Oskar og eg

 

Av Maria Parr
Illustrert av Åshild Irgens
Samlaget. 2023
196 s.
Målgruppe: 7-11 år
Nynorsk

Når boka har klistremerke på framsida som seier  «Brageprisen – Vinner 2023» så må eg vera forsiktig med å kritisera den tenkte eg då eg opna boka. Men det var heller ikkje naudsynt å gjera, for det var ei god bok.

Boka handlar om syskena Ida og Oskar, og det er Ida som er eg-stemma i boka. Ida er 8 og Oskar er 5 år.

Historia er lett å kjenna at for dei som har små born eller dei som har vore små ein gong og framleis hugsar korleis det var. Ein fylgjer søskena og foreldra deira i opp- og nedturar. Og i kvardagen elles, igjennom ulike bitar av eit år. 

Det er ei bok som er inndelt i kapittel med ulike tema men som samstundes heng saman i ei tidsline, så ein kan ikkje hoppa som ein vil.

Det er ei bok som er innom tema som det å verta større, det å vera både vener og uvener, samt livet og døden. For det er fleire som døyr i boka også, men dette vert handtert på ein varm og god måte.

Boka er både morosam og alvorleg. Nokre stader måtte eg flira litt for meg sjølv, som då heile familien har spysjuka. Ikkje noko som i seg sjølv er så artig, for dei som har vore med på det, men det er skildra på ein levande og morosam måte.

Og skildringane i heile boka er svært levande. Det er ikkje vanskeleg å sjå ting føre seg, korkje for store eller små.

Boka inneheld også mange små illustrasjonar som stort sett fungerer som ei utfyllande støtte i forteljinga, men nokre gonger var ikkje illustrasjonane lik det eg såg føre meg då eg las.

Denne boka er godt tilpassa høgtlesing, både i små og større grupper, og den kan lesast åleine. Men eg tenkjer at dei minste i målgruppa kan hende vil ha ein del spørsmål til ein vaksen etterpå så det kan vera lurt at ein vaksen les boka fyrst så dei er førebudd. Det tek ikkje lange tida og er verd det for den vaksne også.

Det eine kapittelet inneheld til og med ei åtvaring om at det bør hoppast over for dei som framleis får den ekte nissen på besøk. Kvifor må de lesa sjølv for å finna ut.

Boka har godt nynorsk språk og litt stor skrift.

Boka høver godt både til gutar og jenter og inkluderer ein høgtlesing vil eg seia at den høver for born i alderen 7-11 år.

Omtalt av Roger Dyrøy, Fengselsbibliotekar Lindesnes

Emil surrer det til

 

Av Camilla Kuhn 
Cappelen Damm, 2024
48 unummererte sider
Målgruppe: 6 til 9 år
Bokmål 

Emil surrer det til er en fiffig historie skrevet og illustrert av Camilla Kuhn. I boka møter vi Emil, som redder en flue fra å drukne i badekaret. Etter dette nekter flua å vike fra Emils side siden den har blitt så glad i Emil, noe som fører flere latterlige situasjoner. Etter hvert blir dette veldig slitsomt for stakkar Emil, og han må prøve å finne en løsning på flue-problemet.

Bokas kombinasjon av lettlest tekst, en tullete historie og morsomme illustrasjoner gjør at dette er en god bok for ferske lesere. Den litt åpne slutten gir også leseren mulighet til å fabulere rundt hva de tror kommer til å skje videre.

Dette er ikke en ny historie fra Camilla Kuhn, men en revidert utgave av hennes tidligere bok Jon og flua fra 2011. Jeg kan ikke forstå behovet for å utgi denne reviderte utgaven da det er snakk om få, små og (i min mening) ubetydelige endringer fra originalen. Den største forskjellen er tittelendring til Emil surrer det til og et nytt omslag, bortsett fra dette er det kun tre ord som har blitt endret fra originalteksten. Jon heter nå Emil. På skolen blir han ikke lenger undervist av frøken, men av læreren. Og når han prøver å oppsøke informasjon om fluer skjer ikke dette lenger på datamaskinen, men på nettet. Bortsett fra dette er både tekst og illustrasjoner identiske i de ulike bøkene. 

Alt i alt er dette en morsom og lettlest historie som jeg absolutt anbefaler for nye lesere. Men om man leser denne nye utgaven eller den gamle, tenker jeg er likegyldig for leseropplevelsen. 

Anmeldt av Kaia Pihl, Kristiansand folkebibliotek

Bror

 

Av Arne Svingen
Gyldendal, 2024
192 s.
Målgruppe: 13 – 19 år
Bokmål 

 

Bror er en spennende, lettlest ungdomsroman som ikke er helt virkelighetsnær. 

Fred er rundt 12 år, men er en ekstremt reflektert gutt. Storebroren Bastian er 19, og oppfører seg rart. Rykter går om at Bastian danser midt på gata uten musikk, og går rund i byen med machete, men Fred er alltid klar til å forsvare broren, som han anser som sitt idol. De bor ikke sammen lenger, men plutselig dukker Bastian opp midt på natta og ber om å få «låne» Play Stationen til Fred. Neste morgen oppdages det at noen arvede smykker er forsvunnet, så mora er nødt til å skifte lås. 

Freds kompis, Niko, vil hjelpe ham å fikse broren. Nikos familie har sin egen mørke bakgrunn. Guttene får hjelp av Jensen – onkelen til Niko som tidligere var «bruker» men ble «clean» og «torpedo» og som nå krever penger fra folk som er i gjeld.

Det viser seg at Bastian skylder masse penger og kan bli alvorlig skadet. Niko finner på en fluktplan og blir med brødrene ut av byen. Det går ikke helt etter planen, og sent på kvelden, kalde og våte, havner de hos ei merkelig dame som bor alene i skogen. Det går noen dager og Bastian får endelig tid til å senke farten og tenke på livet sitt og om han kanskje skal slutte med dop. 

