Monstrene i Dunderly

av Endre Lund Eriksen
Illustratør: Endre Skandfer
GAN Aschehoug 2011
Bokmål

 

Hovedinnhold:
På Dunderlytoppen langt fra folk bor monstrene. Det er Modika, Buster, Lex, Moi, Fnugg, Pompido og enda flere. De er gode venner og trives best med fart og lek og ludibunder. Bulder, et nytt monster ankommer Dunderly.  Han er en vilter fyr som slenger seg i lysekrona og klatrer i bokhylla. I Dunderly er alt lov. Han og Modika blir straks bestevenner. Mons Monster er den neste som ankommer Dunderly. Da blir Bulder sjalu for Mons blir også bestevenn med Modika. Balder finner ut at Mons Monster ikke er den han gir seg ut for å være, men det vil de andre ikke høre på. Han må finne ut av dette på egenhånd. En natt sniker han seg ut etter Mons. Da finner han ut at Mons egentlig er et menneske. Monstre og mennesker er ikke venner for i menneskenes verden er det Monsterpatruljen som har makten. De fanger monstrene og sender dem langt bort. Han må bli kvitt Mons for å redde de andre. Det går ikke helt som planlagt. Historien utarter seg og blir både skummel og spennende. Men, heldigvis går det bra til slutt.

Språk:Lett språk og korte kapitler. Boken er rikt illustrert med akkurat passe rampete og snille monstre.

Emne:Monstre, vennskap, sjalusi og ikke minst spenning.

Boka passer for:Høytlesning fra førskolealder og oppover.

Vurdering:Lund Eriksen har igjen gitt oss en fantasifull opplevelse. Monstrene han har skapt er rikt illustrert av Endre Skandfer. Historien er fin og spennende både for gutter og jenter. Det negative med boken er at det var litt mange monstre å holde styr på, men det gikk bedre etter hvert.

Reidun Høiland

Det er jeg som er Veronika

av Rebecca Bach-Lauritsen

Oversatt fra dansk av Jørn Roeim

Cappelen Damm /2012

Bokmål

Hovedinnhold.

Veronika er lei av å være ny i klassen, lei av å flytte og gørr lei av å prøve å få nye venner. Derfor bestemmer hun seg for at denne gangen gidder hun rett og slett ikke å prøve en gang. Alle i den nye klassen er sikkert noen ordentlige duster.

Veronika, lillesøster Josefine og mamma har flytta mange ganger. Mamma er den typen som går fort lei, både av kjærester og leiligheter. Og Josefine ligner nok litt på mamma, for hun syns det er spennende å flytte og å få nye venner.

Den første dagen i den nye klassen er klasserommet tomt, bare gips-masker henger på veggen av alle de 21 dustene, og dustene (eller elevene) er i filmrommet står det på tavla. I vinduskarmene står 21 potteplanter med navneskilt og Veronika tenker trist at da må nok hun også komme med en potteplante, men mamma har jo ingen potteplante som hun kan ta med seg til klassen. Hun har bare blomster i vase. Og da plutselig en av de teite guttene braser inn i det tomme klasserommet, og spør med brune nysgjerrige øyer; «hvem er du», svarer Veronika; «det raker vel ikke deg».

Egentlig pleier ikke Veronika å lyve, men etter skoledagen blir hun liksom nødt til å fortelle til mamma om nye venner og kjempe gøye avtaler. Og i stedet for å gå på skolen neste dag, rusler hun rundt i byen, alene.  Alt blir så trist og vanskelig, Veronika orker ikke å pakke ut tingene sine, snart skal de vel flytte igjen. Så får mamma ny kjæreste, igjen. Veronika har ingen far. «Faren din var en deilig natt for lenge siden» har mamma sagt om den saken.

Likevel, ting løsner litt etter hvert. Selv om Veronika har bestemt seg for å ikke like den nye kjæresten, så gjør hun det. Og så er han til å stole på.

Vurdering

Boka er bare på 52 sider og kapitlene er ganske korte. Men boka har mye innhold likevel. Som voksen leser ser man at forfatteren bruker mange symboler i teksten.

Veronikas første møte med den nye klassen er tomme gips-masker.  Mamma liker ikke potteplanter som skal vare lenge, men avskårne blomster. Håret til Veronika er børstet så lenge at det står til alle kanter, som elektrisk gjerde som skal holde folk vekk,  osv. Det er en sterk fortelling om Veronika. Det er ingen happy ending i boka, men heller et lite håp der framme. Problemene er ikke løst på siste side, men er til å leve med. Og slik er det vel ofte for oss alle, også for barn. Den går under huden på en voksen leser, men er nok litt usikker hvordan barn vil ta i mot boka.

