Viser innlegg med etiketten mobbing. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten mobbing. Vis alle innlegg

onsdag 6. mai 2015

Tom Gates: min geniale verden

av Pichon, Liz
Aschehoug, 2015

Innhold: Tom Gates er ca 10-12 år gammel. Han bor sammen med mor, far og storesøster Delia. Han har besteforeldre i nærheten som de går på besøk til eller som besøker dem. Han har en bestekamerat, Derek, som han har startet et band sammen med. Bandet heter Dog-Zombies. De øver litt, men ikke så veldig energisk. Mye av tiden går med til å spise karamellkjeks som er det beste Tom vet. Han er stor fan av bandet Dude 3. De kommer til byen – han må få med seg konserten! Tom kommer nesten alltid for seint på skolen. Han skylder på storesøster og skriver falske meldinger fra foreldrene. 

Tom er flink til å tegne og han tegner nesten alltid – i timene istedenfor å følge med og hjemme istedenfor å gjøre lekser. Tegningene går ofte ut over klassekameraten Marcus. Tom klarer stadig å legge inn tekst til tegningene om at Marcus er en idiot og tegner han som mus, som hjort eller som en sleip frosk. Læreren påpeker stadig at han fortsatt venter på Toms oppgave, en omtale av noe han har sett eller lest. Hovedhobbyen er å plage storesøster: sitte ekstra lenge på do eller å gjemme solbrillene hennes. Han er interessert i Amy, en jente i klassen, men får liten respons. Han klager på alt og alle: lærere, klassekamerater, foreldre, bestemor som lager underlig mat (pizza med bann), onkler, fettere….
.
Språk: Når boken liksom skal være dagbok for en ca 12 åring er språket deretter, altså ikke mye å skryte av.

Emne: Skolehverdag, mobbing, familie

Boken passer for: 9-12 åringer

Vurdering: Dere har kanskje forstått det for lenge siden, men jeg likte ikke Tom Gates. Når barna bare leser Pingle.., Duste.., Donut.., etc, får de lesetrening, men de lærer ikke akkurat noe godt språk. Vi må få dem på sporet av noe bedre!

Tom Gates er en skikkelig ufyselig guttunge, en stor egoist som elsker å plage andre. Han mobber Marcus i klassen hele tida, uten at noen stiller spørsmål ved det, han tegner og skriver stygge kommentarer om lærerne, noe han får brev med hjem om en gang. Han klager på alle i familien, på lærerne, kommer for seint på skolen, følger dårlig med i timen og gjør nesten aldri lekser. Det er nok ment å skulle være morsomt, men er det ikke. Jeg er glad jeg ikke har noen som Tom i min familie!

Anmelder er Else Marie Nesse, Kristiansand folkebibliotek

Selma og Louise

av Camilla Otterlei
Mangschou
Bokmål

Innhold: Handlingen foregår i Mandal og på vei vestover til Voss. Hildegard (16)hadde ei bestevenninne, Mia. På grunn av rykter har Mia vendt henne ryggen og Hildegard er utstøtt av alle. Hun vil kalles Hilde, har et betent forhold til mor og savner far som er mye på reise. Handlingen starter på nest siste skoledag og vi får innblikk i mobbing og utstøting. Hilde bare gleder seg til at Selma(16) skal komme til henne i sommerferien. Selmas fostermor og Hildes mor er søstre. Selma har forandret seg. Hun stjeler, drikker og har en kjæreste som er 29 år. Fostermoren er stresset og bekymret.

Hilde og Selma er hjemme alene en kveld og ser filmen Thelma and Louise, en roadtrip-film. De drikker fra morens vinskap og Hilde spyr i morens veske. Forholdet mellom mor og datter forverres. Selma får etterhvert dårlig respons fra kjæresten, Johnnien, og Hilde mistenker faren for å være utro siden han er så mye borte.

