Miko den modige

Av Ed Vere
Goboken/2014
Bokmål


Hovedinnhold:
Miko er en søt liten kattunge. Han er så søt at folk av og til knytter sløyfe rundt halsen hans. Det liker han ikke, for han er en fryktløs og modig kattunge som jager MUS. Først må han finne ut hvordan en mus ser ut så han kan jage den. Han har lynvingekappe på når han jakter og utforsker alt som dukker opp underveis. Han får øye på en flue: "Er du en mus?" "Nei" svarer fluen. "Jeg er en flue, men jeg så en mus skynde seg forbi nettopp nå."

Miko fortsetter sin ferd og treffer mange forskjellige dyr og spør om de er mus, noe de svarer benektende på. De forteller hvilket dyr de er. Noen har sett ei mus for et øyeblikk siden, noen for et sekund siden osv. Så treffer han på ei mus som gir seg ut for å være et monster. Musa sa at hun nettopp så en mus som lå å sov litt lenger borte.

Miko ante ikke at mus var SÅ store. Han kremter og unnskylder seg og lurer på om musa vil være snill å våkne. Han hopper opp og ned på hodet til monsteret. "Miko den modige, har kommet for å jage deg!" roper han. Han ser de store tennene og .....gulp...havner han i gapet på monsteret.

Monsteret nyser kjempehardt og Miko flyr ut av munnen hans. Han bestemmer seg for at det å jage mus ikke er så gøy som det høres ut. Men han kan jo alltids være Miko den modige en gang iblant....for eksempel når han er ute og jager.......monstre.

Språk: Godt

Emne: Løgn, mot og selvtillit.

Alder boka passer best for: Begge kjønn fra 3-6 år vil og ha glede av humoren i både tekst og illustrasjoner.

Vurdering:
Dette er ei koselig og morsom billedbok. Figurene i boka er illustrert i fine farger, mens enkelte sider kun har en liten sort figur og to tre ord på siden. Alle sidene har forskjellige bakgrunnsfarger  og det gir liv og glød til fortellingen.

Forskjellige tidsangivelser blir brukt, som nettopp, øyeblikk, sekund og minutt.
Boka legger opp til gode samtaler, som å finne balansen mellom det å være modig og tøff, og det å innse at enkelte ting godt kan få lov til å være skumle. Unik grafikk fra en av Europas mestselgende billedbok-kunstnere.

Anne Lill Kvam, Farsund bibliotek

Ruinene i Gorlan

Vokterens lærling bok 1: Ruinene i Gorlan av John Flanagan
Front forlag 2013
Bokmål


For 15 år siden brøt det ut krig i kongeriket Araluen. Den onde Morgarath ville ta over makten, men han mislyktes. I det skjulte bygger han opp en ny skare med allierte for å ta hevn. Han styrer Vargalene med tankekraft og lokker Kalkarene med sølv. Skanderne, brutale sjøfolk (vikinger), er også mulige samarbeidspartnere.

Mange barn ble foreldreløse etter krigen. Baron Arald av lenet Rødtind, ser det som sin plikt å ta seg av disse barna. I hans len er det 5: Den muskuløse og hissige Horat; Den blide, litt lubne Jenny; Den hengslete, men flittige George; Den elegant og veltalende Alyss; Den lille, men kjappe Will. Det er ingen som vet hvem Wills foreldre var, men han vet at faren var en ridder. Wills eneste ønske er å bli ridder som faren.

Når 15åringene skal velge yrke kan de komme med ønsker, men det er fagmesterne som må akseptere dem som lærlinger. De 4 andre får sine ønsker oppfylt: Horat til kampskolen; Jenny hos kjøkkensjefen; George hos skrivemesteren; Alyss ved diplomattjenesten. Men ingen vil ta imot Will, før den mystiske vokteren Halt trer fram fra skyggene. Will skal bli vokterlærling, noe han ikke er spesielt fornøyd med. Hva gjør vokterne egentlig?