Illustrasjonene

er av Stian Hole – 5 uttrykksfulle doble sider i sort/hvitt som  passer fint til teksten. Spesielt godt likte jeg det siste bildet i boka der Veronika sitter bak rattet i flyttebilen til mammas nye kjæreste: «nå er det du som styrer» sier han, og Veronika har virkelig et godt tak på rattet og et lite smil i ansiktet.

Kanskje er det håp?

Emne: Flytting, vanskelig hverdag

Alder : 10-13 år

Liv Jorun Askland

Detektiv Smartbart og sabotasjen på badet

av Sigrid Merethe Hanssen            
illustrasjoner: Åshild Irgens
Samlaget 2012
Nynorsk             49 s.

Hovedinnhold:

Handlingen går over en eneste dag. Første feriedag (sommerferie??) og de tre søsknene Sigvart, Esmeralda og Hagbart Korneliussen blir brått vekket av et kjempebrøl fra faren Kyrre.  Årsaken til brølet: Masse rot i huset. De tre søsknene, som kaller faren Obersten og seg selv soldatene hans, marsjerer ned til faren og tar oppstilling. Der får de høre at faren setter i gang ”Operasjon husvask” .  Det blir ingen spilling på playstation før oppgavene er utført! Hver og en får sine oppgaver. Ikke uten jamring og klaging – hvorfor skal Sigvart rydde i TV-stua når alle vet at det er Hagbart som griser mest der?  Hagbart, den yngste, skal vaske og rydde badet.  Da han omsider har fått tappet i vaskevann, oppdager han at noen har griset til badet enda mer! Blant annet er vasken tettet med vattpinner, speilet oversprøytet med barberskum og  toalettet  sprøytet med gul og grønn og rød maling – som ikke er tørr. Ergo er det nettopp utført. Det er selvsagt de to eldre søsknene som har gjort dette for å sabotere for Hagbart. Han jobber først med å få vekk vattpinnene i vasken – i vannlåsen finner han et gullhjerte og en slipsnål, begge deler arvestykker  som  tilhører søsknene. Samtidig lurer han på hvordan han skal få avslørt dem.  Dette er jo en sak for Detektiv Smartbart! Hagbart har nemlig et detektivsett med fingeravtrykkpulver. Det kan han bruke på barberskumboksen. Og slik får han avslørt søsknene.  Dermed blir Hagbart fritatt for oppgavene sine. De to andre får utvida husplikter i en måned framover, i tillegg får Hagbart en halvtime lenger spilletid hver eneste dag i hele ferien. Til slutt, når faren er gått, spiller Hagbart ut «trumfkortet» sitt. Han forlanger å få spille først hver dag, ellers vil han fortelle faren om  gullkjedet og slipsnålen han har funnet i vasken.  Og det er storesøsknene livredde for at faren skal få vite om.

Språk:  Vanskelig språk med en del fremmedord  (reprise, egoist, sympati). I tillegg er det valgt å bruke en militær terminologi gjennom hele boka:  eksersisplass, utkommanderte, fotsoldat, motstandskamp, heimevernet osv. Hensikten er kanskje å gjøre det ekstra morsomt? Uansett  må mange av disse ordene sikkert forklares.  Ord som forfatteren ønsker en skal legge trykk på er skrevet med STORE BOKSTAVER. Ofte flere på hver side.  Noen vil la seg irritere av det. Språket er også kjennetegnet av en kjekk og frisk tone.  Kanskje litt desperat etter å være morsomt.

Emne:  unger som ikke rydder etter seg, å lære unger å gjøre husplikter, søskenkrangel

Alder passer for:  ?? 6-8 år? Tror språket er for vanskelig for å lese selv. Må leses høyt.

Vurdering:  Detektivbildet på utsiden –lover for mye. Det skjer ikke mye spennende i boka, den er snarere ganske kjedelig  og  overfladisk. Vi får ikke vite noe om familien og det er lite utfyllende informasjon. Samtidig  er boka unødvendig pratete i noen partier.  Boka kunne vært laget som ren billedbok med kraftig kutt i teksten. Illustrasjonene er bra!  Temaene er gjenkjennelige, både å få unger til å rydde, hva som er rettferdig, playstation og godteri som belønning.  Jeg synes ikke det er helt vellykka med militærstilen i språket og grepet med detektiv Smartbart er lite morsomt.  Dette, sammen med litt vanskelig språk, gjør at jeg ikke helt forstår hva forlaget vil med denne utgivelsen og hvilken aldersgruppe de vil nå.  Det er antakelig ment som en spennings/detektivbok for de minste, men etter min mening ikke helt vellykket.

Stikk!

av Morten Hovland

Cappelen Damm 2012

256 s. Bokmål

passer for 7.trinn og ungdomstrinnet.

