Dager med blå himmel

Originaltittel: All the bright places

Forlag: Knopf (Random House), 2015

Oversatt til norsk av: Eli-Ann Tandberg

Norsk forlag: Schibsted Forlag,  2015

Theodore Finch og Violet Markey møtes ved en tilfeldighet i klokketårnet på skolen, hvor de begge har kommet for å ta selvmord. I stedet ender det med at de redder hverandre, og et helt spesielt vennskap utvikler seg. Love is in the air, seks etasjer over bakken. Violet, den populære og skoleflinke jenta med alle de rette bekjentskapene, sliter med samvittigheten og å finne tilbake til det gamle livet sitt etter å ha overlevd en bilulykke hvor søsteren døde. Theodore er den manisk depressive outsideren som, trass i at han er smart, musikalsk begavet og sosialt kapabel, befinner seg helt på den andre siden av den sosiale rangstigen på skolen. Litt etter litt søker de sammen i et forsøk på å hjelpe hverandre med å finne seg til rette med egen eksistens.

Boken er blitt kalt for «en krysning mellom Faen ta skjebnen (John Green) og Eleanor og Park (Rainbow Rowell)». Jeg syns det er en treffende beskrivelse, da det virker som at den er tydelig inspirert av de to bøkene, og legger seg på popularitetsbølgen som har skylt gjennom «YA-lesermiljøet» de siste par årene, hvor store følelser, alvorlige problemer og (noen ganger kanskje litt i overkant) intelligente og veltalende ungdommer er emner som går igjen i tekstene. Jeg syns at boken er solid, og at forfatteren har lagt ned en helhjertet innsats i å skrive en bok som både ungdom, voksne og de midt imellom kommer til å legge både tårer og hjertet sitt igjen i. 

Dager med blå himmel er en alvorlig bok, som spesielt tar for seg selvmord og å miste noen du er glad i, men også om å leve videre. Etter å ha lest ferdig boken satt jeg igjen med en lignende følelse som etter Hvem er du, Alaska (John Green). Den var frydefull, fikk meg til å humre (kanskje også fnise litt for meg selv når jeg trodde jeg kunne se eller høre meg), men fikk meg også med på turen ned i kjelleren i de tunge stundene. Jeg ble oppriktig glad i hovedpersonene, og syns at boken var en følelsesmessig berikelse. Tydeligvis er ikke alt som glitrer krim, bondage eller trekantdrama, for denne boken virkelig skinner! Særlig gjennom tårevåte øyne.

Bokens målgruppe er den typiske «YA-gruppen», men jeg vil mene at også eldre voksne vil kunne sette pris på, og ha utbytte av den.  Den er nok ingen selvhjelpsbok man automatisk kan gi dem som på en eller annen måte har erfaring med depressivitet eller selvmord, men den kan være i stand til å øke bevisstheten rundt temaet, og hva mange faktisk går, og har gått gjennom.

Bak i boken har forfatteren inkludert en kommentar om selvmord og egen erfaring med temaet. Det er også listet opp norske hjelpe- og krisetelefoner, samt nettsteder hvor man kan finne mer informasjon, og ett spesielt nettsted for etterlatte ved selvmord.

Anmelder er Martin Eidskrem, Farsund bibliotek

Dager med blå himmel

av Jennifer Niven

Målform: Bokmål

Hovedinnhold: Finch og Violet går begge siste året på videregående. De blir kjent med hverandre, seks etasjer over bakken, da de begge har klatret opp i klokketårnet på skolen for å hoppe i døden. 

Finch er skolens raring. Han gjør som han vil. Han går hvor han vil, når han vil. Han kler seg som han vil. Bryr seg ikke om hva andre mener. Han har to gode venner som tar ham for den han er. Uansett hvem han velger å være fra dag til dag. For slikt gjør Finch, han bytter utseende og personlighet når det passer ham. Nå og da blir hodet til Finch så kaotisk at det svartner for ham. Han klarer ingenting og da blir han borte fra skolen. Foreldrene vet ingen ting, ved hjelp av søsteren har han klart å skjule hva som skjer i livet hans. Han har flere ganger villet ta livet av seg, men det går i bølgedaler. Etter nok en tur i klokketårnet møter han Violet.

Violet Markey er en av de populære jentene. Hun er cheerleader og har vært kjæreste med Ryan Cross, skolens baseballstjerne. Hun er pen og flink på skolen. Men for ett år siden var hun i en bilulykke, hvor storesøsteren døde. Violet føler seg skyldig og klarer ikke å leve videre uten Eleanor. Hun orker ingen ting, hun har gitt opp skrivingen og hun er redd for biler. Vil helst gå eller sykle dit hun skal. Hva som helst for å slippe å kjøre. En dag blir det for mye for henne, hun klatrer opp i klokketårnet. 

Finch klarer å hjelpe Violet ned fra klokketårnet og han blir fascinert av henne. Han vil vite alt om henne og bli bedre kjent med henne. Han klarer å komme på gruppene med henne i et skoleprosjekt. Violet er takknemlig for at Finch reddet henne, men hun vil ikke at noen skal få vite kva hun egentlig gjorde i klokketårnet. Da klassekamerater antar at det var hun som reddet Finch korrigerer hun dem ikke. I Begynnelsen vil hun ikke ha noe med Finch å gjøre. Hun har nok med sine egne problemer og trenger ikke å inkludere Psyko –Finch i livet sitt. Finch er ikke den som gir seg så lett. Han er også på sett og vis den eneste som ser ut til å forstå Violet og hvor vanskelig hun har det. Sakte men sikkert blir de to bedre kjent og kan knapt være fra hverandre, men så oppdager Violets foreldre hvorfor Finch blir kalt for Psyko-Finch.

Språk: Lett og muntlig språk.

Emne: Mobbing. Selvmord. Mental helse (bipolar lidelse). Døden. Tap. Skillsmisse. Kjærlighet.

Alder boka passer for: 13 år og oppover. Både gutter og jenter.

Vurdering: Denne boka hadde mange lag og det tok litt tid å komme under huden på begge karakterene. Finch er en underlig skrue, men jeg klarte like vel ikke å la være å falle pladask for ham. Jeg ville både ham og Violet alt godt. Boka var full av følelser. Den rørte meg veldig. Selv om den grensa over til den mørke siden innimellom så var det lyspunkter og humor. Galgenhumor på sitt beste. Boka tar selvmord på alvor og bak i boka er det et viktig etterord fra forfatteren, informasjon om selvmord og kontaktinfo til diverse organisasjoner. 

Anmelder er  Caroline L. Gabrielsen, Kristiansand folkebibliotek