tirsdag 15. mars 2022

Georg er borte


Av Ragnar Aalbu
Vigmostad og Bjørke AS, 2021
44 unummererte sider
Målgruppe: 3-6 år
Bokmål


Hovedpersonen, en gutt som vi ikke får høre navnet på, har hatt katten Georg siden gutten var liten. Nå er katten borte, og far blir med for å lete på de stedene katten pleier å være. Underveis snakker de om at Georg kan være død og hvordan de savner farmor som er død. 

Bildebok med lite tekst på hver side hvor tegning og tekst spiller godt sammen. De går forbi kirkegård i det de snakker om døden, en mor med barnevogn og eldre mennesker samt ambulanse når de snakker om livet.

Illustrasjonene får deg til å gå på jakt i tegningene. Bokstavklosser på de to første sidene kan danne ordet GEORG og BORTE. 

Spesiell tegnestil, men mindre humor enn Aalbu ofte har. Vi har likevel hovedpersonens veldig store i hode i forhold til kroppen. Alle, både dyr og mennesker har like øyne. Hovedpersonen beskrives som veldig liten, han rekker omtrent til farens kne. Hovedpersonen, «jeg» er vanskelig å aldersbestemme. Han er tegnet veldig liten, men har noe avanserte tanker som «Jeg klarer ikke å tenke på at Georg kan være borte for alltid.» Bokas målgruppe er nok primært 3-6 år, men kan brukes for eldre barn. Her er gode muligheter for samtale rundt bildene.

Tema: Døden, kjæledyr, savn, sorg.


Anmeldt av Marian Børnes, Tangvall bibliotek


Den dagen ingenting skjedde


Av Elisabeth Moseng
Vigmostad & Bjørke, 2021
28 s.
Målgruppe: ca. 3-9 år
Bokmål


Den dagen ingenting skjedde er ei artig, men noe frustrerende liten bildebok om nysgjerrighet, misunnelse og hovmod.  

Handlingen er satt i et ørkenlandskap hvor vi følger en rev som finner en rød sekk. Han tar på seg sekken og fortsetter sin ferd. På veien møter han flere andre dyr som er veldig nysgjerrige på hva som er i sekken og hva den lukter, smaker og veier. Svaret fra reven er alltid «ingenting!». De andre dyrene blir mer og mer misunnelige og irriterte og prøver underveis å legge feller eller sabotere for reven. Antakeligvis for å få tak i sekken. Reven virker uanfektet av dette og unngår de fleste fellene, frem til dyrene til slutt truer reven med spyd. På slutten er alle dyrene borte unntatt en forvirret sau som finner den røde sekken omringet av knekte spyd, mens vi ser reven slentrer unna i hjørnet.

Elisabeth Moseng er en erfaren barnebokillustratør og dette er ei bok med fine illustrasjoner og appellerende farger. Handlingen formidles hovedsakelig gjennom de detaljrike bildene, med noe tekst i form av snakkebobler med store bokstaver. 

Det er en artig kontrast mellom tittelen og handlingen, siden det absolutt skjer mer enn ingenting. Samtidig er det ei ganske frustrerende bok. Vi får aldri vite hva som er i sekken, hvorfor de andre dyrene reagerer så kraftig som de gjør, eller hvor de blir av på slutten. Her er det mye rom for tolkning og boka kan være fin å lese sammen for å åpne for diskusjoner knyttet til nysgjerrighet og misunnelse. Både revens hovmod og de andre dyrenes misunnelse er gjenkjennelige følelser, om enn litt overdrevne. Boka kan gjerne leses flere ganger for å forsøke å forstå hva som egentlig skjedde den dagen ingenting skjedde.

Da jeg leste denne med en førsteklasse fikk jeg blandede tilbakemeldinger om hva de syntes om boka, men under lesingen var de engasjerte og delte sine teorier om hvorfor ting skjedde og hva som kom til å skje videre.

Alt i alt vil jeg si at dette er ei artig bok hvor noen trolig vil synes mangelen på svar er frustrerende, mens andre kan lese den flere ganger for å legge merke til nye detaljer og dikte videre på historien. 


Anmeldt av Madeleine Østerud


Mormor til salgs

Av Rebecca Wexelsen
Illustrert av Ella Okstad
Ena, Vigmostad og Bjørke, 2021
Målgruppe: 4-8 år
Bokmål


Hovedinnhold:
Nelly gruer seg til hver onsdag for da er det mormor som henter i barnehagen. Hun bor i et skummelt hus som er kaldt og hun lager torskehjernemos til middag. Nelly elsker å hoppe, danse, få latterkrampe og skrike av full hals. Mormor hater bråk og syns det er sunt at Nelly må kjede seg mens hun selv leser en bok stille for seg selv. 