Jentene stjeler morens bil for å kjøre til Voss der faren er. Selma har tatt fostermors kredittkort.  Referansene til filmen Thelma and Louise er mange og Hilde bestemmer seg for at hun nå heter Louise. Louise/Hilde finner sin store kjærlighet i Isak, som de møter ved en bensinstasjon og blir med på hyttetur. Road-tripen blir ganske dramatisk. De stikker fra regningen når kredittkortet blir sperret, ingen har sertifikat og de prøver å lure politiet. Turen ender med at Selma blir skadet og kommer på ei sykestue på Gol.  

Alt får en god slutt. Faren er ikke utro, men har lenge hatt planer om å utgi ei diktbok.
Louise skal få besøk av Isak, og Selma blir frisk og rask etter ulykken.

Språk: Lett språk, mye dialogbasert som driver handlingen greit framover. En smule overfladisk og grunt, etter min mening.

Emne: Livet som tenåring, vennskap, mobbing, forelskelse. Generasjonsmotsetninger, ulovligheter, utprøving av grenser.

Vurdering: Boken passer for unge mellom 13- 16 år. Jeg synes den er noe lettvint og grunn. For mange usannsynlige ting skjer. Det er lite troverdig at to 16 åringer kjører bil på E39, handler på stjålet kort etc, - uten mer nerve og spenning- og «motstand» fra de som savner dem! Møtet med Isak  og hytteturen er noe  urealistisk, de finner bare hytta(!) på totalt fremmed sted og uten å vite navn på disse guttene de har truffet på bensinstasjonen av. Likevel er boka spennende og har et fint driv.

Lettlest og vil sikkert appellere til mange.

Anmelder er Anette Lindland, Mandal vgs

Dager med blå himmel

av Jennifer Niven
Målform: Bokmål

Hovedinnhold: Finch og Violet går begge siste året på videregående. De blir kjent med hverandre, seks etasjer over bakken, da de begge har klatret opp i klokketårnet på skolen for å hoppe i døden. 

Finch er skolens raring. Han gjør som han vil. Han går hvor han vil, når han vil. Han kler seg som han vil. Bryr seg ikke om hva andre mener. Han har to gode venner som tar ham for den han er. Uansett hvem han velger å være fra dag til dag. For slikt gjør Finch, han bytter utseende og personlighet når det passer ham. Nå og da blir hodet til Finch så kaotisk at det svartner for ham. Han klarer ingenting og da blir han borte fra skolen. Foreldrene vet ingen ting, ved hjelp av søsteren har han klart å skjule hva som skjer i livet hans. Han har flere ganger villet ta livet av seg, men det går i bølgedaler. Etter nok en tur i klokketårnet møter han Violet.

Violet Markey er en av de populære jentene. Hun er cheerleader og har vært kjæreste med Ryan Cross, skolens baseballstjerne. Hun er pen og flink på skolen. Men for ett år siden var hun i en bilulykke, hvor storesøsteren døde. Violet føler seg skyldig og klarer ikke å leve videre uten Eleanor. Hun orker ingen ting, hun har gitt opp skrivingen og hun er redd for biler. Vil helst gå eller sykle dit hun skal. Hva som helst for å slippe å kjøre. En dag blir det for mye for henne, hun klatrer opp i klokketårnet. 

Finch klarer å hjelpe Violet ned fra klokketårnet og han blir fascinert av henne. Han vil vite alt om henne og bli bedre kjent med henne. Han klarer å komme på gruppene med henne i et skoleprosjekt. Violet er takknemlig for at Finch reddet henne, men hun vil ikke at noen skal få vite kva hun egentlig gjorde i klokketårnet. Da klassekamerater antar at det var hun som reddet Finch korrigerer hun dem ikke. I Begynnelsen vil hun ikke ha noe med Finch å gjøre. Hun har nok med sine egne problemer og trenger ikke å inkludere Psyko –Finch i livet sitt. Finch er ikke den som gir seg så lett. Han er også på sett og vis den eneste som ser ut til å forstå Violet og hvor vanskelig hun har det. Sakte men sikkert blir de to bedre kjent og kan knapt være fra hverandre, men så oppdager Violets foreldre hvorfor Finch blir kalt for Psyko-Finch.



Språk: Lett og muntlig språk.

