Perfekt ondskap

Av Arne Svingen
Gyldendal, 2020
191 s.
Målgruppe: 
 

Skage er en gutt på 17, går på videregående og bor for seg selv i en liten leilighet.

Han elsker livet sitt, tror det kommer til å bli gøy og tror han kommer til å nå langt.

Slik beskriver han seg selv: «Det er nemlig en ting jeg vet om meg selv. Jeg har etter lang tids graving i egen hjerne og dype dykk i sjel og personlighet kommet fram til en viktig selvinnsikt: Jeg er ond. Et kort, fint og veldig betydningsfullt ord: ond.» Og så sier han at noen må opprettholde verdensbalansen. Uten ondskap finnes jo ikke godhet.

Og ondskapsfull er han. Han gjør alt han kan for å ødelegge for eller drite ut andre. Helt fra han var liten har han flyttet fra fosterhjem til fosterhjem. Skal dette være en slags forklaring på at han har blitt som han har blitt?

Noe av det gøyeste Skage vet er å oppdage at det graves i en gate og at den dermed er skilta med enveiskjøring. Da flytter han på skilter og snur på retninger slik at det blir fullstendig kaos. Eller så kan han etter å ha sett en mann som har utelatt å skanne en melkekartong i selvbetjeningskassen på Rema, si til en ansatt at han så mannen blotte seg for en jente!

Da Mathea flytter inn i etasjen under han og han finner ut at hun røyker, bestemmer han seg for at han skal gjøre alt han kan for at hun skal flytte fort ut derfra. Men slik går det ikke. Isteden slipper han henne mer inn på livet enn han har gjort med noen tidligere. På slutten av boka oppsummerer hun Skage som en skikkelig drittsekk. Det tar han nærmest som et kompliment: han er en vaskeekte drittsekk!

Boka er delt inn i korte kapitler og alle starter med en side med svart/hvitt illustrasjon som kan være et sitat eller noen ord som sier noe om hva kapitlet handler om: f. eks. «Man lærer mye av stramme pekefingre, men kanskje ikke nok». 

Boka er lettlest, den har et enkelt, muntlig språk.  Om den var ment å være humoristisk, som forlaget sier, så synes ikke jeg det. Enkelte små passasjer kan være lett komiske, men i det store og hele er den heller tragisk! Mulig jeg er altfor gammel til å uttale meg! Det kan bli interessant å høre hva ungdommene mener…

Anmeldt av Else Marie Nesse, Kristiansand folkebibliotek