Vurdering:
Det forklares en del begrep om dopmiljø og typer av narkotiske stoff. Noen steder i boka kan det oppfattes som reklame, men det hele bildet er så skremmende og ubehagelig at det kan fungere forebyggende for noen ungdom. 

Boka har høyt tempo og spenning øker konstant. Det er en del ubehagelige momenter i boka. For eksempel når Fred og Niko finner en person i «den forbudte skogen» som de antar kan være død. En gutt med hvite lepper ligger på bakken og ser like gammel ut som Bastian. Fred tviler på om han skal ringe politi, og når han bestemmer seg¬ - begynner liket å hoste. 

Boka handler om kjærlighet, tillit, nødløgn, narkotika, og om at av og til må små barn vokse opp for fort. Det som overrasker meg mest og virker usannsynlig er at det er nok med et notat til mor om at en tolvåring «kommer hjem om noen dager», for at det ikke skal bli arrangert en leteaksjon.

Jeg har lest boka som et eventyr, siden det var altfor tettpakket med «mirakuløse» handlinger. Hvis en venn skulle ha fortalt med dette, kunne historien begynt med: «Du kommer ikke til å tro det jeg skal fortelle deg, med dette har skjedd.»

Anmeldt av Elena Spiridonidi, Farsund bibliotek

Gunnars rekordbok

 

Av Anders Totland
Vigmostad og Bjørke, 2024
142 s.
Målgruppe: 9-13
Nynorsk

Gunnar er en gutt med mange tanker og følelser. Han er veldig glad i rekorder og har sin egen hemmelige rekordbok. Men i livet til Gunnar er ikke alt helt vanlig. Gunnar bruker rekordboka for å skrive ned sine tanker og følelser. Han skriver om Sivert som er verdens beste venn, pappen til Sivert som alltid smiler, pappa som bare ligger på sofaen og om Vilde som har verdens peneste smil. Men Gunnar skriver ikke om Mamma, og hvordan et hjerte bare kan slutte å slå.

Denne boken forteller leseren en historie om sorg og vennskap. Hvordan komme seg over dødsfall og følelsene rundt det, samtidig som man må takle hverdagen og livet som går videre. Det er en bok hvor man virkelig får se hvor vanskelig hverdagen til barn kan være, og hvor mye de selv sitter inne på av følelser og hemmeligheter.

Gunnar har flere voksne rundt han som viser at de bryr seg. Gunnars lærer viser at han bryr seg med alle de ulike skoleoppgavene rettet mot Gunnar og støtten han viser. Skoleoppgavene gir både Gunnar noe å fokusere på, men tvinger han også til å gjøre ting som å ringe tanten osv. Siverts far hjelper ved å alltid invitere Gunnar hjem og har et «åpent» hus. De voksne prøver å støtte Gunnar, men lite de kan gjøre når Gunnar føler ansvar og egentlig vil skjule hvordan det egentlig er hjemme. Heldigvis kommer tanta inn på slutten av boka og «fikser» situasjonen. Det viser at det er greit og bra å få hjelp noen ganger.

Det kan være vanskelig for en ung leser å se alle dynamikkene mellom karakterene og bakgrunnene for hvordan de oppfører seg. Når jeg leste boken fikk jeg en følelse av at Birger som erter Gunnar og Sivert selv er litt ensom og ønsker å få seg venner. Dette ble forsterket hos meg når vi får vite at han har rollen som «klassens klovn» i timene. Sivert blir fort redd, men skryter ekstra mye av helgene hos moren. Det kan være på grunn av skilsmissen mellom foreldrene. Disse nyansene gjør boken mer troverdig og realistisk for meg.

Denne boken kan virkelig treffe barn som sliter litt hjemme og føler seg litt sånn som Gunnar. At de noen ganger vil fortelle ting som er vanskelig til dem rundt, men at de ikke kan eller klarer.

Emne:
Familiedynamikk, vennskap, sorg

Språk:
Boken er skrevet på nynorsk med et enkelt språk.

Anmeldt av Julie H. Sodefjed, Flekkefjord bibliotek

Villdyr

 

Av Håkon Marcus
Aschehoug, 2023
358 s.
Målgruppe: Fra 9 år og oppover
Bokmål

Embla Villseid fyller snart 13, skal begynne på ungdomsskolen og har alltid følt seg annerledes. Moren Karin holder motivasjonsforedrag for små og mellomstore bedrifter, faren Helge er finansrådgiver, er alltid solbrun og går i spraglete sykkeltøy. Storesøster Malene går i 10., er best på håndballaget, er den peneste på hele skolen og har gode karakterer i alle fag. Embla ligner ikke på noen av dem.

Hun har laget seg en hemmelig lesekrok i garasjen, der rømmer hun når det blir for mye mas om selvutvikling og om hennes antisosiale adferdsmønster. Der får hun en dag en hemmelig beskjed fra en tordivel; Finn ut hva slags dyr du er.

Foreldrene gir henne omvendt husarrest, dvs. ingen bøker, ingen data, ingen musikk på ørepropper og ingen alenetid. Rommet hennes er låst fra utsiden. På skolen greier hun å finne et sted hun kan være helt alene, men blir filmet i smug – og skriker høyt når hun blir oppdaget. Filmen med det voldsomme skriket blir lagt ut på nettet, og absolutt alle på skolen konkluderer med at Embla er gal. Men filmsnutten blir også lagt merke til utenfor skolen, og merkelige ting begynner å skje. Embla får vite at hun er en hamløper og blir kjent med en parallell verden. Hamløpere kan gjøre seg om fra dyr til menneske og fra menneske til dyr – men ikke hvilket som helst dyr. I Hambassaden får Embla vite at hamskifte er noe som kommer med ungdomstida, og at vanlige hamfolk er det samme som foreldrene. For hamløpere som vokser opp hos borgerforeldre er det verre å vite, og Embla vet ikke hvilket dyr hun er.

