tirsdag 28. september 2021

Jente (17) ikke savnet

 

Av Camilla Sandmo
Vigmostad & Bjørke, 2021
269 s.
Målgruppe: 13 år og oppover
Bokmål


Beatrice oppdager at hun har en tante, Kristiane, som forsvant sporløst for 13 år siden. Boka hopper i tid mellom Beatrice sitt forsøk på å finne ut hva som skjedde med tanten og hva som faktisk skjedde de åtte ukene før Kristiane forsvinner. 

Kristiane lager lister, detaljerte tidsplaner for hva som skal skje i løpet av en dag. Dette har hun lært av pappa som nylig har tatt selvmord. Mora gir Kristiane skylden for farens død og alt det fæle som skjer fordi hun mener Kristiane er demonbesatt og ikke er villig til å utføre ulike renselser. Kristianes beste venninne Lineli forstår en del av problemene Kristianes sliter med. Når Hedda kommer ny til klassen, blir Lineli valgt bort mens Hedda får en stadig sterkere påvirkning på Kristiane og valgene hun tar. Disse valgene blir en blanding av å stå opp for seg selv og å gjøre destruktive handlinger som å ta piercing på seg selv eller gjøre innbrudd.   

Boka starter med et facebookinnlegg hvor Kristiane Elvestad etterlyses. Vi følger Kristiane gjennom en nedtelling fra åtte uker før og fram til dagen hun forsvinner, to kapitler for hver uke. Mellom disse kommer Beatrice sin kontakt med ulike mennesker der alt bare er gjengitt som direkte utdrag fra messenger. Forfatteren sier et intervju at hun har jobbet mye med formen å formidle følelser gjennom messenger-beskjedene. Hun har ønsket at formen skulle gjøre boka lettlest. Det mener jeg fungerer når man kommer inn i det og forstår oppbygningen av boka. Boka har et spennende driv, den er vanskelig å legge fra seg. Jeg vil likevel ikke anbefale den særlig lengre ned enn ungdomsskolen da den er ganske mørk på mange måter.

Emner: Farlige vennskap, livsforandrende valg, psykiske syke foreldre.

Boka er også tankevekkende for en voksen leser. Annika og Kristiane skiller 10 år, noe som gjør at de forstår mors sykdom svært ulikt.  Annika forstår at mor er syk, har schizofrenidiagnose, og hun velger derfor ofte å jatte med henne. Kristiane tolker Annika og mor som at de sammen gir henne skylda for at mye fælt skjer. «Du vet jo hvordan mamma er.»


Anmeldt av Marian Børnes, Kristiansand folkebibliotek


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar