Dager med blå himmel

Originaltittel: All the bright places

Forlag: Knopf (Random House), 2015

Oversatt til norsk av: Eli-Ann Tandberg

Norsk forlag: Schibsted Forlag,  2015

Theodore Finch og Violet Markey møtes ved en tilfeldighet i klokketårnet på skolen, hvor de begge har kommet for å ta selvmord. I stedet ender det med at de redder hverandre, og et helt spesielt vennskap utvikler seg. Love is in the air, seks etasjer over bakken. Violet, den populære og skoleflinke jenta med alle de rette bekjentskapene, sliter med samvittigheten og å finne tilbake til det gamle livet sitt etter å ha overlevd en bilulykke hvor søsteren døde. Theodore er den manisk depressive outsideren som, trass i at han er smart, musikalsk begavet og sosialt kapabel, befinner seg helt på den andre siden av den sosiale rangstigen på skolen. Litt etter litt søker de sammen i et forsøk på å hjelpe hverandre med å finne seg til rette med egen eksistens.

Boken er blitt kalt for «en krysning mellom Faen ta skjebnen (John Green) og Eleanor og Park (Rainbow Rowell)». Jeg syns det er en treffende beskrivelse, da det virker som at den er tydelig inspirert av de to bøkene, og legger seg på popularitetsbølgen som har skylt gjennom «YA-lesermiljøet» de siste par årene, hvor store følelser, alvorlige problemer og (noen ganger kanskje litt i overkant) intelligente og veltalende ungdommer er emner som går igjen i tekstene. Jeg syns at boken er solid, og at forfatteren har lagt ned en helhjertet innsats i å skrive en bok som både ungdom, voksne og de midt imellom kommer til å legge både tårer og hjertet sitt igjen i. 

Dager med blå himmel er en alvorlig bok, som spesielt tar for seg selvmord og å miste noen du er glad i, men også om å leve videre. Etter å ha lest ferdig boken satt jeg igjen med en lignende følelse som etter Hvem er du, Alaska (John Green). Den var frydefull, fikk meg til å humre (kanskje også fnise litt for meg selv når jeg trodde jeg kunne se eller høre meg), men fikk meg også med på turen ned i kjelleren i de tunge stundene. Jeg ble oppriktig glad i hovedpersonene, og syns at boken var en følelsesmessig berikelse. Tydeligvis er ikke alt som glitrer krim, bondage eller trekantdrama, for denne boken virkelig skinner! Særlig gjennom tårevåte øyne.

Bokens målgruppe er den typiske «YA-gruppen», men jeg vil mene at også eldre voksne vil kunne sette pris på, og ha utbytte av den.  Den er nok ingen selvhjelpsbok man automatisk kan gi dem som på en eller annen måte har erfaring med depressivitet eller selvmord, men den kan være i stand til å øke bevisstheten rundt temaet, og hva mange faktisk går, og har gått gjennom.

Bak i boken har forfatteren inkludert en kommentar om selvmord og egen erfaring med temaet. Det er også listet opp norske hjelpe- og krisetelefoner, samt nettsteder hvor man kan finne mer informasjon, og ett spesielt nettsted for etterlatte ved selvmord.

Anmelder er Martin Eidskrem, Farsund bibliotek

Dager med blå himmel

av Jennifer Niven

Målform: Bokmål

Hovedinnhold: Finch og Violet går begge siste året på videregående. De blir kjent med hverandre, seks etasjer over bakken, da de begge har klatret opp i klokketårnet på skolen for å hoppe i døden. 

Finch er skolens raring. Han gjør som han vil. Han går hvor han vil, når han vil. Han kler seg som han vil. Bryr seg ikke om hva andre mener. Han har to gode venner som tar ham for den han er. Uansett hvem han velger å være fra dag til dag. For slikt gjør Finch, han bytter utseende og personlighet når det passer ham. Nå og da blir hodet til Finch så kaotisk at det svartner for ham. Han klarer ingenting og da blir han borte fra skolen. Foreldrene vet ingen ting, ved hjelp av søsteren har han klart å skjule hva som skjer i livet hans. Han har flere ganger villet ta livet av seg, men det går i bølgedaler. Etter nok en tur i klokketårnet møter han Violet.

Violet Markey er en av de populære jentene. Hun er cheerleader og har vært kjæreste med Ryan Cross, skolens baseballstjerne. Hun er pen og flink på skolen. Men for ett år siden var hun i en bilulykke, hvor storesøsteren døde. Violet føler seg skyldig og klarer ikke å leve videre uten Eleanor. Hun orker ingen ting, hun har gitt opp skrivingen og hun er redd for biler. Vil helst gå eller sykle dit hun skal. Hva som helst for å slippe å kjøre. En dag blir det for mye for henne, hun klatrer opp i klokketårnet. 

Finch klarer å hjelpe Violet ned fra klokketårnet og han blir fascinert av henne. Han vil vite alt om henne og bli bedre kjent med henne. Han klarer å komme på gruppene med henne i et skoleprosjekt. Violet er takknemlig for at Finch reddet henne, men hun vil ikke at noen skal få vite kva hun egentlig gjorde i klokketårnet. Da klassekamerater antar at det var hun som reddet Finch korrigerer hun dem ikke. I Begynnelsen vil hun ikke ha noe med Finch å gjøre. Hun har nok med sine egne problemer og trenger ikke å inkludere Psyko –Finch i livet sitt. Finch er ikke den som gir seg så lett. Han er også på sett og vis den eneste som ser ut til å forstå Violet og hvor vanskelig hun har det. Sakte men sikkert blir de to bedre kjent og kan knapt være fra hverandre, men så oppdager Violets foreldre hvorfor Finch blir kalt for Psyko-Finch.

Språk: Lett og muntlig språk.

Emne: Mobbing. Selvmord. Mental helse (bipolar lidelse). Døden. Tap. Skillsmisse. Kjærlighet.

Alder boka passer for: 13 år og oppover. Både gutter og jenter.

Vurdering: Denne boka hadde mange lag og det tok litt tid å komme under huden på begge karakterene. Finch er en underlig skrue, men jeg klarte like vel ikke å la være å falle pladask for ham. Jeg ville både ham og Violet alt godt. Boka var full av følelser. Den rørte meg veldig. Selv om den grensa over til den mørke siden innimellom så var det lyspunkter og humor. Galgenhumor på sitt beste. Boka tar selvmord på alvor og bak i boka er det et viktig etterord fra forfatteren, informasjon om selvmord og kontaktinfo til diverse organisasjoner. 