Tolv år gamle Molly har vært på fosterhjem før. Mollys mamma døde da Molly var liten jente, og faren hennes sitter i fengsel. Det har ikke fungert noe særlig. Denne gangen kjører Arild henne fra barnehjemmet til nok et nytt fosterhjem hos Lise, Georg og labradoren Laika. Molly er skeptisk og har alle piggene ute. Ikke er hun glad i hunder heller. Hun blir tatt godt i mot, får sitt eget nyoppussede rom og blir invitert inn i fellesskapet gjennom de daglige gjøremål.

Det er på den nye skolen problemene virkelig begynner. Å være ny i klassen er ikke enkelt, og Molly blir fort satt på prøve. Jentemafiaen i klassen med Kathrine i spissen er ikke nådige mot nykommere som ser tøffe ut i trynet. Mollys temperament og skepsis til andre gjør alt bare mye verre. Truls, som spiller cello sammen med Katrine og kan bli tatt ut til «Klassiske talenter» liker den nye jenta. Veldig godt. Men Truls er en forsiktig gutt som kvier seg for å stikke seg ut og utfordre det bestående. Rødmer lett gjør han også.

Bestevennen hans Amir er en helt annen type, morogutten i klassen, humoristen og gjøgleren som ikke er redd for å si i fra. Han vil ha Truls med i bandet sitt The Maniacs, og når han tilfeldigvis hører Molly synge blir han helt gira. Bandet skal hete Molly and the Maniacs.

Dette er ikke aktuelt for Molly. Hun strever med å kontrollere temperamentet sitt, er sint og sårbar, og når fortiden dukker opp i form av Roger og etter hvert Ebbe som hun skylder masse penger blir det vanskelig å være Molly. Truls blir etter hvert involvert og vil hjelpe, men når Molly sier Stikk! er ikke Truls tøff nok til å stå på. Inntil den dagen Molly har fått nok og rømmer…..

STIKK! er romanversjonen av en Tv-serie som gikk på NRK Super høsten 2011. Jeg har ikke sett serien, men jeg synes boka er god. Både Molly og Truls er godt beskrevet, de blir levende personer med alle sine styrker og svakheter. Jeg synes nok at Molly er i overkant sint og aggressiv og Truls litt for veik og forsiktig, og som leser ønsker jeg å ruske godt opp i begge og si: Hør nå her! Men dette er livet, og vi kan møte både Molly’er og Truls’er som er akkurat slik. Og jeg kan røpe at det går bra til slutt.

Språket er kort og kjapt med mange replikker og til tider ganske røft, men ikke påtatt mye. Boka kunne med fordel vært strammere i komposisjonen, og jeg må innrømme at jeg strevde litt med å komme i gang. Men så kunne jeg ikke legge den fra meg, jeg måtte lese hvordan det gikk med Molly og Truls.

Jeg er også usikker på målgruppa, for du skal være en ganske god leser som ønsker seg en realistisk bok om ungdomsproblemer og forelskelse.

Boka er anmeldt i barnebokkritikk.no: http://www.barnebokkritikk.no/modules.php?name=Reviews&rop=showcontent&id=917

Hanne Dahll-Larssøn

Kristiansand folkebibliotek

Rekrutten

av Robert Muchamore
Serie: CHERUB; 1)
Samlaget, 2010. – 350 s.
Nynorsk

Resymé:
Rekrutten handler om den elleve år gamle gutten James Choke som alltid havner i uforskyldt og selvforskyldt trøbbel. Havner opp i håpløse situasjoner og blir tatt av politiet to ganger på samme dag… Mora hans er nettopp død og han og halvsøstera Lauren blir skilt fra hverandre. James havner på barnehjem og blir holdt under oppsikt av agenter som rekrutterer nye barn til agentbyrået  Cherub. Flere av dem som bor på barnehjemmet er allerede agenter.
For å bli agent må du gjennom utallige prøver, fysiske og mentale, fristelser og ydmykelser. Mesteparten av boka handler om testene de må gjennom og hvordan de må overleve under ekstreme forhold. 100 dager med lidelser må forseres. Avstraffelsene er mange og umenneskelige om de feiler. James blir ydmyket, herset med men kommer seg på et uforklarlig vis gjennom alle testene.

Barneagenter blir ikke mistenkeliggjort og så lett avslørt er filosofien bak Cherub-agentene. James får snart et oppdrag sammen med Amy for å avsløre en terroristorganisasjon, Hjelp Jorda! Aksjonen er svært farlig og James kommer i trøbbel ganske snart. Miltbrannsmitte og biologiske angrep mot en stor oljekonferanse blir avverget.