Hverdagen som vokterlærling er hard. Will må lære alt om naturen, hvilke tegn man må se og høre etter for å oppdage når faren truer. Halt lærer ham blant annet å bruke pil og bue, kamuflasjeteknikker og knivkasting. Han er en dyktig læremester og Will lærer fort, men det er den intelligente ponnien Røsk som får ham til å like det nye livet sitt. Midt i opplæringen blir de gjort oppmerksom på noen mistenkelige dødsfall. Kan Morgarath stå bak? Våre venner drar ut for å undersøke. Hva skjuler seg ved ruinene i Gorlan?

Dette er første bok i en ny fantasy serie, på muligens 12 bøker. Foruten Vargalene, Kalkarene og Morgaraths tankekraft var det lite som tyder på at dette er en fantasy bok dessverre. Jeg håper det blir mere tydelig i de neste bøkene. Men karakterene er troverdige, og skildringene av landskapet og menneskene/vesenene gjør det enkelt å se scenene for seg.

Temaene som tas opp i boka; identitet, mobbing, vennskap, lærevilje, mot og det å bli voksen, er alltid aktuelle. Horats hverdag ved kampskolen var grufullt, men godt beskrevet. Jeg følte med ham i kampen mot mobberne, og frydet meg da de endelig fikk som fortjent.

Det er noen skrivefeil (spirte istedenfor spurte) og setningsfeil som ødelegger flyten i historien. I tillegg er det noen ord og uttrykk jeg tviler på at unge lesere vil forstå. Men alt i alt er dette en lovende begynnelse.

Passer forunge lesere fra ca 13 år.

Marthe R. Torkildsen, Kristiansand folkebibliotek

Under senga

Av Line Renslebråten
Gresvik Forlag, 2014
Bokmål

Boka handler om 8 år gamle Petronella Svendsen som bor i et lite rødt hus med mor og far.  Det er et fargerikt hjem med sjirafftapet og hjemmesydde sofaputer i alle mulige farger. De har en hengekøye som henger under taket i stua.  Mor spiller trompet, syr klær til Petronella og bader naken med venninner om vinteren. Petronella liker seg mye bedre hjemme enn på skolen.  På skolen er nemlig stolene harde og veggene grå.

Jentene i sjette klasse erter henne for hjemmesydde klær og for at mor nakenbader.  Men Petronella er mer bekymret over at det faktisk bor et monster under senga – det kan hun ikke fortelle til noen voksne, det vil de nok ikke tro på.  Hun får ikke sove om natta fordi hun hører små skrape- og slurpelyder.  Og så kommer det en ekkel lukt som må være monsterfis.  Hun er redd og vet ikke engang om hun tør å strekke armen ut etter vannglasset når hun blir tørst om natten.  En natt blir hun sint av å ikke få sove.  Hun tar tak i halen på monsteret og trekker det frem.  Hun er rasende, hun er lei av dette og sier hun ikke er redd for han lenger.  Så ber hun monsteret finne et nytt sted å sove.  Hun vil ikke ha han under sin seng.

Da viser det seg at monsteret har en tynn pipestemme, han stammer, gråter og sier at alle de andre monstrene er så flinke, store og skumle og de har jagd han bort.  Så hvor skal han nå gjøre av seg?
Petronella synes synd på monsteret, Calle, og trøster ham som mamma trøster henne.  Hun lurer veldig på hvorfor han bor under hennes seng.  Det er fordi hun har de beste hybelkaninene, og noen gode knasende edderkopper.  Han har prøvd forskjellige hus, men alle menneskene har støvsugd for mye. Petronella skjønner at Calle ikke har hatt det så lett og forteller om seg selv.  Da sier Calle at han kan skremme jentene i sjette.  Så når Petronella møter jentene på skolen, og de begynner å erte henne, kommer Calle frem og brøler mot jentene. «Fortsetter dere med å plage Petronella kommer jeg og spiser dere! (Og akkurat da stammer han ikke).

Jentene vil nok ikke erte mer, og de vil kanskje ikke fortelle om noe monster heller, siden ingen vil tro på det. Da Petronella har lagt seg den kvelden, er Calle på rommet. Plutselig kommer et annet kjempestort og stygt monster i form av en røyksky.  Han skal hente Calle hjem siden han har bestått skremmetesten.  Calle blir glad og tror nesten ikke det han hører, men er litt lei seg også.  Han lover å hjelpe Petronella når hun trenger det.   Hun må bare hviske navnet to ganger gjennom nøkkelhullet, så skal han komme.  Så forsvinner begge monstrene i en røyksky - like fort som de dukket opp.