Anmelder er  Caroline L. Gabrielsen, Kristiansand folkebibliotek

Jakob og hunden

Forfatter: Liv Frohde
Forlag: Cappelen-Damm, 2015
Målform: Bokmål

Resymé: Jacob er enebarn og 10-12 år gammel. Hunden hans, Buster, blir funnet død på kjøkkengulvet en morgen – uten forvarsel, sykdom eller synlig skade. De var veldig knyttet til hverandre, Buster og Jacob. Sorgen over tapet av hunden varer lenge.

Familien til Jacob har hytte i Knarvika – tre timers kjøretur unna. Der får vi høre at en en eldre dame ligger for døden, alene med sin hund, i et lite gult hus. Da hun går bort, får vi innblikk i denne hundens jakt på mat og vann. I flere dager sørger hunden over sin matmor, før han må ut av huset for å finne mer mat.

Omsider, etter at Jacob og foreldrene har tatt sommerferie og reist til hytta, blir det et møte mellom den gamle damas hun og Jacob. Han vil ikke vite av den skitne, stygge hunden – han tenker bare på sin egen Buster. Den nye hunden, som etter hvert får navnet Ronny, er standhaftig og oppsøker Jacob hver dag. Sover i den lille lekehytta hver natt og får brødskiver med leverpostei. Jacob forstår etter hvert at hunden Ronny ikke har noen eier, eller har rømt. De henger opp lapp med bilde på butikken, men ingen vedkjenner seg hunden. Det ender med at Jacob tar han til seg og tar han med hjem.

Det utvikler seg et nært og inderlig vennskap mellom Jacob og hunden. Forfatteren skildrer en kjærlighet og omsorg til dyr og viser også mye kunnskap om skader og sårbehandling av hund. Etter mye dramatikk i siste halvdel av boka, der datter og datterdatter av den gamle avdøde dama i det gule huset, forlanger å få Ronny (som egentlig heter Pontus) tilbake til dem. Men Ronny har funnet sin eier og finner tilbake igjen etter en strabasiøs reise på 18 og ei halv mil i vinterkulda….

Språk: Boka er lettlest.  Godt språk. Mye dialog og god framdrift. Masse empati hvor vennskap mellom dyr og menneske, mellom barn og mellom barn og voksne blir troverdig fortalt. (Format: E-bok)

Emne: Vennskap, døden, sorg, mobbing, kjærlighet til dyr, hunder

Alder: 10-12

Vurdering: En god historie hvor man som voksen også lar seg rive med.  Det er en ganske pyntelig og dannet historie – nesten 60-talls koloritt. Jeg får følelsen av at det er en eldre kvinne som har skrevet historien.  Kan også egne seg til høytlesing. Det er en linjær fortelling og lett for leseren å følge med på hva som skjer.

Anmeldt av: Torvald Hellum, Vest-Agder fylkesbibliotek

En overflod av Katheriner

av John Green
Gyldendal 2015
Bokmål

Hovedinnhold: Colin Singleton er et vidunderbarn som nettopp har blitt dumpet av kjæresten, den nittende Kathrine. For å komme bort litt reiser han og bestevennen Hassan på biltur. De ender etter hvert opp på landet i Tennessee, der de får tilbud om en jobb. I tillegg jobber Colin med et teorem, en matematisk formel som skal kunne forutsi lengden på et forhold og hvem som vil dumpe hvem.

Språk: Godt
Genre: Drama
Emne: Selvutvikling, kjærlighet.

Vurdering: Jeg syntes denne var litt spesiell. Den er skrevet godt, og boken flyter, og jeg er nysgjerrig på om han faktisk vil klare å lage et fungerende teorem. Når det er sagt synes jeg en god del av handlingen var forutsigbar, og foruten et par finurlige, språklige vendinger, er ikke dette noe som imponerer.

Jeg er også i tvil om hvem den skal anbefales til, men regner med John Green leserne vil plukke denne opp, men jeg føler ikke dette er boken jeg vil bruke til å introdusere noen til forfatteren.
Andre lesere vil nok være ungdom som leter etter sin plass i livet og/eller føler seg litt utenfor.

Boken passer for ungdom fra ca. 15 år, men trenger en moden leser.

Anmelder er Beate Bjørklund, Søgne bibliotek

Pappa er et postkort

Forfatter: Ida Løkås
Forlag/år: Schibsted 2014
Målform: Bokmål

Una har aldri truffet faren sin. Egentlig har hun ikke tenkt så mye på hvem han er eller hvor han er. Det har vært helt fint å bare ha mamma og mormor i livet, mens eneste livstegn fra pappa har vært et årlig postkort på fødselsdagen.

Det forandrer seg på 16-årsdagen. Da ligger det ikke et kort i postkassen og Una blir plutselig revet ut av den trygge rammen hun har hatt rundt livet sitt og det melder seg spørsmål hun ikke har tenkt på før. «Hvorfor kommer det ikke noe kort i år?» og «Hvem er pappa?»

 Moren er skuespiller og er på turne hele sommeren. Una må klare seg alene med alle spørsmålene. Bedre blir det ikke når det dukker opp en kjekk ung mann i livet hennes. Leo, som er 19 år, er ferdig på videregående og skal begynne å studere film til høsten. Han er veldig interessert i Unas historie og lurer på om han kan filme henne og bruke historien hennes i et skoleprosjekt.

Una har søkt på dramalinjen ved Vågen VGS og er blitt kalt inn til audition. Hun må fremføre og få godkjent en selvlaget monolog for å bestå inntaksprøven. Hun vet ikke hva hun skal skrive om, men blir etter hvert klar over at det eneste riktige er å skrive en monolog om pappaen. Leos filmprosjekt blir etter hvert ganske nærgående og Una føler at hun utleverer seg mer enn hun ønsker. Hun synes det er vanskelig å si nei og hun forstår at hun er forelsket i Leo. Hun klarer ikke opptaksprøven på Vågen og gruer seg til å fortelle det til moren som hun føler hun skuffer. Hun vil også snakke med moren om hvem faren er, men moren unngår å svare. Una er fortvilet og prøver å få hjelp hos mormor som er på aldershjemmet. Men derfra er det ikke mye hjelp å få siden hun er blitt dement. En dag ringer de fra aldershjemmet og sier at mormor er forsvunnet.

