Tvillingsirklene

Av Elan Rye
Mynte forlag, 2026
217 s.
Målgruppe: 9-13 år
Bokmål

Timian skal flytte til oldefars gamle hus. Han kjenner ingen på det nye stedet, og han er nervøs for om det vil bli lettere å få nye venner her enn på den gamle skolen hvor han ble mye mobbet. Han blir raskt kjent med nabojenta Nellie som også er ny på stedet, og sammen utforsker de området rundt oldefarens hus i ukene før skolen skal starte.

Timian har en hemmelighet som han bestemmer seg for å dele med Nellie, det er et smykke og to øreringer som han har arvet fra oldemoren. Den ene øreringen står i et hull i sideveggen på senga hans, uten at vi får noen videre forklaring på hvorfor den gjør det. Den andre øreringen får Nellie låne mens de løper rundt i skogen. Men dessverre mister Nellie øreringen og de ender opp med å gå ut om natten for å lete, da finner de en lysende stubbe.

De finner øreringen også og legger den på stubben, og vipps så havner de i en annen verden, hvor alt gløder svakt og hvor tiden ikke oppfører seg som de er vant til. Etter hvert treffer de folk der som kan fortelle dem at de har havnet i Althera, som styres av den onde Namin og som patruljeres av hans vakter. Det finnes også en motstandsbevegelse i Althera kalt Lumen. Og de kan hjelpe Timian og Nellie med å komme seg tilbake til sin egen verden gjennom de magiske tvillingsirklene. Hvis de klarer å unngå å bli fanget av Namins vakter.

Jeg lar meg dessverre ikke helt engasjere i denne andre verdenen Althera eller folkene som bor der. Det går for fort og det er for mange folk til at de får noe særlig dybde. Selve forklaringen på hvorfor alt gløder eller lyser i Athera er også vanskelig å forstå, de har andre fysiske lover når det kommer til lysets hastighet, masse og tid og det blir litt vel komplisert synes jeg. Kanskje er det lettere å kjøpe for lesere som er enda mer drevne i fysikk enn meg.

Jeg opplever også at språket i boka er litt for komplisert for målgruppen. Det brukes mange vanskelige ord og det er lange, kronglete beskrivelser med mange språklige bilder. Opprinnelig tenkte vist forfatteren at boka skulle være for femåringer, men han sier selv at redaktøren fikk ham til å endre mening, og det var nok en veldig lur beslutning.

Boka tar opp emner som vennskap, overforbruk, tyranni og mot. Det blir en lykkelig slutt for Timian og Nellie, men jeg hadde forventet at noe skulle ha endret seg i Althera også når historien er over, at det skulle ha en betydning at Timian og Nellie havnet der, men det har det ikke. Alt i alt så er jeg ikke så veldig begeistret for denne boka dessverre, men den slutter med en Cliff-hanger og forfatteren sier at han planlegger to bøker til, så kanskje blir ting litt klarer etter hvert.

Anmeldt av Ida Omdal Haaland, Agder fylkesbibliotek

Skakkerne

 

Av Julia Kahrs
Gyldendal, 2026
327 s.
Målgruppe: 9-12 år
Bokmål

Ellis (11 år) er på vei til vinterferie hos bestemor, sammen med mødrene sine, men plutselig havarerer bilen i et øde område. Uten telefondekning til å søke hjelp, legger de ut til fots, og søker til slutt ly i ei forlatt hytte. Alt som finnes der er spor etter et barn som forsvant for mange år siden, ting som ligner på en etterforskning, og en forferdelig stank. Ellis oppdager snart en landsby i nærheten, men hvorfor vil ikke de som bor der ha besøk? Hvor ble det av jenta som forsvant? Og kan man egentlig stole på foreldrene sine?

Dette er en grøsser for barn (ca 9-12 år), skrevet av brageprisvinner Julia Kahrs. Boka er full av uhygge og spennende cliffhangere, den har et godt driv, og forfatteren letter heldigvis også litt på stemningen innimellom med sine humoristiske vendinger. Moralen er til syvende og sist at dyrene vet best, mens menneskene bare ødelegger. Og selv om det er både magi og innslag av fantasy, så er det likevel mest virkelighet. Og det er kanskje det skumleste av alt, for det er virkelig uhyggelig hvor galt det kan gå når man i flokk lar seg overbevise ut til det ytterste av det ekstreme.