Vurdering:
Dette er en litt annerledes monsterbok.  Jeg tenker at den kan leses som en bildebok om monstre der noen barn kjenner seg igjen i redselen for mørket, samtidig så finner vi en dobbel fortellerstemme her.   Monsteret kan være symbol på klumpen Petronella har i magen når hun skal på skolen.  Hun ligger våken om natta og kjenner på dette og gruer til skoledagen.  Det at hun tar et oppgjør med monsteret, viser at hun selv vil gjøre noe med problemet.  Hun manner seg opp til å stå i mot ertingen.  Denne kan derfor også brukes som en samtalebok om redsel.

Boka er skrevet med humor.  Tegningene i gråtoner er inspirert av Thore Hansen og de er morsomme og gir liv til teksten.  Det eneste som er av farger er de gule monsterøynene og mors grønne briller.

Dette er en fortelling om å være redd, vennskap tross ulikheter og om å ha mot og tro på seg selv. Og selvfølgelig om monstre.

Passer for barn ca. 5-8 år.

Tone Valand, Audnedal folkebibliotek

Markel Meitemark går over kommunegrensa

av Rut Teian & Ida Larmo
Forlag/år: Cappelen/Damm 2013
Målform: Bokmål

Hovedinnhold:
Det første Markel gjør når han våkner opp, er å tenke på kjæresten sin. Sånn er det å være skikkelig forelska. Han vil besøke henne, men kjæresten bor på den andre siden av kommunegrensa. Det er langt. Han møter skumle, rare og heldigvis hjelpsomme skogsdyr på sin vei. Og kommer til slutt fram til sin søde kjæreste.




Språk:
lekent

Emne:
forelskelse, mot, hjelpsomhet, redsel

Alder boka passer for:
3-10

Vurdering:
Bra tittel. Forventningene som denne gir blir kanskje ikke heilt tilfredsstilt? Kommunegrensa blir ikke så veldig sentral i boka, men blir bare en av flere sted Markel må over for å besøke kjæresten. I begynnelsen av boka vet vi ikke hvem Kjæresten er, blir kanskje litt skuffa over henne også, litt tradisjonell og uspennende.

Komposisjoen:
Merkel drar hjemmenfra og møter litt arge gutter/arbeidende menn som er snillere enn de virker først. Dette gjentar og gjentar seg. Blir også reddet av en mus, men må pløye opp åkeren hennes (kanskje en av de interesanteste scenene, når Markel er i sitt "egentlige" element. Men boka er ikke så spennende. Den legger opp til en slags eventyr-handling, men blir litt blass. Kanskje mye kunne vært gjort med en spennende slutt.
Illustrasjonene: er sjarmerende, om ikke fantastiske eller raffinerte. De naivistiske, humoristiske detaljene, gjør boka morsom også for den voksne. F eks beveren som bygger/reparerer hytta med gaffa-teip.
Alt i alt - ei ok og koselig bok, om ikke unik og fantastisk!

Birgitte Kleivset, Universitetsbiblioteket Agder

Den onde arven

av Thomas Enger
Gyldendal 2013
Bokmål

Julie er 16 år, og bor sammen med bestefaren i Holloway. Faren hennes forsvant for 15 år siden, og moren er innlagt på et pleiehjem. Julie er flink på skolen, men utsettes for mye mobbing. De eneste hun stoler på er medelevene Margaret og Glen og den snille naturfaglæreren.

En dag Julie går i skogen like ved huset, ser hun noe som lyser rødt. Det viser seg å være en penn, men da hun skal plukke den opp faller hun ned i et hull. Julie holder pennen og får uante krefter. Hun klatrer lett opp av hullet. Julie får seg en stor overraskelse da hun kommer hjem. Der er det blålys og mange mennesker. Det viser seg at de har lett etter henne i 2 dager. Hvordan er det mulig? Hun har jo bare vært borte noen timer.