Språk: "Pappa er et postkort" har et lett og ledig språk med mange fine hverdagsskildringer. Forfatteren har selv dysleksi. Denne opplysningen gjorde meg enda mer imponert over boka og måten den er skrevet på.

Emne: Savn og forelskelse.

Alder: Perfekt for gutter og jenter i alderen 15-18 år. Eller for de som liker en god fortelling.

Vurdering: Jeg liker boka veldig godt. Den skildrer godt unges hverdagsliv og bekymringer. Et pluss for meg er at handlingen er lagt til Stavanger, nærmere bestemt Hundvåg. Siden jeg har bodd 10 år i samme området er det ekstra kjekt å lese om Ønskebrønnen på Lundsneset og butikkene i Pedersgadå. (Fint med bøker som skildrer unges liv utenfor Oslo området.) Boka føles troverdig og jeg kjøper den overraskende slutten. Jeg satt med tårer i øynene - da det siste postkortet ble lagt i postkassa. Helt klart en god bok å anbefale!

Anmelder er Hilde Irene Tveit, Kristiansand folkebibliotek

Det er min tur nå

av Renate Nedregård
Cappelen Damm, 2014.
Bokmål.

Innhold:  Melissa, 16 år, bosatt i bydelen "Hølet" i Bergen bor sammen med sin mor og søster Sara, og går i 10. klasse. Hun er drittlei av skolen og elsker å feste og ha det moro. Hun og venninnen Camilla er guttegale så det holder. Forelsker seg i Marko og Zoran – og i handlingen er det mye forventninger om neste fest, neste gang, da blir det bra. Familien har dårlig råd og hun anser seg selv som en fattiglus. Boka starter med at Melissa hjelper mora si med å være stuepike på høyfjellshotellet på Hardangervidda et sted. Her treffer hun den kjekkeste gutten, rikmannssønnen Alexander, som hun avstandsforelsker seg i. Hun blir oppvartet og bedt med på besøke den nye, flotte hytta som familien hans har kjøpt. Turen dit går med helikopter og hun får oppleve en del ting som hun tidligere bare kunne drømme om.

Handlingen i boka går mye på hennes vekslende forelskelse i Zoran, som er av hennes stand, og drømmen om å treffe Alexander, som også bor i Bergen. Hun møter Alexander tilfeldig og blir bedt med på konsert og får privat opplæring i å spille tennis, og så blir det stille.  I mellomtiden fester hun en god del med Camilla og vennene hennes. Forholdet til Zoran går over – hun vil heller ha Alexander.  På skolen går det veldig dårlig, selv om hun fikk en 6-er i norsk – etter å ha skrevet en oppgave om "Victoria" av Hamsun. Denne boka blir Melissas favorittbok.  Mor til Alexander er litteraturprofessor og gir Melissa, under et kort besøk hjemme hos familien til Alexander, førsteutgaven av "Victoria" fra 1898. Forfatteren spiller en del på allegoriene fra denne boka – og bruker sitater derfra for å knytte historiene sammen.

"Og kjærligheten blev verdens opphav og verdens hersker, men alle dens veier er fulle av blomster og blod, blomster og blod".

Språket i boka er enkelt og flyter godt. Mye dialog som bærer handlingen fint framover, Språket virker naturlig og forfatteren kjenner nok ungdommens sjargong.

Boka handler om kjærlighet og forelskelse – og litt om skole og utdanning.

Alderstrinn boka passer for er vel 14-16 år.

Boka er lettlest og velskrevet. Her finnes ingen støtende partier og ingen veldig lettvinte løsninger. Boka har en åpen slutt som kan tyde på at det kan komme flere bøker fra Indregård om Melissa, nyforelsket 16 år.

Torvald Hellum, Vest-Agder fylkesbibliotek

Love, du liksom

av Unni Lindell
Illustratør : Lars Rudebjer
Aschehoug
Bokmål.

Handling :
Hovedpersonen Ella drar på ferie til Spania med mor, lillebror, farmor, stefar og stesøsteren Christina.
Første dag på stranden blir de kjent med 3 gutter, en norsk gutt Olav, som Ella så på flyet og synes var søt, og to spanske gutter, Xavier og Juan.

Fra da av handler det mye om kjærlighet. Både Ella og  Christina blir forelsket  i Olav,  og Xavier blir forelsket i Ella.   Dette kan det bli krangling  og misforståelse av , og det blir det.  Ella tar imot et smykke som Xavier gir henne og da er Christina  helt sikker på at Ella er kjæreste med både Olav og Xavier,

Ella og Christina blir uvenner og vil ikke dele rom. Men på barns vis går alt over og på flyreisen hjem skjer det noe som gjør slik at alt ble godt igjen, både for Ella og Christina.

Vurdering:
Dette er 6 boken i serien om Ella. De har alle temaet kjærester og kjærlighet.
Det står at boken passe for gutter og jenter mellom 6 og 10 år. Språket og lengden på boka tilsier nok det men på enkelte punkter synes jeg den er litt avansert når det kommer til «kjærlighetslivet» til barna.  Det er snakk om «varm pust på kinnet» « myke lepper» og «strandløver» for ikke å snakke om klining på flytoalettet.

Ellers er det en koselig og lettlest bok med fine tegninger i som jeg er sikker på er til stor glede for barn, kanskje ikke fra 6 år, men fra 8 år og oppover.

Jorunn Bentsen, Lyngdal bibliotek

Bare en dag

av Gayle Forman
Cappelen Damm 2014.
Bokmål

Hovedinnhold:
Allyson er 18, hun er den snille jenta som skal bli lege som sin far. Hun er ferdig med high school og skal begynne på college. I sommerferien skal hun og venninna Mel på rundreise i Europa. På nest siste stoppested for turen er de kommet til Stratford-upon-Avon i England.
I stedet for å se «Hamlet» på Swan Theatre, oppført av The Royal Shakespeare Company, drar Allyson og Mel for å se en spontan, utendørs framførelse av «Helligtrekongersaften». Den unge mannen som spiller Sebastian fortroller både Allyson og venninna.

