Gutten og det glødende treet

av Agnar Lirhus og Rune Markhus (ill.)
To streker, 2017
Målgruppe: 6-10 år

Agnar Lirhus (f. 1978) debuterte i 2005 med romanen Skogen er grønn, som ble nominert til P2-lytternes romanpris. Han har skrevet flere kritikerroste romaner og diktsamlinger, og har de senere årene gjort seg bemerket med bøker som tar for seg klimakrise og nye forståelser av naturen og menneskets livsbetingelser. «Gutten og det glødende treet» er hans debut som barnebokforfatter.
Rune Markhus er utdannet ved Westerdals School of Communication og jobber som illustratør. Han har arbeidet både med reklame, plateomslag og bøker. Rune Markhus har mottatt flere priser for bøker han har illustrert.


Tile bor med mor, far og lillesøster Astre i en tømmerhytte. Mor dyrker jorda på tradisjonelt vis, far leiter etter skatter i jorda. En dag vokser det opp et tre i et av hullene faren har gravd. Treet er spesielt, det vokser veldig fort, er veldig varmt, har bark som elefanthud, blader som pumper som hjerter og lilla nøtter. En maur forteller Astre at det er et krokkitre. Nøttene er varme, dunete og lilla. Moren tror de er giftige og kaster nøtta på bakken mens hun tenker på saftige, lilla plommer. Der hun kastet nøtta står det plutselig en kurv full av plommer. Faren tar en nøtt og ønsker seg en hest. Tile vil ha en spikkekniv. Nytt hus får familien også.

Men dyra advarer Tile. Dere leker med ilden, sier en hare. Brenn nøttene før det er for sent, synger fuglene.

Det nye huset må vike for et stort og flott slott. Skogen forsvinner. Faren til Tile blir konge og sprader rundt i lin og brokade. Men det er ikke nok. Han får undersåttene til å plante verdens største krokkiskog. Man tar ikke hva som helst når man kan få hva man vil, sier Tile sin far. Han vil ha byer framfor skoger og veier framfor dyretråkk. All natur forsvinner. Tiles far styrer mot en varslet katastrofe, og til slutt protesterer jorda selv med alt den har. Bakken rister, buldrer og revner, og opp flyr det en storm av hekser. All slags ekle skapninger tyter opp av jorda og sirkler rundt dem; slimete skrømt og magre beist. Heldigvis har Tile en krokkinøtt igjen og i det han faller ned i avgrunnen ønsker han at alt skal bli som før. Da han våkner opp ligger han i gresset og faren er ferd med å ta opp poteter. Nå forstår Tile at det er dette han ønsker seg; å være sammen med familien og høre gresshoppene synge.

Illustrasjonene er holdt i dempede farger med mye brunt og grått. Etter hvert kommer det inn en skarp og faretruende rødfarge, og Tiles far blir stadig mer skremmende. Når apokalypsen kommer er Rune Markhus sine illustrasjoner både fantastiske og skremmende. Han sparer ikke på noe.
Anne Cathrine Straume i NRK kaller dette for høyaktuell og utfordrende økolitteratur. Hun sier videre: "Blir det for politisk korrekt? Nja, hva er viktigere enn å lære barn å ta vare på naturen? … Resultatet har blitt et kunstverk med mange referanser. Savner jeg noe, måtte det være aldri så lite humor. Den er fraværende i denne dystopien, eller marerittet, som i eventyrets ånd ender godt til slutt."

Ola Hegdal fra Barnebokkritikk.no kaller boka en forutsigbar apokalypse. Han skriver: "Boken virker å ta sitt eget budskap dypt alvorlig, og det er det ikke noe å si på, verdens undergang er ingen spøk. Likevel kan man lure på om ikke budskapet hadde hatt bedre mulighet til å nå fram, om det ikke var framført i en såpass streng, insisterende tone."

Selve historien har vi hørt før, både i eventyr, myter og fabler. Grådighet straffer seg.
Moralen i historien blir overtydelig. Jeg synes teksten blir traust og flat, uten spenst. Jeg liker illustrasjonene bedre enn teksten, men synes det blir veldig mye duse, gråbrune farger.
Jeg skulle ønske jeg likte denne boka bedre, jeg synes den blir forutsigbar og litt kjedelig. Jeg tror også at noen av de mest heftige illustrasjonene kan virke ganske voldsomme på en 6-åring.

Anmeldelse skrevet av Barb Lamprecht Wang, Kulturseksjonen Vest-Ager fylkeskommune

Den magiske pappesken

av Kristin Bortolotti
Cappelen Damm 2018
Bokmål

Innhold:
To små oppdagere reiser tilbake i fortiden og urkontinentet Pangea og inn i fremtiden i en enkel brun pappeske. På denne reisen lærer de, med god hjelp av sin egen fantasi, om verden vi er en del av.

Språk: Boka har korte verselinjer på rim, og flotte illustrasjoner i sort/hvitt.       Vanskelige ord, uttrykk og begreper gjør språket litt vanskelig.

Emne: Drømme seg bort i tid og rom. Undring med fantasi og fakta.

Alder: 5-10 år. Fin til høytlesing, samtale og undring.

Vurdering: Enkle vers og flotte illustrasjoner gjør denne boken innbydende. Likevel inneholder versene  vanskelige ord, uttrykk og begreper som gjør at boken kan være fin til høytlesing. Eldre barn og voksne kan også kose seg med denne boken.

