Av Rachel Bright
Illustrert av Chris Chatterton
Oversatt av Eli Aleksandersen
Goboken, 2024
29 s.
Målgruppe: 3-6 år
Bokmål
Før jeg kommer i gang med anmeldelsen må jeg innrømme en ting. Jeg har litt fordommer mot Rachel Bright.
Mens jeg leter etter bøker å lese på lesestund for 3-6-åringer, skjer det gang på gang at jeg lar meg friste av bøkenes store format, sterke farger og nusselige dyrefigurer. For så å se at boka er på rim og bli skuffet og legge den fra meg. Den lille Skravlesaurusen er intet unntak, men nå skal jeg prøve å gi boka en sjanse.
Boka handler om den lille blå dinosauren Skravle, som elsker å skravle og prate høyt til alle. Han og de andre dinosaurvennene hans er på en speidertur i jungelen, og de skal ut på en utflukt. Speiderlederen advarer om et stort hull i veien som de må passe seg for, men Skravle hører selvfølgelig ikke etter, og faller rett ned. I hullet møter han en vis muldvarp som forteller ham moralen i boka: "Hvis du ALLTID prater kommer allting UT, men ingenting kommer INN. Å ta ting INN, er veldig bra for deg og hjernen din!". Skravle blir reddet opp av hullet av den lille dinosauren som aldri fikk komme til orde, og han begynner endelig å lytte.
Illustrasjonene er helt klart bokas høydepunkt. Vi har fargerike og nusselige dinosaurer som ser ut som små kosedyr, i en frodig jungel fylt med gult og grønt. Når Skravle er trist er siden mørk lilla, og når redningen kommer er bakgrunnen kraftig gul. Illustrasjonene formidler handlingen effektivt, og er viktige hjelpemidler hvis barna ikke får med seg handlingen på grunn av alle rimene.
Så er jeg nødt til å snakke om språket. Rimebøker gjør at jeg må kaste alle teknikkene jeg bruker som formidler ut av vinduet. Dialogisk lesing og dramatiske pauser er vanskelig når jeg må lese teksten ordrett for å få rimene til å stemme. Desto vanskeligere blir det å vise bildene samtidig som jeg leser. Så jeg får velge å tro at denne boka er beregnet på én-til-én lesning, for eksempel voksne med barnet på fanget. Rimene er ikke de verste, men man merker at boka er oversatt. Enderimene er der, men flere steder er teksten hakkete, og jeg mister flyten. Ikke ofte, men nok til at det merkes.
Budskapet er fint, for det handler ikke egentlig om at Skravle må dempe seg selv, men heller at han må slippe andre til orde og lytte. Skravle blir heldigvis ikke straffet for skravlingen sin, og alle dinosaurene er like glade i ham, selv om han tar mye plass. Jeg kommer fortsatt ikke til å bruke denne boka til høytlesning til barnehagegrupper, men jeg kan lett anbefale den til foreldre eller besteforeldre. Det er ikke mange andre bildebøker med samme tema, så det er også en fin bok å ha i barnehagen, hvor barnet kan bla i boka selv og kose seg med bildene.
Anmeldt av Mari Eikeland, Arendal bibliotek
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.