Dagen etter tar Melanie og Allyson toget videre til London, hvor de skal være i to hele dager før de drar tilbake til U.S.A. Mens Mel prøver å få seg skjønnhetssøvn prøver Allyson å finne seg frokost, hvem andre møter hun i matvogna enn den fortrollende Willem, som spilte Sebastian kvelden før. De to kommer i prat og prater hele veien til London. Willem er nederlansk og skal omsider hjem etter å ha vært på reisefot med teatergruppa Guerilla-Will i to år. De snakker om rundreisen til Allyson og endelig føler hun at hun kan være ærlig. Selv om dette er en reise som Allyson gledet seg masse til og foreldrene har betalt masse penger for, føler Allyson at noe mangler. Turen til Paris blir avlyst p.g.a. streik. Det ble en tur til Budapest i stedet. Hun har ikke klart å nyte rundturen, også skulle hun gjerne ha vært i Paris. Willem foreslår at hun drar til Paris. Bare en dag. Han kan være hennes personlige guide. Allyson, eller Lulu, som Willem kaller henne, gjør for første gang noe vilt og spontant og blir med Willem til Paris. De har en helt spesiell dag sammen. En utradisjonell spennende dag. I løpet av denne dagen forelsker Allyson seg i Willem. De bestemmer seg for å overnatte i et okkupert hus og tilbringe nok en dag i Paris før Allyson er nødt til å dra tilbake til U.S.A. Om morgenen våkner Allyson alene. Willem er sporløst forsvunnet. Hun venter og venter, men han dukker ikke opp. Fortvilt klarer hun med masse hjelp å komme seg tilbake til London. Helt traumatisert fra opplevelsen drar hun tilbake til U.S.A. hvor legestudiene venter på henne.

Collegelivet viser seg å være tøffere enn Allyson noensinne hadde trodd. Hun mister kontakten med Mel, som går på skole i New York mens hun selv går på skole nærmere Boston. Hun klarer ikke å få nye venner. Hun klarer ikke å følge med i studiene og karakterene synker. Hun klarer ikke å leve opp til sine egne eller andres forventninger. Allyson klarer ikke å glemme Willem. Tenkt om det har hendt ham noe…hun er nødt til å dra til Paris!


Språk: Levende språk med fin flyt.  En lynkjapt franskkurs mot slutten. Diggbart!

Emne: Livet. Døden. Kjærligheten. Identitet. Reise. Vennskap. Familie. Jobb.

Alder boka passer for: Ungdommer fra 7. trinn og oppover. For gode lesere.

Vurdering: Noen ungdomsforfattere svikter meg aldri. Jeg VET med sikkerhet at de skriver noe som fenger, hver eneste gang! Gayle Forman er en av disse. Denne boka rommer så vanvittig mye. Den er nesten umulig å skrive om, fordi det er så mye man ikke kan ta med i beskrivelsene. Man må nesten bare lese den. Den er så fin. En nydelig blanding av «Fangirl» av Rainbow Rowell og «Looking for Alaska» av John Green + noe helt eget. Jeg faller pladask for Allyson og blir kanskje litt for glad i henne. Hun er sårbar, men tøff. Sjenert, men har et stort hjerte. Hun er redd, men samtidig den mest modige jeg kan tenke meg. Jeg må nesten avslutte nå, for jeg er ganske sikker på at jeg kunne ha snakket om denne boka hele dagen.

Det bør forresten følge med en advarsel på denne boka. Ikke les denne uten å ha «Bare ett år» tilgjengelig. Jeg skal prøve å ikke spoile noe, men den slutten likte jeg ikke. I «Bare ett år» får vi historien får Willems ståsted. Jeg er simpelthen NØDT til å lese «Bare ett år», sånn at jeg kanskje kan få ro i sjela.

Caroline L. Gabrielsen, Kristiansand folkebibliotek

Blå er den varmeste fargen

Av Julie Maroh
Oversettelse: Christina Revold
(Originalens tittel Le bleu est une couleur chaude)
Tekst og illustrasjon:
Minuskel © 2013
Bokmål
Tegneserieroman
Utgitt med støtte fra organisasjonen Fritt Ord.


Hovedinnhold:
«Min elskede når du leser disse ordene er jeg ikke her lenger».
Når fortellingen starter er Emma på vei hjem til kjæresten, Clémentines, foreldre. Hun skal arve det mest verdifulle Clémentine noen gang eide – dagbøkene hennes.

Oktober 1994: Clémentine er ei helt vanlig tenåringsjente på 15 år. Hun går på videregående, henger med vennene sine, og går på date med gutter. En dag hun skal møte en gutt som heter Thomas på Grand Place, får hun øyekontakt med ei jente med blått hår. Hun blir sammen med Thomas, men hun klarer ikke å ha et seksuelt forhold med ham.

Etterhvert blir det slutt med Thomas, og Clémentine drømmer gang på gang om å gjøre «unaturlige» ting med jenta med det blå håret. Noen måneder seinere da ei venninne kysser henne, blir Clémentine så glad for at noen andre kjenner på de samme følelsene som henne, men hun har misforstått hva kysset betyr. Hun blir flau når hun skjønner sannheten, og vil bare være for seg selv.

Clémentine har en homofil kamerat som heter Valentin, og sommeren 1996 tar han henne med på en homsebar. Der møter hun endelig jenta med det blå håret igjen. Jenta heter Emma, og de to blir gode venner. De snakker daglig på telefonen og treffer hverandre så ofte de kan. Clémentine strever med å godta det hun føler for Emma. Hun har lyst på henne, men skamfølelsen griper tak i henne og hun hater seg selv. Til slutt klarer ikke Clémentine å holde følelsene for seg selv lenger, og forholdet mellom de to jentene utvikler seg til et turbulent og hemmelig kjærlighetsforhold.

I flere måneder er jentene lykkelige og har det godt sammen, men Clémentine begynner å streve med at Emma har en kjæreste, Sabine, som hun ikke er klar for å gjøre det slutt med. De har begge to løyet så mye de siste månedene, og Clémentine vil være sammen med Emma på ordentlig nå, men når Emma endelig gjør det slutt med Sabine blir Clémentine redd og trekker seg unna.
To måneder etter jentene så hverandre sist sitter Emma utenfor Clémentines hus. Hun er desperat og fortvilet. De to blir sammen igjen, men når Clémentines foreldre finner ut av jentene er kjærester vil de ikke ha noe med dem å gjøre.