Språk: Enkle og korte setninger, mye dialog på et lettlest nynorsk. God oversettelse.
Emne: Spenning - spionasje

Alder: 12-15 år

Vurdering: Svært spennende og drivende godt fortalt. Det skjer noe hele tiden, både nervepirrende, spennende og farlige situasjoner. James blir ofte jult opp og ydmyket men har alltid vilje til å fortsette. En del situasjoner er nok relativt usannsynlige med tanke på at barna er 11 og 12 år gamle, men det godtas i fiksjonens ånd. Godtar man det er innholdet lett å engasjere seg i. Boka har en god porsjon humor og litt romantikk (– for 12-åringer) har Muchamore også funnet plass til. Boka har i grunnen alt. Volumet skremmer ingen – 350 sider går lett unna.

Anmeldt av: Torvald Hellum 

Smagragdatlaset

av John Stephens
(Oversatt til norsk av Torstein Bugge Høverstad)
Cappelen Damm AS 2011
Målform: Bokmål (Org. språk: amerikansk)
Fantasy
Målgruppe: 9 – 14 år
Første bind av 3 bøker i serien: Begynnelsens bøker

Handling:

Boka handler om tre søsken som blir hentet fra foreldrene sine en kald julenatt. Det er mørke krefter som driver barna på flukt.  Kate som er 4 år får i oppdrag av sin mor å passe på småsøsknene, Michael på 2 år og Emma som er baby. Dette er et stort ansvar, og senere trøster hun seg ofte med det siste moren sa til henne:  «Du må aldri glemme at faren din og jeg er fryktelig glad i dere. Og en dag skal vi finne hverandre igjen. Det lover jeg.»

Barna kommer først til St. Mary, hvor de blir i tre år. Men barnehjemmet brenner ned, og etter det flyttes de ofte til nye barnehjem, og det ene er verre enn det andre. Det er tre søsken med svært ulike egenskaper. Kate som hele tiden tar ansvar, Michael som er svært interessert i dverger, og kranglefanten Emma som stadig er i krangel. Etter ti år har barna bodd på ti forskjellige barnehjem, og de vet fremdeles ikke hva som tvang dem på flukt, og Kate tenker ofte på morens ord. Men hvordan skal de finne foreldrene? De husker ikke etternavnet sitt, men blir kalt P.

Det siste barnehjemmet de kommer ti l er Cambridge Falls og bestyreren heter Mr. Pym. Det ligger en dagsreise med tog unna, og når det kommer fram til båthavna er det ingen som har hørt om stedet. Men gjennom en tåkedis kommer båten, og det blir en underlig reise. Huset er det største barna noen gang har sett, bygd i svart stein og med et tårn i hvert hjørne. Skjevt og merkelig. De oppdager at de er de eneste barna i huset. Huset har mange rom, og de går på oppdagelsesferd som fører dem inn i mørke ganger, smale trapper og inn i et merkelig rom.  De finner en grønn bok hvor det kun er blanke sider, og nå begynner virkelig ting å skje. Et magisk atlas, en reise fram og tilbake i tid, hodeløse skapninger, dverger, ond grevinne, og mye ondskap og magi. Men også gode hjelpere. Og barna har fått et stort oppdrag: Skal de redde familien, må de først redde verden.

Vurdering:

Boka har en spennende forside, men 464 sider kan kanskje gi litt mektig første inntrykk for en 9 åring. Den er lettskrevet og med god linjeavstand.  Noen steder er det brukt dialektord i oversettelsen, og disse er ikke helt enkle og virker litt unødvendige for historien. Innholdsmessig er boka ganske spennende, men det kan til tider være litt vanskelig å henge med. En tidsreise fram og tilbake i tid som ikke er helt lett å finne ut av. Fantasien er der så absolutt, men det blir litt mye av alt. Noen anmeldere antyder litt kopiering av Harry Potter og Narnia-bøkene.

For fantasy elskere er sikkert boka bra, men jeg stiller spørsmål ved språket i boka. F.eks. «Livets mangehånde irrganger, hva?» (s. 225). Hvilken påvirkning har disse bøkene på barnas skriftspråk i skolen?

En filmatisering av bøkene er mye sannsynlig, og kanskje vil historien være bedre som film enn bok.

Astri Høgevoll

Salamandergåten

av Jørn Lier Horst
Kagge forlag, 2012

Sokrates:  Alt jeg vet er at jeg intet vet.

Handlingen i Salamandergåten foregår rundt et fredelig og idyllisk pensjonat  i Skutevika, kalt Perlen. Hovedpersonene er tre ungdommer i 12 års alderen. Cecilia Gaathe er datter av pensjonatets direktør. Teo er sønn av Rebekka som er nyansatt sjef på pensjonatet etter at Cecilias mor døde året før. Begge bor på pensjonatet. Une er datter av en fisker på stedet.

