Glassbarna

Av Kristina Olsson
Cappelen 2013
Bokmål


Bille er 12 år og bor sammen med mamma, Ebba i Kristianstad. Faren til Bille er nettopp død og mamma ønsker å begynne på nytt og vil at hun og Bille skal flytte. Mamma finner ett gammelt hus i Åhus som hun synes er perfekt, men Bille er ikke enig. Hun føler noe ikke stemmer allerede i møtet med megleren som virker usikker og stresset. Og når hele huset gir inntrykk av å ha blitt forlatt i hui og hast, begynner Bille å føle en snikende uhygge. Det blir ikke mindre skummelt når takpendelen helt plutselig begynner å svinge og det dukker opp noe små håndavtrykk i støvet på ett bord. Og det er bare begynnelsen.

Ella forsøker å snakke med mamma om alle de uforklarlige tingene, men hun bare fnyser av Bille og tror bare hun prøver å sabotere hele ideen om å flytte. I Åhus blir Bille etter hvert kjent med Alladin, og sammen med venninnen sin Simona, prøver disse tre å undersøke husets historie. Men det er som om noe eller noen ikke vil at de verken skal bo der, eller finne ut hvilke hemmeligheter det skuler. At det har hendt noe grusomt, det er de sikre på, for den gamle nabokona Ella, vet tydeligvis mer enn det hun vil fortelle. De skumle hendelsen blir bare enda skumlere og enda mer truende, og Billie er overbevist om at noen snart kommer til å bli skadet visst de ikke flytter. Så blir mamma syk, og Bille er redd for at det kanskje er for sent…

Glassbarna er en klassisk spøkelseshistorie. Boka er spennende og har ett godt driv. Den er lettlest og har stor skrift.

Boka passer fra 9 – 12 år.

Boka vant den prestisjefulle Barnens Romanpris i 2013 og flere anmeldelser sammenlikner forfatteren med Maria Gripe.

Jann icke Usterud, Vennesla bibliotek

Skolespøkelset

av Eldrid Johansen
Illustrert av Christoffer Grav
Cappelen Damm 2013
Bokmål
Leseløve, Grøsserløve

Aman og Gina er to nysgjerrige jenter. Aman er den tøffeste og trekker Gina med seg. Klassekameratene Thomas og Jacob ville leke glemselen med dem men jentene hadde stukket fra dem og gått til Spøkelseskorridoren på skolen. Korridoren holdes stengt og de voksne sier at det på grunn av en ødelagt vegg. Jentene tror ikke på det. De mener at de voksne ikke vil si at de tror det spøker der. Men Aman tror ikke på spøkelser og setter seg fore å motbevise at det kan være så farlig å gå inn i Spøkelseskorridoren. Thomas forteller om en elev som har møtt spøkelse der inne og kjent en iskald hånd som stryker over panna. Han sier at barn har blitt ødelagt for alltid hvor øynene blir tomme som om de ikke tilhører et levende menneske!

Klassen foreslår for læreren at de skal sove på skolen natt til Halloween og pynte hele skolen til Halloween-fest. Jentene vil pynte i den avstengte korridoren også men da blir læreren alvorlig og får elevene til å love å ikke gå dit! Men når de har pyntet på skolen og på kvelden skal se film i klasserommet sier Aman at hun må på do og drar med seg Gina. Hun vil ned i korridoren for en gang for alle bevise at det ikke fins spøkelser der...

Dette er en lettlest grøsserhistorie for de som tør! Kan passe for 7-9 åringer. Det handler om spøkelser og det foregår natt til Halloween - så den kan gjøre seg godt til høytlesning i den forbindelse kanskje i en liten gruppe så alle får med seg bildene. Bildene understreker teksten men gjør den kanskje enda mer skummel? 