Pennen har mange fantastiske hemmeligheter, og det er flere som vil ha tak i den. Hjemme deres blir utsatt for innbrudd, og bestefaren blir overfalt. På mirakuløst vis klarer Julie å få ham til sykehuset. Politiet tviler på historien hennes, så hun bestemmer seg for å ta saken i egne hender. Det blir en farefull reise. Hvem kan hun stole på? Hva har pennen med familiens fortid å gjøre?

Det er mye å holde styr på i denne boka, en innviklet historie og mange personer å forholde seg til. Derfor vil jeg si boka passer for 9. trinn og oppover.

Temaer som tas opp i boka: mobbing, vennskap, identitet, mot og det gode mot det onde.

Boka er spennende, med mange troverdige personer. På både godt og vondt. Språket er godt, og driver historien fremover. Beskrivelsene av omgivelsene og personene, gjør at jeg klart kan se alt for meg. Ellers er boka fengslende, en pageturner, der man flere steder har hjertet i halsen. Dessverre er noen av de såkalte oppklaringene mot slutten er litt tynne, synes jeg, og enkelte scener virker for utrolige. Dette kunne fint ha vært en Hollywood-film.

Marthe Rislå Torkildsen, Kristiansand folkebibliotek

Mirakel

av R.J. Palacio

Originaltittel: Wonder

Oversatt av Rune R. Moen

Gyldendal 2012

Hovedinnhold: Augus (Auggi) Pulman er en 10 år gammel gutt som er liten for alderen. Han vet at han ikke er en vanlig tiåring selv om han fint kan gjøre vanlige ting som å spille fotball, xbox, sykle og spise is. Auggi er nemlig født med en genfeil som har gitt ham alvorlige missdannelser i ansiktet. «Jeg skal ikke beskrive hvordan jeg ser ut. Uansett hva du tenker, er det sannsynligvis verre». Fram til nå har han hatt 27 operasjoner og mammaen har måtte gi ham hjemmeundervisning. Men nå er tiden inne til å begynne på en vanlig skole, i 5 klasse på Beecher Prep. Og Auggie gruer seg forstålig nok. For å lette overgangen, blir Aggie og foreldrene invitert til en omvisning før første skoledag. De hilser på rektor og Auggi får møte tre av  medelevene som viser han rundt på skolen: Jack, Julian og Charlotte. Allerede her peker Julian seg ut til å bli en av de som ikke er særlig vennlig innstilt ovenfor Auggi, mens Jack kanskje kan bli en god kompis? Skolehverdagen starter opp, og Auggi møter selvfølgelig en haug med utfordringer. Selv om elevene ikke kommer med direkte kommentarer, er det tisking og hvisking i gangene og i kulissene er det sterke meninger blant enkelte foreldre om at Auggi hører hjemme på en spesialskole. Men innimellom er det gyldne øyeblikk og nok positivitet og humor til at Auggi holder ut. Mye på grunn av en av maximene til Dr. Browne som står sterkt hos elevene på skolen: «Når du får valget mellom å vise at du har rett og å være snill, velg snill». Men etterhvert blir klassen tydelig delt i tre partier. Julian med de tøffe kameratene sine på den ene siden er flest, mens Jack og Auggi er færre enn de som velger å holde seg nøytrale. Disse partiene endrer seg først gradvis, så totalt når femteklassingene drar bort på leirskole mot slutten av året og Auggi opplever den tøffeste episoden iløpet av sitt første skoleår på Beecher Prep.

Emne: Mobbing, vennskap, mot, medmenneskelighet, leveregler, holdninger hos voksne og barn.

Alder: 12 til 99

Vurdering: Wow!!! For en fantastisk bok! Jeg lo og gråt om hverandre og heia på Auggi gjennom hele skoleåret på Beecher Prep. Noe som er med på å gjøre boka så nær og fin, er vekslingen av synsvinkler. Foruten å høre historien gjennom Auggi, får vi også opplevelsene og de innerste følelsene til søsteren Via og kjæresten Justin, kameraten Jack, venninna Summer, og barndomsvenninnen til Via, Miranda. I tillegg kommer det tydelig fram at det står ressurssterke voksne rundt alle barna i form av foreldre, lærere og ikke minst en fantastisk omsorgsfull rektor. Boka er lettlest med stor skrift, har korte kapitler og en god del dialog. Dermed virker ikke 426 sider avskrekkende. Det er bare å glede seg til denne perla av en bok, her er det noe å lære for både gammel og ung.