En dag finner Cecilia en død ukjent mann liggende på stranden. Cecilia har sett døde mennesker tidligere. Sommeren før forsvant moren hennes på uforklarlig vis. Hun ble senere funnet druknet i fjæresteinene. Før foreldrene blir varslet om den døde mannen kommer Leo og tar bilder med mobiltelefonen sin. Mannen har en salamander tatovert på armen. De oppdager også mystiske spor i sanden. Noen har vært der før dem. De blir nysgjerrige og starter sin egen etterforskning. Teo er flink med foto og fremkalling på pc der han kan studere bildene i detalj. Cecilia har adgang til pensjonatets gjestelister og rom. Une kjører båt og er lokalkjent.  

Flere av gjestene på pensjonatet virker ganske mistenkelige. En båt har gått på et skjær og forlist i løpet av natten. Kan den døde mannen komme fra denne båten?

Etter mye spaning og leting finner de til sist en lommebok halvt nedgravd i sanden. Den viser seg og tilhøre en dansk mann. Han er etterlyst og siktet for grov narkotikakriminalitet.

Det hele utvikler seg ganske skummelt. Barna blir til sist oppdaget og tatt til fange av forbryterne som har både skytevåpen og kniv. Heldigvis kommer politiet til unnsetning. To av gjestene viser seg å være  politi og har en tid spanet på en nordisk narkotikaliga som smugler narkotika fra Danmark til pensjonatet.  Alle medlemmene har tatovert en salamander på armen.

Boken slutter med et nytt kapittel som er begynnelse på en ny bok i serien. Kanskje har den noe med Cecilias mor å gjøre?

Det er en grei og ganske spennende fortelling. Mye detaljer. Forfatteren er politimann og kan fremgangsmåtene for å løse mysterier. Det er ganske mystisk hva som skjedd med Cecilias mor. Det får ingen løsning i denne boken og gjør sitt til at en får lyst til å lese neste bok i serien.

Det er også en side med faktaopplysninger om Sokrates.

Boken er på 141 s. og inneholder kart over Skutevika og Perlen pensjonat. Kapitlene er korte og har god skrift.  Passer for barn ca. 10 – 13 år.

 Marit Håland

Sirkelen

av Mats Strandberg & Sara B. Elfgren
Gyldendal forlag 2012
Bokmål


En ungdom dør i en liten by, og seks unge jenter samles på magisk vis i en nedlagt park. Dette blir begynnelsen på en kamp mellom liv og død for dem. Ungdommene, som er ukjente for hverandre, må samarbeide for å overleve.

Språk:
boka er skrevet i et «ungdommelig voksenspråk»

Emner:
forelskelse, mobbing, vennskap, usikkerhet, rus, død, magi og boka passer for tenåringer (og voksne).

Vurdering:
Denne boka er spennende og beskriver ulike miljøer og situasjoner som jeg kjenner igjen fra jeg var tenåring selv, men ikke klarte å reflektere over da. Denne boka skulle jeg gjerne lest da jeg var 14 år. Kanskje det hadde vært lettere å akseptere seg selv og den man var da?

Bokas hovedpersoner er seks jenter i 17-årsalderen. De misliker hverandre og vanker i ulike miljøer. Her finner man sossejenta, nerden, anorektikeren, partyjenta, mobbeofferet og frikeren. Det overnaturlige motivet er sentralt i boka, dette skaper spenning og driv. Kampen mellom godt og ondt skaper også ramme rundt jentenes turbulente tenåringstid og setter valgene de gjør og alt de opplever i perspektiv.

I forfatternes etterord skiver de «Denne boka er tilegnet tenåringen i oss». Det er godt sagt og noe i oss vil være «tenåringsaktig» hele livet. Derfor er dette også en bok som godt kan leses av voksne.
Birgitte Kleivset

Elveforsvinningen

av Sturle Brustad
Gyldendal 2012
210 s.
Bokmål

Andre bok i serien om Underskogen. Første bok heter Langstilkbyen og kom i 2009

Her møter vi igjen vår helt fra Langstilkbyen, Nils, han som reddet hele landsbyen sin fra de grusomme Lysmestrene. Nå er det fred og gode tider i Underskogen, og folk kan endelig spise så mye av yndlingsmaten groeroe og drikke så mye groeroesaft som de bare vil.

Likevel går det ikke så bra. Innbyggerne gidder ikke arbeide og holde samfunnet i orden; de kjeder seg og krangler mens markene gror igjen. Men så kommer katastrofen:
Den store elva, selve midtpunktet i landsbyen, er plutselig helt tørr. Det er ikke en dråpe vann å se.

Hva i all verden er det som hindrer vannet fra å renne gjennom elveleiet?

Da den første lete-ekspedisjonen ikke kommer tilbake, drar Nils og søsteren Lingalina i hemmelighet ut på egen hånd. De følger det uttørkete elveleiet gjennom tett skog og uveisomt fjell, og det blir en farlig ferd.  