Emne: Mobbing. Selvmord. Mental helse (bipolar lidelse). Døden. Tap. Skillsmisse. Kjærlighet.

Alder boka passer for: 13 år og oppover. Både gutter og jenter.

Vurdering: Denne boka hadde mange lag og det tok litt tid å komme under huden på begge karakterene. Finch er en underlig skrue, men jeg klarte like vel ikke å la være å falle pladask for ham. Jeg ville både ham og Violet alt godt. Boka var full av følelser. Den rørte meg veldig. Selv om den grensa over til den mørke siden innimellom så var det lyspunkter og humor. Galgenhumor på sitt beste. Boka tar selvmord på alvor og bak i boka er det et viktig etterord fra forfatteren, informasjon om selvmord og kontaktinfo til diverse organisasjoner. 

Anmelder er  Caroline L. Gabrielsen, Kristiansand folkebibliotek

Jenta fra Mars

av Anna Woltz og Vicky Janssen
Oversatt av Bodil Engen
Cappelen Damm
160 s.
Bokmål.

Innhold:
Vi får høre den sterke historien til Evy, som var født Evert, men som visste helt siden han var 3 år gammel, at han egentlig skulle vært jente. Å leke husmor og kle opp barbiedokker er det gøyeste han vet, men blir sett stygt på av foreldrene. Følelsen av å være i feil kropp blir bare sterkere og sterkere ettersom han blir eldre, og vi får lese om Everts lange og harde kamp for å bli Evy, den personen hun var ment til å være.

Språk:
Lett og ledig språk, ungdommelig. God oversettelse.

Emne:
Transseksualitet, Familie, Identitet, Vennskap, Mobbing

Boken passer for:
Boken passer nok best for ungdommer 14/15+. Er litt banning, og tar opp litt «voksne» temaer som for eksempel sex, festing, og snakker åpent og detaljert om operasjonene Evy går gjennom for å bli jente. Kan passe godt som høytlesnings/diskusjonsbok i en klasse.

Vurdering:
Dette er en veldig god bok. Man heier på Evy, og hennes kamp for å bli den jenta hun alltid har følt hun har vært. Historien hennes er til tider både frustrerende og hjerteskjærende å lese om, men samtidig beundrer jeg henne for hennes jernvilje. Hun står imot alle som mobber henne og sier at hun tar feil av seg selv, og skaffer seg venner som støtter og hjelper henne. Boken er dønn ærlig om det som skjer med Evy, men er samtidig skrevet med en varme og humor som gjør det til en lettlest og engasjerende historie.  Alt i alt en god, lettlest bok om et viktig tema. Anbefales på det varmeste!

Anmelder er Tina Øyna, Tangen vgs




Jakob og hunden


Forfatter: Liv Frohde
Forlag: Cappelen-Damm, 2015
Målform: Bokmål

Resymé: Jacob er enebarn og 10-12 år gammel. Hunden hans, Buster, blir funnet død på kjøkkengulvet en morgen – uten forvarsel, sykdom eller synlig skade. De var veldig knyttet til hverandre, Buster og Jacob. Sorgen over tapet av hunden varer lenge.

Familien til Jacob har hytte i Knarvika – tre timers kjøretur unna. Der får vi høre at en en eldre dame ligger for døden, alene med sin hund, i et lite gult hus. Da hun går bort, får vi innblikk i denne hundens jakt på mat og vann. I flere dager sørger hunden over sin matmor, før han må ut av huset for å finne mer mat.

Omsider, etter at Jacob og foreldrene har tatt sommerferie og reist til hytta, blir det et møte mellom den gamle damas hun og Jacob. Han vil ikke vite av den skitne, stygge hunden – han tenker bare på sin egen Buster. Den nye hunden, som etter hvert får navnet Ronny, er standhaftig og oppsøker Jacob hver dag. Sover i den lille lekehytta hver natt og får brødskiver med leverpostei. Jacob forstår etter hvert at hunden Ronny ikke har noen eier, eller har rømt. De henger opp lapp med bilde på butikken, men ingen vedkjenner seg hunden. Det ender med at Jacob tar han til seg og tar han med hjem.