Nelly syns det er urettferdig at hun ikke kan velge hvem hun skal ha til mormor og kommer på den strålende ideen at hun kan prøve å selge mormor. Utenfor mormors hus står det et til salgs skilt som lett kan forandres til et Mormor til salgs skilt. Når det ringer på døra er det ei jente som heter Sara vil ha en visning av mormor. Men Sara syns at mormoren lukter rart, ser for skummel ut og er altfor streng som krever rene hender så det blir ikke noe salg. Nelly må derfor gjøre mormor litt mer presentabel og maler på et blidt fjes når hun tar seg en ettermiddagsblund i godstolen. Neste kunde er dermed mer interessert og foreslår å kjøpe mormor for 25 kroner, men før handelen er i boks våkner mormor og viser sitt sanne ansikt. Nelly har nesten gitt opp håpet om å få solgt mormor da det igjen ringer på døra. Utenfor står Jens. Han har rene hender og vil gjerne kjøpe mormor uansett hvor ille hun er. Han tør å spørre mormor om hva hun leser og mormor svare at hun leser om elefanter. Jens og Nelly får høre om da mormor som ung var i Afrika og bodde hos elefantene. Jens lurer på om de kan leke elefanter og mormor overrasker med å svare ja. Når Jens skal gå er ikke Nelly lenger sikker på om onsdag er verste dagen i uka og om hun har en bestemor til salgs. 

Språk: God til høytlesning. Korte setninger og lettfattelig språk. 

Illustrasjoner: Hovedperson er melaninrik noe som ikke har vært så vanlig i billedbøker. Illustrasjonene er store og innbydende med sterke og klare farger. 

Emner: Mormor, barnevakt, barnehage, familie, humor og vennskap

Vurdering:
En fornøyelig fortelling om et barnebarn som opplever en fremmed og annerledes verden hos en besteforelder som er barnevakt en gang i uka. Mormoren lager rar mat, lukter rart, er streng og fryktelig kjedelig. Melka smaker sikkert ikke heller helt likt som hjemme, for alt er litt annerledes hos andre og spesielt hos gamle folk. Ganske gjenkjennelig for mange baren som er så heldig å ha en besteforelder eller gammel slektning som bor i nærheten som kan ha spennende fortellinger på lur bare man vet å spørre. 


Anmeldt av Hilde Irene Tveit, Kristiansand folkebibliotek




Dagen


Av Gro Dahle
Illustrert av Kaia Dahle Nyhus
Cappelen Damm, 2021
44 s.
Målgruppe: All-alder-bok/Samtale
Bokmål


Boka handler om Po som er deprimert.   Han orker ikke Dagen som maser med lyset og bråker i rommet. Han orker ikke en dag til som i går og som dagen før der igjen. Han vil at Dagen skal forsvinne, men det vil ikke Dagen.  

Mamma og pappa tror han bare er sur og lat og prøver å muntre han opp.  «Smil til dagen og dagen smiler til deg», sier pappa.  «Du får den dagen du fortjener», sier mamma.  Mormor kommer med sitt lyse humør og masse godt, men ingen ting hjelper.  Po orker ikke åpne øynene og han orker nesten ikke å puste.  Han hater Dagen sin, orker ikke å være Po, og han vil bare bli borte.

Mormor prøver å leke med han og finner frem et ark som Po kan tegne på.  Men han orker ikke engang å tegne en strek på arket som lyser stort, strengt og hvitt.  Så tegner Po en prikk.  Dagen presser Po slik at han trykker blyanten hardt ned i papiret så blyanten brekker, presser og presser ned i papiret.  Det blir til et hull som Po føler blir større, dypere.  Dagen mister balansen og faller ned med Po på slep.

Mormor når ikke frem til Po, han ligger bare der som en mørk og tung klump.

Er han alene? Kanskje ikke helt?  «Det fins pust, og så lenge det fins pust er det håp».  Po begynner å samle ord, henter de frem fra krokene til han til slutt kan hviske «Hjelp meg» til Dagen.

Det blir lysere, men det er en lang vei å gå for Po før han blir venn med Dagen igjen.

Dette er en fin og var bok om depresjon hos barn. 

Illustrasjonene sier mye om sinnstilstanden og gir teksten enda mer mening.  Po våkner til sorte vinduer og rommet er grått.  Mamma, pappa og mormor er farget i lyse farger, og Dagen er en silhuett som henger over Po.  Etter hvert skjønner vi at Po får hjelp og da ser vi små gule flekker på sidene, og Dagen som tidligere bare var en silhuett har fått mer form.   Det blir flere og flere gule og grønne flekker som viser at Po blir lysere og lysere til sinns, og på de to siste sidene ser vi Po som også begynner å få farge i tillegg til at sidene er helt gule og grønne.

Jeg vil si at denne boken føyer seg inn i rekken av Gro Dahle sine bøker om forskjellige vanskelige tema.  Jeg tenker at dette ikke er en vanlig bildebok, men en bok som bør leses sammen med en voksen.  En all-alder-bok der teksten er poetisk og fin. Sammen med de virkningsfulle illustrasjonene er det mye å reflektere over sammen med barnet.