Alle unge hamløpere må gjennom den farlige Utmarksprøven. Embla også. Selv om hun egentlig ikke er kvalifisert, får hun delta. Embla blir sentral i kampen mot de onde strigene og lederen deres, Kvitving. 

Villdyr har likhetstrekk med flere fantasy-univers, både Harry Potter-bøkene og Dødslekene for å nevne noen. Men med Villdyr har debutant Håkon Marcus skapt et originalt univers. Det kommer en overraskende tvist mot slutten av boka, og det er ikke lett å vite hvem som egentlig er venn og hvem som er fiende. Språket er originalt og rikt på bilder, historien er både spennende og morsom. Boka vant Trollkrittet (NBUs debutantpris) for 2023. 

Fra juryens begrunnelse: 

» …Marcus er selvsikker, og dyktig nok til å skape et eget univers, og, til å bryte noen av sjangerens aller sterkeste forestillinger, når det trengs. Dette gjør Villdyr til et friskt og gjennomført bidrag til sjangeren. Det er en rik verden Håkon Marcus har skapt, en verden som gir stort rom til å utvikle både karakterer og intrige videre. På toppen av dette, er Villdyr skrevet med et overskudd som også gjør dette til veldig morsom lesning.»

Denne begrunnelsen stiller jeg meg bak. Ifølge forlaget passer boka fra 9 år og oppover. Den passer også fint for voksne som har sans for sjangeren.

Håkon Marcus har sagt i intervju at han skriver på en fortsettelse. Den gleder jeg meg til å lese! 

Anmeldt av Barb Lamprecht Wang, Agder fylkeskommune

Jakob på vippepunktet

 

Av Nina Borge
Illustrert av Tonje-Marie Clausen
Gyldendal, 2023
175 s.
Målgruppe: 10-13 år
Bokmål

Hovedinnhold:
Jakob har utfordringer med skolehverdagen. Han har en tendens til å komme i konflikt eller gjøre ting han ikke burde. Som at han første skoledag ristet så hardt i rektors hånd at brillene datt av og knuste. Det har vært mange episoder så han har fått en egen assistent og vært mye på grupperom. Der har han fått spille Minecraft sånn at han er blitt skikkelig god. 

Alva er Jakobs eneste venn og hun er skikkelig grei og liker å være med på tøys og tull selv om de andre i klassen synes de er barnslige. Nå skal de begynne i 7.klasse og han gleder seg for de skal jobbe med et Minecraftprosjekt og han har fått en siste sjanse av læreren til å være med inne i klasserommet. Klarer han ikke å oppføre seg nå må han fortsette resten av året på grupperommet. Det kan bli vanskelig siden Jakob har fått det for seg at han skal finne det perfekte vippepunktet på stolen sin. I tillegg har Alva begynt å forandre seg og snakker masse om Brage. Brage som er den kuleste i klassen og han som Jakob synes er den aller verste plageånden.

Språk:
Mye dialog og muntlig språk gjør teksten luftig og lett å lese. Korte kapitler og en del morsomme svart/hvitt illustrasjoner.

Emner:
Skolehverdag, vennskap, Minecraft, ADHD, Tourettes syndrom, tvangstanker og utenforskap

Vurdering:
Forfatteren sier selv at boka inneholder en situasjon som hun har opplevd. Hun avslører ikke hvilken, men man skjønner gjennom hele boka at hun har god kunnskap til Jakobs utfordringer, som vi ikke får en bestemt diagnose på. Det synes jeg er fint, for da kan boka også gjelde barn med andre utfordringer. Jakob må ta medisiner for å roe kroppen og han har noen korte, men fine samtaler med faren som gir oss en forståelse for at faren har hatt de samme opplevelsene. 

Jakob er normalt annerledes, og mange barn vil kjenne seg igjen i liknende opplevelser fra klasserommet. Enten ved egen uro, eller gjennom klassekamerater som har problemer med å finne seg til rette av ulike årsaker. Det er ikke alltid lett å ha medelever som tilsynelatende ødelegger eller lager bråk. Noen medelever kan også være pådrivere til problemene og akkurat denne utfordringen synes jeg forfatteren viser på en god måte i denne boka.

Boka har en åpen slutt for Jakob vil jo alltid ha utfordringene sine, men de andre har lært mer om hvorfor han er urolig og vil kanskje bedre forstå hvorfor han finner på noe tull neste gang. 

Passer godt som høytlesning med mye humor og spenning. Den kan også leses av eldre elever som trenger mer lettleste bøker.

Anmeldt av Hilde Irene Tveit, Kristiansand folkebibliotek

Max Manus

Av Andreas K. Iversen
Kagge, 2024
191 s.
Målgruppe: ca 12 år og oppover. Ingen øvre aldersgrense. Bokmål

Denne boka beskriver Max Manus og hans kompanjongers kamp mot okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig i tegneserieform. Han var en av Norges største motstandshelter.

Max Manus er jeg-forteller, og setter oss inn i denne vonde tiden i norsk historie. Han presenterer seg selv ved et smell, ved å hoppe gjennom et uåpnet vindu på flukt fra Gestapo. En skikkelig actionfylt start, som en filmscene. Så får vi en kort innføring i hans oppvekst og liv før krigens utbrudd, med blant annet flere ruter av en sjøsyk ung Max. Før vi vender tilbake til den dramatiske flukt-scenen igjen. 