Det utvikler seg et nært og inderlig vennskap mellom Jacob og hunden. Forfatteren skildrer en kjærlighet og omsorg til dyr og viser også mye kunnskap om skader og sårbehandling av hund. Etter mye dramatikk i siste halvdel av boka, der datter og datterdatter av den gamle avdøde dama i det gule huset, forlanger å få Ronny (som egentlig heter Pontus) tilbake til dem. Men Ronny har funnet sin eier og finner tilbake igjen etter en strabasiøs reise på 18 og ei halv mil i vinterkulda….

Språk: Boka er lettlest.  Godt språk. Mye dialog og god framdrift. Masse empati hvor vennskap mellom dyr og menneske, mellom barn og mellom barn og voksne blir troverdig fortalt. (Format: E-bok)

Emne: Vennskap, døden, sorg, mobbing, kjærlighet til dyr, hunder

Alder: 10-12

Vurdering: En god historie hvor man som voksen også lar seg rive med.  Det er en ganske pyntelig og dannet historie – nesten 60-talls koloritt. Jeg får følelsen av at det er en eldre kvinne som har skrevet historien.  Kan også egne seg til høytlesing. Det er en linjær fortelling og lett for leseren å følge med på hva som skjer.

Anmeldt av: Torvald Hellum, Vest-Agder fylkesbibliotek

mandag 12. mai 2014

Ruinene i Gorlan

Vokterens lærling bok 1: Ruinene i Gorlan av John Flanagan
Front forlag 2013
Bokmål


For 15 år siden brøt det ut krig i kongeriket Araluen. Den onde Morgarath ville ta over makten, men han mislyktes. I det skjulte bygger han opp en ny skare med allierte for å ta hevn. Han styrer Vargalene med tankekraft og lokker Kalkarene med sølv. Skanderne, brutale sjøfolk (vikinger), er også mulige samarbeidspartnere.

Mange barn ble foreldreløse etter krigen. Baron Arald av lenet Rødtind, ser det som sin plikt å ta seg av disse barna. I hans len er det 5: Den muskuløse og hissige Horat; Den blide, litt lubne Jenny; Den hengslete, men flittige George; Den elegant og veltalende Alyss; Den lille, men kjappe Will. Det er ingen som vet hvem Wills foreldre var, men han vet at faren var en ridder. Wills eneste ønske er å bli ridder som faren.

Når 15åringene skal velge yrke kan de komme med ønsker, men det er fagmesterne som må akseptere dem som lærlinger. De 4 andre får sine ønsker oppfylt: Horat til kampskolen; Jenny hos kjøkkensjefen; George hos skrivemesteren; Alyss ved diplomattjenesten. Men ingen vil ta imot Will, før den mystiske vokteren Halt trer fram fra skyggene. Will skal bli vokterlærling, noe han ikke er spesielt fornøyd med. Hva gjør vokterne egentlig?

Hverdagen som vokterlærling er hard. Will må lære alt om naturen, hvilke tegn man må se og høre etter for å oppdage når faren truer. Halt lærer ham blant annet å bruke pil og bue, kamuflasjeteknikker og knivkasting. Han er en dyktig læremester og Will lærer fort, men det er den intelligente ponnien Røsk som får ham til å like det nye livet sitt. Midt i opplæringen blir de gjort oppmerksom på noen mistenkelige dødsfall. Kan Morgarath stå bak? Våre venner drar ut for å undersøke. Hva skjuler seg ved ruinene i Gorlan?

Dette er første bok i en ny fantasy serie, på muligens 12 bøker. Foruten Vargalene, Kalkarene og Morgaraths tankekraft var det lite som tyder på at dette er en fantasy bok dessverre. Jeg håper det blir mere tydelig i de neste bøkene. Men karakterene er troverdige, og skildringene av landskapet og menneskene/vesenene gjør det enkelt å se scenene for seg.

