Den forbudte kampen

Av Hanne Voje
Eget forlag, 2020
260 s.
Målgruppe:

Den forbudte kampen er ei ungdomsbok som foregår i Narvik under andre verdenskrig. Det er to hovedpersoner, flyktningelosen Rolf og jødinnen Rebecca, som begge er i slutten av tenårene. De veksler også mellom å være fortellerstemme i boka, noe som til tider kan være litt forvirrende da fortellerstemmen alltid presenteres som «jeg». Handlingen er løselig basert på ekte hendelser, som forfatteren redegjør for i etterordet.

Boka starter i juni 1940, ikke så lenge etter at tyskerne hadde okkupert Narvik. Rolf er fra et gårdsbruk utenfor byen, og han og lillebroren Gunnar blir tidlig i boka involvert i motstandsarbeid gjennom vennen Jan. Rebecca arbeider i en jødisk eid klesforretning, og blir kjent med Rolf på en dans der han redder henne fra å havne i bråk med nazisten Knut. Knut og Rolf har hatt et anstrengt forhold fra barndommen av, som forverres ytterligere av denne episoden. Den første halvdelen av boka handler mye om forholdet de tre imellom, også fordi Knut og andre nazister begynner å trakassere jødene i klesforretningen, og Rolf loser deler av Rebeccas familie over grensen til Sverige.

Jeg har stor interesse for krigshistorie, og hadde derfor positive forventninger til boka. De blei dessverre ikke helt innfridd. Jeg synes handlingen i den første halvdelen av boka går for tregt, og fokuserer for detaljert på hovedpersonenes hverdagsliv, familieforhold og fortid. Det brukes mye plass på å skildre hvordan Rolf plages av minner fra en tragisk ulykke i barndommen, som for meg virker som et unødvendig grep som havner «på siden» av det som driver historien framover. Også forholdet mellom hovedkarakterene synes jeg til tider blir noe omstendelig beskrevet. Forfatteren bruker mye bilder i språket, som tidvis treffer godt, men tidvis framstår som kunstig og litt pompøst. For eksempel når Rebecca tenker at «Jeg kasta bekymringene på havet og lot bølgene skylle over» (s. 62) eller at «blodet bruste som en fjellbekk i årene» (s. 60).

Når boka er rundt midtveis går fokuset mer på motstandsarbeidet og krigens gang, og da tar også spenningsnivået seg betraktelig opp. Mens jeg til tider kjeda meg gjennom første halvdel, var siste halvdelen riktig spennende og interessant. Her blir også noen løse tråder fra begynnelsen av boka nøsta opp i.

Jeg leste boka som en spenningsroman om krigen, men synes det krevde såpass å komme seg gjennom starten at jeg kvier meg for å anbefale den som sådan. Det er mulig den kan være mer givende dersom en leser som en kjærlighetsroman, med krigen som bakteppe.

Anmeldt av Aslak Storaker, Tvedestrand vgs-bibliotek