Anmeldt av Tone Valand, Byremo bibliotek

Marvin Mellom og fred på jorden


Av Bobbie Peers
Illustrert av Bobbie Peers
Aschehoug, 2021
213 s.
Målgruppe: 9-13
Bokmål


Boka handler om Marvin Mellom som ikke har noen venner og sliter med noen ekle bøllejenter på skolen som mobber ham og nekter andre å være sammen med ham. Han blir også hetset av den onde skolebussjåføren Limbo-Linda og av den absolutt ubrukelig og klossete rektor Tor som snubler seg halvblind fram i verden. Siden han er så klossete og veldig lang må han bruke hjelm hele tiden.  Han forlanger at Marvin må finne seg en venn. Hvis ikke må Malvin være assistenten til onde Limbo-Linda hver morgen på bussen.

Marvin ønsker å bli en superstjerne på Youtube, men det er ikke lett når de få følgene han har ikke får lov av bøllene å følge ham.

Men alt forandrer seg den dagen det detter ned et merkelig metallegg i hagen og ut av egget kommer en gutt som er nøyaktig lik Malvin. Forskjellen er et ekstra øye midt i pannen. Romvesenet er kommet til jorden for å lære av Malvin å være en helt normal gutt. Vesenet kan forandre seg til hva det vil. Da det forandrer seg til den mest populære filmstjerna, og opptrer som venn av Malvin, forandrer alt seg. Malvin blir ikke bare jorden mest berømte person, men universets. Det viser seg at en hel flåte med ufoer har fulgt med for å lære å bli en helt alminnelig gutt. Når de lander i hagen blir det stor ståhei, men Malvin gjør noe unormalt, slik at han mister respekten, og alle romvesenene returnerer til sin egen planet. Og det er bra, for general Veivelling står klar til å starte et luftangrep mot dem og det ville starte en universkrig. Så Malvin blir en ordentlig superhelt, men det er det bare han som vet. 

Og han får seg en bestevenn i Tor-Willy som også var et mobbeoffer, men som er den eneste som hjelper Marvin mot bøllene. Sammen tør de stå opp mot dem.

 Jeg likte boka veldig godt. Språket er humoristisk med mye dialog og med mange artige illustrasjoner av forfatteren. Lett å lese. Tittelen må være inspirert av TV-serien Malcolm midt i mellom.

Boka var nominert til Arks barnebokpris i 2021. Bobbie Peers debuterte som forfatter med Luridiumstyven som han vant ARKs barnebokpris for i 2015. Peers er også filmregissør, manusforfatter og illustratør. I 2006 vant han Norges første og foreløpig eneste Gullpalme i Cannes.

Emne: romvesener/vennskap/mobbing

Genre: Humor


Anmeldt av Åse Biribakken, Farsund bibliotek


Melkeveien 4


Av Bente Olene Georgsen
Illustrert av Hege Terese Fjøra
Kolofon, 2021
52 s.
Målgruppe: 5-10 år
Bokmål


Hovedinnhold:
I denne boka tar forfatteren oss med på en fantastisk reise til stjernehimmelen. Der møter vi stjernene som bor i Melkeveien. Vi blir kjent med kjekkasen Melke som er sjefen i gata. Angel som har magiske krefter og passer på at alle har det bra. I nummer fire bor det seks stjerner. Det er pappa Karl, mamma Solgull og de fire stjernebarna deres. Alle stjernene passer på barna som bor nede på jorden. De tar gjerne en tur med Karlsvogna til barn som har det ekstra vanskelig. Noen får til og med bli med på en uforglemmelig reise til Melkeveien. 

Vi blir også kjent med Merkus som styrer skyene, Luna og Lunar som lager fullmåne og lenger nede i gata bor Uranus, Orion og Ju-Peter. 

Sist men ikke minst har vi Kong Neptun som er kongen på stjernehimmelen. Han har også ansvar for de syv hav og de som ferdes der. 

Alle på stjernehimmelen samarbeider, både dag og natt slik at vi som bor nede på jorden skal har det best mulig. Bare sjekk selv på klare kvelder. Og husk, om det er skyet, fins alle stjernene like bak.

Vurdering:
Boken er lærerik og fantasifull med flotte illustrasjoner. Passer godt til høytlesning for aldersgruppen 5-10 år. Finnes også som e-bok. Last ned og lytt til den flotte sangen på Youtube. 

Tema: Stjernehimmelen og fantasi


Anmeldt av Reidun Høiland, Farsund bibliotek


En venn for lite


Av Linde Hagerup
Illustrert av Jens A. Larsen Aas
Cappelen Damm, 2021
297 s.
Målgruppe: 6 – 11 år
Bokmål

Sara og Helene har vært bestevenner siden andre klasse og i løpet av sommerferien så savner Sara å være med Helene. Helene er på ferie i USA og Sara gleder seg til de treffes. Men når de treffes så er Helena helt annerledes. Men verre er når foreldrene til Sara har noe viktig å fortelle til Sara og hennes to søsken. Noe som forandrer alt.