Temaene som tas opp i boka; identitet, mobbing, vennskap, lærevilje, mot og det å bli voksen, er alltid aktuelle. Horats hverdag ved kampskolen var grufullt, men godt beskrevet. Jeg følte med ham i kampen mot mobberne, og frydet meg da de endelig fikk som fortjent.

Det er noen skrivefeil (spirte istedenfor spurte) og setningsfeil som ødelegger flyten i historien. I tillegg er det noen ord og uttrykk jeg tviler på at unge lesere vil forstå. Men alt i alt er dette en lovende begynnelse.

Passer forunge lesere fra ca 13 år.

Marthe R. Torkildsen, Kristiansand folkebibliotek

lørdag 30. november 2013

Den onde arven

av Thomas Enger
Gyldendal 2013
Bokmål


Julie er 16 år, og bor sammen med bestefaren i Holloway. Faren hennes forsvant for 15 år siden, og moren er innlagt på et pleiehjem. Julie er flink på skolen, men utsettes for mye mobbing. De eneste hun stoler på er medelevene Margaret og Glen og den snille naturfaglæreren.

En dag Julie går i skogen like ved huset, ser hun noe som lyser rødt. Det viser seg å være en penn, men da hun skal plukke den opp faller hun ned i et hull. Julie holder pennen og får uante krefter. Hun klatrer lett opp av hullet. Julie får seg en stor overraskelse da hun kommer hjem. Der er det blålys og mange mennesker. Det viser seg at de har lett etter henne i 2 dager. Hvordan er det mulig? Hun har jo bare vært borte noen timer.

Pennen har mange fantastiske hemmeligheter, og det er flere som vil ha tak i den. Hjemme deres blir utsatt for innbrudd, og bestefaren blir overfalt. På mirakuløst vis klarer Julie å få ham til sykehuset. Politiet tviler på historien hennes, så hun bestemmer seg for å ta saken i egne hender. Det blir en farefull reise. Hvem kan hun stole på? Hva har pennen med familiens fortid å gjøre?

Det er mye å holde styr på i denne boka, en innviklet historie og mange personer å forholde seg til. Derfor vil jeg si boka passer for 9. trinn og oppover.

Temaer som tas opp i boka: mobbing, vennskap, identitet, mot og det gode mot det onde.

Boka er spennende, med mange troverdige personer. På både godt og vondt. Språket er godt, og driver historien fremover. Beskrivelsene av omgivelsene og personene, gjør at jeg klart kan se alt for meg. Ellers er boka fengslende, en pageturner, der man flere steder har hjertet i halsen. Dessverre er noen av de såkalte oppklaringene mot slutten er litt tynne, synes jeg, og enkelte scener virker for utrolige. Dette kunne fint ha vært en Hollywood-film.

Marthe Rislå Torkildsen, Kristiansand folkebibliotek

lørdag 11. mai 2013

Mirakel

av R.J. Palacio
Originaltittel: Wonder
Oversatt av Rune R. Moen
Gyldendal 2012

Hovedinnhold: Augus (Auggi) Pulman er en 10 år gammel gutt som er liten for alderen. Han vet at han ikke er en vanlig tiåring selv om han fint kan gjøre vanlige ting som å spille fotball, xbox, sykle og spise is. Auggi er nemlig født med en genfeil som har gitt ham alvorlige missdannelser i ansiktet. «Jeg skal ikke beskrive hvordan jeg ser ut. Uansett hva du tenker, er det sannsynligvis verre». Fram til nå har han hatt 27 operasjoner og mammaen har måtte gi ham hjemmeundervisning. Men nå er tiden inne til å begynne på en vanlig skole, i 5 klasse på Beecher Prep. Og Auggie gruer seg forstålig nok. For å lette overgangen, blir Aggie og foreldrene invitert til en omvisning før første skoledag. De hilser på rektor og Auggi får møte tre av  medelevene som viser han rundt på skolen: Jack, Julian og Charlotte. Allerede her peker Julian seg ut til å bli en av de som ikke er særlig vennlig innstilt ovenfor Auggi, mens Jack kanskje kan bli en god kompis? Skolehverdagen starter opp, og Auggi møter selvfølgelig en haug med utfordringer. Selv om elevene ikke kommer med direkte kommentarer, er det tisking og hvisking i gangene og i kulissene er det sterke meninger blant enkelte foreldre om at Auggi hører hjemme på en spesialskole. Men innimellom er det gyldne øyeblikk og nok positivitet og humor til at Auggi holder ut. Mye på grunn av en av maximene til Dr. Browne som står sterkt hos elevene på skolen: «Når du får valget mellom å vise at du har rett og å være snill, velg snill». Men etterhvert blir klassen tydelig delt i tre partier. Julian med de tøffe kameratene sine på den ene siden er flest, mens Jack og Auggi er færre enn de som velger å holde seg nøytrale. Disse partiene endrer seg først gradvis, så totalt når femteklassingene drar bort på leirskole mot slutten av året og Auggi opplever den tøffeste episoden iløpet av sitt første skoleår på Beecher Prep.