Anmeldelse skrevet av Sissel Haddeland, Eiken skule

Grøss og gru - Den tolvte spelaren

av Tor Arve Røssland

Samlaget, 2018
Målform: Nynorsk

Hovedinnhold:
Kevin Borgen er tilbake i bygda Våg utenfor Bergen der han bodde som ungdom. Han har lest i avisen at Kåre Hansen er død og det vekker dramatiske minner.
Tretti år tidligere flyttet Kevin til Våg sammen med foreldrene sine. Kevin som er adoptert fra Colombia og er et stort fotballtalent, har flyttet mye på grunn av foreldrenes jobb. Når han kommer til Våg blir han tatt godt imot av Kåre og blir invitert med på bygdas fotballag. Skolens bølle Ronny begynner fort å ødelegge for Kevin. Heldigvis har han fått en god venn i Kåre. Etter at Kevin har overhørt en krangel mellom Kåre og Ronny forstår han at guttene har noe å skjule. Det dukker også opp en gutt, mørk i huden som han selv, som han ikke forstår hvem er. Gutten har fotballskjorte med nummer 12 på ryggen og omgir seg med en kulde en vond sur lukt.

 Kevin begynner å få mareritt etter disse møtene. En dag forsvinner Ronny og det settes i gang en stor leteaksjon. Kevin og Kåre bestemmer seg for å lete etter Ronny. I tåka kommer de bort fra hverandre og Kevin ser plutselig den hemmelighetsfulle fotballspilleren komme gjennom skodda. Han har en diger kjøttkrok i hånda. Kevin blir livredd og løper, men snubler og slår hodet. Han våkner opp på sykehuset. Hvem er denne gutten og hva er det Kåre og Ronny krangler om? Og hva har Kevin med dette å gjøre?

Språk: Korte kapittel, korte setninger og mye luft på hver side. Røft språk. Oversiktlig persongalleri.
Emne: Grøss, fotball, vennskap, mobbing, adopsjon og flytting.
Alder: Den tolvte spelaren er en nynorsk lettlestbok i Samlagets nye GRØSS OG GRU serie for ungdom. Bøkene er utviklet i samarbeid med Leser søker bok. Passer for ungdomstrinnet og oppover.

Vurdering: Tynn bok på 100 sider som er spennende og lettlest. Det er spenning fra første side og du blir fort revet med i fortellingen. Det er tydelig at det er noe merkelig som skjer i denne bygda og du får gradvis innblik i hva som har skjedd. Boka fungerer veldig godt som en grøsser for ungdom, men tar også opp viktige tema på en naturlig måte.

Anmeldelse skrevet av Hilde Irene Tveit, Kristiansand folkebibliotek

Hjertet er en knyttneve

av Ingrid Ovedie Volden
Aschehoug, 2017

Innhold:
Aline har flyttet til et nytt sted pga farens musikerjobb. Moren er døv og faren møtte henne da han var discjockey på døvedisco. Aline og venninnen hjemme har laget 5 bud i anledning prøveåret i byen som må overholdes.  Blant annet skal hun ikke snakke med noen.  Hvis hun vantrives et helt år kan det jo hende at foreldrene bestemmer seg for å flytte tilbake igjen.
Oliver er en av de tøffe gutta i klassen. Akkurat nå har han det ikke så greit siden moren har forelsket seg i en ny mann og flyttet ut.  Faren er deprimert, sørger og får senere hjerteinfarkt.
Kan det være Broken Heart Syndrome?

Gjennom et skoleprosjekt skal elevene velge seg hvert sitt organ de skal beskrive for klassen. Dermed kan hjertet, eller for eksempel øyet, diskuteres.
Oliver har et godt øye til Aline men hun blir sett på som litt rar i klassen.  Hun har et fødselsmerke og sier som sagt ingen ting til noen.  Oliver kan derfor ikke vise at han er interessert, han som er en av de kule gutta.  Oliver og Aline møtes tilfeldig på kardiologisk avdeling på sykehuset.  Der skal Oliver besøke faren som fikk hjerteinfarkt og Aline skal intervjue en overlege angående hjertet som hun skal skrive om. Oliver får aldri begynt på sin oppgave, til slutt velger han å skrive om øyet, og han får hjelp av Aline.  Noe spesielt oppstår mellom dem når de ikke har klassekameratene rundt seg. Oliver tenker mye på Aline og Aline har ikke like lyst til å flytte tilbake igjen.
Det blir stadig referert til et sitat fra boka «Den lille prinsen» som Aline har fått av bestevenninnen hjemme:   «Man kan bare se riktig med hjertet.  Det vesentlige er usynlig for øyet».
Oliver kan ikke vise kameratene at han er interessert i Aline og det blir forviklinger, misforståelser og tårer.  Til slutt blir alt løst på en nydelig måte da Oliver står frem og presenterer oppgaven om øyet. Han tør være den han er og stå for det han føler, og viser samtidig til boka «Den lille prinsen».

Emne: Anderledeshet, forelskelse, organer, flerspråklighet, ensomhet
Alder: 10-13
Vurdering: Fin lettlest ungdomsbok for mellomtrinnet.  Det er god luft mellom linjene, korte kapitler, og på noen av sidene er det bare noen få linjer.  Kapitlene veksler annen hver gang mellom Oliver og Aline.  Fortellingen er kanskje litt forutsigbar, men fin lesing om forskjellige tema.