Heldigvis dukker også Aragusta opp i et kritisk øyeblikk, så er alle de tre vennene fra  første bok samlet igjen. Og de trenger alt sitt mot når de oppdager  hva som faktisk har stoppet elva.

Elveforsvinningen er en spennende fantasyfortelling for mellomtrinnet.  Bortsett fra det klassiske kartet, som vi alltid forventer å finne på innsiden av permene i en fantasyhistorie, er alle ingredienser på plass: Store utfordringer, barn som vokser med vanskelige oppgaver hvor de må redde hele samfunnet sitt, underlige folk, magiske evner, mot og kjærlighet.

Ingen illustrasjoner, men spennende forsidebilder av rødhårete barn med blågrønn hud. (Blåfargen får de av å spise groeroe.)
Boka har lett og flytende språk med mye direkte tale, og er inndelt i leservennlige, korte kapitler på mellom 4 og 7 sider. Anbefales hele mellomtrinnet.

Toril Kopperud

Tegn

av Anne Ch. Østby
Damm 2012
Bokmål

Boken har mange historier i en rammefortelling. Synsvinkelen skifter mellom Espen, Sofie, Jonna, Julie, Kasper og Karine. Felles for dem alle er at de leter etter ulike menneskelige tegn, velger å overse tegn eller feiltolker tegn. Og fortellingen foregår over et par døgn – i forkant av en fotballcup alle er opptatt av.

Espen og Sofie er søsken – bare ett år skiller dem. Espen (eller Svarten som han kalles) er 15 år og et fotballtalent, men han sliter psykisk. Han oppfører seg underlig og har vrangforestillinger. Han tror han er en av de utvalgte. Han sover med et balltre under senga, han går rundt med en stor lue og snakker med en kongle. Han er sikker på at lille Kristoffer, som Sofie ofte passer, også er en utvalgt.  Espen blir en trussel for dem rundt seg.  Sofie skjønner at noe er galt med broren. Hun er redd, men vil ikke si noe til foreldrene fordi faren bare blir sint på Espen og ber ham ta seg sammen. Moren blir skildret som en litt nervøs person. Er det foreldrenes skyld at sykdommen vokser frem i Espen fordi de overser tegnene?

Sofie fremstår som et godt menneske som ser og forstår mye (kontrast til venninnen Ida). Sofie er også veldig forelsket i Jonna – og han i henne. De ser etter tegn og får hverandre til slutt. 

Jonnas bestekamerat er Kasper. Han bor sammen med mor og bror – faren er på psykiatrisk sykehus. Han ser tegnene i Espen, men vil ikke ta det inn over seg fordi det vekker til live vanskelige minner fra da faren ble syk.

Julie er i likhet med Espen også et fotballtalent, men nå er hun skadet i det ene beinet. Det vil hun ikke si til noen fordi cupen er viktig for henne og hun er viktig for laget. Hun kjemper med smerter, men til slutt avsløres det av foreldrene. Og hun må si det til fotballtreneren Karine (16 år). Julie innrømmer for seg selv at hun er lesbisk og kjærligheten blir gjengjeldt hos Karine. Karine blir også involvert i Espens sykdom – hun får merkelige meldinger på Facebook fra ham.

Alle personene blir på en eller annen måte involvert eller merket av det som skjer med Espen. Det kuliminerer kvelden før cupen starter, da Espen bl.a. river av seg gipsen på armen fordi han tror det er en sender i den. Og i starten av cupen dagen etter da Espen tar med seg lille Kristoffer opp i speakertårnet for å overgi ham. Espens vrangforestillinger blir farlige for omgivelsene.

Boka har mange emner: psykisk sykdom, kjærlighet (både hetrofil og homofil), identitet, vennskap, familie, fotball

God bok, men det ble i perioder litt for mange hovedpersoner å holde styr på. På den annen side bygger alle fortellingene opp mot Espens historie. Boken tar fint opp det å våge å ta ansvar og være en venn selv om omgivelsene feiltolker og overser Espens problemer.  De andre har også sine utfordringer, men små sett i forhold til Espen. Det som kanskje ikke virker så troverdig er det verken er mobbing eller utfrysing i miljøet på det lille tettstedet. Alle problemene blir møtt med aksept. Boken passer fra ca. 13 år. Omslaget gir inntrykk av at boken handler om fotball – det er det den handler minst om!

Turid Janne Kvaløy

Dauinger: Ute av tiden

av Arne Berggren
Serie: Dauinger, 1

Kagge forlag 2011

Bokmål

Hovedinnhold:

Boken handler om Steffen som oppdager at faren har en høyst uvanlig jobb. Han må være med faren på jobb men han må sitte i bilen og vente og må ikke forlate bilen. Faren låser til og med dørene. Men en dag når faren får et oppdrag sitter Steffen og spiller Nintendo for å få tida til å gå – da spretter låsene opp tilsynelatende av seg selv og døra hans åpner seg...

