Skrytepappa og det dustete veddemålet

Av Ulrik Høisæther og Jan-Erik Fjell
Illustrert av Thomas Kirkeberg
Strawberry Publishing, 2021
124 s.
Målgruppe:  6 – 9 år
Bokmål

Hovedinnhold:
Det er sommerferie. Mats gjør matteoppgaver, Lisa spiller på mobilen og pappaen ser på Formel 1 på tv. Pappaen begynner å skryte av sine ferdigheter på bilbanen, men det kan virke som om mye av skrytet ikke er helt sant. Mats og Lisa velger å late som om de tror på pappas skryt, for hvis ikke blir det kanskje ingen tur til Mega-lekeland, som de har gledet seg masse til. Mats og Lisa oppdager at naboen i hemmelighet har holdt på å bygge en olabil i garasjen. Naboen har holdt prosjektet hemmelig, fordi han vil at faren til Lisa og Mats ikke skal delta i det kommende olabilløpet. Så fort faren får nyss om olabilløpet melder han seg ikke bare på, men han vedder billettene til Mega-lekeland på at han kommer til å vinne. Mats og Lisa kan ikke risikere at naboen ender opp med billettene til Mega-lekeland. De to må gjøre noe, men hva?

Språk: Enkelt og fargerikt språk.

Emne: Familie. Søsken. Konkurranse.  

Vurdering:
Dette er den første boka i en ny barnebokserie om Skrytepappa og de to barna hans. Ulrik Høisæther og Jan-Erik Fjell er mest kjent for å være krimforfattere for voksne. Konseptet er en skrytete pappa, som ikke vet når han bør gi seg, og deretter må barna rydde opp i rotet hans. I et intervju med Kulturplot sa Jan-Erik Fjell at Høisæther og han selv ville lage noe som fikk ikke bare får barn til å le, men også de voksne som leser for dem.

Denne boka er for meg litt forvirrende. For det første virker det for meg at målgruppa er de barna som skal lese selv, og ikke nødvendigvis de som blir lest for. Dermed forsvinner muligens litt av intensjonen til Fjell og Høisæther. For det andre så henger jeg ikke helt med på humoren. Jeg oppdager detaljer i illustrasjonene til Thomas Kirkeberg som jeg som voksen kanskje humrer litt av, men som barna kanskje ikke vil bry seg videre om. Eksempler på dette er at en brus heter Koko-Cola og har bygdeoriginal smak, eller at det på dørmatta hjemme hos familien til Lisa og Mats står det: «Stå ikke der og frys, gå heller hjem». Ellers virker det for meg som om humoren går mest på Skrytepappaens temperament og fornærmelser mellom ham og naboen. Jeg oppfatter det som at det er de voksne karakterene, faren og naboene, som får mest oppmerksomhet i historien. Selv om det er barna som redder dagen, er det mest fordi nok en voksen har satt dem på sporet. Helt ærlig var ikke denne boka for meg og jeg klarer ikke å finne ut av hvem jeg skulle anbefalt den til. 

Anmeldt av Caroline Louise Gabrielsen, Vennesla bibliotek