Jannicke Usterud, Vennesla bibliotek

Over grensen

Av Maja Lunde
Gyldendal 2012
Bokmål

Østfold, november 1942.

Historien fortelles av Gerda. Hun er 10 år og bor i doktorboligen sammen med moren, faren og storebror Otto på 12. Klara er husholdersken.

Gerda drømmer seg ofte bort – «De tre musketerer» er hennes favorittbok. Broren Otto er en alvorlig gutt, opptatt av kart.

En dag synes Gerda hun hører gråt fra kjelleren, men finner ikke ut hva det er. Men moren blir litt rar og flytter et skap der nede, og forbyr Gerda å gå i kjelleren. Samme kveld banker den nazivennlige lensmannen på døra og gjennomsøker huset. Gerda forstår at foreldrene skjuler noe, og idet lensmannen skal gå, fører et blikk fra Gerda mot kjellerdøra at hele deres tilværelse endres.

Foreldrene blir arrestert og seinere på natta finner Gerda og Otto to barn i matheisen. Det er Daniel og Sarah - to jødiske barn på 7 og 10 år, på flukt til Sverige.

Jakten på de fire barna starter da lensmannen og den forhatte NS-mannen Dybvik kommer tilbake til doktorboligen. Gerda, Sarah og Daniel flykter, Otto blir igjen. Nå starter den dramatiske flukten – først med tog til Halden hvor barnas tante bor. Otto kom seg også med toget. Med hjelp fra fetteren Per kommer de seg mot svenskegrensa, forbi vaktposter og en gammel snill dame som viser seg å være på feil side. Den farlige og strevsomme turen fortsetter og underveis oppstår det mange søskenkonflikter mellom Gerda og Otto. Hun tenker at alt går bra og henter sine ideer fra bøkene hun har lest, Otto derimot er to år eldre og skjønner at dette er farlig. Men for Sarah og Daniel er dette er flukt på liv og død, det er bare Otto og Gerda som kan hjelpe dem. De nærmer seg svenskegrensen med Dybvik og soldatene hele tiden i hælene. Otto viser seg å være både smartere og modigere enn han har vist før. Slutten blir dramatisk da det skytes mot Otto. Gerda blir overveldet av skyldfølelse - hennes blikk mot kjellerdøra har ødelagt alt. Men sammen klarer de å komme seg over grensen. Etter tre døgn på flukt er de hjemme igjen - moren og faren er også tilbake. Otto får høre at han er en helt, men han sier at Gerda var den modigste. Uten henne hadde han bare vært feig, og Sarah og Daniel ville vært tatt av tyskerne.

Språket er lett, en del dialog.

Emne: 2. verdenskrig, flukt, jødeforfølgelse, skyldfølelse, mot, vennskap

Målgruppe: ca 8 – 11 år, god til høytlesing

Vurdering:  boken har mange spenningstopper og siste del er ganske actionfylt. Det er lett å like hovedpersonene og heldigvis fremstilles ikke alle tyskerne som onde. Både Gerda og Otto skjønner at det å hjelpe Sarah og Daniel er den eneste muligheten til å redde foreldrene. Gerda kaster seg ut i det som det barnet hun er – med skyldfølelsen som drivkraft. Otto vet ikke om denne skyldfølelsen søsteren bærer på, han er mer handlingslammet og vet allerede mye om foreldrenes motstandskamp og hvor farlig den er. Men han viser stort mot på slutten av flukten. En rettesnor for alle barna blir det Per sier til dem: "Å være modig er å gjøre ting man er skikkelig redd for". 
Boken mangler enda litt mer følelse synes jeg. Som voksen leser fikk jeg i alle fall aldri følelsen av at dette ikke kom til å gå bra til slutt. Og hva skjedde egentlig med Sarah og Daniel? Det får vi ikke vite.