Julia Kahrs skriver på en smart måte, slik at selv om man opplever at man «bare» leser et grøssende mysterium, så ender man samtidig opp med å lære en hel del underveis. Både om overlevelsesteknikker om uhellet skulle være ute, lovlig innbrudd i hytter (nødrett), om hvordan orientere seg i terreng og via kart, og ikke minst om hvor uhyre viktig det er å tenke selv.

«Nei, med mindre hun var blitt hjernevasket. Ellis hadde hørt det uttrykket flere ganger. Det hadde ingenting å gjøre med vasking av hjerner, snarere tvert imot. Hjernevasking var når hjernen din ble proppet så full med skitt og møkk at du til slutt begynte å tro på det selv. Hjernesøpling, kunne man kalt det.» (s. 237-238)

Fin som høytlesningsbok, da den både passer for målgruppa, og samtidig er fin for voksne. Anbefales!

Anmeldt av Linda Therese Strandskogen, Nodeland bibliotek (Kristiansand folkebibliotek)

Hamstertrøbbel

Av Anders Totland
Samlaget, 2026
122 s.
Målgruppe: 6-9 år
Nynorsk

Hamstertrøbbel av Anders Totland er fyrste boka i serien Katastrofedagbøkene. Bøkene passar aldersgruppa frå seks til ni år og Samlaget reklamerer med at «med fart, humor og akkurat passe actionfylt spenning treffer bøkene mange av dei nyaste lesarane». Til nå har det komme fire bøker i serien.

Eg meiner at serienamnet «katastrofedagbøkene» er delvis misvisande. Her nyttast dagbok-formatet berre som ei syltynn ramme rundt forteljinga som tek for seg ein enkelt dag i hovudkarakteren Samson (9 år) sitt liv. Eg reknar med at dei neste bøkene fylgjer same formelen. Det at noko «katastrofalt» skjer derimot, det skal eg vere einig i. For her er det snakk om liv og død!

Den dagen handlinga tek plass er det Kim sin bursdag. Kim er storesystera til Samson og fyller 11 år. Ho skal få ein hamster i bursdagspresang. Dette veit Samson, og han gler seg veldig. For han har ønska seg eit kjæledyr omtrent heile livet.  Men det går ikkje heilt som planlagt! Det blir både trøbbel og katastrofe. Den fyrste hindringa skjer når Kim plasserer buret med marsvinet (som ho kallar Svein Arild) på sitt eige rom. Er det eit rom det er forbode for Samson å gå inn på, så er det rommet til storesyster. Dette synast Samson er leit, men når han og besteveninna Alva er heime aleine så snik dei seg inn på rommet for å klappe marsvinet Svein Arild. Der ligg Svein Arild heilt stille i buret sitt. Heilt katastrofe! Svein Arild er død! Etter ei provisorisk gravferd, ender Svein Arild i søppeldunken. Men, er han no eigentleg død? Samson og Alva lærer at marsvin nemleg kan gå i dvale og skal akkurat til å hente han frå søppeldunken da dei høyrer lyden av søppelbilen. Deretter fylgjer ein intens og heseblesande redningsaksjon der Samson og Ylva gjer alt dei kan for å nå fram i tide. Kva som skjer vidare med Samson, Ylva og Svein Arild må ein nesten lese boka for å finne ut av.

Boka har fleire gode kvalitetar. Barnelesaren vil med ein gong kjenne seg igjen i det kvardagslege, slik som bursdagar, skuletimar, venner, kjæledyr og foreldre. Iblanda dette kvardagslege møter dei både trøbbel og katastrofar når dei skal redde hamsteren Svein Arild. Det at dei heile tida nesten klarer redde Svein Arild, utan heilt å nå fram, held lesaren fengsla til siste side. Humoren går som ein raud tråd gjennom heile boka. Lasagnefarga kattungar i oppvaskmaskina for å nemne eit døme.

Av og til er boka også innom meir alvorlege tema slik som død og sorg. Nokon av desse innslaga følast fine og naturlege, slik som tida like etter gravferda til Samson. Andre gonger følast dei litt unødvendige. Kvifor nemnast eigentleg karakteren Jonas så ofte? Kanskje fordi dei peiker til noko som skal skje i dei neste bøkene?

Eg meiner boka balanserer fint mellom humor, spaning, fine augeblikk og det kvardagslege. Eg meiner boka passar til både høgtlesing stillelesing.

