Dager med blå himmel

Originaltittel: All the bright places

Forlag: Knopf (Random House), 2015

Oversatt til norsk av: Eli-Ann Tandberg

Norsk forlag: Schibsted Forlag,  2015

Theodore Finch og Violet Markey møtes ved en tilfeldighet i klokketårnet på skolen, hvor de begge har kommet for å ta selvmord. I stedet ender det med at de redder hverandre, og et helt spesielt vennskap utvikler seg. Love is in the air, seks etasjer over bakken. Violet, den populære og skoleflinke jenta med alle de rette bekjentskapene, sliter med samvittigheten og å finne tilbake til det gamle livet sitt etter å ha overlevd en bilulykke hvor søsteren døde. Theodore er den manisk depressive outsideren som, trass i at han er smart, musikalsk begavet og sosialt kapabel, befinner seg helt på den andre siden av den sosiale rangstigen på skolen. Litt etter litt søker de sammen i et forsøk på å hjelpe hverandre med å finne seg til rette med egen eksistens.

Boken er blitt kalt for «en krysning mellom Faen ta skjebnen (John Green) og Eleanor og Park (Rainbow Rowell)». Jeg syns det er en treffende beskrivelse, da det virker som at den er tydelig inspirert av de to bøkene, og legger seg på popularitetsbølgen som har skylt gjennom «YA-lesermiljøet» de siste par årene, hvor store følelser, alvorlige problemer og (noen ganger kanskje litt i overkant) intelligente og veltalende ungdommer er emner som går igjen i tekstene. Jeg syns at boken er solid, og at forfatteren har lagt ned en helhjertet innsats i å skrive en bok som både ungdom, voksne og de midt imellom kommer til å legge både tårer og hjertet sitt igjen i. 

Dager med blå himmel er en alvorlig bok, som spesielt tar for seg selvmord og å miste noen du er glad i, men også om å leve videre. Etter å ha lest ferdig boken satt jeg igjen med en lignende følelse som etter Hvem er du, Alaska (John Green). Den var frydefull, fikk meg til å humre (kanskje også fnise litt for meg selv når jeg trodde jeg kunne se eller høre meg), men fikk meg også med på turen ned i kjelleren i de tunge stundene. Jeg ble oppriktig glad i hovedpersonene, og syns at boken var en følelsesmessig berikelse. Tydeligvis er ikke alt som glitrer krim, bondage eller trekantdrama, for denne boken virkelig skinner! Særlig gjennom tårevåte øyne.

Bokens målgruppe er den typiske «YA-gruppen», men jeg vil mene at også eldre voksne vil kunne sette pris på, og ha utbytte av den.  Den er nok ingen selvhjelpsbok man automatisk kan gi dem som på en eller annen måte har erfaring med depressivitet eller selvmord, men den kan være i stand til å øke bevisstheten rundt temaet, og hva mange faktisk går, og har gått gjennom.

Bak i boken har forfatteren inkludert en kommentar om selvmord og egen erfaring med temaet. Det er også listet opp norske hjelpe- og krisetelefoner, samt nettsteder hvor man kan finne mer informasjon, og ett spesielt nettsted for etterlatte ved selvmord.

Anmelder er Martin Eidskrem, Farsund bibliotek

Vi var løgnere

 av E. Lockhart
Fontini, 2015.

Målform: Bokmål

Hovedinnhold:
Cadence er medlem av den velstående Sinclair-familien fra Boston, Massachusetts. En Sinclair viser ikke følelser og snakker ikke om problemene sine, en Sinclair holder fasaden både for familie og verden utenfor. Cadence er eldste barnebarn i familien. Hver sommer ferierer Sinclair-familien på sin egen private øy. Hver sommer inntil fylte 15 år har Cadence tilbragt sammen med to av søskenbarna, Johnny og Mirren og en kompis av Johnny (og Cadences store kjærlighet) Gat. Gat er nevøen til kjæresten til Cadences tante Carrie, så Gat er nesten familie, men bare nesten. Den 15. sommeren skjer det en ulykke og Cadence blir aldri den samme igjen.

Hva som skjedde den 15. sommer’n kan ikke Cadence huske, antagelig på grunn av hodeskaden hun fikk i forbindelse med ulykken. Hun husker lite av sommer’n generelt og familien vil ikke snakke om det.




Språk: Poetisk. Malende beskrivelser, som kan virke litt forvirrende innimellom.  Noen irriterende skrivefeil innimellom.

Emne: Følelser. Familie. Skillsmisse. Penger. Makt. Grådighet. Sorg.