En venn for lite handler ikke bare om når to bestevenner plutselig får en dramatisk krangel, men også om hvordan følelsen av å ikke ha noe valg når foreldre bestemmer noe. Hvordan skal man da reagere? Barna samarbeider på tvers av aldersgrupper og prøver å gjøre sin stemme hørt gjennom tårer, prat og sabotasje. Det som er fint er at vi blir med Sara i sin tankegang og følelser i løpet av disse dramatiske hendelsene.  Med kort setninger og kapitler som var på det lengste fire sider. Dette vises klart ganske tidlig i teksten hvor Sara beskriver hva som skjer under en biltur:

«Så måtte noen tisse.
Vi stoppa.
Så måtte noen bæsje.
Vi stoppa.
Så var noen tørste.
Vi stoppa.
Så måtte noen tisse igjen fordi de hadde vært tørste.
Vi stoppa.
Så var noen sultne.
Vi stoppa.
Og stoppa.
Og stoppa.» (Side 32)

Dette gjør det lettere for en ung leser å lese ferdig kapittelet og få med seg teksten. Bokas lengde (297! sider) og drama gjør derimot at de ikke passer for de minste i aldersgruppe derimot.

Det som gjør gode inntrykk er at konflikten mellom foreldrene og barna er ikke ensidig med en god forestilling på hva faren i situasjonen opplever. Det skulle ønskes at det samme skjedde med moren, men tror det hadde vært enda mer komplisert å følge med for de minste. Jens A. Larsen Aas har fine illustrasjoner som mange kjenner igjen fra Brillebjørn bøkene. Det er bare to illustrasjoner som er litt forvirrende men funker fint for å bedre leseropplevelsen. Slutten selv er litt enkel i forhold til temaene som tas opp, men det viktigste er at de yngste finner ut at alt ender godt og livet fortsetter likevel godt.

«En venn for lite» er en god og lettlest bok som passer midt på treet for brukergruppen 7 – 10 år. Teksten er lettlest og kort som sørger for at det er motiverende for en ung lese å lese ferdig kapittel etter kapittel. 


Anmeldt av Erlend Andres Skogrand, Flekkefjord bibliotek

 


Skrytepappa og det dustete veddemålet

Av Ulrik Høisæther og Jan-Erik Fjell
Illustrert av Thomas Kirkeberg
Strawberry Publishing, 2021
124 s.
Målgruppe:  6 – 9 år
Bokmål


Hovedinnhold:
Det er sommerferie. Mats gjør matteoppgaver, Lisa spiller på mobilen og pappaen ser på Formel 1 på tv. Pappaen begynner å skryte av sine ferdigheter på bilbanen, men det kan virke som om mye av skrytet ikke er helt sant. Mats og Lisa velger å late som om de tror på pappas skryt, for hvis ikke blir det kanskje ingen tur til Mega-lekeland, som de har gledet seg masse til. Mats og Lisa oppdager at naboen i hemmelighet har holdt på å bygge en olabil i garasjen. Naboen har holdt prosjektet hemmelig, fordi han vil at faren til Lisa og Mats ikke skal delta i det kommende olabilløpet. Så fort faren får nyss om olabilløpet melder han seg ikke bare på, men han vedder billettene til Mega-lekeland på at han kommer til å vinne. Mats og Lisa kan ikke risikere at naboen ender opp med billettene til Mega-lekeland. De to må gjøre noe, men hva?

Språk: Enkelt og fargerikt språk.

Emne: Familie. Søsken. Konkurranse.  

Vurdering:
Dette er den første boka i en ny barnebokserie om Skrytepappa og de to barna hans. Ulrik Høisæther og Jan-Erik Fjell er mest kjent for å være krimforfattere for voksne. Konseptet er en skrytete pappa, som ikke vet når han bør gi seg, og deretter må barna rydde opp i rotet hans. I et intervju med Kulturplot sa Jan-Erik Fjell at Høisæther og han selv ville lage noe som fikk ikke bare får barn til å le, men også de voksne som leser for dem.

Denne boka er for meg litt forvirrende. For det første virker det for meg at målgruppa er de barna som skal lese selv, og ikke nødvendigvis de som blir lest for. Dermed forsvinner muligens litt av intensjonen til Fjell og Høisæther. For det andre så henger jeg ikke helt med på humoren. Jeg oppdager detaljer i illustrasjonene til Thomas Kirkeberg som jeg som voksen kanskje humrer litt av, men som barna kanskje ikke vil bry seg videre om. Eksempler på dette er at en brus heter Koko-Cola og har bygdeoriginal smak, eller at det på dørmatta hjemme hos familien til Lisa og Mats står det: «Stå ikke der og frys, gå heller hjem». Ellers virker det for meg som om humoren går mest på Skrytepappaens temperament og fornærmelser mellom ham og naboen. Jeg oppfatter det som at det er de voksne karakterene, faren og naboene, som får mest oppmerksomhet i historien. Selv om det er barna som redder dagen, er det mest fordi nok en voksen har satt dem på sporet. Helt ærlig var ikke denne boka for meg og jeg klarer ikke å finne ut av hvem jeg skulle anbefalt den til. 