Herfra får vi se hans utrolige, dramatiske, opplevelser under krigen sammen med resten av motstandsbevegelsen. Andreas K. Iversen gir oss en troverdig og sterk beskrivelse. Illustrasjonenes strek og fargevalg både komplimenterer og forsterker teksten, som veksler mellom direkte tale i snakkebobler og “info-tekster” i firkantede ruter med en annen bakgrunnsfarge. Andreas blander inn humor som en fin motvekt til alt det dramatiske de gjennomgår. Avslutningen gir oss også et fint, ærlig og sårt bilde av Max Manus liv etter krigen.

Det er heldigvis en presentasjon av hvem som er hvem foran i boka, så vi kjenner dem igjen i illustrasjonene. Flere av personene får sin egen introduksjon når de dukker opp i boka. Legg særlig merke til Edvard Tallaksens humoristiske bakgrunnshistorie. I tillegg er det en veldig nyttig tidslinje og ordforklaringsliste bakerst i boka. Flere ord og uttrykk blir nemlig ikke forklart i selve tegneserien. Noe av innholdet virker for meg som om det er beregnet på en mer voksen leser enn forlaget har anslått (9-13 år).

For de som liker myldrebøker, er det en ekstra gulrot. I menneskemengden av Kongens hjemkomst etter krigens slutt, vil du kunne finne flere både fiktive og ekte personer som ikke hører hjemme i 1945. Kan du finne Tix, Pondus, Kjell (Lunch) eller de to gamle gubbene på balkongen fra Muppet show? 

Anmeldt av Marthe R. Torkildsen, Kristiansand folkebibliotek

Jenter

 

Av Cathrine Sandmæl
Egmont, 2024
144 s.
Målgruppe: 10-13 år (men også eldre)
Bokmål

Handling:

Eli og familien har flyttet til et tettsted utenfor Oslo. I klassen hun havner i er det ingen som deler hennes interesser, det er liksom bare en haug med normale sosser. "De behandler meg bare som den nye rare emo-jenta som ingen vil snakke med", tenker Eli. For eksempel Camilla - med merkejeans, mega-shiny hår, feilfri hud og sminke og perfekt nappa øyenbryn. Guttene er barnslige, de slenger bemerkninger etter henne og kaller henne Emo-Eli. Heldigvis blir hun kjent med noen i parallellklassen som deler hennes interesser for musikk, manga og andre nerdete ting. Venninnen Nina har nettopp begynt å lese Lemon Garden, en yaoi-serie. 

Yaoi er en undersjanger av shoujo som fokuserer på seksuelle eller romantiske forhold mellom menn. Sjangeren omfatter anime, manga, romaner og dōjinshi, og er i hovedsak rettet mot et kvinnelig publikum. Yaoi er et ord mest brukt av den vestlige fansen. Kilde: Wikipedia

Etter å ha lest Lemon Garden lurer Nina på om hun er streit eller ikke. I bursdagen til Kris diskuterer venninnene om det er bedre å kysse jenter enn gutter. Når Eli tullekysser Nina går en bølge gjennom Eli. Er hun blitt forelsket i Nina? På skoleballet danser jentene med hverandre og har det gøy. De tar noen tullebilder og Nina spør Eli om de skal tullekysse på bildet. Dette går ikke helt som det skulle og Eli stikker fra festen. Er vennskapet med Nina ødelagt nå?

Tegneserien handler om oppvekst, samhold, skolehverdag, vennskap, identitet og forelskelse. Eli prøver å finne ut hvem hun egentlig er. Hun passer ikke sammen med sossejentene, selv om hun har sett Camilla på Outland. Og liker hun kanskje bedre jenter enn gutter? Guttene i klassen er i hvert fall teite. 

Eli er hovedkarakter og vi følger henne fra hun begynner i ny klasse og fram til etter skoleballet på høsten. Året er 2005, (det ser vi på side 101 på et banner: Ball 2005). Hverdagene på skolen og hjemme har både oppturer og nedturer, som for de fleste andre. I det ene øyeblikket føler hun seg kul, i neste skamfull og nedfor.

Andre karakterer vi blir kjent med er venninnene Nina, Vii, Kris og Trine og litt sossejenta Camilla.

Tegneserien har fire kapitler med titlene: 1) Jenter 2) Kanskje? 3) Ballet 4) Unnskyld

Handlingen er lineær og vi ser alt ut fra Elis perspektiv. Et vendepunkt i handlingen kommer i det Eli kjenner på helt nye følelser og hun klarer ikke å konsentrere seg om annet enn dette. Det føles litt farlig, og hun er redd for at noen skal få vite det, men samtidig er det kriblende og spennende.

 

Bakerst i boka forteller forfatteren om hvordan hun har laget personene og hvordan hun jobbet fram historien. Hun forteller også om hvordan hun har jobbet med tegningene for å gi karakterene liv. Hun forteller at hovedpersonen Eli er basert på henne selv og egne opplevelser, men at hun har gjort om på karakterer, navn og situasjoner. Hun savnet en bok som denne da hun var ung.

Tegningene er uttrykksfulle. Spesielt Elis følelser vises tydelig. Sandmæl bruker fargene bevisst i ulike episoder i boka. Et eksempel er rosa farger når hun tenker på Nina og om hun er forelsket. Svarte helsider illustrerer mørket og skammen hos Eli. Språket er hverdagslig og ungdommelig

Narissa (en vampyr) som dukker opp i tankene rett som det er, blir jeg ikke helt klok på. Tegneserien starter der Narissa følger etter Eli og vil ta hevn. Men jeg vet ikke for hva? Eli er en person som lett går seg bort i dagdrømmer, og dette er kanskje en blanding av serier hun har lest og livet hennes, Tror det er noe jeg ikke har fått helt tak på - men jeg er jo ikke akkurat i målgruppen for denne boka.

Konklusjon: Men alt i alt synes jeg dette er en fin og godt gjennomarbeidet bok.

Jenter er Cathrine Sandmæls første tegnerserie. 

Anmeldt av Åse Haugland, Agder fylkesbibliotek

Fritt fall

Av Emily Sørensen
Egmont, 2024
215 s.
Målgruppe: mellomtrinn/ungdomstrinn/skeive
Bokmål 

 

Boka åpner med et enkelt syn på livet. Vi blir født, lever og dør. Et slikt syn hadde Lavendel på livet, helt til hun selv døde, og begynte sitt neste eventyr i Overlandet. 

Det kommer tydelig frem at Lavendel ikke føler seg tilfreds eller lykkelig i Overlandet. Der er hun utsatt for ulike typer manipulasjon og psykisk vold i nære relasjoner. Uttrykk som gaslighting og domestic abuse hadde passet godt for hvordan Lavendel opplever etterlivet sammen med sin sjelemake, Datura. Lavendel er engel, og skal derfor passe på menneskene, og deres drømmer og ønsker. Selv er hun i Overlandet og drømmer og ønsker seg noe annet enn det etterlivet hun har fått. 

Så skjer det at en falsk engel faller ned til Overlandet. Det skulle jo ikke være mulig. Den falske engelen, Aster, og Lavendel finner hverandre fort, og bestemmer seg for å rømme mot solen. 

Boka retter seg litt mot skeiv lesergruppe. Det føles litt påtvunget, og uten noe utdypende forklaring at Aster omtales som hen. Da Lavendel spør hen om hva hen heter svarer hen at Aster føles riktig. Datura fremstår som gjennomsyret ond, og Lavendel og Aster som rene godheter. Kanskje er dette for det yngre publikumet.  

Boka gir inntrykk av å ta tak i flere tema enn den klarer å følge opp. Det er et univers av flere etterliv, der Overlandet tydeligvis ikke er øverst. Sola fremstår som en god makt, og månen som en ond makt. Man kan kjøpe historien i øyeblikkene sine, men som leser føler jeg likevel at det er altfor mye å gripe over uten utdyping. Likevel kan man som leser føle seg smart oover å ha sett sammenhenger lenge før det kommer frem i klartekst. Det er et rikt følelsesliv som beskrives, med fokus på både fellesskap og utenforskap, om det å føle seg liten og hjelpeløs, og hvordan man kan vokse på å stå opp for både seg selv og andre. Mye kommer frem av bildene, men jeg som leser sitter likevel igjen med mange spørsmål. 

Boka kan fremstå litt rotete, med korte drømmer om et utydelig oppdrag at en rolle skal fylles, og frustrerende lite å gå etter, og mange scener med ulike personer. Når man kommer til etterordet skjønner man at historien allerede har vært gjennom en skikkelig rydding for å fremstå mindre rotete. Etterordet er kanskje det mest interessante i hele boka, med en kort innføring i blomsterspråket, og en slags forklaring på meningen bak boka. 

Boka er lettlest, men med tidvis tungt innhold. 

 

Anmeldt av Inga Marie Hortemo, Tingsaker skolebibliotek 

Soluna 1: tvillingene

 

Av Camilla Dahlstrøm
Egmont, 2024
141 s.
Målgruppe: 2. trinn og oppover
Bokmål

Tvillingene Aiden og Tanwen har vokst opp på hver sin side av jordkloden, og uten å vite om hverandre. Tanwen lengter etter frihet og Aiden leter etter sannheten, for begge mistet sin verge på samme måten: de ble drept av de Maskerte. Hvorfor skjedde det? Hvorfor blir tvillingene jaktet på av de Maskerte? Tvillingene må lære hverandre å kjenne, hvordan de kan samarbeide og finne ut av sannheten før de samme onde kreftene ødelegger hele verden!

GOOD

Veldig fine, lette tegninger med simpel strek og sterke farger. Det er ikke mye “rot” i bildene som trekker vekk fra selve fortellingen eller gjør det vanskelig å følge med. Det er åpenbart hvem som er hvem, og designet er rent og sterkt. Fargene er sterke og gradert på en subtil måte som hjelper å holde bildene klare.

Aiden og Tanwen er veldig klare i sin personlighet. Det er åpenbart hva som driver dem. De andre karakterene rundt dem fikk ikke helt tid til å utvikle seg så mye, men jeg er allerede interessert i hvem Sileny er og hvordan hans historie utvikler seg i fremtiden.

BAD

Enda en historie hvor jenter er action-helten mens gutten er bokormen. Det har vært veldig mye av denne type fortellinger i de siste 10 årene, så er litt smålei det. 

Og det var litt overraskende at tvillingene er 18 år gamle. Designet og fortellerstilen fikk meg til å tro at de var 16 på det meste, mest sannsylig yngre. Samme med Sileny som er 30. Her har ikke design og fortelling helt godt samarbeid. Og det kan være litt forvirrende også. 

KONKLUSJON

Når det gjelder følelser og reaksjoner så er Soluna ikke så nyansert som “Nordlys”, mye mer simplistik i sin fortellerstil og minner litt om “Avatar the Last Airbender”.

Men det er en god tegneserie, og språket er enkelt og greit. En rask bok å lese, som passer til 2. trinn og oppover.

Anmeldt av Jana Broz, Kristiansand folkebibliotek

Papirflybursdag

Av Anette Saugestad Helland
Gyldendal, 2023
56 unummererte sider
Målgruppe: 3-9
Bokmål

 

Alle ser på Augusta, alle synger bursdagssangen for henne. Hun har på seg en krone som glitrer og alt rundt henne glitrer også. De andre i barnehagen spør henne hvordan hun skal feire bursdagen sin. En sier han skal ha superheltbursdag og en annen vil ha prinsessebursdag med monstre, men hva vil Augusta? 

Hun og mamma har alltid pleid å feire bare de to, men en i barnehagen sier det må være masse gjester i en bursdag for at det skal være et ordentlig bursdagsselskap, og man må lage masse invitasjoner også. Augusta lager mange invitasjoner og hun bretter dem til papirfly, og når hun skal hjem fra barnehagen flyr de ut av sekken hennes en etter en. Det er bare et problem, og det er at mamma sier de ikke har råd til å ha bursdagsfest, så hvordan skal dette gå?

En god og varm bok om det å ikke ha like god råd som de andre, men også om vennskap og det å ha gode mennesker rundt seg. Boken er også fint illustrert med svarte og fargerike motiver som skaper kontraster. Billedbok for barn fra 3 til 9 år.

 

Anmeldt av Jeanette Sødal Blomberg, Lillesand folkebibliotek

Bursdagsfesten

 

Av Bjørn Arild Ersland
Illustrert av Per Dybvig
Gyldendal, 2024
40 s.
Målgruppe: 3-5 år
Bokmål

Hovedinnhold:
Julie har bursdag og pynter ute i hagen til selskap. Jan er inne og lager muffins til selskapet. Plutselig kommer det et heidundrende brak. En stor stein ligger oppå kakebordet og dekker mesteparten av hagen. Hvordan skal de få feiret bursdagen til Julie nå? Hvis ikke de får flyttet den store steinen blir det ikke noe bursdagsselskap.

Julie og Jan får først hjelp av verdens sterkeste mann og verdens sterkeste dame til å flytte steinen, men ingen av dem er sterke nok. De prøver å få  tak i en kongeelefant, som visstnok er verdens sterkeste dyr, til å hjelpe, men de får dessverre bare med seg en grevling hjem i stedet. Men hva skal liksom den lille grevlingen gjøre?

Språk: Enkelt, lett og ledig.
Emne: Bursdag. Vennskap. Hjelpe hverandre. Kreativitet.
Alder boka passer for: 3 – 5 år
Vurdering:
Hva kan jeg si? 

Dette boka var snodig, fra begynnelse til slutt. Jeg får dessverre ikke helt taket på den, selv om jeg leser den om igjen og om igjen. Jeg skjønner problemet, steinen ødelegger bursdagsfeiringen, men hvor steinen kommer fra får man dessverre ingen svar på. Verdens sterkeste mann og verdens sterkeste dame kan dessverre ikke hjelpe med steinen, men i stedet ser det ut til å kanskje bli et forhold mellom disse to, bra for dem.

Dyreparken har lotteri hvor Julie og Lotte prøver å vinne en kongeelefant. I forbindelse med lotteriet blir jeg meget nysgjerrig på mange av de andre dyrene man kan vinne. F.eks. sverdgjøk, skumlesefisk og stor antilopefanger. Dyr vi kun får presentert på plakater utenfor dyreparken og ikke får vite noe mer om. Julie vinner trøstepremien i stedet for kongeelefanten, en grevling. 

Ved å studere illustrasjonene til Dybvig ser man at i bakgrunnen finner grevlingen en spade og begynner å grave ved den store steinen. 

Bursdagen er ødelagt, så Julie og Jan legger seg for å sove. De våkner brått av et dunk ute i hagen. Den høyre lyden oppstod da den store steinen falt ned i grevlinghullet, og oppå steinen står grevlingen stolt med et glass med champagne(?) og sier «Ta-daaa!», og dermed er boka ferdig?!?

Jeg skjønner at grevlingen er fornøyd, den har tross alt fått bukt med det aller meste av steinen, men det ser også ut som om det nå er en stor haug med jord på plenen. Hva skal i så fall skje med den? Og så vidt jeg kan se av illustrasjonene så er bursdagsbordet med bursdagskaka fortsatt borte. Så hva er det egentlig å rope hurra for? Er bursdagen reddet nå?

Jeg er veldig forvirra. 

Jeg tror jeg med trygghet kan si at jeg dessverre ikke er i målgruppa denne boka er ment for.

Streken til Dybvig:
For de som kjenner Per Dybvigs strek fra tidligere får de en illusttrert opplevelse som virker kjent, men i tillegg til Dybvigs kjente bruk av blyant og penn får man her i tillegg en malerisk opplevelse. Dybvig ser ut til å ha benyttet seg av akvarellmaling store deler av boken. Blyanttegningene og akvarell-teknikken utfyller hverandre godt i fortellingen. 

Anmeldt av Caroline L. Gabrielsen, Vennesla bibliotek. 

Sana og øynene

Av Hilde Hagerup og Mina Adampour.
Kagge, 2024
31 s.
Målgruppe: 6-9 år
Bokmål

Dette er en billedbok som ifølge forlaget passer for aldersgruppen 6-9 år. Jeg ville sagt litt yngre også - og ikke minst de av oss voksne som har godt av å få en økt forståelse for ulike bakgrunner og levekår.

Dette er en fortelling fra hovedpersonen Sanas liv. Den foregår, slik jeg tolker det, i dagens Norge. Vi befinner oss i et bymiljø. Her er bygårder, trangboddhet, trikken som får koppene til å riste i skapet, loppemarkeder og mennesker som venter på bussen. I Sanas verden er også skolen og skoleveien, venner, søsken, hjelpe mamma med å forstå samfunnet, 17.maifeiring og foreldresamtaler. Rammen er ikke i fokus, men er likevel viktig for å få fortalt historien om Sana.