Alder boka passer for: 13-14 og oppover. Kan nok også leses av voksne. Helt klart en ungvoksen-bok(Young Adult).

Vurdering:
Denne boka har blitt mye omtalt på nettet og den er blitt et fenomen i USA. Jeg var meget skeptisk til denne boka, kunne den være så bra som folk påstod? Jeg begynte på den. Ble til tider litt forvirra av skrivestilen, som til tider var veldig malende og svevende. (se eksempel i utdrag). Etter hvert kom jeg inn i det og historien fløt bedre.
Etter hvert som jeg leste kom det flere og flere spørsmål, heldigvis ble de fleste besvart, man måtte bare lese videre. Og innen  jeg var ferdig, likte jeg boka veldig godt. Denne boka kan nok leses på flere måter og er nok åpen for tolkning på flere plan. Jeg har aldri hatt så problemer med å beskrive en bok som denne, fordi det er vanskelig å si noe uten å avsløre for mye (les alt). Jeg skulle gjerne skrevet mer om boka, men jeg tror det rett og slett er lettere å lese de 249 sidene selv. Les den, så kan vi diskutere den.

Utdrag: Første avsnitt på side 13 («I juni den femtende sommeren…» ) og avslutt med følgende setning på side 14: «Jeg hadde bare henne igjen».


Anmelder er Caroline L. Gabrielsen, Kristiansand folkebibliotek

Jakob og hunden

Forfatter: Liv Frohde
Forlag: Cappelen-Damm, 2015
Målform: Bokmål

Resymé: Jacob er enebarn og 10-12 år gammel. Hunden hans, Buster, blir funnet død på kjøkkengulvet en morgen – uten forvarsel, sykdom eller synlig skade. De var veldig knyttet til hverandre, Buster og Jacob. Sorgen over tapet av hunden varer lenge.

Familien til Jacob har hytte i Knarvika – tre timers kjøretur unna. Der får vi høre at en en eldre dame ligger for døden, alene med sin hund, i et lite gult hus. Da hun går bort, får vi innblikk i denne hundens jakt på mat og vann. I flere dager sørger hunden over sin matmor, før han må ut av huset for å finne mer mat.

Omsider, etter at Jacob og foreldrene har tatt sommerferie og reist til hytta, blir det et møte mellom den gamle damas hun og Jacob. Han vil ikke vite av den skitne, stygge hunden – han tenker bare på sin egen Buster. Den nye hunden, som etter hvert får navnet Ronny, er standhaftig og oppsøker Jacob hver dag. Sover i den lille lekehytta hver natt og får brødskiver med leverpostei. Jacob forstår etter hvert at hunden Ronny ikke har noen eier, eller har rømt. De henger opp lapp med bilde på butikken, men ingen vedkjenner seg hunden. Det ender med at Jacob tar han til seg og tar han med hjem.

Det utvikler seg et nært og inderlig vennskap mellom Jacob og hunden. Forfatteren skildrer en kjærlighet og omsorg til dyr og viser også mye kunnskap om skader og sårbehandling av hund. Etter mye dramatikk i siste halvdel av boka, der datter og datterdatter av den gamle avdøde dama i det gule huset, forlanger å få Ronny (som egentlig heter Pontus) tilbake til dem. Men Ronny har funnet sin eier og finner tilbake igjen etter en strabasiøs reise på 18 og ei halv mil i vinterkulda….

Språk: Boka er lettlest.  Godt språk. Mye dialog og god framdrift. Masse empati hvor vennskap mellom dyr og menneske, mellom barn og mellom barn og voksne blir troverdig fortalt. (Format: E-bok)

Emne: Vennskap, døden, sorg, mobbing, kjærlighet til dyr, hunder

Alder: 10-12

Vurdering: En god historie hvor man som voksen også lar seg rive med.  Det er en ganske pyntelig og dannet historie – nesten 60-talls koloritt. Jeg får følelsen av at det er en eldre kvinne som har skrevet historien.  Kan også egne seg til høytlesing. Det er en linjær fortelling og lett for leseren å følge med på hva som skjer.

Anmeldt av: Torvald Hellum, Vest-Agder fylkesbibliotek

Huset uten speil

Av Mårten Sandèn
Omnipax, Oslo 2014
Oversatt av Tron Furu
Bokmål


Thomasine og faren, og hans søsken og deres barn, tilbringer sommerferien i grandtante Henriettas herskapshus mens de venter på at den gamle tanta skal dø. Det er en dyster stemning i huset. De voksne er slitne, sure og gretne.