Anmeldt av Caroline Louise Gabrielsen, Vennesla bibliotek


Buffy By er eventyrlysten: en reiseskildring

Av Ingeborg Arvola
Cappelen Damm, 2021
332 s.
Målgruppe: 9-12 år. Høytlesning åpner boka for de litt yngre?
Bokmål


Hovedinnhold:

Buffy By er ei jente som ofte havner i trøbbel fordi hun er så urolig. Hun bare må prøve ting. Broren Bobby er helt annerledes. De bor sammen med mamma på østkanten i Oslo, det er bare dem. En dag skjer det noe uventet med mamma Lillie, hun havner på sykehuset og blir lagt i kunstig koma. Buffy og Bobby må reise med Frida fra barnevernet til Nord-Norge og en bestemor de aldri har hørt om. Bestemor Olava By er brysk, streng og totalt uvitende om at hun har barnebarn. De første dagene hos Olava er tøffe, spesielt for Bobby, og de lengter etter mamma. De må gjøre mange ukjente ting hos bestemor, ta opp poteter, fiske og bare drikke kaffe til frokost. De begynner på skolen, der presten Ronald også er vikarlærer. Skolen er helt annerledes enn de er vant til, og har mange færre elever. De blir fort kjent, men føler seg annerledes. Etter hvert blir de kjent med bestemoren sin, etter rømming og hevnaksjon og en nesten-katastrofe på sjøen. Mamma ligger fortsatt i koma, men etter tjue dager uten mamma får bestemor Olava en telefon …

Under hele oppholdet skriver Buffy reiseskildring, og alle i klassen hennes skriver brev til henne i norsken.

Vurdering:
Dette er 3.bok om Buffy By. Hun er tilbake i kjent stil, men denne gangen er hun i et helt ukjent terreng. Buffy får virkelig bruk for optimismen, pågangsmotet og oppfinnsomheten hun er kjent for. Olava er en nøtt, men Buffy blir ikke så redd og usikker som Bobby blir. Etter hvert forstår ungene mer av hvorfor mamma reiste sin vei, og Olava forstår mer hun også. Vi ser heldigvis utvikling og vekst, for Olava er ikke så veldig sympatisk. 

Denne boken er litt annerledes enn de andre. Her er fokuset mer på de mellommenneskelige forhold og ikke så mye på Buffy som fattig, oppfinnsom jente. Humoren er lik, men boken er mer alvorlig, tøffere og av og til litt trist. Likevel en fin bok om Buffy. Gjennom hele boken får vi Buffys opptegnelser og erfaringer, hun skriver jo en reiseskildring. I tillegg leser vi brevene Buffy får fra klassen. Mye humor og mange poenger her. Passer til høytlesning.

Språk: Lett språk, mye luft, enkelte ord er uthevet.

Illustrasjoner: Blyanttegninger.

Emner: Familieforhold, besteforeldre, sykdom, vennskap, det å være annerledes, Nord-Norge.


Anmeldt av Ingunn Greibesland, stedlig ansvarlig Kristiansand folkebibliotek – Nodeland og Finsland bibliotek



Jakten på evighetsmaskinen: Oppfinneren bok 1

Av Lars Henrik Eriksen
Egmont serieforlag, 2021
139 s. (tegneserie)
Målgruppe: 9-13 år
Bokmål


Kobolt vokser opp på en idyllisk liten øy som heter Mata-Mata hvor innbyggerne lever av jordbruk ved bruk av kjempeskilpadder.

Første gang vi møter Kobolt er han en liten gutt som gjerne sitter oppe hele natta for å finne opp nye ting. Hans store helt er bestefaren som er oppfinner. Kobolt liker å være sammen med bestefaren som stadig har nye oppfinnelser å vise ham. 

En dag viser bestefaren Kobolt alfa-mobilen. Dette er en bil som er fylt med alfa-energi som er en spesiell energikilde. Bilen kan fly, men dessverre er den ikke helt ferdig utviklet så turen ender med et krasj. Kobolt vil gjerne vise sin gode venninne, Linnea, alfa-mobilen, men han mister kontrollen og det ender i en stor eksplosjon. Både Linnea og Kobolt blir skadet. Verst går det med Kobolt som må amputere begge beina. Etter ulykken blir bestefar forvist fra Mata-Mata.

Historien gjør et hopp og Kobolt er nå blitt en ung gutt. Han sitter i rullestol og holder fremdeles på med oppfinnelser. Siste oppfinnelse er robotbein slik at han kan gå igjen. Men strømmen går på Mata-Mata når han skal lade opp batteriene til robotbeina.  

Kobolt og Linnea oppsøker bestefars hus for skaffe øya strøm igjen. Der finner de bestefars hologramrobot som viser at bestefar, sammen med mange andre, har vært på jakt etter en evighetsmaskin. Den kan løse utallige verdensproblemer, men oppfinnerne har gjerne hatt personlige mål og ønsker for denne energikilden. Hologramroboten viser hvor bestefar befinner seg nå og boka slutter med at Kobolt legger ut på reise for å finne bestefaren.