November 2008: Clémentine og Emma har levd sammen i 11 år, men Clémentine har ikke hatt fred i sjelen siden dagen hun ble kastet ut og faren hennes sa at hun ikke var datteren hans lenger. Hun forteller Emma at hun har vært utro med en mann, og Emma kaster henne ut. Når de to kvinnene endelig finner tilbake til hverandre, viser det seg at Clémentine er syk. Hun har misbrukt piller og hjertet svikter. Hun skriver sitt siste dagbokinnlegg til Emma der hun forteller at det hun vil ta med seg er de gode minnene fra årene de har hatt sammen. Hun bønnfaller Emma om å leve. «Den kjærligheten vi delte lever videre hinsides døden:»

Språk:
Språket varierer mellom snakkebobler og firkanter med utdrag fra Clémentines dagbok. I snakkeboblene er språket stort sett enkelt og rett fram. På meg virker det troverdig med tanke på hvordan man snakker med hverandre. Språket i utdragene fra Clémentines dagbok er mer poetisk og fullt av følelsene og tankene hun strever med.

Illustrasjoner:
Ettersom dette er en tegneserieroman blir historien fortalt like mye ved hjelp av bilde som tekst. Bildene er vakre og såre. Julie Maroh formidler gjennom bildene en sterk historie full av følelser. Som leser kan man kjenne på kroppen alle de følelsene karakterene har: sinnet, frykten, sorgen og lidenskapen. Fargene er duse. Brunt, grått og beige. Den eneste andre fargen i boka er blått, mange ulike nyanser av blått, fordi alle Clémentines minner etter at hun møtte Emma har blitt farget blå.

Emne:
Kjærlighet og seksualitet. Oppvekst. Selvbilde og selvaksept. Fordommer.

Aldersgruppe:
Passer for jenter fra 15 år og oppover, og for alle voksne som ønsker å lese en sterk fortelling om kjærlighet.

Vurdering:
Denne tegneserieromanen handler om hvor vanskelig det kan være å godta seg selv, særlig når dine nærmeste ikke gjør det, og om hvor vondt det er å føle seg annerledes. Fortellingen sier mye om hvor mange fordommer som fortsatt finnes om homofili og homofile kjærlighetsforhold. Det er en sterk, vakker og sår leseopplevelse.

Miriam Danielsen, Lyngdal bibliotek

Sammen skal vi holde himmelen

av Ellen Fjestad Schibsted
Schibsted 2012
Bokmål


Hovedinnhold:
En motorsykkelulykke er begynnelsen på det hele. Møtet mellom Gard og Luka. Han er 19 år, har blå øyne, kjører motorsykkel og er trommis. Hun er 17 år, sortkledd, miljøaktivist og kunstner.
De føler seg begge utenfor samfunnet og kjenner seg igjen i hverandre. Ingen av dem drømmer om å bli gamle, tvert i mot føler de seg utslitt allerede. Det blir en hjerterå kjærlighetsfortelling.

Emne: Kjærlighet

Språk: Malerisk og poetisk. Veldig godt skrevet.

Vurdering:
Jeg liker måten boken er skrevet på, måten fortellingen stiger frem, som en godt skrevet symfoni. Spesielt liker jeg forfatterens innsikt i karakterenes følelser og personlighet. Boken stiller spørsmål ved leserens verdisyn, og det er flere steder jeg blir sittende å tenke over egne verdier. Fortellingen har god fremdrift og jeg er med hele veien, selv om det er noen av valgene deres jeg ikke kan være enig i.

Forfatteren vant Schibsteds manuskonkurranse for barn og ungdom med denne boken, og det kan jeg godt forstå. Jeg stiller meg derimot litt uforstående til at dette skal bli en trilogi ettersom historien føles avsluttet.

Jeg tenker boken vil passe til ungdom fra 15 og oppover. Kanskje særlig til leserne av "Store følelser" (Green m.fl.)

Beate Bjørklund, Søgne bibliotek

Malstrøm

Av Caterina Cattaneo

Gyldendal Forlag 2014.

Bokmål

Vi møter Live, en ung jente akkurat ferdig med videregående. Lei av alt, utfrysingen, mobbingen, den triste tilværelsen hjemme etter det som skjedde hennes søster Monica, bestemmer hun seg for å reise på Interrail. Hun skal ut i Europa, men det foreldrene ikke vet er at hun planlegger å holde seg borte..

Live kommer seg endelig ut og setter seg på toget hun skal ta til Gøteborg, og så videre til København, men så møter hun Robert. Han er sjarmerende og pen, og hun liker ham med en gang. De slår an tonen såpass mye at når Robert vennlig informerer henne at hun ikke er på toget til København, men på toget til Trondheim…, bestemmer Live seg for å bli med videre uansett.

Vel fremme i Trondheim har Live og Robert blitt godt kjente med hverandre på toget. De har begge funnet ut at de er glade i å dykke, Robert jobber til og med i en dykkebutikk. Han inviterer henne til å bo hjemme hos han, og til å bli med han på et vrakdykk i en fjord utenfor Trondheim.

De låner bilen til Roberts sjef, da det er lettere å låne den, enn bilen de egentlig skulle låne, slik at de slipper å flytte det tunge utstyret. Men da de tar seg en pause på et rastestopp, så oppdager Live noe i en gul bag bak i bilen.., et håndvåpen, og sammenrullede eurosedler- hva betyr dette?

Språk:

Språket er lettlest og ungdommelig, muligens litt for «ungdommelig». Følte forfatteren prøvde litt hardt å få det til å høres mest mulig ungdommelig ut med litt banning lett spredd i boken.

Passer for:

Ungdommer som liker en lett historie med mange elementer, kjærlighet, dykking, drama og en god dose spenning. Vil anbefale 15 år og oppover, kanskje 16 år og opp, da det er litt banning og noen semi-eksplisitte sex scener beskrevet i boken.

Emne:

Kjærlighet- Dykking- Spenning- Skatter

Vurdering:

Delvis kjærlighetshistorie, delvis spenningshistorie med høyt tempo, denne boken var et blandet drops. Den var lettlest og engasjerende, Live er en interessant karakter, og vi blir godt kjent med hennes tanker og følelser. Selv om vi ikke blir like godt kjent med Robert, da vi ser historien helt fra Lives side, synes jeg han var en fascinerende og sympatisk karakter. Han og Live har noen gode samtaler om forskjellige emner i løpet av boken, som får en dybde ved seg på slutten av boken.