Jakten på morderen til spøkelsesjenta Rita starter. Han får hjelp av Tobias og det blir en spennende jakt med uventede vendinger.

Språk: Bra språk. Morsom måte å skrive på. Holder spenningen fra første side

Emne: Spenning

Alder: Passer bra for 10-13 åringer.

Vurdering: Berggren skriver bra. Fanger leseren. En annerledes vri på spøkelsesjakt.

Dette er første bok i serien Dauinger. Spennende å  følge med hva som kommer. Dette skal bli TV-serie. NRK har kjøpt rettighetene.

Åse Katalin Macsali

Bak Dødsfjellet

av Hilde Hagerup
Achehoug 2011
Bokmål

Dette er første bok i serien «Spøkelsene på Frostøy». Her møter vi Jens, som bor sammen med sin syklige mor i et kaldt, gammelt, hus ved en mørk skog. Skogen ender ved Dødsfjellet. Ingen går i skogen, fordi det kommer skrik og ekkel latter derfra. Moren til Jens går sjelden ut, i hvert fall ikke om sommeren, og jobben hennes er å male blomstene til en botanisk bok. Hun maler alle blomstene med samme isblå farge. Jens er nederst på listen over hvem det er bra å være venner med, også etter hundebæsjen under skøytebeskytterne til Bård. Han blir ofte utsatt for andres stygge pek.  Så dukker Wilma opp. Hun snakker med ham, og forsvarer ham. Wilma får til og med overtalt Jens til å bli med ut i skogen, og de har det kjempefint sammen.

Samme kvelden ser Jens en skummel dame, med gule øyne, utenfor vinduet. Hun peker på han og sier navnet hans. Når han løper og forteller dette til moren, sier hun av det er bestemoren hans Gerda von Knapp. Hun spør: «Tror du på spøkelser, Jens?». Så forteller hun hva som skjedde med faren til Jens, da Jens var baby. Etter en vill kjøretur utfor Dødsfjellet, i en blå gammel folkevognsbuss uten sjåfør, krasjet de.  Bare Jens overlevde, moren hans er et spøkelse! Spøkelsene bor på Blekbo, under Hertuginnen Gerda og Grevens kommando. Hun sier at bestemor Gerda er et slemt spøkelse, og at faren hans også er det.

Jens flykter ut i natten for å finne faren sin. Han snubler og faller. Når han våkner, er han i huset til Wilma. Faren hennes fant ham, og forteller ham om Isrosen. Isrosen skal hjelpe spøkelser til å finne fred. Når Jens går hjemover støter han på noen mobbere. Wilma blir så sint på dem at hun svever. Hun er også et spøkelse! Så dukker bestemor Gerda opp, og tar dem med til Blekbo, i den blå folkevognsbussen uten sjåfør. Her møter de mange snåle spøkelser. Noen litt skumlere enn andre. De får servert en grønn væske i et glass. Den samme væsken moren hans drikker når hun er syk.

Så kommer Greven, som alle spøkelsene er redd for. Det er faren til Jens. Gjensynet blir ikke som Jens hadde håpet, han overser sønnen. Greven sender alle ut for å skremme barna på Den Andre Øya. De trenger noe de kaller «skremsel» for å kunne forbli spøkelser, og de vil at Jens skal hjelpe dem med det. «Skremsel» er lyden av menneskeskrik, som lagres på norgesglass og ligner på grønt jordbærsyltetøy.

Jens blir sendt med folkevognsbussen til Den Andre Øya. Han skal være «et blekt barn i baksetet, på en bil uten sjåfør», for å skremme menneskene. Der ser han at de har forsøkt å beskytte seg mot spøkelsene med løk og bilder av Isrosen. Bilder som moren til Jens har malt. Det er morens sjef, Andreas Vik, som har delt ut bildene. Han er der og vinker til Jens, istedenfor å bli redd, så oppdraget blir mislykket. 

Wilma tar Jens med dypt nede i kjelleren på Blekbo. Der, forbi en løkkjeller med et skrekkelig spøkelse, viser hun ham fangehullet. Der er alle barna fra Den Andre Øya, mens de venter på å bli tatt til skremselsrommet. Etter at barna har skreket, skrapes skremslet fra veggene og blir hermetisert. Noen barn har fått hjelp til å rømme, men hvem har hjulpet dem? Wilma og Jens blir fanget. Men Jens får hjelp av blant annet Greven Stefan, og klarer å rømme. Det eneste som kan redde ham nå er Isrosen. Med god hjelp av Stefan, moren, Wilma + + får Jens tak i Isrosen. Spøkelsene som ikke forsvinner bort i intet når de kommer for nær Isrosen, flykter.