Anmeldelse skrevet av Tone Valand, Audnedal folkebibliotek

Jenta i veggen

av Lena Lindhal
Cappelen Dam, 2018

Innhold:  Ei norsk jødisk  jente med navn  Betzy Rosenberg klarer å gjemme seg for både de tyske og norske nazistene i Trondheim fra høsten 1942 helt til krigens slutt i maidagene 1945. Betzy var ved en tilfeldighet ikke på tyskernes liste da jødene skulle registreres og sendes ut av landet. Resten av familen ble deportert og døde i Auschwitz.
En tjue år eldre mann ved navn Arne hadde en hytte på Byneset utenfor Trondheim.  Han var snekker og laget et knøttlite rom i en av veggene i  hytta. Her søkte Betzy tilflukt. Ved flere anledninger gikk rommet tomt for luft, og Betzy besvimte av mangel på surstoff.  I nabohytten holdt nazistene fester og  den verste av de verste, Henry Rinnan, kunne dukke opp når som helst.
Boken gis ut som en dokumentarroman og er spekket med fakta og dertil hørende fotnoter.  Vi  får innsikt i Hitlers maktovertakelse, Krystallnatten,  de norske nazistene oppførsel, deportasjonen fra Norge, konsentrasjonsleirene og Tysklands fall.

Språk:  Lindhal har ingen erfaring med å skrive ungdomsromaner, men jeg syns hun kommer godt ut av det. Språket er nøkternt og presist.  Boka er skrevet for ungdom, men her forekommer ingen forenklinger eller tilpasninger med tanke på at boka kunne vært beregnet for voksne lesere.
Emner:   Jøder, nazisme, 2. verdenskrig, tap av nærmeste, flukt.
Alder:  13/ 14- til voksen
Vurdering:   En fascinerende bok om Norges  «Anne Frank».   Hun fletter på en forbilledelig måte Betzys fortelling sammen med nazistenes perverse  jødeutryddelsesprogram.  Det er uhyggelig lesning, og selv om vi voksne vet en del om hva som skjedde under krigen, lærte ihvertfall undertegnede  «nye ting».
Aktuell og til ettertanke kan  boka også være.  I 1939 utgjorde den jødiske befolkningen 0,8  promille av Norges totale befolkning!  Likevel  var det  ikke bare nazistene som lot seg  hjernevaske til å tro at jødene var svindlere, lurendreiere og  tok jobbene  fra  gode nordmenn .  Muslimer i dag blir utsatt for det samme.

Anmeldelse skrevet av Petter Røren, Lyngdal bibliotek

Da månen sluknet

av Sissel Chipman
Gyldendal forlag, 2017
Bokmål
166 s.

Handling:
Hanne er hestegal og har en lillesøster som heter Lena. Lena er også hestegal, men hun er litt annerledes og har ikke så lett for å få venner. Lena har slitt mye med mobbing, og derfor skal familien flytte til et mindre sted ute på landet. Her møter Hanne bl.a. Mari og Håkon. Håkon med den frynsete fortiden og den vakre islandshesten, Máni. Máni er vill og gal og det er bare Håkon som kan takle han. Hannes høyeste ønsker er å få ri Máni.

Hanne er irritert på lillesøsteren og syns at alle bestandig skal ta hensyn til Lena. Hanne ønsker å leve livet sitt uten å ha lillesøsteren i hælene.
Av og til gjør vi dumme ting som vi angrer på, og det er ikke alltid at det ender godt.


Emne: Hest, sjalusi, søsken, anderledeshet

Passer for jenter fra 12 år og oppover.

Vurdering: Boka skrives i jeg-person. Den er enkel og lettlest, og passer nok best for jenter som er opptatt av hester. Boka har gode beskrivelser av følelsene hos jeg-personen Hanne, og jeg tror mange kan kjenne seg igjen i de tankene hun har. Den er litt annerledes siden det ikke ender helt godt, men kanskje nettopp derfor virker den mer realistisk.

Anmeldelse skrevet av Tove Larsen, Åseral folkebibliotek

Månen følger etter meg

av Ingvild Nielsen, illustrert av Jens Kristensen
Mangschou, 2017
Bokmål

Handling:
Mone går i barnehagen, men der er hun alltid den som ikke får bli med på leken.
Hun føler seg annerledes, føler at ingen legger merke til henne.
Heldigvis er det en som legger merke til henne og alltid er der, det er hennes spesielle venn Månen.
Månen er med henne på vei til barnehagen, leker med henne, forstår henne og er alltid
der for henne. Når tingene blir vanskelige for Mone, går hun ut på trappa og snakker med Månen.





Vurdering:
Det er en nydelig bok som forteller på en god måte om det å føle seg annerledes.
Den beskriver barnets følelser på en måte som er lett å forstå.  Det å finne en tilhørighet til
noen eller noe uansett, selv om man føler seg utenfor.
Tegningene er vakre og litt drømmende, passer til temaet.

Boka passer best til barnehagebarn og kanskje 1. trinn på skolen.