Historien fortelles fra Sanas perspektiv, gjennom det hun ser og opplever. Sana er en jente i tidlig barneskolealder og vi får være med henne i hennes observasjoner i hverdagen. Hun vokser opp i en minoritetsfamilie og i hennes verden kjenner hun på både inkludering og utenforskap. Historien fortelles lineært og er et lite utsnitt fra Sanas hverdager. Her er ingen spenningstopper, ingen mysterier. Det er en fortelling som drives fremover av sentrale temaer som utenforskap, inkludering og vennskap.

Foruten Sana spiller mammaen hennes en viktig rolle i fortellingen. Vi blir gradvis kjent med begge to; både hvordan og hvem de er, men også hvordan omgivelsene reagerer på og interagerer med dem. Det siste utgjør en del av tematikken i boka. Både Sana og de andre karakterene i fortellingen fremstår som troverdige og er skildret med omtanke og mye varme. 

Tempoet i fortellingen er rolig og jevnt; dette er en hverdagsfortelling. Tonen er undrende, ettertenksom og etterlater meg håpefull, med en god følelse. Språket er liketil og direkte. Boken har mange og fargerike illustrasjoner.

Dette er en fortelling jeg lever meg inn i. Jeg opplever den som realistisk og innsiktsfull. Den gir meg et innblikk i en hverdag som ikke er helt min, men som jeg både trenger og vil forstå mer av. 

Sana og øynene er en nydelig, varm billedbok. Den omhandler viktige temaer på en ikke-dømmende og anbefales på det sterkeste av undertegnede.

Anmeldtt av Merete Riekeles Kvennvollen, Kristiansand bibliotek.

Rarer fakta om kroppen og sånn

 

Av Bengt Fredrikson og Andreas Palmaer

Illustrert av Camilla Victoria Storm

Cappelen Damm, 2024

I serien Leseløve

60 s.

Målgruppe: 6-10 år

Bokmål

Innhold:
En samling rare fakta. Boka tar for seg 21 ulike fakta, og de fleste av dem er kroppsrelaterte, enten for mennesker eller dyr. Hver fakta får 2-3 sider hver seg, hvor det er skrevet enkelt og forståelig, samt at det hører en morsom illustrasjon til. 

Vurdering:
Denne boka gir innblikk i flere rariteter som er både interessante og morsomme å lese om, som det at man er lengre om morgenen enn om kvelden pga tyngdekraften, og at derfor kan også en astronaut som har oppholdt seg lenge i verdensrommet være høyere etter romferden enn før. Det er også tatt med ting som kan være nyttig å lære, for eksempel hvorfor det er lurt å ikke slumre vekkerklokka om morgenen, eller hvordan man kan gjøre noen grep for å prøve å minske faren for mareritt. 

Samtidig reagerer jeg på noen av faktaene som er tatt med i boka, da jeg tenker de kan virke oppfordrende til å gjøre ting som kan være farlige, som å stikke hodet i en bøtte med vann som fremgangsmåte til å finne ut hva hodet ditt veier, eller fakta som skremmer unødvendig, som for eksempel at «verdens vanligste dyr bor kanskje i magen din». Jeg savner også en innledning før man kommer til alle faktaene, og spør dessuten meg selv underveis om hvor faktiske noen av faktaene er, for jeg kan jo klare å nynne selv om jeg holder meg for nesa, bare ikke særlig lenge av gangen. 

I utgangspunktet ei kul bok, hvor jeg som voksen også lærte mange ting jeg ikke visste fra før. Den er lett å lese, og kan nok oppmuntre til videre lese- og lærelyst. Personlig ville jeg kanskje latt noe av innholdet gå igjennom sensuren en gang til, men det er godt mulig jeg som mor er litt for kritisk og engstelig. 

Anmeldt av Linda T. Strandskogen, Nodeland bibliotek

Enhjørning

 

Av Sveinung Lutro
Cappelen Damm, 
33 s.
Målgruppe:
Bokmål

I denne faktaboka lærer vi om historien bak enhjørningen. Vi går tilbake over 2000 år, da legen til kongen fra Persia nevnte den mystiske skapningen fra India i en bok. Enhjørningen ble etter hvert til en legende, og folk trodde at hornet kunne lege sykdommer og hjelpe mot forgiftninger. 

I dag har folk sluttet å tro på enhjørninger, men den er enda veldig populær hos barn. Den har også blitt et symbol på pride bevegelsen.

De fleste har på en eller annen måte et forhold til enhjørninger, men få vet om historien bak dette fabeldyret. Jeg mener boka forteller historien bak enhjørningen på en god og illustrerende måte, med fargesterke og detaljerte bilder. 

Jeg anbefaler denne boka og jeg tror mange barn vil få lyst til å lære og kanskje søke mer informasjon om enhjørningen og andre vesener nevnt i denne boka. 

Den er lettlest med korte setninger og mye luft. Dette gjør den til en perfekt bok for barn som nettopp har begynt å lese, men jeg synes også at eldre barn kunne lært noe av den. 

Jeg tror barn trenger litt magi og overtro i en utfordrende hverdag. I så måte treffer denne boka bra.

Anmeldt av Mildrid Jensen, Farsund bibliotek

Lommeboka - fra sparegris til bankkort og alt du trenger å vite om penger

Av Lene Drange og Tore Løchstøer Hauge
Illustrert av: Tina Blomqvist
Vigmostad & Bjørke, 2024
189 s.
Målgruppe: 9-12 år
Bokmål

«Lommeboka» er sakprosa om økonomi for barn. Som tittelen sier, inneholder den det meste et barn trenger å vite om penger. Boka er skrevet av Lene Drange og Tore Løchstøer Hauge. De har tidligere utgitt to bøker om økonomi for voksne. Lene Drange er utdannet økonom og er kjent som programleder i luksusfellen og for Snapchat-kontoen Snaponomi.

På tross av at det er flere forfattere er boka skrevet i jeg-person, noe som er litt forvirrende. Jeg savnet her å få en presentasjon av fortelleren. Boka er skrevet i en konverserende tone og henvender seg direkte til leseren, med mange spørsmål underveis. Dette gjør at boka blir mer engasjerende. Til tider prøver forfatterne litt for hardt å relatere seg til barn ved å bruke barnslige ord som «gøy», «masse», «superbra», «kult», og kunne med fordel kortet ned på tekstmengden og latt stoffet snakke for seg selv litt oftere. Barn er smarte nok til at de kan synes et tema er spennende uten å måtte bli fortalt hvor spennende det er.

Gjennom hele boka blir teksten brutt opp av rikelig med illustrasjoner og eksempler, som gjør den blir lettere å lese. Det er også regelmessige snakkebobler hvor barn selv har svart på spørsmål om forskjellige temaer, som gir en fin kontrast til voksenstemmen.

Gjennom 13 kapitler gir boka en god innføring til hvordan penger og økonomi fungerer og er skrevet på et passelig nivå, hvor alle begreper og fremmedord forklares, med kildeliste bakerst. Boka begynner med å forklare hva penger er og tar leseren gjennom pengenes historie, fra byttehandel, til mynter, til dagens økonomi med kort, nettbank og vipps. Boka forklarer pengers rolle i samfunnet, både i Norge og internasjonalt. Deretter går den videre til hvordan man tjener penger, hva man kan bruke penger på, hvordan «voksenpenger» fungerer, samt gjeld og ikke minst sparing. Boka inneholder mange gode, konkrete sparetips uten å virke formanende. Forfatterne er «på lag» med barna og har blant annet med tips som hvordan barn kan forhandle om ukelønnen sin. Boka oppfordrer også til å snakke om penger med familien sin og ha større åpenhet om økonomi for å bli bedre på det sammen.

For å være litt kritisk synes jeg at boka fremmer et litt overdrevent positivt syn på penger og alt det «gøye» man kan gjøre med dem. Det røres så vidt innom temaet fattigdom, men kunne her vært mer nyansert og sagt noe om konsekvensene ved store økonomiske forskjeller, og at dårlig økonomi kan bety mer enn å ikke ha råd til å dra på ferie eller gi barna sine ukelønn. Boka får

imidlertid et pluss for å ta opp kjønnsforskjeller og likestilling, og konsekvensene ved overforbruk.

Alt i alt er «Lommeboka» absolutt ei nyttig bok, som gir en god innføring og er innom mange aspekter ved økonomi, hvor hovedbudskapet er å bli mer pengesmart. Boka vil også være veldig nyttig for foreldre som vil bli bedre til å snakke med barna sine om penger eller til og med lære litt selv.

Anmeldt av Madeleine Østerud, Lyngdal bibliotek

Stolt

Av Benjamin Baarli Silset
Illustrert av Kine Yvonne Kjær                                              Cappelen Damm, 2023
121 s.
Målgruppe: 9-12 år
Bokmål

«Hvis noen hadde fortalt 12 år gamle Benjamin at han en dag skulle gifte seg med en mann, bo i en byleilighet med egen hage og ha en hund kalt Bjarne, ville nok 12-åringen sagt at det var løgn. For det virket helt umulig på den tiden.» Slik starter boka. Benjamin som nå er gift med Niklas og jobber som psykolog, har skrevet denne boka for å hjelpe barn og unge til å forstå mer av pride, det å være skeiv og de som sliter med å passe inn. Han ønsker den hjelpen han ikke fikk i oppveksten, nå kan barn og unge få oppleve at han eller hun eller hva du måtte definere deg som, ikke er alene om å ha det sånn. 

Boka gir gode råd og svar på spørsmål til de som opplever dette selv. Samtidig er det gode tips til andre som står rundt og som ønsker å være til god støtte, allierte som forfatteren liker å kalle det. Boka tilbyr god hjelp til alle barn og unge med tanke på egen selvfølelse, skamfølelse og det å være en god venn. 

Boka er flott illustrert av Kine Yvonne Kjær der noen av de kjente personene er svært gjenkjennelige. Boka er fargerik og har mange luftige sider, noe både illustrasjoner og ulike sitater bidrar til. Boka presenterer flere viktige personer som har gått foran i kampen for homofiles rettigheter. Den har også Skeiv tidslinje med sentrale årstall fra avkriminalisering i Danmark i 1933 til det i 2016 blir lov å gifte seg i kirken i Norge. 

Vurdering: Er dette ei faktabok? Et oppslagsverk? Innholdsfortegnelsen foran i boka er bare delvis vellykket, boka virker noe rotete å navigere i. Samtidig er det positivt at boka inneholder personlige betraktninger både fra forfatter og andre personer. Oversikten foran i boka gir uansett en viss hjelp til å kunne slå opp på det som oppleves mest interessant i stedet for å måtte lese den fra perm til perm. 

Heldigvis er det er det et kapittel med ordforklaringer ordnet alfabetisk bak i boka. Det er bra, for i selve boka oppleves definisjoner noe rotete presentert med en del gjentakelser. Flott med oversikter på spillelister, filmer og ikke minst tips til noen å snakke med. Kildelista derimot synes jeg er skuffende kort.

Språk: Forfatteren er opptatt av å forklare enkelt, noe han langt på vei klarer. Dette er likevel tema som inneholder mye avansert språk. Hvis 9-åringer er i målgruppa, kan det være vanskelig å vite hvor mye de kan få med seg av ord om assistert befruktning, surrogati, polyamorøs. Forhåpentligvis har forfatteren klart å sørge for at de uansett får med seg akkurat passe i forhold til det de trenger på det tidspunktet. 

Emner: Identitet, LHBT, mangfold

Anmeldt av Marian Børnes, Kristiansand folkebibliotek