Fyrstene av Finntjern

Av Lars Elling
Oktober, 2022
356 s.
Målgruppe: 18+
Bokmål

Fyrstene av Finntjern er en velskrevet roman som bruker mye poetiske virkemidler. Leseren følger to parallelle hovedpersoner: Filip, 16 år, på midten av 80-tallet, og Arnstein, elleve år, sommeren 1914. Filip vokser opp i en generasjonsbolig i Kvarstveien 8A, med bestemor og bestefar («Den Gamle») i underetasjen, skilt av et gjerde og flere tiårs uforsonlig nabokrangel fra Kvarstveien 8B, der Den Gamles bror, Filips grandonkel Truls, holder til med sin kone. De to brødrene skal ikke ha snakka med hverandre på femti år.

Filip driver på med sitt som ungdommer flest, og har i starten av boka lite til tid eller sympati til overs for den syke bestefaren. Men de kommer nærmere hverandre når Den Gamle begynner å fortelle om hvordan han og Truls som unge blei sendt ut i Nordmarka sommerstid, av deres lærde men autoritære far «Keiseren», for å lære å overleve på egen hånd i naturen. Utstyrt med fiskestang, øks og sovepose levde de ukevis aleine i naturen, der de både berga seg og videresolgte det de klarte å fange eller sanke i naturen. Når Den Gamle begynner å fortelle flytter fortellerperspektivet seg fra Fillip, 16 til Arnstein, 11.

Den Gamles fortellinger er unektelig spennende. Både den generelle skildringa av 1910-tallet og forholdet mellom brødrene og faren er godt skildra. Men særlig medrivende er selve beskrivelsen av hvordan to unggutter overlevde i marka, hvordan de fiska, fanga fugler og frosker, plukka ramsløk, pugga sopptyper, og så videre. Her har forfatteren åpenbart gjort grundig research og det var gøy å følge guttene på ferden, sjøl om den til tider var traumatiserende for guttene sjøl.

Filips verden griper meg mindre. Forholdet hans til Den Gamle er gjenkjennelig og besnærende beskrevet, men sidehistoriene om Filips mor, far og søster syntes jeg ikke tilførte fortellinga noe vesentlig. Forfatteren er veldig glad i analogier og utbroderende skildringer av både fysiske og mellommenneskelige forhold. Sjøl om de utvilsomt er velskrevet, gjorde det at jeg ofte syntes fortellinga skred for sakte fram, og jeg tror de fleste ungdom vil oppleve den som langtekkelig, med mindre de er spesielt interesserte i litteratur.

Anmeldt av Aslak Storaker, Tvedestrand videregående skole