I dag er den siste dagen i resten av ditt liv

Av Ulli Lust
No Comprendo Press, 2011
Bokmål, oversatt fra tysk av Ute Neumann
Originaltittel: «Heute ist der letze Tag vom Rest deines Lebens»

Innhold
I denne selvbiografiske tegneserien møter vi 17-årige Ulli. Ulli er blitt pønker og bor sammen med venner i pønkemiljøet i Wien. Foreldrene vil at hun skal flytte tilbake hjem, og begynne på skole, men Ulli er ikke interessert i dette. Hun vil oppleve nye ting!  Hun og venninnen hennes Edi bestemmer seg for at de er lystne på å oppleve Italia, og bestemmer seg for å snike over grensa.

Der reiser de gjennom Italia på et ganske magert budsjett, og Ulli opplever både mange positive og negative ting om det å reise som en ung jente med lite erfaring. Tigging, vennskap, seksuelle opplevelser og misbruk, samt mafiakjennskap og Ullis første (og siste) opplevelse med narkotika, er bare noe av det Ulli deler med oss lesere.

Språk:
Boken er solid oversatt, og språket er enkelt og lettfattelig å forstå. Oversettelsen flyter bra. Teksten er delt opp i Ullis tankebokser, og dialogbobler, som funker fint.

Emne: Ungdomstid, reiseskildringer, seksuelt misbruk, narkotika

Boken passer for:
Denne boken ville jeg anbefalt til 15-16 åringer som gjerne vil lese tegneserier om forskjellige opplevelser man har som en ungdom. Vil nok ikke gå lengre ned enn det, da det er ganske eksplisitte temaer som blir tatt opp, prostitusjon, sex generelt, en del banning og narkotikabruk.

Vurdering:
Dette er en humoristisk, varm, men også ærlig og ikke-dømmende bok om en jentes reiseopplevelser tatt fra en liten periode av livet hennes. Tegneserien er tegnet på en relativt minimalistisk måte, men med svært ekspressive tegninger, spesielt når Ullis følelsesliv blir skildret i boken. Det er også god bruk av språklige bilder, spesielt rundt seksuell trakassering, som er et viktig tema som blir skildret i boken. Det er heller ikke mye farger i boken, en dus grønnfarge, sort og hvitt er den gjennomgående fargepaletten som brukes, hvilket gir tegningene en til dels grumsete effekt, hvilket passer med pønkermentaliteten Ulli er i på det tidspunktet av livet hennes. Fargebruken er også brukt til stor effekt, rundt skildringene av Ullis angst etter å ha blitt voldtatt i et båthus. Alt i alt er det en sterk leseropplevelse om en ung jentes fysisk og mentale reise.

Tina Øyna, Tangen vgs

Bare en dag

av Gayle Forman
Cappelen Damm 2014.
Bokmål

Hovedinnhold:
Allyson er 18, hun er den snille jenta som skal bli lege som sin far. Hun er ferdig med high school og skal begynne på college. I sommerferien skal hun og venninna Mel på rundreise i Europa. På nest siste stoppested for turen er de kommet til Stratford-upon-Avon i England.
I stedet for å se «Hamlet» på Swan Theatre, oppført av The Royal Shakespeare Company, drar Allyson og Mel for å se en spontan, utendørs framførelse av «Helligtrekongersaften». Den unge mannen som spiller Sebastian fortroller både Allyson og venninna.

Dagen etter tar Melanie og Allyson toget videre til London, hvor de skal være i to hele dager før de drar tilbake til U.S.A. Mens Mel prøver å få seg skjønnhetssøvn prøver Allyson å finne seg frokost, hvem andre møter hun i matvogna enn den fortrollende Willem, som spilte Sebastian kvelden før. De to kommer i prat og prater hele veien til London. Willem er nederlansk og skal omsider hjem etter å ha vært på reisefot med teatergruppa Guerilla-Will i to år. De snakker om rundreisen til Allyson og endelig føler hun at hun kan være ærlig. Selv om dette er en reise som Allyson gledet seg masse til og foreldrene har betalt masse penger for, føler Allyson at noe mangler. Turen til Paris blir avlyst p.g.a. streik. Det ble en tur til Budapest i stedet. Hun har ikke klart å nyte rundturen, også skulle hun gjerne ha vært i Paris. Willem foreslår at hun drar til Paris. Bare en dag. Han kan være hennes personlige guide. Allyson, eller Lulu, som Willem kaller henne, gjør for første gang noe vilt og spontant og blir med Willem til Paris. De har en helt spesiell dag sammen. En utradisjonell spennende dag. I løpet av denne dagen forelsker Allyson seg i Willem. De bestemmer seg for å overnatte i et okkupert hus og tilbringe nok en dag i Paris før Allyson er nødt til å dra tilbake til U.S.A. Om morgenen våkner Allyson alene. Willem er sporløst forsvunnet. Hun venter og venter, men han dukker ikke opp. Fortvilt klarer hun med masse hjelp å komme seg tilbake til London. Helt traumatisert fra opplevelsen drar hun tilbake til U.S.A. hvor legestudiene venter på henne.

