Viser innlegg med etiketten identitet. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten identitet. Vis alle innlegg

onsdag 6. mai 2015

Jenta fra Mars

av Anna Woltz og Vicky Janssen
Oversatt av Bodil Engen
Cappelen Damm
160 s.
Bokmål.

Innhold:
Vi får høre den sterke historien til Evy, som var født Evert, men som visste helt siden han var 3 år gammel, at han egentlig skulle vært jente. Å leke husmor og kle opp barbiedokker er det gøyeste han vet, men blir sett stygt på av foreldrene. Følelsen av å være i feil kropp blir bare sterkere og sterkere ettersom han blir eldre, og vi får lese om Everts lange og harde kamp for å bli Evy, den personen hun var ment til å være.

Språk:
Lett og ledig språk, ungdommelig. God oversettelse.

Emne:
Transseksualitet, Familie, Identitet, Vennskap, Mobbing

Boken passer for:
Boken passer nok best for ungdommer 14/15+. Er litt banning, og tar opp litt «voksne» temaer som for eksempel sex, festing, og snakker åpent og detaljert om operasjonene Evy går gjennom for å bli jente. Kan passe godt som høytlesnings/diskusjonsbok i en klasse.

Vurdering:
Dette er en veldig god bok. Man heier på Evy, og hennes kamp for å bli den jenta hun alltid har følt hun har vært. Historien hennes er til tider både frustrerende og hjerteskjærende å lese om, men samtidig beundrer jeg henne for hennes jernvilje. Hun står imot alle som mobber henne og sier at hun tar feil av seg selv, og skaffer seg venner som støtter og hjelper henne. Boken er dønn ærlig om det som skjer med Evy, men er samtidig skrevet med en varme og humor som gjør det til en lettlest og engasjerende historie.  Alt i alt en god, lettlest bok om et viktig tema. Anbefales på det varmeste!

Anmelder er Tina Øyna, Tangen vgs




søndag 23. november 2014

Bare en dag

av Gayle Forman
Cappelen Damm 2014.
Bokmål

Hovedinnhold:
Allyson er 18, hun er den snille jenta som skal bli lege som sin far. Hun er ferdig med high school og skal begynne på college. I sommerferien skal hun og venninna Mel på rundreise i Europa. På nest siste stoppested for turen er de kommet til Stratford-upon-Avon i England.
I stedet for å se «Hamlet» på Swan Theatre, oppført av The Royal Shakespeare Company, drar Allyson og Mel for å se en spontan, utendørs framførelse av «Helligtrekongersaften». Den unge mannen som spiller Sebastian fortroller både Allyson og venninna.

Dagen etter tar Melanie og Allyson toget videre til London, hvor de skal være i to hele dager før de drar tilbake til U.S.A. Mens Mel prøver å få seg skjønnhetssøvn prøver Allyson å finne seg frokost, hvem andre møter hun i matvogna enn den fortrollende Willem, som spilte Sebastian kvelden før. De to kommer i prat og prater hele veien til London. Willem er nederlansk og skal omsider hjem etter å ha vært på reisefot med teatergruppa Guerilla-Will i to år. De snakker om rundreisen til Allyson og endelig føler hun at hun kan være ærlig. Selv om dette er en reise som Allyson gledet seg masse til og foreldrene har betalt masse penger for, føler Allyson at noe mangler. Turen til Paris blir avlyst p.g.a. streik. Det ble en tur til Budapest i stedet. Hun har ikke klart å nyte rundturen, også skulle hun gjerne ha vært i Paris. Willem foreslår at hun drar til Paris. Bare en dag. Han kan være hennes personlige guide. Allyson, eller Lulu, som Willem kaller henne, gjør for første gang noe vilt og spontant og blir med Willem til Paris. De har en helt spesiell dag sammen. En utradisjonell spennende dag. I løpet av denne dagen forelsker Allyson seg i Willem. De bestemmer seg for å overnatte i et okkupert hus og tilbringe nok en dag i Paris før Allyson er nødt til å dra tilbake til U.S.A. Om morgenen våkner Allyson alene. Willem er sporløst forsvunnet. Hun venter og venter, men han dukker ikke opp. Fortvilt klarer hun med masse hjelp å komme seg tilbake til London. Helt traumatisert fra opplevelsen drar hun tilbake til U.S.A. hvor legestudiene venter på henne.

Collegelivet viser seg å være tøffere enn Allyson noensinne hadde trodd. Hun mister kontakten med Mel, som går på skole i New York mens hun selv går på skole nærmere Boston. Hun klarer ikke å få nye venner. Hun klarer ikke å følge med i studiene og karakterene synker. Hun klarer ikke å leve opp til sine egne eller andres forventninger. Allyson klarer ikke å glemme Willem. Tenkt om det har hendt ham noe…hun er nødt til å dra til Paris!


Språk: Levende språk med fin flyt.  En lynkjapt franskkurs mot slutten. Diggbart!

Emne: Livet. Døden. Kjærligheten. Identitet. Reise. Vennskap. Familie. Jobb.

