikke heller leses fra perm til perm; en pedagog kan godt plukke ut problemstillinger for å diskutere mangfold generelt. Selv om hovedfokuset er på kampen mot rasisme og særlig det forfatteren Tinashe Williamson selv har opplevd som melaninrik i Norge, er mangfold i samfunnet en del av budskapet. Noen av temaene, som hva «hudfargede fargeblyanter» er, kan diskuteres allerede i barnehagealder. De sterke historiene krever imidlertid en litt mer moden leser. 

Anmeldt av Maja M. Andreassen, Kristiansand folkebibliotek

Må ha. Katt!

Av Ellen Sofie Lauritzen
Aschehoug, 2021
207 s.
Målgruppe: 9-13 år
Bokmål

Innhold:
Elis familie har gått litt i oppløsning etter at mamma flytta til sin nye kjæreste. Hun har gitt ham kallenavnet Dritt-Stein. Pappa er alene hjemme med Eli og hun vil ha katt! Hele sommeren har hun sett på kattevideoer på Youtube. Katter som gjør kunster. En slik katt er det hun ønsker seg aller mest. Da vil hun bli populær i jentegjengen i sjette klasse.

Katten Alf er annonsert på Finn og Eli bruker masse krefter på å overtale sin pappa på at det er det hun trenger nå – en Alf the cat!

Venninnegjengen Bessie, Mie og Leah får høre om Alf lenge før hun faktisk har fått lov til å få katt. En katt som både kan kunster og som snart er på Youtube. Nå er det krise. Eli juger og juger og det blir avslørt om hun ikke snarest får overtalt pappa til å hente ham. 

Alf kommer etter mye om og men, men Alf er en søt, snill og tykk katt med myk pels. Alf kan ingen triks. Eli fortsetter å juge om at han kan spille piano og at han snart er stjerne på Youtube. Venninnene blir lei av å vente på at noe skal skje og hun blir avslørt – det kommer jo aldri noen Alf the cat på nettet. Hun filmer katten sin mens hun roper BØØØ!! så høyt hun kan. Da blir Alf så redd at han fyker ut av katteluka og blir borte mange dager. Filmen imponerer ingen – er det en kunst å bli redd?

Emne:  Kjæledyr, vennskap, skilsmisse

Språk:  Lettlest. Korte setninger med masse innskutte sms-meldinger med emojier som også fungerer litt som illustrasjoner

Vurdering:  Boka har mange aspekter omkring det å være 11-12 år og det å være populær i vennegjengen, om tillit om å være i opposisjon mot foreldre, om å få viljen sin i anskaffelse av kjæledyr. Forfatteren har selv katt – ved navn Alf…

 

Anmeldt av Torvald Hellum, Agder fylkesbibliotek

Håndball eller helvete

Av Johanne Scheen Jahnsen
Aschehoug, 2021
239 s.
Målgruppe: Jenter 7. - 10. trinn
Bokmål

Dette er definitivt ei bok for jenter!

Då eg las den sat eg og vrei meg i stolen gjennom dei fyrste kapitla fordi eg vart utsett for østrogenbombing som berre jenter tidleg i tenåra kan driva.

Det var intriger mellom veninner, det var menstruasjonsplager og kviser, det var baksnakking, det var kjæresteri, det var talande blikk, det var førehandsdøming av personar ein ikkje kjende eller som var annleis, det var kven og kva er kult og moteriktig og ikkje. Det er så typisk tenåringsjenter at ein nesten ser rosa etterpå. 

Men då eg hadde kome gjennom det verste i starten, som sikkert er naudsynt for å teikna bakteppet,  var boka veldig god.

Boka handlar om Vilma på 14 år som spelar handball. Historia startar når sumarferien startar og går gjennom nokre veker av ferien.
Vilma har to veninner som heiter Katti og Ingfrid. Dei er også på handballaget og er veldig opptekne av å ta seg bra ut for gutane. Dei har nokre gutar dei særleg har blinka seg ut. Dei er også opptekne av å gå rett kledd og vera med ei rette folka.
Ein får tidleg inntrykk av at Vilma ikkje er heilt i den same båsen i så måte. Ho vil gjerne bli god i handball og vil vera saman med venninnene, men ho kjenner også på at ho til dømes gjerne vil gå i andre klede enn sommarkjolar og ha rosa neglelakk.
Vilma treff Jacob som er nevøen til naboen og vert kjend med han. Han representerer eit anna miljø og Vilma møter gotharar og folk som driv med rollespel i staden for å gå på stranda eller vera saman med dei kule.

Boka tek i stor grad føre seg korleis Vilma vert dregen mellom dei to miljøa. Ho kjempar mellom det å vera med dei kule og moteriktige veninnene samstundes som ho likar å vera saman med Jacob og venene hans og spela rollespelet UGH – Underjordiske Gugge-Helvete. Og ho likar Jacob meir og meir…., men vil ikkje at handballveninnene skal skjøna det eller sjå dei saman.

Det er i denne konflikten boka verkar veldig truverdig og klarar å vera ei god bok. Den omhandlar popularitetskravet i konflikten med å tørra å vera seg sjølv, som svært mange unge er oppe i, på ein god måte. Og vi fylgjer Vilma sitt strev med å finna ut av kven ho er for å vera tru mot seg sjølv.

Eg skal ikkje røpa korleis det går til slutt, bortsett frå at det på sitt vis endar godt for Vilma.

Det beste sitatet frå boka, som oppsummerer mykje, er: «Man er ikke venner hvis man skjuler det.»

Etter å ha lese den tenkte eg på at det var litt overraskande at ei bok om jenter tidleg i tenåra ikkje hadde med noko om at dei brukte sosiale medier i kommunikasjonen eller når dei skulle vera stygge med kvarande. Dei hadde ikkje mobilen klistra til handa slik det ser ut til at unge i den alderen har i dag. Dei avtalte møte muntleg, eller på sms. Og er det heilt vanleg i dag? Det gjorde ikkje noko for handlinga, men eg stussa berre litt over det i etterkant.

Boka har godt språk, god flyt og god driv. Temaet er engasjerande og veldig aktuelt og eg tykkjer boka gjer jobben sin godt.

Kan boka tilrådast? Absolutt, men ikkje for gutar. Eg vil setja alderen til jenter på ungdomstrinnet eller 7.-10.klasse.

Omtalt av Roger Dyrøy, Fengselsbibliotekar og far til born i målgruppa.