Åse Katalin Macsali, Vågsbygd bibliotek/Hellemyr bibliotek

Ranglebein og skrømt

av Jon Ewo
Tegninger: Reidar Kjelsen
Bok nr. 1 av 4 i Dauingesagaen
Cappelen Damm 2013
7 – 11 år

Ranglebein og Skrømt, to dauinger som lever et vanlig liv på kirkegården, Kveldsblikk. Begge ser ganske skumle ut, men de er veldig dårlige til å skremme. De vil nemlig lære seg å skremme skikkelig, derfor rømmer de en kveld for å prøve å finne Ondskapens Fyrste, mesterskremmeren. På veien møter de kjente og farlige skikkelser fra mytologi og eventyr. Den første de møter er en Jotne  - da de møter fæle vesener hjelper han de ned i ett hull og får lagt over ei steinplate så de ikke blir fanget.

Les s. 22 – 24

Varulvene gir opp jakten da det begynner å lysne- og de hører andre varulver som uler.
Da det ble lyst gikk de ut fra skjulestedet, og begynte å samle mat til frokost, røde djevelbær, røtter fra Krummeplanten og grønne strå, og Skrømt klarte nesten å fange ei likrotte, men smatt unna i siste liten.

Etterpå vil Jotnen ta de med til feriehuset sitt, de går etter hverandre i en tett skog, plutselig gir bakken etter under de, og de lander i bunnen av ei stor grotte. Gulvet og langt oppover veggene er dekket av tykt hår, og det lukter helt forferdelig. Det lukter sa Skrømt….. og ble stum, han klarte ikke å si ordet en gang. Vi har havnet i selveste v-v-v-varulvreiret , sa Jotnen med verdens tynneste stemme. Hva i all verden skal vi gjøre nå!!!
Boka har trekk fra eventyr, norrøn mytologi og en god dose kirkegårdsskrekk.
Ewo og Kjelsens bøker preges ofte av ei blanding av det humoristiske og det skumle.

Janne Wigemyr, Marnardal bibliotek

Vakre skapninger

Av Kami Garcia og Margaret Stohl
Oversatt av Gry Wastvedt
Originaltittel: Beautiful creatures
Cappelen Damm  2012
Bokmål

Hovedinnhold
Handlingen I boka foregår i South Carolina i en søvnig liten by; Galtin.
Ethan – som forteller historien – er møkka lei av alt og alle i den lille byen. I det siste har han vært plaget av merkelige drømmer og mareritt. De gjentar seg hver natt. En ny jente – Lena - begynner i klassen. Ethan får sjokk, for Lena er jenta i de nattlige marerittene. Det viser seg at Lena er veldig annerledes enn de andre jentene på skolen.  Hun er en skikkelig outsider som ikke kan kodene som gjelder i klassen. Ethan og Lena tiltrekkes av hverandre, blir venner og etter hvert kjærester. Og så begynner det å skje mye, - veldig mye.

Det blir klart at Lena har magiske krefter og en mørk og grusom hemmelighet. Lena og Ethan kan kommunisere via tanken. Med tankekraft kan Lena knuse glass, tenne brann, lyn og torden. Lena er mektig, sårbar og ulykkelig. Hun har aldri hatt en mor eller far. Ethans mor er også borte, død for noen måneder siden og faren har han vel også mista. For han kommer aldri ut fra kontoret. Ethan har også spesielle evner, men på en litt annerledes måte. Det er flere likhetspunkter mellom de to, men det er noe vesentlig som skiller.

Når Lena fyller 16 år i den 16. måneden, vet hun at hun kommer til å «bli krevd», krevd fordi hun er en «maner».  Da må hun ta et skjebnesvangert valg mellom det gode og det onde, mellom lyset og mørket. Begge valgene krever offer som er katastrofale.