Dette er en science fiction-tegneserie laget av Lars Henrik Eriksen om vant Egmonts tegneseriekonkurranse i 2018 og deretter fikk bokkontrakt. Tegningene er tiltalende og kan minne om japansk mangastil og vil appellere til leserne i målgruppen. Detter er første boka i en serie og den legger premissene for den videre fortellingen. Kobolt er en oppfinnsom gutt og han vil nok få bruk for denne egenskapen videre.  Bokas tittel kan være litt misvisende for det er når boka slutter at jakten på evighetsmaskinen begynner. 

Emne: Nysgjerrighet og oppfinnelser

Anmeldt av Olaug Sætren, Grimstad bibliotek

Håndbok for unge antirasister

Av Tinashe Williamson
Illustrert av Thea Jacobsen
Cappelen Damm, 2021
Målgruppe: mellomtrinnet og oppover
Bokmål


Håndbok for unge antirasister er sakprosa som forklarer sentrale begreper i kampen mot rasisme, og inviterer leseren til dialog og handling. Gjennom hele boken kan vi se forfatteren selv illustrert veilede fiktive karakterer i høyst reelle og aktuelle spørsmål. 

I begynnelsen får leseren en introduksjon av disse karakterene (både forfatteren selv og åtte fiktive ungdommer) som alle har forskjellig bakgrunn, livssituasjon og interesser. Videre i boken forteller og drøfter karakterene opplevd diskriminering, og inviterer leseren til å finne den løsning, som passer leseren selv best. Det viktigste er å gjøre noe, står det i boken. 

Håndbok for unge antirasister er bygget opp litt som en lærebok som blander historie, faktaopplysninger og problemstillinger som leseren skal gruble over. Mest i fokus er de scenarioer som blir beskrevet, der noen blir utsatt for ulike typer diskriminering, og leseren utfordres til å finne en løsning på problemet. Lærebokformatet gjør meg imidlertid litt usikker på om boken appellerer til aldersgruppen, eller om det er en veldig god bok som voksne synes ungdommen bør lese. Kan hende boken krever formidling for å bli lest av målgruppen.

Boka har moderne, stiliserte illustrasjoner som styrker budskapet til boken. Dialogen mellom karakterene er tydelig, nesten som et skuespill fra klasserommet, men slike sammensatte tekster krever sin leser. Variasjonen mellom dialog, snakkebobler og lengre faktatekster kan by på utfordringer hos enkelte. Noen viktige poeng og tips (f.eks. 6 tips for en god alliert) kunne godt være enda mer fremhevet og kortet ned.

Selv om boken er rettet mot ungdom (som navnet antyder) er dette en bok som vekker tanker også hos en voksen leser. Dette er ikke bare en bok for melaninrike ungdommer på mellomtrinnet, men en bok som alle uansett bakgrunn, alder eller interesser kan få noe ut av. Den opplyser uten å være belærende, og den tar utgangspunkt i at alle kan bidra i kampen mot rasisme og diskriminering uten å gi inntrykk av at det finnes én riktig måte å løse et problem. Boken trenger heller ikke heller leses fra perm til perm; en pedagog kan godt plukke ut problemstillinger for å diskutere mangfold generelt. Selv om hovedfokuset er på kampen mot rasisme og særlig det forfatteren Tinashe Williamson selv har opplevd som melaninrik i Norge, er mangfold i samfunnet en del av budskapet. Noen av temaene, som hva «hudfargede fargeblyanter» er, kan diskuteres allerede i barnehagealder. De sterke historiene krever imidlertid en litt mer moden leser. 


Anmeldt av Maja M. Andreassen, Kristiansand folkebibliotek


Må ha. Katt!

Av Ellen Sofie Lauritzen
Aschehoug, 2021
207 s.
Målgruppe: 9-13 år
Bokmål


Innhold:
Elis familie har gått litt i oppløsning etter at mamma flytta til sin nye kjæreste. Hun har gitt ham kallenavnet Dritt-Stein. Pappa er alene hjemme med Eli og hun vil ha katt! Hele sommeren har hun sett på kattevideoer på Youtube. Katter som gjør kunster. En slik katt er det hun ønsker seg aller mest. Da vil hun bli populær i jentegjengen i sjette klasse.

Katten Alf er annonsert på Finn og Eli bruker masse krefter på å overtale sin pappa på at det er det hun trenger nå – en Alf the cat!

Venninnegjengen Bessie, Mie og Leah får høre om Alf lenge før hun faktisk har fått lov til å få katt. En katt som både kan kunster og som snart er på Youtube. Nå er det krise. Eli juger og juger og det blir avslørt om hun ikke snarest får overtalt pappa til å hente ham. 

Alf kommer etter mye om og men, men Alf er en søt, snill og tykk katt med myk pels. Alf kan ingen triks. Eli fortsetter å juge om at han kan spille piano og at han snart er stjerne på Youtube. Venninnene blir lei av å vente på at noe skal skje og hun blir avslørt – det kommer jo aldri noen Alf the cat på nettet. Hun filmer katten sin mens hun roper BØØØ!! så høyt hun kan. Da blir Alf så redd at han fyker ut av katteluka og blir borte mange dager. Filmen imponerer ingen – er det en kunst å bli redd?

