Solvokteren

Av Maja Lunde
Illustrert av Lisa Aisato
Kagge, 2020
200 s.

Målgruppe: Mellomtrinn og oppover

Målform: Bokmål

Lilja er foreldreløs og bor sammen med bestefaren sin. Av frykt for å gjøre bestefaren trist har ikke Vilja spurt om hva som skjedde med familien sin. Av samme grunn har ikke bestefaren fortalt. Verden ho lever i er mørk og regntung. Sola er kun et vagt minne for henne. En dag løper ho etter bestefaren inn i drivhuset der han dyrker flotte grønnsaker til hele bygda. Bestefaren har gjort det tydelig at drivhuset er forbudt sone. Denne gangen skal ho bare gi ham nista han glemte, så ho går inn. Der er ingen blomstrende frukttrær eller grønnsaker, men en hemmelig bakdør. Gjennom den kommer ho til skogen som via en liten sti viser vei til en blomstrende, lys verden. Ho møter og utvikler vennskap med Gutten. Det viser seg at solvokteren holder solen fanget i et fjell. Kan Vilja og gutten fri selve sola og skape varme og sol for alle? 

Vurdering av innhold og språk: 

Teksten i boka har fin flyt, og egner seg for høytlesning. På mange måter er boka langt mer dyster enn vi skulle tro, sett i lys(!) av forsiden. Spennende er den også. 

I teksten synes jeg Maja Lunde overforklarer karakterens følelser og tanker. Det gir ikke rom for mine egne tanker og refleksjoner. Jeg undrer meg over om verbalteksten fortalt i jeg-form faktisk kan tilhøre et barn i brytningsalderen mellom barn og ungdom. F.eks: -Kanskje fargene er sjelen? sa gutten alvorlig. Jeg nikket. -og hjertet, sa jeg. 

Boka er estetisk utrolig vakker med illustrasjoner av Lisa Aisato. Hennes typiske illustrasjoner er lett gjenkjennelig. Illustrasjonene er nydelige, men tilfører de noe nytt til verbalteksten? Nei. Jeg mener illustrasjonene ikke tilfører noe nytt, med ett unntak, s.147. 

Alt i alt synes jeg dette er en god og fin bok.

Emneord

#vår

#besteforeldre og barnebarn

#årstider

#vennskap

#sorg

Anmeldt av Erik Hageli Henriksen, Risør bibliotek