Emne: Mobbing, vennskap, mot, medmenneskelighet, leveregler, holdninger hos voksne og barn.

Alder: 12 til 99

Vurdering: Wow!!! For en fantastisk bok! Jeg lo og gråt om hverandre og heia på Auggi gjennom hele skoleåret på Beecher Prep. Noe som er med på å gjøre boka så nær og fin, er vekslingen av synsvinkler. Foruten å høre historien gjennom Auggi, får vi også opplevelsene og de innerste følelsene til søsteren Via og kjæresten Justin, kameraten Jack, venninna Summer, og barndomsvenninnen til Via, Miranda. I tillegg kommer det tydelig fram at det står ressurssterke voksne rundt alle barna i form av foreldre, lærere og ikke minst en fantastisk omsorgsfull rektor. Boka er lettlest med stor skrift, har korte kapitler og en god del dialog. Dermed virker ikke 426 sider avskrekkende. Det er bare å glede seg til denne perla av en bok, her er det noe å lære for både gammel og ung.

Jannicke Usterud, Vennesla bibliotek

onsdag 9. mai 2012

Bak Dødsfjellet


av Hilde Hagerup
Achehoug 2011
Bokmål

Dette er første bok i serien «Spøkelsene på Frostøy». Her møter vi Jens, som bor sammen med sin syklige mor i et kaldt, gammelt, hus ved en mørk skog. Skogen ender ved Dødsfjellet. Ingen går i skogen, fordi det kommer skrik og ekkel latter derfra. Moren til Jens går sjelden ut, i hvert fall ikke om sommeren, og jobben hennes er å male blomstene til en botanisk bok. Hun maler alle blomstene med samme isblå farge. Jens er nederst på listen over hvem det er bra å være venner med, også etter hundebæsjen under skøytebeskytterne til Bård. Han blir ofte utsatt for andres stygge pek.  Så dukker Wilma opp. Hun snakker med ham, og forsvarer ham. Wilma får til og med overtalt Jens til å bli med ut i skogen, og de har det kjempefint sammen.
Samme kvelden ser Jens en skummel dame, med gule øyne, utenfor vinduet. Hun peker på han og sier navnet hans. Når han løper og forteller dette til moren, sier hun av det er bestemoren hans Gerda von Knapp. Hun spør: «Tror du på spøkelser, Jens?». Så forteller hun hva som skjedde med faren til Jens, da Jens var baby. Etter en vill kjøretur utfor Dødsfjellet, i en blå gammel folkevognsbuss uten sjåfør, krasjet de.  Bare Jens overlevde, moren hans er et spøkelse! Spøkelsene bor på Blekbo, under Hertuginnen Gerda og Grevens kommando. Hun sier at bestemor Gerda er et slemt spøkelse, og at faren hans også er det.
Jens flykter ut i natten for å finne faren sin. Han snubler og faller. Når han våkner, er han i huset til Wilma. Faren hennes fant ham, og forteller ham om Isrosen. Isrosen skal hjelpe spøkelser til å finne fred. Når Jens går hjemover støter han på noen mobbere. Wilma blir så sint på dem at hun svever. Hun er også et spøkelse! Så dukker bestemor Gerda opp, og tar dem med til Blekbo, i den blå folkevognsbussen uten sjåfør. Her møter de mange snåle spøkelser. Noen litt skumlere enn andre. De får servert en grønn væske i et glass. Den samme væsken moren hans drikker når hun er syk.