Emne:  Kjæledyr, vennskap, skilsmisse

Språk:  Lettlest. Korte setninger med masse innskutte sms-meldinger med emojier som også fungerer litt som illustrasjoner

Vurdering:  Boka har mange aspekter omkring det å være 11-12 år og det å være populær i vennegjengen, om tillit om å være i opposisjon mot foreldre, om å få viljen sin i anskaffelse av kjæledyr. Forfatteren har selv katt – ved navn Alf…

 

Anmeldt av Torvald Hellum, Agder fylkesbibliotek


Håndball eller helvete


Av Johanne Scheen Jahnsen
Aschehoug, 2021
239 s.
Målgruppe: Jenter 7. - 10. trinn
Bokmål


Dette er definitivt ei bok for jenter!

Då eg las den sat eg og vrei meg i stolen gjennom dei fyrste kapitla fordi eg vart utsett for østrogenbombing som berre jenter tidleg i tenåra kan driva.

Det var intriger mellom veninner, det var menstruasjonsplager og kviser, det var baksnakking, det var kjæresteri, det var talande blikk, det var førehandsdøming av personar ein ikkje kjende eller som var annleis, det var kven og kva er kult og moteriktig og ikkje. Det er så typisk tenåringsjenter at ein nesten ser rosa etterpå. 

Men då eg hadde kome gjennom det verste i starten, som sikkert er naudsynt for å teikna bakteppet,  var boka veldig god.

Boka handlar om Vilma på 14 år som spelar handball. Historia startar når sumarferien startar og går gjennom nokre veker av ferien.
Vilma har to veninner som heiter Katti og Ingfrid. Dei er også på handballaget og er veldig opptekne av å ta seg bra ut for gutane. Dei har nokre gutar dei særleg har blinka seg ut. Dei er også opptekne av å gå rett kledd og vera med ei rette folka.
Ein får tidleg inntrykk av at Vilma ikkje er heilt i den same båsen i så måte. Ho vil gjerne bli god i handball og vil vera saman med venninnene, men ho kjenner også på at ho til dømes gjerne vil gå i andre klede enn sommarkjolar og ha rosa neglelakk.
Vilma treff Jacob som er nevøen til naboen og vert kjend med han. Han representerer eit anna miljø og Vilma møter gotharar og folk som driv med rollespel i staden for å gå på stranda eller vera saman med dei kule.

Boka tek i stor grad føre seg korleis Vilma vert dregen mellom dei to miljøa. Ho kjempar mellom det å vera med dei kule og moteriktige veninnene samstundes som ho likar å vera saman med Jacob og venene hans og spela rollespelet UGH – Underjordiske Gugge-Helvete. Og ho likar Jacob meir og meir…., men vil ikkje at handballveninnene skal skjøna det eller sjå dei saman.

Det er i denne konflikten boka verkar veldig truverdig og klarar å vera ei god bok. Den omhandlar popularitetskravet i konflikten med å tørra å vera seg sjølv, som svært mange unge er oppe i, på ein god måte. Og vi fylgjer Vilma sitt strev med å finna ut av kven ho er for å vera tru mot seg sjølv.

Eg skal ikkje røpa korleis det går til slutt, bortsett frå at det på sitt vis endar godt for Vilma.

Det beste sitatet frå boka, som oppsummerer mykje, er: «Man er ikke venner hvis man skjuler det.»

Etter å ha lese den tenkte eg på at det var litt overraskande at ei bok om jenter tidleg i tenåra ikkje hadde med noko om at dei brukte sosiale medier i kommunikasjonen eller når dei skulle vera stygge med kvarande. Dei hadde ikkje mobilen klistra til handa slik det ser ut til at unge i den alderen har i dag. Dei avtalte møte muntleg, eller på sms. Og er det heilt vanleg i dag? Det gjorde ikkje noko for handlinga, men eg stussa berre litt over det i etterkant.

Boka har godt språk, god flyt og god driv. Temaet er engasjerande og veldig aktuelt og eg tykkjer boka gjer jobben sin godt.

Kan boka tilrådast? Absolutt, men ikkje for gutar. Eg vil setja alderen til jenter på ungdomstrinnet eller 7.-10.klasse.


Omtalt av Roger Dyrøy, Fengselsbibliotekar og far til born i målgruppa.



Du og jeg og alle sammen


Av Marcos Farina
Oversatt av Nina Aspen
Mangschou, 2022
Målgruppe: 3-5 år
Bokmål


Dette er en gjennomillustrert bok, med femten dobbeltsider. Hver dobbeltside inneholder et tema som er, enten noe vi gjør, eller en følelse som er kjent for alle.. Hvert tema har en tekst som kan hjelpe til samtale med barna. 

Denne boka er en døråpner for alle som vil prate med barna om helt vanlige følelser som redsel, sinne og kjedsomhet. Barna i denne boka er glade, men de kan også bli lei seg eller kjede seg.


Illustrasjonene er i retrostil. De er veldig fine med sterke, klare farger som kan appellere.