Noen blir kanskje skuffet over sjangerskiftet midt i boken, men jeg likte den nokså godt og synes det var en god måte å få litt mer fart i boka på. En midt -på –treet bok for de som liker litt av hvert.

Tina Øyna, Tangen VGS.

Kaptein Nero

av Ingvar Ambjørnsen
Illustrert av Per Dybvig
Samson & Roberto 4
Cappelen Damm 2013
Bokmål

Hovedinnhold:
De gode vennene Samson og Roberto våkner opp til en koselig frokost med gjester og personale på Fjordgløtt pensjonat. Etter frokost setter forsamlingen seg på pensjonatets veranda for å nyte saft og kaffe, men idyllen blir fort avbrutt av intens breking fra fjorden. Det er Fredrik fra fyret som kommer roende i full fart. Fredrik er vettskremt, han har sett et digert gult øye komme opp av havet. På dyremunne heter det at noe stort og lysende skal stige opp av havet, et sikkert dommedagstegn. De fleste på Fjordgløtt tror ikke på dyresnakk og bestemmer seg herved for å finne ut av dette mysteriet.

Spoileralert!!!
Det viser seg at det er en gigantisk undervannsbåt som dykker rundt i fjorden. U-båten eies den den maktsyke og onde ulven, Kaptein Nero, som kun vil tjene penger og gjøre dyr til slaver. Kaptein Nero har hatt en spion på Fjordgløtt for å finne ut hva det er som gjør Fjordgløtt pensjonat så suksessfylt, slik at han kan gjøre samme suksess med sitt eget undervannscasino.

Språk:
Naivt og enkelt, med ordspill. Mye humor i språket.

Emne:
Vennskap, kjærlighet og lojalitet.

Alder boka passer for:
Høytlesning for 2.- 3. trinn. Lese selv 3. – 4. trinn?

Vurdering:
Jeg har ikke lest noen av de tidligere bøkene om Samson & Roberto, jeg vet dermed ikke hvordan denne boka er i forhold til de forrige bøkene. Jeg følte heldigvis ikke at jeg gikk glipp av noe. Jeg kunne kanskje ane at det hadde skjedd noe før, men jeg følte ikke at jeg burde ha lest de tre forrige. Jeg kan dessverre ikke si at jeg nøt å lese denne, den traff ikke meg, det er ikke helt min type humor. Likevel har jeg tro på at den passer godt til aldersgruppa den er beregna for. Jeg skjønner humoren, jeg bare ler ikke selv. Det er en helt grei historie, passe skummel, passe spennende, ikke for lang, korte kapitler. Greit handlings forløp. Jeg hadde kanskje bare sett for meg noe annet som ville fenget meg mer. Heldigvis er det ikke meg denne boka er ment og fenge, men yngre lesere og det tror jeg den klarer.

Caroline Louise Gabrielsen, Vågsbygd bibliotek

Vakre skapninger

Av Kami Garcia og Margaret Stohl
Oversatt av Gry Wastvedt
Originaltittel: Beautiful creatures
Cappelen Damm  2012
Bokmål

Hovedinnhold
Handlingen I boka foregår i South Carolina i en søvnig liten by; Galtin.
Ethan – som forteller historien – er møkka lei av alt og alle i den lille byen. I det siste har han vært plaget av merkelige drømmer og mareritt. De gjentar seg hver natt. En ny jente – Lena - begynner i klassen. Ethan får sjokk, for Lena er jenta i de nattlige marerittene. Det viser seg at Lena er veldig annerledes enn de andre jentene på skolen.  Hun er en skikkelig outsider som ikke kan kodene som gjelder i klassen. Ethan og Lena tiltrekkes av hverandre, blir venner og etter hvert kjærester. Og så begynner det å skje mye, - veldig mye.

Det blir klart at Lena har magiske krefter og en mørk og grusom hemmelighet. Lena og Ethan kan kommunisere via tanken. Med tankekraft kan Lena knuse glass, tenne brann, lyn og torden. Lena er mektig, sårbar og ulykkelig. Hun har aldri hatt en mor eller far. Ethans mor er også borte, død for noen måneder siden og faren har han vel også mista. For han kommer aldri ut fra kontoret. Ethan har også spesielle evner, men på en litt annerledes måte. Det er flere likhetspunkter mellom de to, men det er noe vesentlig som skiller.

Når Lena fyller 16 år i den 16. måneden, vet hun at hun kommer til å «bli krevd», krevd fordi hun er en «maner».  Da må hun ta et skjebnesvangert valg mellom det gode og det onde, mellom lyset og mørket. Begge valgene krever offer som er katastrofale.

De leter etter svar i den mektige «Månens bok», men svarene er diffuse og vanskelig å forstå. De finner en eldgammel medaljong, ved hjelp av den kan de reise i tid. Plutselig dukker de opp i den gamle borgerkrigen – nord mot sør. Også her er det to som elsker hverandre, men som egentlig ikke har lov til å være sammen. Altså parallelle historier. Og når endelig 16-års dagen kommer, blir det inferno av magi og kaos. Vi forstår at det kommer en fortsettelse.Språk: Boka er skrevet for ungdom og det gjenspeiler språket. Der er mange klisjer og mange detaljer som skurrer. Kanskje lett å lese om man blir «fanga» i magien».
Emne: Fantasy/De udødelige
Alder: Ungdom og oppover

Vurdering
Tja, føler meg lite kompetent til å vurdere denne boka. Ikke er jeg i målgruppen og ikke har jeg leste så mange i denne sjangeren, som vi på KFB kaller «De udødelige». Jeg sleit med å komme igjennom de fem hundre siden. Det ble dynga på med så altfor mye rart og mystisk, for mange tråder å holde styr på. –
Likevel, jeg hadde sansen for å trekke paralleller bakover i tid til borgerkrigen. Småbylivet og deres redsel for forandring er levende skildra. Og for bibliotekarbeider var det jo fornøyelig å lese om bibliotek både over og under jorda. Men historien kunne helt klart vært forkorta, gjort mindre komplisert og enklere å følge.