Anmeldelse skrevet av Jorunn Bentsen, Lyngdal bibliotek

Papelina

av Randi Fuglehaug og Jill Moursund
Samlaget, 2017
Nynorsk           
Passer for 2-7 år

Boka forteller om en liten papegøyefamilie som brått må reise fra hjemmet og plassen sin ei natt. Vi får ikke vite noe om hvorfor de må reise. En dag får mor et brev fra onkel, hun leser det og blir veldig alvorlig men sier til barna at det ikke er noe viktig.
Når far kommer hjem, ber hun Papelina ta med seg ut søskenene sine, selv om det regner. De små fugleungene sitter ute i noen tette lauvtrær i ly for regnet. Plutselig hører de store smell, ser ei ildkule på himmelen og det kommer røyk. Fuglebarna blir redde og skynder seg inn til foreldrene. Her får de rede på at de hele familien skal ut på ei lang reise neste dag, og barna både gleder og gruer seg da det er spennende å reise , men trist å forlate huset sitt og alle vennene.
Første del av reisen flyr de, men da de kommer til det store havet, må alle fuglene oppi to små båter, fordi det blir for langt å fly over havet. Selv om hele familien er sammen, er det skummelt å være på havet om natta. Og en liten fugleunge, som ser ut til å reise alene, detter over bord og blir reddet i siste liten av Papa Gøye. Da båtene endelig når land, er de i ferd med å synke , men det går bra med alle om bord.

Ei fin bildebok, med samsvar mellom bilde og tekst. Litt mye tekst, men boka er veldig god å samtale om.. Det er ei bok om å flykte. Om å plutselig reise fra der en bor, ei skummel reise over havet, miste all bagasje for så til slutt å ende opp en plass hvor alt er fremmed og vanskelig. Men boka beskriver også at en kan finne seg nye venner, og at de som reiser sammen med familien sin tross alt er heldige da noen reiser helt alene.

Enkelte morsomme setninger for oss voksne:
Til mat spiser de frøskiver.
Når barna skal sove plystrer far , Alle fugler små de er
Når det er fest synger far: Fløy en liten blåfugl

Anmeldelse av Janne Wigemyr, Marnardal bibliotek

Bestevenn på boks

av Hanne Buch, illustrert av Camilla Billett
Figenschou forlag 2017
Bokmål
28 s.
Alder 3-9 år.
Emne: Vennskap, lek, dukker.

Helene, jeg personen i boka, vil helst leke med dukker hele tiden. Bestevenninnen Anja, liker også å leke med dukker, men hun liker også å gjøre andre ting. Derfor er Helene sur på henne.  Boken starter med at Helene bestemmer seg for å få en ny bestevenn, en som alltid vil leke det samme som henne.
Hun går til lekebutikken, som reklamerer med at hun kan kjøpe seg en bestevenn på boks, en som bare er hennes. Inne i butikken kan hun velge hvilken type bestevenn hun vil ha. Kanskje en som liker brettspill, eller en som finner på rampestreker?

Helene vil aller hest ha en som liker å leke med dukker, og det finner butikkdamen til henne. Vel hjemme igjen tilsetter hun litt vann i boksen, rister den godt og lar den stå litt. Ut av boksen pretter en bitteliten søt jente, som vokser til samme størrelse som Helene. Hun heter Dukke-Lise og vil bare leke med dukker. Helene elsker å leke med henne. De leker hele dagen, men da Dukke Lise er oppladet etter to timers søvn og krever at de leker resten av natten, blir hun betenkt. Dukke Lise liker heller ikke at Helene må gå på skolen.
Da Helene kommer hjem og må gjøre lekser og lurer seg til å lese litt, blir Dukke Lise så sint at hun river boka i filler. Helene blir fortvilet og må trykke på den røde nød knappen i nakken på bestevennen. Da forsvinner hun heldigvis ned i boksen igjen. Hun går tilbake til butikken og leverer tilbake bestevennen som var så sur og muggen. Helene angrer på at hun alltid ville bestemme hva Anja og hun skulle leke og går til fotballplassen for å se på jentene som sparker fotball. Først gjemmer hun seg, men blir etter hvert venn igjen med Anja og de andre venninnene.

Vurdering: Boka handler om vennskap, hvor viktig det er å ha gode venner og ikke alltid være den som bestemmer alt.  Fin høytlesningsbok som danne grunnlaget for samtaler om vennskap. Kanskje litt mye tekst i forhold til at det er en billedbok også for de minste.
Boken har fine, duse fargelagte tegninger over hele sidene. Tegningene passer til teksten. Helenes fortvilelse og Dukke Lises sinne kommer godt fram. De store øynene uttrykker mye, og de gjør kanskje personene litt drømmeaktige.

Anmeldelse skrevet av Ingeborg Fredriksen, Marnardal bibliotek

Nattmare

av Carina Westberg

Årstall: 2017 
Forlag: Ena 
Målform: Bokmål


Handling:
Det er snart sommarferie og Jonas ser fram til å dra å bade saman med kompisane sine etter siste skuletime. I friminuttet dukkar plutseleg Emilie opp.  Jonas ønsker ikkje å bli sett saman med ho. Ho spør om han vil bli med å sjå på hestane, og grille utanfor stallen seinare. Han har ikkje noko særleg lyst, men spør høfleg om klokkeslettet. Ho seier ho skal finne det ut, og spring glad av garde utan at han får sagt noko meir.