Alder boka passer for: Ungdommer fra 7. trinn og oppover. For gode lesere.

Vurdering: Noen ungdomsforfattere svikter meg aldri. Jeg VET med sikkerhet at de skriver noe som fenger, hver eneste gang! Gayle Forman er en av disse. Denne boka rommer så vanvittig mye. Den er nesten umulig å skrive om, fordi det er så mye man ikke kan ta med i beskrivelsene. Man må nesten bare lese den. Den er så fin. En nydelig blanding av «Fangirl» av Rainbow Rowell og «Looking for Alaska» av John Green + noe helt eget. Jeg faller pladask for Allyson og blir kanskje litt for glad i henne. Hun er sårbar, men tøff. Sjenert, men har et stort hjerte. Hun er redd, men samtidig den mest modige jeg kan tenke meg. Jeg må nesten avslutte nå, for jeg er ganske sikker på at jeg kunne ha snakket om denne boka hele dagen.

Det bør forresten følge med en advarsel på denne boka. Ikke les denne uten å ha «Bare ett år» tilgjengelig. Jeg skal prøve å ikke spoile noe, men den slutten likte jeg ikke. I «Bare ett år» får vi historien får Willems ståsted. Jeg er simpelthen NØDT til å lese «Bare ett år», sånn at jeg kanskje kan få ro i sjela.

Caroline L. Gabrielsen, Kristiansand folkebibliotek

mandag 12. mai 2014

Ruinene i Gorlan

Vokterens lærling bok 1: Ruinene i Gorlan av John Flanagan
Front forlag 2013
Bokmål


For 15 år siden brøt det ut krig i kongeriket Araluen. Den onde Morgarath ville ta over makten, men han mislyktes. I det skjulte bygger han opp en ny skare med allierte for å ta hevn. Han styrer Vargalene med tankekraft og lokker Kalkarene med sølv. Skanderne, brutale sjøfolk (vikinger), er også mulige samarbeidspartnere.

Mange barn ble foreldreløse etter krigen. Baron Arald av lenet Rødtind, ser det som sin plikt å ta seg av disse barna. I hans len er det 5: Den muskuløse og hissige Horat; Den blide, litt lubne Jenny; Den hengslete, men flittige George; Den elegant og veltalende Alyss; Den lille, men kjappe Will. Det er ingen som vet hvem Wills foreldre var, men han vet at faren var en ridder. Wills eneste ønske er å bli ridder som faren.

Når 15åringene skal velge yrke kan de komme med ønsker, men det er fagmesterne som må akseptere dem som lærlinger. De 4 andre får sine ønsker oppfylt: Horat til kampskolen; Jenny hos kjøkkensjefen; George hos skrivemesteren; Alyss ved diplomattjenesten. Men ingen vil ta imot Will, før den mystiske vokteren Halt trer fram fra skyggene. Will skal bli vokterlærling, noe han ikke er spesielt fornøyd med. Hva gjør vokterne egentlig?

Hverdagen som vokterlærling er hard. Will må lære alt om naturen, hvilke tegn man må se og høre etter for å oppdage når faren truer. Halt lærer ham blant annet å bruke pil og bue, kamuflasjeteknikker og knivkasting. Han er en dyktig læremester og Will lærer fort, men det er den intelligente ponnien Røsk som får ham til å like det nye livet sitt. Midt i opplæringen blir de gjort oppmerksom på noen mistenkelige dødsfall. Kan Morgarath stå bak? Våre venner drar ut for å undersøke. Hva skjuler seg ved ruinene i Gorlan?

Dette er første bok i en ny fantasy serie, på muligens 12 bøker. Foruten Vargalene, Kalkarene og Morgaraths tankekraft var det lite som tyder på at dette er en fantasy bok dessverre. Jeg håper det blir mere tydelig i de neste bøkene. Men karakterene er troverdige, og skildringene av landskapet og menneskene/vesenene gjør det enkelt å se scenene for seg.

Temaene som tas opp i boka; identitet, mobbing, vennskap, lærevilje, mot og det å bli voksen, er alltid aktuelle. Horats hverdag ved kampskolen var grufullt, men godt beskrevet. Jeg følte med ham i kampen mot mobberne, og frydet meg da de endelig fikk som fortjent.

Det er noen skrivefeil (spirte istedenfor spurte) og setningsfeil som ødelegger flyten i historien. I tillegg er det noen ord og uttrykk jeg tviler på at unge lesere vil forstå. Men alt i alt er dette en lovende begynnelse.

Passer forunge lesere fra ca 13 år.

Marthe R. Torkildsen, Kristiansand folkebibliotek

lørdag 30. november 2013

Den onde arven

av Thomas Enger
Gyldendal 2013
Bokmål


Julie er 16 år, og bor sammen med bestefaren i Holloway. Faren hennes forsvant for 15 år siden, og moren er innlagt på et pleiehjem. Julie er flink på skolen, men utsettes for mye mobbing. De eneste hun stoler på er medelevene Margaret og Glen og den snille naturfaglæreren.