Genre: billedbok

Emne: følelser og mangfold

Anmeldt av Åse Biribakken, Farsund bibliotek


Det fins ikke monstre


Av Kory Merritt
Vigmostad Bjørke, 2022
380 s.
Målgruppe: 10-13 år
Bokmål


Hovedinnhold:
Velkommen til forstaden Bekkeblomholm. Her er alt perfekt. Alle har perfekte plener, alle fortau er rene og pene og man hører stadig klangen av isbilen. Det vil si, alt er ikke helt perfekt. Bekkeblomholm har en mørk hemmelighet, barn forsvinner sporløst over natta og ingen gjør noe med det. Om morgenen er rommene til de forsvunne barna tomme, de mangler fra alle familiebilder og ingen, hverken venner, lærere, naboer eller familie husker dem lenger. Det er som om de aldri har eksistert. 

Levi, moren og søstrene hans har nettopp flyttet til Bekkeblomholm. En morgen er Levis lillesøster, Telma, borte. Rommet hennes er tomt, og når Levi spør moren og søsteren hvor Telma er blitt av, sier de begge at han aldri har hatt noen lillesøster. Levi begynner å tvile på seg selv og sin egen hukommelse, inntil han får vite at den bråkete og rampete Karo i klassen også husker Telma. Sammen prøver skoleflinke Levi og bråkmakeren Karo å finne ut av hva som har skjedd med Levis lillesøster. Problemet er at når de omsider kommer på sporet, er det samme som har skjedd med Telma i ferd med å skje med dem selv.

Språk: En del utfordrende ord og fremmedord.

Emne: Familie. Søsken. Vennskap. Mot. Frykt. Monstre. Ensomhet.

Vurdering:
Jeg må innrømme at når både Jeff Kinney, skaperen av Pingle-dagbøkene og Max Brallier, forfatteren av Den siste gjengen på jorda, blurber boka, da fyker forventningene mine i været. Det er egentlig litt vittig at det er nettopp Brallier og Kinney som skryter av boka, for denne boka kunne lett ha vært et resultat av at Brallier og Kinney hadde samarbeidet. Tidligere har Kory Merritt bidratt i Poptropica-tegneserien sammen med Jack Chabert, Jeff Kinney og Mitch Krpata. 

Kory Merritt har tegnet og skrevet «Det fins ikke monstre» på egenhånd og endt opp med å lage en meget god fortelling i tekst og bilder, som er flettet godt sammen og ikke fungerer uten hverandre. Dette er ingen tegneserie, men den krever samme type lesning. 

La oss snakke litt om monstrene i denne boka, (som liksom ikke finnes). Det beste for et monster er at folk ikke tror på dem eller vedkjenner seg at de finnes, for da vil ingen prøve å bekjempe dem heller. Når et monster ikke bare kidnapper barn, men også fjerner alle spor og minner etter barnet, det er skummelt det. Hvordan skal man liksom bekjempe noe sånt? Det virker fullstendig håpløst for våre helter Karo og Levi. Heldigvis er begge rådsnare og utholdende i kampen mot ondskapen, og de to karakterene utfyller hverandre godt. Innadvendte Levi har vanskelig for å få seg venner og blir helt fra seg når lillesøsteren blir borte, men klarer med tiden å finne motet han trenger for å ta opp kampen mot monstrene. Karo er hans rake motsetning, som kommer opp i trøbbel på skolen og elsker aliens og kryptozoologi. Hun virker ikke redd for noen eller noe, men selv hun klarer ikke være fryktløs i kampen mot monstrene. 

Merritt har helt klart et godt grep om skrekksjangeren både for et ungt og eldre publikum. Han starter med å introdusere oss til et barn som blir borte og deretter presenterer han oss for Levi og Karo. Etter hvert som barn forsvinner vet leseren dermed veldig godt hva vi har i vente. Eller det vil si leseren vet noe, men ikke alt, noe som holder leseren på pinebenken på en god måte. Hvor blir det av barna, hva skjer med dem? Dette er et grep som brukes mye i skrekkfilm med god grunn. Merritt er flink til å holde på spenningen i boka helt til siste slutt. 

Tegnestilen til Merritt er både enkel og detaljert. Levi, Karo og familiene deres er relativ enkle i streken, men alle monstrene er detaljerte og til tider ganske ekle. Den ekleste for min del er Ravnar Frost, en karakter som utseendemessig gjør meg overbevist om at Merritt må ha hentet inspirasjon fra karakteren Der Kindestod fra tv-serien Buffy the vampire slayer. 

Utrolig nok er det ikke bare det skremmende Merritt er god på, men også det såre og vonde. Han klarer å få fram det vonde i fortvilelse, ensomhet og hvor viktig vennskap egentlig er. 

For en gangs skyld blir jeg ikke skuffet, boka lever faktisk opp til forventingene Kinney og Brallier gir meg. Denne boka kan jeg anbefale mange 10-åringer og oppover som vil ha noe spennende og guffent, som funker bra til marerittføde. 

Anmeldt av Caroline Louise Gabrielsen, Vennesla bibliotek.