Etter skulen ser han at nokre gutar står rundt Emilie og mobbar ho. Han står bare og ser på , utan å gjere noko. Emilie ropar på han, men han bare bannar til ho og går inn i skulebussen. Etter denne hendelsen får han mareritt. Desse mareritta er ikkje som vanlege mareritt. Han vaknar etter draumane men klarar ikkje å bevege seg. Og ein mørk skikkelse nærmar seg senga hans. Jonas og bestevennen Sander finn ut at dei skal prøve å filme det som skjer om natta med Jonas. Sander held seg vaken ei natt hos Jonas og ser også denne mørke skikkelsen. Dei finn ut på nettet at det må vere ein «mare».

Dei les at ein mare kan vere ein kveler-demon. Og viss den byrjar å telje, så er det eit teikn på at den teljar tennene til offeret før den vil drepe den. Sander kjem med ideen at kanskje dette handlar om Emilie. Kanskje det er Emilie som har sendt «maren» til Jonas. Så Jonas bestemmer seg for å ta kontakt med Emilie og han blir med på eit ridestevne for å gjere opp for seg. Han blir med på låven for å finne noko høy.  Så blir det plutseleg mørkt og døra blir lukka. Emilie er forsvunne. Og ein kjent mørk skikkelse nærmar seg. «Maren» er tilbake. Og den teller!

Språk: Enkelt språk
Emne: vennskap, mobbing, dårleg samvit, gjere opp for seg, norrøn mytologi, grøss
Alder: frå 4.klasse og oppover

Vurdering: Boka er ei passeleg spennande grøsse-forteljing med andre gode tema fletta inn.  Boka har korte kapittel, med eit par illustrasjonar i kvart kapittel. Illustrasjonane er skumle og mørke, og er med på å auke spenninga Boka sluttar opent. «Maren» er klar til å ta Jonas. Vi får ikkje vite korleis det går.

Anmeldelse skrevet av Anne Kristine Arnesen, Åseral folkebibliotek

Jenta som kunne snakke med hunder

av Kim Leine (ill. Peter Bay Alexandersen)

Målform: Bokmål

Hovedinnhold: 

Sofie, 6 år, bor sammen med storebror Andreas, mamma og pappa i et grønt hus på Grønland. Der leker hun med familiens sledehunder, unnskyld drager. Sofie kan snakke hundespråket og kan forvandle drager til hunder. Hun virker ikke redd for noe. Snart har Sofie bursdag, da fyller hun 7 år og Sofie ønsker seg så en sort hundevalp. Mamma spør om hun ikke heller vil ha en dokke som sier «Mamma!», men det vil ikke Sofie. Dessuten er det mye billigere med en hundevalp enn ei dokke. 
I bursdagsselskapet til klassekameraten Nuka, begynner Sofie å leke med de små valpene, noe hundemoren ikke helt setter pris på. Hundemoren biter Sofie i ansiktet og Sofie blir hastet av gårde til sykehuset med båt.

Språk: 

Et språk som er lett å lese og forstå, samtidig som er flyter veldig godt. Eksotiske innslag av ord, utrykk og navn på grønlandsk.

Emne: Mot. Frykt. Vennskap. Hunder. Familie. Sykehus.

Alder boka passer for: 5 – 9 år.

Vurdering:

Dette er en fin historie. Tidløs og vakker. Tekst og illustrasjoner passer godt sammen. Jeg lar meg fascinere av det grønlandske miljøet og en hverdag med lek og moro. Sofie er en fantasifull og logisk tenkende jente som jeg lot meg trollbinde av. En slags yngre versjon av Tonje Glimmerdal i en verden som like gjerne kunne vært skapt av Astrid Lindgren.

Utdrag fra boka:  s. 11

Anmeldelse av Caroline Louise Gabrielsen, Vennesla bibliotek

Knokkeldans

av Bjørn Ousland

Forlag: Cappelen Damm, 2017

Språk: Bokmål

Innhold:

Boka handler om en liten gutt som er redd for veldig mye. Han er redd for hunder, edderkopper, mørket, fremmede og spesielt ungdommer.

En dag somler han sånn på vei hjem at det begynner å bli mørkt. Noen ungdommer vil ta ham. Gutten klatrer over en mur (selv om han er redd for høyder) og havner på en kirkegård. Mens han sitter der og summer seg, begynner det å skje ting! Knokler skrangler og de døde lever! Og det minste beinrangelet blir så glad at han ikke vil gi slipp på sin nye venn. Gutten, som liker å spille xylofon, bare ikke for fremmede, får en ide ….. Det spilles opp til knokkeldans! Og hva skjer med ungdommene?

Sjanger: Bildebok

Emne: Være redd og overvinne frykten

Språk: Enkelt språk. Teksten viser dialog ved små og store bokstaver.

Illustrasjoner: Henger sammen med teksten. Fargene er stort sett blå, hvit og lilla. Illustrert og håndtegnet av forfatteren.

Alder: 5-9 år. Også høytlesning.

Vurdering:

Dette er en bok om å være redd, og samtidig være modig. Gutten må finne løsninger og overvinne frykten sin. Alt går bra til slutt. En passe skummel og spennende bok for barn i småskolen, og den fungerer også fint som høytlesningsbok. Anbefales.

Anmeldelse skrevet av Ingunn Greibesland, Sogndalen bibliotek

Du og jeg

av Synne Lea
Omslag, illustrasjoner og bokdesign: Stian Hole

Utgivelsesår: 2018

Målform: bokmål

Handling:
«Du og jeg» er en fortelling om å være glad i noen, og om å være redd for å miste den du er glad i. Vi møter Bestefar, jenta og lillebror. Bestefars båt ligger klar, lillebror løper i forveien. De skal ro, leke bokstavleken, se storhavet. Men jenta i denne historien kvier seg. Det er noe som er så vanskelig å snakke om. Hun er redd for å miste bestefar. Bestefar ror utover med de to barnebarna i båten. De prater og fabulerer. En stund ror bestefar jevnt, så sakker han farten og sier at de skal få eiendelene hans. Det vil ikke jenta, hun vil ha bestefar.

Språk:
Leas tekst er knapp og full av hull som leseren må fylle ut selv, hvis ikke bildene gjør det. Mye fortelles mellom linjene. To av oppslagene er helt uten tekst. Her forteller bare det visuelle. Tekst og bilder spiller på de samme poetiske strengene. Det sikrer helhet i leseropplevelsen. Sammen skaper de en større enhet.

Illustrasjonene veksler mellom nære uttrykksfulle portretter og store, detaljrike oversiktsbilder. De siste er fulle av detaljer og rariteter som blir til visuelle metaforer. Her er mye lek med lys og mørke - så også i teksten, der hovedpersonene blant annet leter etter ord som «lyser». Varme farger er en rød tråd gjennom boka. Det skaper trygghet når uhyggen øker. Varme er det også mellom søsknene. Lillebror hjelper, på rørende vis, storesøster å bli kvitt frykten. Illustrasjonene er lekne samtidig som historien formidler angst, sorg og tyngende ansvar. Mange lesere, særlig voksne, vil nok la seg berøre av nærheten mellom bestefar og barnebarn, og skjønnheten i bildene.

Vurdering:
«Du og jeg» byr på ulike stemninger ved å være åpen, inviterende og ubestemt. Den kan gi trygghet og trøst – samtidig som barnets frykt for å miste en man er glad i, tas på det største alvor. Boka er et kunstverk som tåler å bli lest igjen og igjen. Hver gang vil du oppdage noe nytt. Den er vakker og sår om døden og om ventesorg.

Kanskje er det årets vakreste bildebok? Det vil i så fall ikke være noen overraskelse.

Alder: En allalderbok som kan leses igjen og igjen

Anmeldelse av Kirsten Moi Øvstedal, Flekkefjord bibliotek

Saks med flaks – et badekar-eventyr

av Sara Östlund Nilsson

Utgitt på Omnipax, 2018

125 s. med fargeillustrasjoner

Boka handler om frisøren Bjarne og hunden Victor, som bor i byen Byen og som har et veldig rutinepreget liv. Hver kveld avsluttes med et bad i badekaret, der de drømmer seg rundt på alle verdens hav. Men en dag, etter å ha lest i lokalavisen Lokalavisen om invertering, bestemmer Bjarne seg for å gjøre noe motsatt. Hva om de har vann på utsiden av badekaret og reiser rundt på havet på ordentlig?

Bjarne og Victor tar med seg bestefarens gamle saks, som han henter fra en gammel eske med kart på innsiden, og et gammelt kompass som han får fra enkefru Vera. Dette kompasset er slik at det alltid viser veien tilbake dit kan kom fra. Og så setter de kurs for New Zealand.

De kommer aldri til New Zealand, men etter blant annet å ha blitt angrepet av sjørøvere, havner Bjarne og Victor i Casablanca, der de i innseilingen treffer Barne som viser seg å være Bjarnes slektning og som også er på tur i et badekar og som også har en gammel saks osv.

De to slår seg sammen og reisen ender i Skottland der de finner ut av sin felles fortid og hva som er slektens store hemmelighet.

Bjarne og Victors historie avsluttes hjemme i Byen, og Bjarne har blitt både reflektert og har fått selvtillit. Og som Victor tenker når han savner en vakker pirathund han møtte:

"Kanskje hadde det vært bedre om de ikke hadde reist, så hadde han sluppet å tenke på henne. Men på den andre siden, nå kan han jo gjøre det. Det er det som er forskjellen på å reise og bli hjemme, tenker Victor"

Historien er godt skrevet, og den er fornøyelig lesning. Den har et fint driv i alt vi gradvis får nøstet opp av slektshistorien til Bjarne, og mange frempek som både leseren og hunden Victor skjønner lenge før Bjarne gjør det selv.

Forfatteren bobler av fortellerglede og fantasi og jeg fikk flere assosiasjoner til Doktor Dyregods sjøreise av Hugh Lofting. Forfatteren av Saks med flaks har skapt et unikt eventyr som man kan lese om og om igjen.

Boken i plassert i aldersgruppen 9-12 år, og der passer den godt. Den har god skrift og flotte fargerike illustrasjoner og et tidløst innhold og alle forutsetninger for å bli en barnebokklassiker.

Anmeldelse skrevet av Roger Dyrøy, Vest-Agder fylkesbibliotek

Sesam sesam

av Gro Dahle og Kaia Dahle Nyhus
Cappelen Damm, 2017
48 s.