En dag Julie går i skogen like ved huset, ser hun noe som lyser rødt. Det viser seg å være en penn, men da hun skal plukke den opp faller hun ned i et hull. Julie holder pennen og får uante krefter. Hun klatrer lett opp av hullet. Julie får seg en stor overraskelse da hun kommer hjem. Der er det blålys og mange mennesker. Det viser seg at de har lett etter henne i 2 dager. Hvordan er det mulig? Hun har jo bare vært borte noen timer.

Pennen har mange fantastiske hemmeligheter, og det er flere som vil ha tak i den. Hjemme deres blir utsatt for innbrudd, og bestefaren blir overfalt. På mirakuløst vis klarer Julie å få ham til sykehuset. Politiet tviler på historien hennes, så hun bestemmer seg for å ta saken i egne hender. Det blir en farefull reise. Hvem kan hun stole på? Hva har pennen med familiens fortid å gjøre?

Det er mye å holde styr på i denne boka, en innviklet historie og mange personer å forholde seg til. Derfor vil jeg si boka passer for 9. trinn og oppover.

Temaer som tas opp i boka: mobbing, vennskap, identitet, mot og det gode mot det onde.

Boka er spennende, med mange troverdige personer. På både godt og vondt. Språket er godt, og driver historien fremover. Beskrivelsene av omgivelsene og personene, gjør at jeg klart kan se alt for meg. Ellers er boka fengslende, en pageturner, der man flere steder har hjertet i halsen. Dessverre er noen av de såkalte oppklaringene mot slutten er litt tynne, synes jeg, og enkelte scener virker for utrolige. Dette kunne fint ha vært en Hollywood-film.

Marthe Rislå Torkildsen, Kristiansand folkebibliotek

lørdag 12. mai 2012

Tegn

av Anne Ch. Østby
Damm 2012
Bokmål


Boken har mange historier i en rammefortelling. Synsvinkelen skifter mellom Espen, Sofie, Jonna, Julie, Kasper og Karine. Felles for dem alle er at de leter etter ulike menneskelige tegn, velger å overse tegn eller feiltolker tegn
. Og fortellingen foregår over et par døgn – i forkant av en fotballcup alle er opptatt av.
Espen og Sofie er søsken – bare ett år skiller dem. Espen (eller Svarten som han kalles) er 15 år og et fotballtalent, men han sliter psykisk. Han oppfører seg underlig og har vrangforestillinger. Han tror han er en av de utvalgte. Han sover med et balltre under senga, han går rundt med en stor lue og snakker med en kongle. Han er sikker på at lille Kristoffer, som Sofie ofte passer, også er en utvalgt.  Espen blir en trussel for dem rundt seg.  Sofie skjønner at noe er galt med broren. Hun er redd, men vil ikke si noe til foreldrene fordi faren bare blir sint på Espen og ber ham ta seg sammen. Moren blir skildret som en litt nervøs person. Er det foreldrenes skyld at sykdommen vokser frem i Espen fordi de overser tegnene?
Sofie fremstår som et godt menneske som ser og forstår mye (kontrast til venninnen Ida). Sofie er også veldig forelsket i Jonna – og han i henne. De ser etter tegn og får hverandre til slutt. 
Jonnas bestekamerat er Kasper. Han bor sammen med mor og bror – faren er på psykiatrisk sykehus. Han ser tegnene i Espen, men vil ikke ta det inn over seg fordi det vekker til live vanskelige minner fra da faren ble syk.
Julie er i likhet med Espen også et fotballtalent, men nå er hun skadet i det ene beinet. Det vil hun ikke si til noen fordi cupen er viktig for henne og hun er viktig for laget. Hun kjemper med smerter, men til slutt avsløres det av foreldrene. Og hun må si det til fotballtreneren Karine (16 år). Julie innrømmer for seg selv at hun er lesbisk og kjærligheten blir gjengjeldt hos Karine. Karine blir også involvert i Espens sykdom – hun får merkelige meldinger på Facebook fra ham.
Alle personene blir på en eller annen måte involvert eller merket av det som skjer med Espen. Det kuliminerer kvelden før cupen starter, da Espen bl.a. river av seg gipsen på armen fordi han tror det er en sender i den. Og i starten av cupen dagen etter da Espen tar med seg lille Kristoffer opp i speakertårnet for å overgi ham. Espens vrangforestillinger blir farlige for omgivelsene.
Boka har mange emner: psykisk sykdom, kjærlighet (både hetrofil og homofil), identitet, vennskap, familie, fotball
God bok, men det ble i perioder litt for mange hovedpersoner å holde styr på. På den annen side bygger alle fortellingene opp mot Espens historie. Boken tar fint opp det å våge å ta ansvar og være en venn selv om omgivelsene feiltolker og overser Espens problemer.  De andre har også sine utfordringer, men små sett i forhold til Espen. Det som kanskje ikke virker så troverdig er det verken er mobbing eller utfrysing i miljøet på det lille tettstedet. Alle problemene blir møtt med aksept. Boken passer fra ca. 13 år. Omslaget gir inntrykk av at boken handler om fotball – det er det den handler minst om!
Turid Janne Kvaløy