Fint bidrag til den norske krigshistorien for barn. Det er planer om at boken skal bli film.

Turid Janne Kvaløy

Noah rømmer hjemmefra

Av John Boyne
Front 2012
Bokmål

Hovedinnhold: Noah Barleywater har til tross for sin unge alder noen vansker i livet sitt som synes så uoverkommelige at han bare må rømme hjemmefra. Han synes han har utrettet altfor lite til allerede å være 8 år.  Han kommer bare på fem bragder.

Han rømte hjemmefra tidlig om morgenen, før sola steg opp, før hundene våknet, før duggen hadde lagt seg på bakken. Klærne hadde han funnet fram kvelden før. Han kledde på seg og snek seg ned trappen. Tre av trinnene knirket, så han var lett på foten for å lage minst mulig bråk.

Den egentlige grunnen til at han rømmer hjemmefra er at han, til tross for sin unge alder, har noen vanskeligheter som føles uoverkommelige. Den egentlige grunnen avdekkes litt etter litt. Underveis på denne merkelige reisen finner han en underlig leketøysbutikk og møter en enda mer mystisk leketøymaker som vil få stor betydning for ham. Mannen er innehaver av en leketøysbutikk og lager tre-dukker. Hver og én av dem forteller en egen historie. En helt bestemt historie. Så de må oppbevares samlet. Først og fremst handler denne magiske og eventyrlige fortellingen om å tørre å møte sin skjebne.
Språk: Godt språk, ingen vanskelige ord.

Emne: Fantasi, vennskap, mot, omsorg, virkelighetsflukt, være tilfreds med hvem man er og hva man har.

Alder boka passer for: 8-12, men kan leses av de fleste.

Vurdering: Dette er en sterk barnebok som har mye å si leseren uansett alder, og som gjør stort inntrykk. Den er breddfull av fantasi, fortellerglede og er en tankevekkende fabel.  Etter hvert som årsaken til hans flukt blir avdekket føler man hans hjerteskjærende fortvilelse. Boka er på 226 sider fordelt på 26 kapitler og har nummererte svart/hvitt figurtegninger med forklaringer.
Anne Lill Kvam

Elveforsvinningen

av Sturle Brustad
Gyldendal 2012
210 s.
Bokmål

Andre bok i serien om Underskogen. Første bok heter Langstilkbyen og kom i 2009

Her møter vi igjen vår helt fra Langstilkbyen, Nils, han som reddet hele landsbyen sin fra de grusomme Lysmestrene. Nå er det fred og gode tider i Underskogen, og folk kan endelig spise så mye av yndlingsmaten groeroe og drikke så mye groeroesaft som de bare vil.

Likevel går det ikke så bra. Innbyggerne gidder ikke arbeide og holde samfunnet i orden; de kjeder seg og krangler mens markene gror igjen. Men så kommer katastrofen:
Den store elva, selve midtpunktet i landsbyen, er plutselig helt tørr. Det er ikke en dråpe vann å se.

Hva i all verden er det som hindrer vannet fra å renne gjennom elveleiet?

Da den første lete-ekspedisjonen ikke kommer tilbake, drar Nils og søsteren Lingalina i hemmelighet ut på egen hånd. De følger det uttørkete elveleiet gjennom tett skog og uveisomt fjell, og det blir en farlig ferd.  

Heldigvis dukker også Aragusta opp i et kritisk øyeblikk, så er alle de tre vennene fra  første bok samlet igjen. Og de trenger alt sitt mot når de oppdager  hva som faktisk har stoppet elva.

Elveforsvinningen er en spennende fantasyfortelling for mellomtrinnet.  Bortsett fra det klassiske kartet, som vi alltid forventer å finne på innsiden av permene i en fantasyhistorie, er alle ingredienser på plass: Store utfordringer, barn som vokser med vanskelige oppgaver hvor de må redde hele samfunnet sitt, underlige folk, magiske evner, mot og kjærlighet.