Barna får tiden til å gå med å leke gjemsel i det store huset. En dag gjemmer lille kusine Signe seg i et skap fullt av speil. Hun er helt forvandlet når hun kommer ut igjen; før var hun taus, nå snakker hun! Signe viser Thomasine dette skapet som viser seg å inneholde en egen ”verden” som hjelper den enkelte til å bli en bedre utgave av seg selv.

Vemod og mørke preger boka, men skapet åpnet for lykkelige løsninger på mørke sinn, sorg og tristhet.

Boka er både fin, litt skummel og spennende – en psykologisk thriller for barn. Fin høytlesingsbok fra 7 år. Lese-selv-bok fra 9 år.

Jeg likte boka godt. Den var drivende og interessant, og den dystre stemningen kjentes tydelig på kroppen. De litt lettvinte forvandlingene derimot, vips: ”alt mørke som hadde vært i ham, var borte”, tror jeg treffer barneleseren mer enn meg. Denne boka må formidles for å bli lest. Framsiden selger seg ikke selv…

Hvor kan boka plasseres i et skolebibliotek? I fantasyhylla? Krim og spenning? Boka er ikke enkel å kategorisere. Dersom den plasseres i hylla under S, gjemmes den bort. Jeg har nylig laget ei ”ny” hylle på skolebiblioteket hvor jeg, elever og lærere kan plassere ”anbefalte bøker”. Huset uten speil er foreløpig plassert der – og da er sannsynligheten større for at den blir lånt og lest!

Line Hansen Hjellup, skole- og folkebibliotekar på Spangereid skole.

Førstemamma på mars

Tekst : Gyrid Axe Øvsteng
Illustratør : Per Magnar Møkleby
Samlaget 2013


Dette er en familiesituasjon der mor er alvorlig syk og ligger på sykehus. Far i huset takler ikke dette, noe som skaper en stor avstand mellom far og datter. Faren klarer ikke å trøste datteren, han har nok med sin egen sorg.

Den lille engstelige jenta har en helt spesiell måte å takle dette på.  Hun finner opp mange svar på hvor mor har blitt av.  Mor er jo aldri syk så hun er sikkert bare på jobb, eller kanskje ute og handler, eller i hagen, hvis hun ikke har dratt til Mars.

 Mamma er veldig opptatt av Mars. Hun har et eget rom hvor det står en stor stjernekikkert og der ser hun på stjernene og spesielt Mars, derav tittelen på boka.  Pappa sier at ingen har vært på Mars så mamma kan ikke være der, men et sted må jo  mamma være.                                                      
Vurdering
Dette er en bok som jeg synes først og fremst bør leses av voksne for barn. Det er et emne som for et barn kan være skummelt og jeg tror ikke et barn vil skjønne tematikken bare ved å lese boka selv. Det er en god bok med rom for spørsmål, pauser, peking og forklaring.

Boken er på en måte bygd opp som en tegneserie med uttrykksfulle og til tider dramatiske bilder.  Når barnet skjønner at mamma ikke er der hun innbilte seg, blir det tegnet som et stort «POFF».  Følelser som sorg og sinne, blir tegnet med store bokstaver, sterke farger og dramatiske bilder.

Jorunn Bentsen, Lyngdal Bibliotek

Annas himmel

Tekst, omslag og illustrasjoner:  Stian Hole
Cappelen Damm 2013
Billedbok- bokmål

Boken handler om Anna og pappa. Anna som staves likt forlengs og baklengs akkurat som nesen, og som regninger. Pappa er rastløs i dag. Det kan Anna kjenne i arret på kneet, i føflekken i halsen, i hvert hårstrå på hodet. Pappa er rastløs når han gruer seg. Anna må skynde seg, kirkeklokkene ringer på andre siden av fjorden. Anna har all tid i verden. Mamma har sagt at fugler er blomster som flyr og at solsikken er lillesøster til sola. Svalene sender huskelister til pappa og Anna.

I dag er det noen som sender spiker fra himmelen sier pappa, men i morgen kommer det kanskje jordbær med honning mener Anna. Hun lurer på om Gud rekker å holde øye med alle. Han burde sette opp en postkasse til å legge spørsmål og klager i mener pappa. Om bare mamma kunne komme tilbake og flette håret til Anna. Kanskje mamma kan hjelpe Gud og luke i paradis. Han kan nok trenge litt hjelp som har så mye å gjøre. Den som skal passe på alle må ha flere armer enn en blekksprut.

Emne: Boken handler om døden, om sorg og å miste noen en er veldig glad i.

Vurdering:

Nydelige illustrasjoner. Poetisk og filosofisk tekst som innbyr til undring og ettertanke.

En bok for samtale.

Marit Håland, Mandal bibliotek