Liv Jorun Askland

Nærmere høst

Av Marianne Kaurin
Aschehoug 2012
Bokmål

Hovedinnhold
Året er 1942. 15 år gamle Ilse Stern bor sammen med foreldrene sine og to søstre i en liten leilighet i Oslo. Norge er okkupert av tyskerne, men Ilse er mest opptatt av nabogutten Hermann. Han har alltid vært hennes venn, men nå har nye følelser gjort vennskapet vanskelig og hele hennes verden dreier seg om å treffe ham. Etter hvert får vi mer forståelse for at dette er det minste problemet for Ilse. Sternfamilien er jøder og de får det mer og mer vanskelig til en dag politiet banker på døra. De tar først faren og siden resten av familien, men ved en tilfeldighet er ikke Ilse hjemme den natta.

Vi møter i boka folk med forskjellige roller. Familien Stern som er jøder. Faren tenker lenge på å rømme til Sverige, men utsetter det for lenge. Nabogutten Hermann som jobber som motstandsmann og vet at han bør advare Stern-familien, men også han utsetter det. Vi blir også kjent med familien som bor over. Kona er gravid og mannen jobber for tyskerne for å tjene penger til familien. En dag er det nabofamilien som skal hentes. Det blir et vendepunkt.

Språk
”Det var noe som hadde kommet snikende denne sommeren, hun var ikke forberedt på det, men det lå der, det hadde sugd seg fast, et insekt som smatter på søtt blod. Kjærligheten. Alt hun har lest om den, alt hun har forberedt seg på, sett for seg, og likevel. Skulle den dukke opp her, i en bakgård på Grünerløkka, i et mørk portrom der det luktet søppel, der de pleide å fange rotter og mus?"
Boka er velskrevet og følsom. Det er tøft, men formidlet i et språk som gjør boka til en god leseopplevelse.

Emne: Kjærlighet, jøder og verdenskrigen
Boka passer for: Ungdom og noen voksne. Passer fint til særemne på videregående.

Vurdering
Debutanten Marianne Kaurin har fått strålende kritikker for boka noe jeg støtter fullt ut. Godt språk. Ikke forutsigbar. En fin måte å bli kjent med denne delen av okkupasjonshistorien.

Åse Biribakken

Athos i Amerika

Av Jason
Magikon 2012
Bokmål
Seks tegneserienoveller i farger

Hovedinnhold:
«Den smilende hesten»
To kidnappere har kidnappet en dame og venter på at familien hennes skal kontakte dem og avtale et møte. Den ene går ut for å kjøpe frokost, mens den andre blir igjen med den kidnappede. Den kidnappede er ikke redd, hun påstår at «Den smilende hesten» er på vei for å redde henne. Den andre kidnapperen kommer tilbake og finner lokalet rasert. Flere år senere. Finner vi kidnapperen som gikk ut for å kjøpe frokost. Han går igjennom en by og hjem til seg selv, men der venter «Den smilde hesten», klar for sin hevn.

«En katt fra himmelen»
Jason (tegneren selv) sitter ved tegnebrettet. Han og dama kranlger og går fra hverandre. Masse krangling, kjefting og bråk. Jason holder en opplesning og deretter er det fest med fasete fans og groupier.  På vei hjem fra en groupie blir Jason slått ned og ranet. Da han kommer til seg selv igjen drar han hjem til ekskjærsten for å beklage seg og sove i hennes seng. Deretter drar han hjem og tegner denne stripa…?

«Hjernen som ikke ville Virginia Woolf»
En mann har tatt vare på konas hode etter en ulykke. Han er lege og har holdt konas hode i live med elektroder, og lignende i over 30 år i håp om å en dag finne en kropp til henne slik at de kan leve sammen igjen. Men kona er blitt bitter og mannen føler seg mer og mer mislykket for hver gang han prøver å finne en ungdommelig kropp til kona. Likevel gir han ikke opp. Vi tar et hopp tilbake i tid og får se hvordan ekteparet møtte hverandre, forelsket seg og helt fram til den fatale bilulykken.

«Tom venter på månen»
Fire mennesker med fire forskjellige liv. En forsker som prøver ut teleportering (?), en ensom kvinne, en ulykkelig politimann og en ensom mann. Forskerens eksperiment slår feil og han blir til en flue, kvinnen finner ham, skriker og svimer av. Den ensomme mannen finner dem. Flueforskeren klater opp på taket og blir skutt av ploitimannen. Flueforskeren faller ned fra taket og ned på gaen, død som ei sild. De tre andre stårrundt ham og betrakter ham.

«So long Mary Ann»
En fange, Jack, rømmer fra fengselet, kjæresten hans venter klar med bil. Hun har ventet på ham i tre år og heter Mary Ann. Veiene blir overvåket og Jack truer en kvinne langs veien til å sitte på for å lure politiet. Den kidnappede blir med dem til gjemmestedet deres, Mary Ann liker ikke den kidnappede, hun tror hun pønsker på noe, hun virker som om hun liker å bli kidnappet. Søt musikk oppstår mellom den kidnappede og Jack og Jack lurer Mary Ann inn til landsbyen for å kjøpe kaffe, når hun kommer tilbake er Jack og den kidnappede borte. Jack forteller sin nye flamme at han bare skal finne en fyr som skylder ham penger for at han ikke tystet på ham i fengselet. Siden det er sent på kvelden tar de inn på hotell og flammen ordner mat. De spiser og drikker, men plutselig føler ikke Jack seg så bra. Han faller om på gulvet og idet det svartner for ham ser han tyrannen som skylder ham penger ved siden av flammen. Hans siste ord er «Mary Ann!».

«Athos i Amerika»
En av De tre musketerer har forlatt Frankrike for å bli skuespiller i Hollywood. Han skulle spille seg selv i en filmatisering av «De tre musketerer», dessverre innledet han et forhold til en skuespillerinne som allerede var kjærste med en studiosjef. Studiosjefen ødla kontrakten til Athos og skuespillerinnen ville ikke lenger ha noe med ham å gjøre. Nå sitter han på en bar i New York og forteller sin historie til bartenderen. Athos har bestemt seg for å dra tilbake til Frankrike for å utgi sine memoarer. Men før han drar tar han en telefon til Frankrike, i andre enden svarer Aramis. Det blir en pinlig stillhet.

