tirsdag 18. mai 2021

Hvem rumpet brunosten?: et kriminalmysterium fra virkeligheten (eller kanskje ikke helt fra virkeligheten, da, hvis det er så utrolig nøye)


 Av Erlend Loe
Illustrert av Kim Hiorthøy
Cappelen Damm, 2021
48 upag.s., kol. Ill.
Målgruppe: 6-8 år 
Bokmål

 

Kongen inviterer verdens beste brunost med ledsager til slottet. Lisen von Kvantum og brunosten går om bord i toget som skal frakte dem til slottet, og hun passer på sin dyrebare last.  Bare hun nå ikke sovner, så skal alt gå bra. Dessverre er det akkurat det som skjer, Lisen sovner, og da hun våkner ser hun til sin skrekk at brunosten har blitt RUMPET. Den har helt klart fått rumpespor! 

Hylene fra Lisen vekker de andre togpassasjerene, og konduktør Kumle trekker i nødbremsen. Her skal ingen komme seg vekk, for forbryteren må befinne seg på toget. Her trengs verdens beste detektiv for å løse forbrytelsen! Kriminalbetjent Fluffenberg blir tilkalt. En temmelig rufsete type med en enorm selvtillit og en koffert full av medaljer, som han gjerne viser fram. Så tar etterforskningen til, og de fem togpassasjerene og konduktøren, som alle virker noe suspekte, må alle etter tur avgi forklaring og – selvfølgelig- rumpeavtrykk. Avhørsmetodene er virkelig noe for seg selv – de mistenkte må svare på de merkeligste spørsmål. Fluffenberg løser mysteriet på sin særegne måte, og avslutningsvis koser alle seg med brunostfest! Osten er ikke rumpet verre enn at den kan spises opp. 

Vurdering:
Boka er full av nonsenshumor og forutsetter at leserne godtar at det tulles med alt, og at handlingen ikke er realistisk. Eksempel på nonsenshumor: Kriminalbetjenten spør en av de mistenkte: Hender det at de spiser banan mens de lytter på radio? 

Jeg synes parodien over kriminalsjangeren (Mordet på Orientekspressen) fungerer godt, selv om barna ikke nødvendigvis oppfatter akkurat det. Det er så mye tull og tøys at det holder.  Språket er en av appellfaktorene, Loe vrenger og vrir på ord og uttrykk – ordet «rumpe» smitter over på flere ord. For eksempel «rumpegåte», «osterumperne», rumpeavtrykk. 

Jeg tenker at boka vil være fin til høytlesing. 

Men som VG-anmelder Kristine Isaksen skriver – «Hvis du liker bøker med realistisk handling og troverdige personer, ikke velg denne boka»

Aftenposten mener Loe er temmelig arrogant mot barneleserne, siden det er mange referanser til den voksne verdenen, som Enkefru Freud, avrumpingsanstalt. 

Illustrert i Kim Hiorthøys uvørne og rufsete strek, inndelt i ruter pr hvert oppslag. Jeg synes forlaget kunne gjort mer utav forsiden! 

Emneord: Humoristisk, spenning, bildebøker


Anmeldt av Kirsti Husby, Arendal bibliotek


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar