tirsdag 26. mai 2020

Laura Dean driver og dumper meg


Av Mariko Tamaki
Illustrert av Rosemary Valero-O’Connell
Cappelen Damm, 2020
304 sider
Målgruppe: fra 14 år
Bokmål

Frederica «Freddy» Riley (17 år) er i et forhold med Laura Dean, den mest populære jenta på skolen. Laura Dean er sjarmerende, selvsikker og nydelig, og Freddy er hodestups forelsket. Problemet er at Laura Dean kun vil være sammen med Freddy når det passer henne, og når hun ikke har noe på gang med noen andre. Når Freddy blir dumpet for tredje gang, tar bestevenninnen Doodle henne med seg til et medium. Mediumet sier at den eneste måte å komme seg ut av denne onde sirkelen på, er at Freddy må dumpe Laura en gang for alle. Men Freddy er fremdeles forelsket, og klarer ikke å motstå når Laura Dean kommer tilbake til henne nok en gang. Alle andre blir tilsidesatt når Laura gir lyd fra seg. Det destruktive forholdet ødelegger nesten all kommunikasjon mellom Freddy og hennes nærmest, til og med bestevenninnen Doodle, som trenger Freddy mer enn noen gang.

Språk: Dette er en lettlest tegneserieroman, uten vanskelige ord. Teksten i snakkeboblene reflekterer ungdommens dagligtale på en stort sett vellykket måte. Det er mulig noen utrykk har forsvunnet litt i oversettelsen, uten at jeg har noen konkrete eksempler. Illustrasjonene, som er i sort/hvitt + litt rosa, viser tydelig karakterenes følelsesliv og stemningen dem imellom. De andre tekst-delene viser Freddys kommunikasjon med kjærlighetsråd-spalten «Anna Vice». Her for vi vite hva Freddy tenker og føler. Dette var en fin vri fra forfatterens side synes jeg. «Anna Vice» svarer henne også mot slutten, og gir Freddy det endelige dyttet til å gjøre det slutt med Laura.

Emner: Forelskelse, vennskap, svik, legning

Min vurdering:
Dette er en troverdig historie om ulykkelig forelskelse, om hvor viktig og vanskelig vennskap kan være og om det å tørre å gjøre det som er best for en selv. Jeg tror på, og irriterer meg over, Freddys fortapelse i Laura. For ærlig talt, når skal hun innse at Laura bare bruker henne? Tamaki har virkelig klart å skape en gjennomført drittsekk i Laura. Vi har vel alle møtt på slike selvopptatte mennesker, så den kjøper jeg. Det er godt å lese en bok der ulike legninger er helt normalt. Det blir ikke gjort noe stort nummer av det, alt er en naturlig del av hverdagen. Det var også forfriskende å se en hovedperson med former, noe som heller ikke kommenteres. Alle karakterene er ulike, både med tanke på utseende og personlighet. Illustrasjonene i denne tegneserieromanen levner ingen tvil om hva karakterene mener og føler til en hver tid. Følelsene vises tydelig i alt fra et kjølig blikk, til en vennskapelig klem. Tekst og bilde utfyller hverandre på en fin måte, og jeg liker streken til illustratøren. Den rosa fargen skaper ekstra liv i bildene.

Det er ikke alt i boka jeg forstår meg på. Freddy og Doodle lager nye bamser/kosedyr av delene til gamle bamser/kosedyr. Disse «kunstverkene» kommer også med noen kommentarer til karakterene, eller snakker seg imellom underveis i historien. Jeg må innrømme at symbolikken i disse, for det er det sikkert, går over mitt hode. Skal de symbolisere at vi er satt sammen av ulike deler? At enhver persons side av en sak ikke viser hele bildet?

Dette er en bok jeg tror vil kunne brukes til leseprosjekter både på ungdomsskolen og videregående.


Anmeldelse skrevet av Marthe R. Torkildsen, Kristiansand folkebibliotek

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.