Alder boka passer for: Kanskje fra tidligst 10. trinn og oppover.
Emne: De tre musketerer, kidnapping, kriminalitet, kjærlighet, sex, partnerskap, tillit, ensomhet, trøst.
Språk: Språket er knapt og konsist, det meste blir ikke skrevet, men illustrert. Man må lese «mellom stripene».

Vurdering:
Dette er et typisk Jason verk. Akkurat passe absurd, grotesk og hjertevarmt, med Jasons enkle, Hergé-inspirerte strek. Som de aller fleste av Jasons tegneserier så passer heller ikke denne for små barn. Det er nakenhet, mord, mafia, vold mot kvinner, osv., som gjør at denne tegneserienovellesamlingen passer bedre for voksne.

Caroline Louise Gabrielsen

Elveforsvinningen

av Sturle Brustad
Gyldendal 2012
210 s.
Bokmål

Andre bok i serien om Underskogen. Første bok heter Langstilkbyen og kom i 2009

Her møter vi igjen vår helt fra Langstilkbyen, Nils, han som reddet hele landsbyen sin fra de grusomme Lysmestrene. Nå er det fred og gode tider i Underskogen, og folk kan endelig spise så mye av yndlingsmaten groeroe og drikke så mye groeroesaft som de bare vil.

Likevel går det ikke så bra. Innbyggerne gidder ikke arbeide og holde samfunnet i orden; de kjeder seg og krangler mens markene gror igjen. Men så kommer katastrofen:
Den store elva, selve midtpunktet i landsbyen, er plutselig helt tørr. Det er ikke en dråpe vann å se.

Hva i all verden er det som hindrer vannet fra å renne gjennom elveleiet?

Da den første lete-ekspedisjonen ikke kommer tilbake, drar Nils og søsteren Lingalina i hemmelighet ut på egen hånd. De følger det uttørkete elveleiet gjennom tett skog og uveisomt fjell, og det blir en farlig ferd.  

Heldigvis dukker også Aragusta opp i et kritisk øyeblikk, så er alle de tre vennene fra  første bok samlet igjen. Og de trenger alt sitt mot når de oppdager  hva som faktisk har stoppet elva.

Elveforsvinningen er en spennende fantasyfortelling for mellomtrinnet.  Bortsett fra det klassiske kartet, som vi alltid forventer å finne på innsiden av permene i en fantasyhistorie, er alle ingredienser på plass: Store utfordringer, barn som vokser med vanskelige oppgaver hvor de må redde hele samfunnet sitt, underlige folk, magiske evner, mot og kjærlighet.

Ingen illustrasjoner, men spennende forsidebilder av rødhårete barn med blågrønn hud. (Blåfargen får de av å spise groeroe.)
Boka har lett og flytende språk med mye direkte tale, og er inndelt i leservennlige, korte kapitler på mellom 4 og 7 sider. Anbefales hele mellomtrinnet.

Toril Kopperud

Tegn

av Anne Ch. Østby
Damm 2012
Bokmål

Boken har mange historier i en rammefortelling. Synsvinkelen skifter mellom Espen, Sofie, Jonna, Julie, Kasper og Karine. Felles for dem alle er at de leter etter ulike menneskelige tegn, velger å overse tegn eller feiltolker tegn. Og fortellingen foregår over et par døgn – i forkant av en fotballcup alle er opptatt av.

Espen og Sofie er søsken – bare ett år skiller dem. Espen (eller Svarten som han kalles) er 15 år og et fotballtalent, men han sliter psykisk. Han oppfører seg underlig og har vrangforestillinger. Han tror han er en av de utvalgte. Han sover med et balltre under senga, han går rundt med en stor lue og snakker med en kongle. Han er sikker på at lille Kristoffer, som Sofie ofte passer, også er en utvalgt.  Espen blir en trussel for dem rundt seg.  Sofie skjønner at noe er galt med broren. Hun er redd, men vil ikke si noe til foreldrene fordi faren bare blir sint på Espen og ber ham ta seg sammen. Moren blir skildret som en litt nervøs person. Er det foreldrenes skyld at sykdommen vokser frem i Espen fordi de overser tegnene?

Sofie fremstår som et godt menneske som ser og forstår mye (kontrast til venninnen Ida). Sofie er også veldig forelsket i Jonna – og han i henne. De ser etter tegn og får hverandre til slutt. 

Jonnas bestekamerat er Kasper. Han bor sammen med mor og bror – faren er på psykiatrisk sykehus. Han ser tegnene i Espen, men vil ikke ta det inn over seg fordi det vekker til live vanskelige minner fra da faren ble syk.

Julie er i likhet med Espen også et fotballtalent, men nå er hun skadet i det ene beinet. Det vil hun ikke si til noen fordi cupen er viktig for henne og hun er viktig for laget. Hun kjemper med smerter, men til slutt avsløres det av foreldrene. Og hun må si det til fotballtreneren Karine (16 år). Julie innrømmer for seg selv at hun er lesbisk og kjærligheten blir gjengjeldt hos Karine. Karine blir også involvert i Espens sykdom – hun får merkelige meldinger på Facebook fra ham.

Alle personene blir på en eller annen måte involvert eller merket av det som skjer med Espen. Det kuliminerer kvelden før cupen starter, da Espen bl.a. river av seg gipsen på armen fordi han tror det er en sender i den. Og i starten av cupen dagen etter da Espen tar med seg lille Kristoffer opp i speakertårnet for å overgi ham. Espens vrangforestillinger blir farlige for omgivelsene.

Boka har mange emner: psykisk sykdom, kjærlighet (både hetrofil og homofil), identitet, vennskap, familie, fotball

God bok, men det ble i perioder litt for mange hovedpersoner å holde styr på. På den annen side bygger alle fortellingene opp mot Espens historie. Boken tar fint opp det å våge å ta ansvar og være en venn selv om omgivelsene feiltolker og overser Espens problemer.  De andre har også sine utfordringer, men små sett i forhold til Espen. Det som kanskje ikke virker så troverdig er det verken er mobbing eller utfrysing i miljøet på det lille tettstedet. Alle problemene blir møtt med aksept. Boken passer fra ca. 13 år. Omslaget gir inntrykk av at boken handler om fotball – det er det den handler minst om!

Turid Janne Kvaløy