Innhold:
Brødrene Al og Kas deler rom og datamaskin. Han må alltid vente på tur for å bruke datamaskinen.  Når storebror har venner på besøk som blir beskrevet som de 40 røverne, får ikke Al bli med. De invaderer rommet og sitter rund pc-en hele tiden. Da må Al etter hvert gå ut av rommet, selv om det er hans rom også.
Men han kan bruke maskinen igjen når de er dratt. En dag han logger seg på maskinen rett etter at de store er gått, er det noe på skjermen som ikke burde ha vært der, og som han ikke burde ha sett … porno.
Skrekk og gru, Mamma kommer inn før Al rekker å klikke seg bort fra siden! Det lyser fra skjermen. Men Mamma blir ikke sint. Hun sier det ikke er farlig å se på porno i det hele tatt. Mange gjør det, både gutter og jenter. Men det er en slags fantasi, sier hun, skuespill for voksne.


Emne: Dette er en bok om hvor lett barn kan få tilgang til seksuelt innhold på nettet.
Alder: ?  småskole – mellomtrinnet.
Vurdering: En samtalebok.

Anmeldelse skrevet av Anne-Turid Nøkland, Hægebostad og Eiken folkebibliotek

Nordlys - reisen til Jotundalen

av Malin Falch

Egmont Serieforlaget, 168 s.

Reisen til Jotundalen er en ny norsk tegneserie skrevet av Malin Falch. Den handler om Sonja som vi møter på konfirmasjonsdagen hennes. Hun er sent ute fordi hun har vært ute å ridd med hesten sin Stjerna. Derfor får hun det svært travelt med å gjøre seg klar til konfirmasjonen. Mest av alt ønsker hun at favorittonkelen hennes, Henrik, skal komme på festen hennes. Det ser litt mørkt ut, men han dukker opp. Henrik er ofte på lange vandreturer og maler mye på turene sine. Han og Sonja er begge eventyrlystne personer. Sonja har veldig lyst å bli med på hans neste tur, men hun må vente til hun er blitt eldre. I gave får hun en gammel nål. Samme natt kommer det en mystisk gutt, Espen, på døra til Sonja. Han leter etter nålen sin. Det er noe kjent med denne gutten, men Sonja husker ikke hva. Espen kommer fra den andre siden, Jotundalen, der magi, troll og snakkende dyr bor. Espen tryller fram en portal av nordlys og de reiser sammen til denne verdenen.

Språk: Lettleselig tegneserie

Emner: Vennskap. Familie. Dyr. Eventyr. Fantasy.

Alder: Fra 8 år og oppover.

Vurdering: Malin Falch sine tegninger er helt fantastiske. Man blir dradd inn i et fantasi-Norge med eventyrlige fjell, skumle troll og snille troll. Serien er på mange måter helnorsk med troll, fjell, fjorder og skog som en stor del av handlingen. Allikevel fikk jeg assosiasjoner til Disney, Peter Pan og Frost. Illustrasjonene er nydelige og det er gøy å se norsk natur i en tegneserie for barn. Det er ingen tvil om at dette er bind 1 i en serie. Falch bruker denne boka til å gjøre oss kjent med Sonja, Espen og Jotundalen. Det er ikke så veldig mye som skjer, men jeg syns ikke det blir kjedelig av den grunn. Jeg gleder meg veldig til neste bok i serien.

Ett lite tips er å lese i godt lys. Da blir tegningene enda finere.  

Anmeldelse skrevet av Julie Keim, Vågsbygd bibliotek

Grå

Tekst og illustrasjon: Nina Nordal Rønne

Utgitt 2017

Grå samler steiner på stranda, grå steiner med striper og prikker. De andre ser henne ikke. De andre fargene er så pene tenker Grå. Grå ønsker at hun var som Rød, for hun er så modig, eller som Blå fordi hun er så pen. Eller kanskje som gul, fordi hun er så morsom.
Ei nydelig illustrert bok, om hvor vondt det er bli utestengt, og om vennskap og inkludering.

Anmeldelse av Wenche R. Roland, Marnardal folkebibliotek

Mira #venner #forelsket #ettårimittliv

av Sabine Lemire og Rasmus Bregnhøi
Oversatt av Line Almhjell
Gyldendal Forlag, 2018.

Handling:
Vi følger Mira, en 8-9 år gammel jente, gjennom et år i livet hennes.
Vi blir kjent med mammaen til Mira. Mira og hun har et godt forhold, selv om Mira syns hun kan være litt slitsom til tider. Mira kjenner ikke faren sin. Hun vil veldig gjerne møte ham, men mammaen til Mira sier at det er litt komplisert. I stedet blir vi kjent med noen av kjærestene til Miras mamma, som Mira kaller for "pappmenn".
Mira har to gode venner, Naja og Louis. Men plutselig begynner det en ny jente i klassen kalt Beate, og hun er veldig opptatt av gutter og kjærlighet. Det samme er Naja, og da begynner Naja og Beate å gå mye sammen. Mira er bare ikke så interessert i det ennå, så hun føler seg litt utenfor. Hun har aldri vært forelska hun. Mira syns det er kjempehyggelig å leke sammen med Louis, men Beate og Naja synes det å leke er barnslig, og Mira føler at kanskje hun burde bli mer voksen? Hun må kanskje bare bli forelska! Men, hvem skal hun være forelska i? Kanskje Louis?

Språk: Veldig enkelt og greit språk. Oversettelsen virker god.