Ingen illustrasjoner, men spennende forsidebilder av rødhårete barn med blågrønn hud. (Blåfargen får de av å spise groeroe.)
Boka har lett og flytende språk med mye direkte tale, og er inndelt i leservennlige, korte kapitler på mellom 4 og 7 sider. Anbefales hele mellomtrinnet.

Toril Kopperud

Rosas buss

av Fabrizio Silei
Illustrert av Maurizio A. C. Quarello
Fra italiensk ved Guri Vesaas
Samlaget 2012

«Rosas buss» er fortellingen om den historiske bussturen til syersken Rosa Parks 1. desember 1955 i Montgomery i Alabama. Den fargede kvinnen nektet å gi fra seg sete til en hvit mann som kom på, selv om hun satt på ett av de reserverte setene for de hvite. Hun ble til slutt hentet av politiet og arrestert. Rosa ble løslatt samme kvelden ved kausjon, fortsatte å stå på sitt og fikk hjelp av blant annet av Martin Luther King jr. som sammen satte i gang opprøret som regnes for starten på protestene mot raseskillet i USA. Hendelsen resulterte i en busstreik som varte i over ett år og endte med at Høyesterett vedtok at raseskille på offentlig transport var mot Grunnloven.

Historien blir i boka fortalt gjennom bestefaren til Ben og i en dialog mellom disse to som begge er afroamerikanere. Bestefar hadde lovet Ben en tur til Detroit i lang tid for å vise ham «noe». Dette «noe» viser seg å være Rosas buss på Henry Ford-museet. Bestefar begynner med å fortelle hvordan raseskillet ble praktisert i Montgomery i 1955. Hvordan de fargede ble nektet adgang til cafeer og restauranter, at de ble behandlet som slaver, og at de til og med ble behandlet dårligere enn hunder. Bestefar gir ett eksempel på denne diskrimineringen gjennom historien om arbeidskollegaen, Jeremy, den gang han jobbet ved jernbanen. Jeremy var så uheldig å miste kofferten til en hvit passasjer på sporet så alt innholdet fløy ut, og ble så banket opp senere på kvelden av en gjeng av menn med hvite spisse hetter. Han endte opp med ett glassøye og ett stivt bein. Dette eksemplet gjør at yngre lesere forstår bedre hvorfor bestefar og alle de andre fargede på bussen ikke våget å samle seg bak Rosas NEI, da en hvit man ba henne reise seg fra setet. Alle var livredde for hva konsekvenser slik motstand ville få. Flere prøvde å snakke henne fra det og ba henne reise seg før det var for sent, deriblant bestefar selv.

Temaene i boka er raseskille, mot og frykt. Boka får tydelig fram at det faktisk går an å være med å gjøre verden til ett bedre sted, uten vold og fysisk styrke. Når Ben tenker at Rosa «berre var ei kvinne» velger jeg å tolke det som en logisk tanke hos ett barn og ikke ett dårlig kvinnesyn. Kvinner er jo som oftest ikke like store og sterke som menn, og Ben sammenligner Rosa med mammaen sin som i hans øyne garantert ikke er en muskelbunt. Dette motet som Rosa viste, står i kontrast til frykten til bestefar. Det viser seg at bestefar har angret resten av livet på at han lot frykten ta over og ikke viste mot ved å støtte Rosa den dagen. Han ber rett og slett Ben om unnskyldning for at han var så feig.

Illustrasjonene bygger godt opp under teksten. Dialogen mellom bestefar og Ben er i nåtid og farger, mens bildene som illustrerer fortiden er i sort/hvitt, noe som er med på å tydeliggjøre raseskillet som var. Resultatet av opprøret som startet i 1955 vises tydelig på siste oppslag, hvor bestefar sitter og leser avisen som viser ett stort bilde av presidenten i USA, Obama.

Språket er lett, veksler mellom dialog og fortelling. Litt synd at det er nynorsk, det er nok mange som ikke vil komme til å låne den med seg av den grunn. Men en flott høytlesningsbok sammen med barn er det jo.

Jeg syns boka var helt nydelig. En varm fortelling om hvor viktig det er å stå opp for sin rett. Tror den kan passe fra 7 år og oppover, langt oppover.

Jannicke Usterud