Mysteriet med den blå tåken (Rema 1)

Av Amy Kim Kibuishi
Oversatt av Kristian Baardsen
Fontini forlag, 2022
250 s.
Språk: bokmål
Målgruppe: 9-16 i (ifølge forlaget)

 

Mysteriet med den blå tåken er den første boken i Rema-serien. Forfatteren Amy Kim Kibuishi er nært knyttet til Amuletten-serien, siden hun skal ha vært inspirasjonskilde og fargelegger for Kazu Kibuishi. Naturlig nok, markedsfører forlagene ved å understreke denne sammenhengen, og det kan derfor tenkes at tilhengere av amuletten-serien vil prøve seg på Rema-serien mens de venter på den siste amuletten-boken. Dessverre synes jeg at den første boken i Rema-serien ikke lever opp til forventningene som Amuletten-lesere måtte ha. Mysteriet med den blå tåken mangler det vesentlige for å bli en god historie, men inneholder så altfor mye annet.

 

Handlingen i boken begynner uten videre introduksjon, og jeg finner det det er vanskelig å henge med da jeg ikke vet hvem, hva eller hvorfor. Det starter med en monolog til en tenårsjente, og går plutselig over til ravner med fem røde øyne og et magisk tre, et spøkelse og en død forelder. Så skjer det en øyeblikkelig forelskelse, og går over i det klassiske oppsettet: en dårlig forelder som bare tenker på seg selv, og enda har ikke selve historien begynt!

 

60 sider inn i boken gir handlingen fortsatt ikke mening. Jenta, som jeg etter hvert finner ut at heter Tabetha, blir dratt inn i en fantasy-verden der hun finner den mystiske Filip. Spørsmålene blir bare flere jo lenger jeg leser i boka. Det er portaler, intergalaktiske reiser, hemmelighold, flyvende mennesker, mystiske krefter og opprør mot styringsmaktene. Forfatteren har prøvd å skape en ny verden, og har til og med funnet opp en skapelseshistorie som leseren blir introdusert til. Alt som hender i denne verdenen er likevel så søkt, at jeg mister interessen for å lære mer. Langt inn i handlingen prøver boken endelig gi Tabetha (og leseren) en forklaring på handlingen, uten å egentlig lykkes. Forklaringene inneholder mange nye ord som en ikke skjønner eller husker hva er og jeg må stadig bla tilbake for å forstå. Handlingen tar mange uventede vendinger, så hvis det ikke var vanskelig nok å følge med fra før, så bli en i hvert fall forvirret da persongalleriet vokser. Det skjer noen kraftige smell da gode krefter støter sammen med onde, men ellers synes jeg ikke boka innfrir spenningen som markedsføringen har bygget opp.

 

Fargeleggingen og miljøbeskrivelsene kan til tider være fine, men karakterenes ansikter er flate, uten skygger og for stiliserte for at de skal gjøre særlig inntrykk. Bildene er veldig informative, og det krever en mer erfaren tegneserieleser. Noen bilder må studeres nøye for at en skal få med seg hele handlingen. Stilen veksler mellom klassisk tegneserie-rute inndeling og helside-tegning, og jeg hadde mange ganger vanskelig å følge handlingen i den tenkte rekkefølgen.

 

Rema-serien sammenlignes gjerne med Amuletten, men Amuletten: Steinvokteren er enklere, det er lettere å henge med og kjøpe handlingen. For alle Amuletten fans som utålmodig spør etter den 9. boken i serien: dere må fortsette vente. Rema-serien er en dårlig erstatning på det mange har ventet på lenge allerede. Dessverre ender Mysteriet med den blå tåken også i en cliffhanger, så det er antakeligvis mer å vente av samme slag.

 

Anmeldt av Maja M. Andreassen, Kristiansand folkebibliotek