De leter etter svar i den mektige «Månens bok», men svarene er diffuse og vanskelig å forstå. De finner en eldgammel medaljong, ved hjelp av den kan de reise i tid. Plutselig dukker de opp i den gamle borgerkrigen – nord mot sør. Også her er det to som elsker hverandre, men som egentlig ikke har lov til å være sammen. Altså parallelle historier. Og når endelig 16-års dagen kommer, blir det inferno av magi og kaos. Vi forstår at det kommer en fortsettelse.Språk: Boka er skrevet for ungdom og det gjenspeiler språket. Der er mange klisjer og mange detaljer som skurrer. Kanskje lett å lese om man blir «fanga» i magien».
Emne: Fantasy/De udødelige
Alder: Ungdom og oppover

Vurdering
Tja, føler meg lite kompetent til å vurdere denne boka. Ikke er jeg i målgruppen og ikke har jeg leste så mange i denne sjangeren, som vi på KFB kaller «De udødelige». Jeg sleit med å komme igjennom de fem hundre siden. Det ble dynga på med så altfor mye rart og mystisk, for mange tråder å holde styr på. –
Likevel, jeg hadde sansen for å trekke paralleller bakover i tid til borgerkrigen. Småbylivet og deres redsel for forandring er levende skildra. Og for bibliotekarbeider var det jo fornøyelig å lese om bibliotek både over og under jorda. Men historien kunne helt klart vært forkorta, gjort mindre komplisert og enklere å følge.

Liv Jorun Askland

Øksemorderens hodeskalle

Av Morten Dürr
Illustratør: Erik Petri
Oversatt fra dansk av: Elen Betanzo
Vega Forlag 2012
Bokmål, 77 s.

Boken handler om Tim og Sigurd, to kompiser, som har fått et stående tilbud fra en medarbeider ved den regionale videobutikken DVD Paradise. De skal få tusen kroner for å selge ham en hodeskalle. Faren til Tim er nemlig ansatt som vedlikeholdsarbeider på kirkegården, og med jevne mellomrom må han rydde gamle graver for å gjøre rom til nye, noe som inkluderer å kvitte seg med de gamle levningene. Alt Tim og Sigurd trenger å gjøre er å ”låne” arbeidsnøklene hans, låse seg inn på kirkegården nattestid og gjennomsøke containerene. Raskt, enkelt og risikofritt. Eller?

Selve oppdraget går knirkefritt, men ting eskalerer til et uventet nivå for de to medsammensvorne når det viser seg at den stjålne hodeskallen én gang i tiden satt mellom skuldrene på en øksemorder ved navn Orla Kofod; en mattematikklærer av den gamle skolen, som så seg lei på udisiplinerte elever, og regelrett hogg ned hele klassen sin. Snart blir Tim gjensøkt av barnespøkelser som advarer ham om at ”han kommer”. En rasende og hevngjerrig Orla Kofod vil nemlig ha tilbake hodeskallen sin, og døden er ikke noe hinder. Veldig snart settes Tim og Sigurds flukt- og overlevelsesevner på prøve, for et sted der ute i mørket lusker Orla Kofod. Bevæpnet med øksen til Tims far, og med ingen intensjoner om å la dem slippe unna i live.

Boken er lettlest og med illustrasjoner. Enkelte steder gjør historien et lite hopp i tid, på samme måte som en film ville gjort, antageligvis for å unngå ”hverdagshandling”. Det later til at forfatteren har anstrengt seg for å holde historien så kort og presis som mulig, noe som for erfarne lesere kan være et irritasjonsmoment, men som for barn muligens hjelper til å holde på både leselysten og oppmerksomheten.
Det er ikke til å legge skjul på at Øksemorderens hodeskalle er ment som en grøsser-bok, og det er en ganske så ”creepy” stemning underveis, bistått med sjokk-elementer i form av plutselige angrep. Min personlige oppfatning er likevel at boken er litt vel ”flat”. Det er ingen budskap mellom linjene, noen moral eller annet dypere innhold. Boken er kun ment å skulle skremme og tilby lett underholdning, uten noe særlig annet fokus, men til gjengjeld kan det tenkes at sjokkgrøsser-potensialet er desto mer potent nettopp av den grunn. Valget av hovedantagonist er også passende, da ”alle” vet at gamle, strenge matematikklærere er ”de verste av de verste”.

Martin Eidskrem