Emne: Vennskap-Kjærlighet-Familie

Vurdering:
Dette var en søt, fin, og humoristisk tegneserie om ei jente som kanskje ikke helt klar for kjærlighet og sånn. Jeg har en følelse av at mange jenter i dag kanskje vokser opp litt for fort. De skal være så moteriktige, og ha instagramkonto (noe Mira får lov til å få i løpet av boken), og skal være opptatt av gutter og sånn. Jeg føler denne boken sier at det er lov å ta et skritt tilbake og ikke tenke så mye på det. Mira får seg til å tro at hun er forelsket i Louis, og så blir de sammen, men da blir det plutselig veldig rart mellom dem. De finner heller ut at de skal bare fortsette å være venner, og da blir alt bra igjen. Jeg synes det er bra at boken fokuserer på at vennskap er viktig å ta vare på, og at det er lov til å leke!
Jeg likte også forholdet mellom Mira og moren. Det var fint å se et godt forhold mellom mor og datter, selv om det selvfølgelig er litt gnisninger av og til, men ikke mye. Tegnestilen er enkel, men effektiv, detaljrik og sjarmerende.
Gyldendal har satt den på sin 9-13 kategori, jeg tenker at den kan passe for jenter rundt 8-11. Tror den muligens blir litt for barnslig for 12-13-åringer.

Anmeldelse skrevet av Tina Øyna, Tangen VGS

Flukten til Europa

av Sigbjørn Ljung
Forlag: Kolofon
Utgitt: 2017
Språk: Bokmål

Innhold:
Hovedpersonen er Prim – norsk gutt på 11 år som er med sin far som driver nødhjelsparbeid i Libya for Flyktningehjelpen. Mor er død og ingen andre kan passe på skolegutten denne tiden. Lekser får han tilsendt og alt er tatt hånd om av faren og skolen. Prim kjeder seg og er rastløs. De bor på et hotell uten basseng og ingen andre barn å leke med.
Fra vinduet i restauranten får han øye på to barn som sitter i veikanten og tigger. Prim går ut dagen etterpå og blir kjent med dem. De er to foreldreløse barn fra Syria – Muna på 6 år og Mohammed på 12. De er på vei til Sverige og tigger penger til mat og til båtbilletter over til Italia – til Europa og frihet. Muna har funnet en kattunge som var liten og hjelpeløs. Dagen etter forsvinner Muna. Hun er ikke å finne noe sted og Mohammed fortviler. De spør alle de møter om de har sett ei jente som passer hennes signalement. En person har sett henne gå om bord i en båt.
Da begynner marerittet. Prim og Mohammed finner etter hvert båten, en gammel rusten lastebåt, og går om bord. Den er helt forlatt – men helt foran under dekk hører de lyder av en kattunge. De finner Muna og katten og dens mor. Så fylles båten av masse folk i løpet av de neste minuttene. Det er mørkt og de blir stengt inne i båten av alle menneskene.
Båten er full av mennesker på flukt som har løst en kostbar billett til Europa. De letter anker og før ungene vet ordet av det er de på vei ut i Middelhavet – for sent å hoppe i land. Menneskesmuglerne har en båt som lekker og en gammel motor. Båten tar inn mer vann enn de klarer å øse. Fire dagers farefull reise har begynt.

Genre: Dokumentarroman
Emne:  Flyktninger, Menneskesmugling, krig og innvandring
Språk: Lettlest og enkelt språk. God flyt – uten illustrasjoner.
Alder:  10-12 år.

Vurdering:  En dokumentarroman om virkelige og traumatiske hendelser som vi får se og høre om daglig. Boka fungerer bare delvis etter min mening. Forfatteren tar inn for mange personer med ulike skjebner, bl.a. en person som vil gjennomgå en kjønnskifteoperasjon og en person som flykter for å unngå et tvangsekteskap. Det blir for mange skjebner  og traumer for et barn å forholde seg til. Selve båtflukten er godt fortalt – om enn ganske overfladisk. En temabok som bør være grunnlag for en samtale i klassen i samfunnskunnskap.

Anmeldelse skrevet av Torvald Hellum, fylkesbiblioteket i Vest-Agder

Hundrelappen

av Håkon Forfod Sønneland

Illustrert av Line Halsnes

Utgitt på Samlaget

Emne: Ærlighet

Alder: «Ferske lesarar»

Språk: Nynorsk

Nivå: Ein i Leseland (Ny i Leseland)

Handling: Samlaget beskriver handling sant, «Ein hundrelapp har forsvunne heime hos Odin og pappa. Pappa meiner Odin har teke pengane. Men Odin er ikkje ein tjuv! For å bevise at han er uskuldig, må Odin finne hundrelappen – og din eigentlege tjeven.» Og det gjør Odin. Tydeligvis var hunden sulten. Mysterium løst. Og pappa var glad at det ikkje var Odin.

Summering: Hundrelapp, har noen sterke bilder når pappaen til Odin er sint for den hundrelappen som mangle. Odin må sjølv vurdere pappa sine ord, at han er ein tyv. Dette gå sterk utover Odin, og han vil vise pappa sin at han ikkje eir noe tjev. Kan bli litt for mye drama for ein som er åtte, ti år. Men mysterium er løst når Odin oppdager at hunden sin har ete hundrelappen. 

Samlaget anbefale boken «Hundrelappen er ein del av Samlagets Leseland for barn som lærer å lese. Dette er gode historier med enkel tekst og sjarmerande illustrasjonar, skapte for å stimulere og inspirere freske lesarar.»

Anmeldelse skrevet av Inger Joy Vatne, Eiken barnehage