Så kommer Greven, som alle spøkelsene er redd for. Det er faren til Jens. Gjensynet blir ikke som Jens hadde håpet, han overser sønnen. Greven sender alle ut for å skremme barna på Den Andre Øya. De trenger noe de kaller «skremsel» for å kunne forbli spøkelser, og de vil at Jens skal hjelpe dem med det. «Skremsel» er lyden av menneskeskrik, som lagres på norgesglass og ligner på grønt jordbærsyltetøy.
Jens blir sendt med folkevognsbussen til Den Andre Øya. Han skal være «et blekt barn i baksetet, på en bil uten sjåfør», for å skremme menneskene. Der ser han at de har forsøkt å beskytte seg mot spøkelsene med løk og bilder av Isrosen. Bilder som moren til Jens har malt. Det er morens sjef, Andreas Vik, som har delt ut bildene. Han er der og vinker til Jens, istedenfor å bli redd, så oppdraget blir mislykket. 
Wilma tar Jens med dypt nede i kjelleren på Blekbo. Der, forbi en løkkjeller med et skrekkelig spøkelse, viser hun ham fangehullet. Der er alle barna fra Den Andre Øya, mens de venter på å bli tatt til skremselsrommet. Etter at barna har skreket, skrapes skremslet fra veggene og blir hermetisert. Noen barn har fått hjelp til å rømme, men hvem har hjulpet dem? Wilma og Jens blir fanget. Men Jens får hjelp av blant annet Greven Stefan, og klarer å rømme. Det eneste som kan redde ham nå er Isrosen. Med god hjelp av Stefan, moren, Wilma + + får Jens tak i Isrosen. Spøkelsene som ikke forsvinner bort i intet når de kommer for nær Isrosen, flykter.

Min vurdering: Boka har et godt språk, med mye luft mellom linjene og korte setninger, men også et par vanskelige ord (Bæremeis). Dessverre er det flere irriterende skrivefeil. Boka inneholder noen dype, sarte utsagt: «Døden er farlig. Særlig for dem som blir igjen.» Den gir leseren både grøssende beskrivelser på hvordan spøkelsene får «skremslet» ut av barna, og humoristiske situasjoner. «Ingenting er tristere enn et nyvasket hus. Er du ikke enig?» sier hovmesteren Hans, som stadig glemmer at Jens ikke kan fly eller gå gjennom vegger, og tilbyr ham enkle matretter som musehalesuppe. Jeg personlig liker Hans-karakteren veldig godt. Han er omtenksom, snill og fryder seg når Jens synes han er skummel. Boka er spennende og drivende.
Det jeg har å utsette på boka er troverdigheten til «skremslet», at det liksom skal komme en grønn guffe ut når vi blir redde og skriker. Ellers irriterer jeg meg noe over noen av karakterene i boka. Moren er veik og unnvikende. Det er et under at Jens har overlevd på kakao og brødskiver med leverpostei. Samtidig har de et nært forhold, jeg ikke helt forstår meg på. Det at foreldrene til Jens ikke har holdt kontakten synes jeg også er merkelig, og at de andre spøkelsene ikke vet hvor han er, siden de ikke har flyttet noe sted. Noe av det som overrasket meg mest med boka, er at alle kan se spøkelsene. Men de tror de er mennesker. Jeg blir ikke helt klok på dette heller.
Jeg hørte lydboka først, og må si at den egner seg mye bedre som vanlig bok. Hvor du kan leve deg inn i handlingen på en annen måte. Uten at fortellerstemmen ødelegger opplevelsen.
Tema: Spøkelser, hva skjer etter døden, mobbing, vennskap, familie, å tørre å ta vanskelige valg/avgjørelser
Alder: fra 6. trinn?
Marthe R. Torkildsen