Collegelivet viser seg å være tøffere enn Allyson noensinne hadde trodd. Hun mister kontakten med Mel, som går på skole i New York mens hun selv går på skole nærmere Boston. Hun klarer ikke å få nye venner. Hun klarer ikke å følge med i studiene og karakterene synker. Hun klarer ikke å leve opp til sine egne eller andres forventninger. Allyson klarer ikke å glemme Willem. Tenkt om det har hendt ham noe…hun er nødt til å dra til Paris!


Språk: Levende språk med fin flyt.  En lynkjapt franskkurs mot slutten. Diggbart!

Emne: Livet. Døden. Kjærligheten. Identitet. Reise. Vennskap. Familie. Jobb.

Alder boka passer for: Ungdommer fra 7. trinn og oppover. For gode lesere.

Vurdering: Noen ungdomsforfattere svikter meg aldri. Jeg VET med sikkerhet at de skriver noe som fenger, hver eneste gang! Gayle Forman er en av disse. Denne boka rommer så vanvittig mye. Den er nesten umulig å skrive om, fordi det er så mye man ikke kan ta med i beskrivelsene. Man må nesten bare lese den. Den er så fin. En nydelig blanding av «Fangirl» av Rainbow Rowell og «Looking for Alaska» av John Green + noe helt eget. Jeg faller pladask for Allyson og blir kanskje litt for glad i henne. Hun er sårbar, men tøff. Sjenert, men har et stort hjerte. Hun er redd, men samtidig den mest modige jeg kan tenke meg. Jeg må nesten avslutte nå, for jeg er ganske sikker på at jeg kunne ha snakket om denne boka hele dagen.

Det bør forresten følge med en advarsel på denne boka. Ikke les denne uten å ha «Bare ett år» tilgjengelig. Jeg skal prøve å ikke spoile noe, men den slutten likte jeg ikke. I «Bare ett år» får vi historien får Willems ståsted. Jeg er simpelthen NØDT til å lese «Bare ett år», sånn at jeg kanskje kan få ro i sjela.

Caroline L. Gabrielsen, Kristiansand folkebibliotek

Historia om korleis hunden fekk våt snute

Av Kenneth Steven, illustrert av Øyvind Torseter
Samlaget 2012
Nynorsk

Hovedinnhold: I denne boka (og i fabelen) er det Noahs hund som redder folk og fe ombord, med å være en slags propp foran i båten etter at den har gått lekk. Dette skal ifølge fabelen være forklaringen på hvorfor hunder den dag i dag har våt snute.
språk: lekende

Emne: hund, dyr, reise, vennskap
Alder boka passer for 3-90
Vurdering
Boka er i stort stående format med en, i første øyekast, naivistisk og minimalistisk tegnet hund i pastellfarger på en hvit framside. Fireåringen jeg leste boka sammen med ble veldig opptatt av bokstavene i tittelen, de består av biter som er snekra(?) sammen. Hunden ser snill - og kanskje litt molefonken ut. Plankebiter, rep med et anker, fjell (Ararat).
Bokas store styrke er fabelaktige, naivistiske tegninger som elegant gir leseren et overblikk over situasjonen, samtidig som de gir en utfyllende og annen historie enn det som står med de trykte bokstavene på sidene. Detaljrikdommen er noe man legger merke til etterhvert, noe som gjør at boka kan leses mange ganger, og gi stadig nye opplevelser og tanker. For hva er egentlig forholdet mellom dyrene i arken, hvordan er kona til Noah, hvordan datt kaninen ut i vannet? Og er Noah glad i hunden sin, eller? Er det synd på noen i arken?
Jeg liker denne boka på grunn av formatet, tegningene - og historien. Etter første gangs gjennomlesing tenkte jeg at historien burde vært annerledes (- men det er vel egentlig ikke lov å si når historien er bygd over gamle sagn og fabler?). Ved andre gangs gjennomlesning oppdaget jeg (og min fireårige medleser) mange flere detaljer som gav en veldig rik opplevelse. Siden har vi lest boka mange ganger. Boka er bygd over en klassisk fortelling og løser dette så godt at jeg mener at denne boka kan bli en klassiker selv. Årets julepresang til alle barn mellom 3 og 90.''

Birgitte Kleivset