Anmeldt av Tone Hauger, Lindesnesbibliotekene

Blindpassasjeren

Av Ingrid Senje
Cappelen Damm, 2026
122 s.
Målgruppe: 6-13 år
Bokmål

Dette er første bok i en ny trilogi skrevet av Ingrid Senje. Den er basert på den norske animasjonsfilmen ViQueens, som kommer på kino første juledag i 2026. Bokserien ser ut til å være en direkte gjenfortelling av filmen, og egentlig burde dette vært én bok, ikke tre, men jeg mistenker forlaget har splittet den i en serie så de kan selge flere bøker. Boken står ikke på egne bein, men må leses i sammenheng med de to andre. Den slutter brått og uventet, og leseren sitter egentlig igjen med følelsen av at de glemte resten av boka i trykken. Bok to er allerede i salg, men bok 3 forventes utgitt i begynnelsen av november. 

 

"Blindpassasjeren" handler om vikingkongens datter Ingrid som må ut på en farefull reise til Konstantinopel sammen med en talentløs skald og bestevenninnen Hedvig for å returnere gutten Chung til hjemlandet sitt. Erke-vikingkongen Erik bor i Lofotr med erke-vikingkone og erke-vikingbarn (hovedpersonen Ingrid). Chung dukker opp som blindpassasjer etter kong Erik sin siste vikingtokt. Venninnene Ingrid og Hedvig oppsøker gutten i fangeburet sitt, og Ingrids onde onkel Lars overtaler Ingrid og Hedvig til å stjele et skip og returnere ham hjem igjen. 

 

Det første som slår meg når jeg ser forsiden og tittelen er at dette virker litt ultraprosessert og substansløst. Jeg har ikke sett filmen, men boka ser ut til å beskrive filmen scene for scene, og det er lite ved historien som skiller seg fra en hvilken som helst moderne animasjonsfilm eller hollywood-produksjon som melker viking-temaet for det det er verdt, fordi  vikinger er kult og man kan surfe på det litt til (i alle fall så lenge Erling Braut Haaland er populær…) Mitt inntrykk er at dette er gjennomkommersialisert på alle plan. Historien er en salig blanding populærkulturelle troper, klisjeer og generiske karakterer. Ingrid kunne like gjerne vært hentet rett ut av filmen Frost, onde onkel Lars er den menneskelige vikingutgaven av onde onkel Scar fra Løvenes Konge, den dustete skalden kunne vært en hvilket som helst comic relief-karakter i en hvilken som helst hollywood-produksjon, og resten av karakterene kunne like gjerne vært hentet rett ut fra karakteroversikten på TV-tropes.org.

Man kan si dette er spennende, historiedrevet action satt i en magisk vikingverden med gjenkjennbare karakterer, fortalt med mye humor og høyt driv, der kjappe replikker og heseblesende action driver historien fremover. Alt det stemmer. Men samtidig er dette en fiks ferdig popcorn-fortelling som har lite originalitet, dybde eller karakter. Hvis man ser denne boka opp mot tematisk lignende bøker, som for eksempel Ronja Røverdatter eller Toril Thorstad Hauger sine viking-bøker for ungdom på samme alder, så er det et hav mellom dem i litterær kvalitet. Som ren underholdning er den kjempefin. Som et eksempel på en vellykket spenningsfortelling for ungdom kledd i moderne vikingdrakt, så lykkes den. Men jeg sitter hele tiden igjen med en følelse av å ha spist noe kunstig, som at jeg egentlig håpet på en tallerken hjemmelaga vaniljeis laga på ekte fløte og vanilje, men at jeg i stedet ble servert en McDonalds versjon av low fat, no-sugar, all artificial flavoring liksom-is. Jeg savner kompleksitet, innsikt, historiekunnskap og språklig kvalitet. Jeg lengter etter å bli absorbert av et spennende vikingunivers der du kan kjenne hamptauet i hånda og kjenner grusen knase i jekslene mens du jager over havet med de to hovedpersonene. I stedet sitter jeg på utsida og ser på en kunstig fremstilt sjablong-verden der karakterene snakker slik alle andre karakterer i en hvilken som helst animasjonsfilm gjør, og det historien utfolder seg slik jeg har sett den utfolde seg hundre ganger før. 

Anmeldt av Margaretha Krug Aase, Flekkefjord vgs studiested Kvinesdal