Søstre: min historie etter Utøya

 

Av Mariangela Di Fiore
Fortalt av Cathrine Trønnes Lie
Vigmostad Bjørke, 2021
150 s.
Målgruppe
Bokmål

Innhold:
To søstre, Cathrine og Elisabeth fra Halden reiser til Utøya sommeren 2011 for  delta på AUFs sommerleir. For Elisabeth er det første gang, og hun har blitt med etter sterk overtalelse fra storesøster, som selv deltok på leiren for første gang året før. De har store forventninger til dagene på øya, kanskje mer til å treffe kjekke gutter og få nye venner, enn til å diskutere politikk.

Boka er ført i pennen av Mariangela Di Fiore; den er skrevet i jeg-form som om det er Cathrine som skriver selv. Historien følger søstrene fra forberedelsene og helt fram til i år, 2021. De første dagene er alt bra, men så kommer nyheten om at en bombe har sprengt i regjeringskvartalet. Det legger en demper på alt, og søstrene har mest lyst til å dra hjem. Men de blir. Så begynner marerittet fra det øyeblikket de hører skyting på øya. 

Forfatteren skildrer panikken og de desperate forsøkene på å finne skjulesteder, og hun skildrer det sterke samholdet mellom leirdeltakerne. Elisabeth har faren på mobilen i det terroristen entrer kafebygget hvor hun sitter, Cathrine løper for livet barbeint i gjørme og over stein og kratt. Hun kjenner ingenting da skuddene rammer henne, men hun er redd for å blø seg i hjel. 

Cathrine ligger hardt skadd på sykehuset og gjennomgår 7 operasjoner på 9 dager. Først etter flere dager, får hun vite hva som er skjedd med Elisabeth. Vi følger henne og foreldrene i den lammende sorgen over å ha mistet en datter og søster. Og vi følger Cathrines vanskelige veien tilbake til livet.

Boka er delt inn i fire deler: Før, Utøya, Etter og Veien videre. Delene er atskilt med fargede ark, de fleste blå. Etter meldingen om Elisabeths død, følger et helsvart ark. Det er også noen grå ark innimellom. Og ett optimistisk grønt mot slutten av boka. På første oppslag er et kart over Utøya og Cathrines fluktrute. Bokomslaget viser tre søstre, Cathrine, Elisabeth og den minste søsteren Victoria som bare var 7 år i 2011.

Språk:

Boka er lettlest, det er korte setninger og lite tekst på sidene. Språket er presist og nøkternt, hendelsene skildres på en troverdig måte, uten bruk av klisjeer. Her er det ingen unødvendige ord, og liten bruk av adjektiver. Noen avsnitt  er som små dikt; hver setning begynner på ny linje. 

 Boka er utgitt i serien Leser søker bok. 

I nesten 10 år har Mariangela Di Fiore fulgt Cathrine og hun har tatt del i nedturer og oppturer. Forfatteren har tidligere skrevet bøker for barn, ungdom og voksne. Hun er særlig kjent for dokumentarboka Comorraland, om den italienske mafiaen. Forfatteren sier om Søstre: De fleste var på leir av sosiale grunner, ikke politiske, Jeg ville skrive en bok om en helt vanlig jente.» Hun betegner boka som en historie om håp og framtid. Om å gå fra å være en som overlever til å være en som lever. 

Stavanger Aftenblad ga boka terningkast 6, skriver: Når en tenåring spør meg om 22. juli vil jeg overlevere boken om Cathrine Trønnes Lie; ikke ett ord er overflødig i denne overlevelsesfortellingen.. NRK er også positiv og «kortfatta og intenst»

Denne boka vil jeg anbefale til både ungdom og voksne. Det er godt gjort å skrive en bok med så lite tekst som berører så sterkt og som rommer så mye. Man blir godt kjent med Cathrine, som i dag er 27 år og hennes tanker og følelser etter det som skjedde en julidag for 10 år siden.

Anmeldt av Åse Haugland, Agder fylkesbibliotek