Min vurdering: Boka har et godt språk, med mye luft mellom linjene og korte setninger, men også et par vanskelige ord (Bæremeis). Dessverre er det flere irriterende skrivefeil. Boka inneholder noen dype, sarte utsagt: «Døden er farlig. Særlig for dem som blir igjen.» Den gir leseren både grøssende beskrivelser på hvordan spøkelsene får «skremslet» ut av barna, og humoristiske situasjoner. «Ingenting er tristere enn et nyvasket hus. Er du ikke enig?» sier hovmesteren Hans, som stadig glemmer at Jens ikke kan fly eller gå gjennom vegger, og tilbyr ham enkle matretter som musehalesuppe. Jeg personlig liker Hans-karakteren veldig godt. Han er omtenksom, snill og fryder seg når Jens synes han er skummel. Boka er spennende og drivende.

Det jeg har å utsette på boka er troverdigheten til «skremslet», at det liksom skal komme en grønn guffe ut når vi blir redde og skriker. Ellers irriterer jeg meg noe over noen av karakterene i boka. Moren er veik og unnvikende. Det er et under at Jens har overlevd på kakao og brødskiver med leverpostei. Samtidig har de et nært forhold, jeg ikke helt forstår meg på. Det at foreldrene til Jens ikke har holdt kontakten synes jeg også er merkelig, og at de andre spøkelsene ikke vet hvor han er, siden de ikke har flyttet noe sted. Noe av det som overrasket meg mest med boka, er at alle kan se spøkelsene. Men de tror de er mennesker. Jeg blir ikke helt klok på dette heller.

Jeg hørte lydboka først, og må si at den egner seg mye bedre som vanlig bok. Hvor du kan leve deg inn i handlingen på en annen måte. Uten at fortellerstemmen ødelegger opplevelsen.

Tema: Spøkelser, hva skjer etter døden, mobbing, vennskap, familie, å tørre å ta vanskelige valg/avgjørelser

Alder: fra 6. trinn?

Marthe R. Torkildsen

Rosas buss

av Fabrizio Silei
Illustrert av Maurizio A. C. Quarello
Fra italiensk ved Guri Vesaas
Samlaget 2012

«Rosas buss» er fortellingen om den historiske bussturen til syersken Rosa Parks 1. desember 1955 i Montgomery i Alabama. Den fargede kvinnen nektet å gi fra seg sete til en hvit mann som kom på, selv om hun satt på ett av de reserverte setene for de hvite. Hun ble til slutt hentet av politiet og arrestert. Rosa ble løslatt samme kvelden ved kausjon, fortsatte å stå på sitt og fikk hjelp av blant annet av Martin Luther King jr. som sammen satte i gang opprøret som regnes for starten på protestene mot raseskillet i USA. Hendelsen resulterte i en busstreik som varte i over ett år og endte med at Høyesterett vedtok at raseskille på offentlig transport var mot Grunnloven.

Historien blir i boka fortalt gjennom bestefaren til Ben og i en dialog mellom disse to som begge er afroamerikanere. Bestefar hadde lovet Ben en tur til Detroit i lang tid for å vise ham «noe». Dette «noe» viser seg å være Rosas buss på Henry Ford-museet. Bestefar begynner med å fortelle hvordan raseskillet ble praktisert i Montgomery i 1955. Hvordan de fargede ble nektet adgang til cafeer og restauranter, at de ble behandlet som slaver, og at de til og med ble behandlet dårligere enn hunder. Bestefar gir ett eksempel på denne diskrimineringen gjennom historien om arbeidskollegaen, Jeremy, den gang han jobbet ved jernbanen. Jeremy var så uheldig å miste kofferten til en hvit passasjer på sporet så alt innholdet fløy ut, og ble så banket opp senere på kvelden av en gjeng av menn med hvite spisse hetter. Han endte opp med ett glassøye og ett stivt bein. Dette eksemplet gjør at yngre lesere forstår bedre hvorfor bestefar og alle de andre fargede på bussen ikke våget å samle seg bak Rosas NEI, da en hvit man ba henne reise seg fra setet. Alle var livredde for hva konsekvenser slik motstand ville få. Flere prøvde å snakke henne fra det og ba henne reise seg før det var for sent, deriblant bestefar selv.

Temaene i boka er raseskille, mot og frykt. Boka får tydelig fram at det faktisk går an å være med å gjøre verden til ett bedre sted, uten vold og fysisk styrke. Når Ben tenker at Rosa «berre var ei kvinne» velger jeg å tolke det som en logisk tanke hos ett barn og ikke ett dårlig kvinnesyn. Kvinner er jo som oftest ikke like store og sterke som menn, og Ben sammenligner Rosa med mammaen sin som i hans øyne garantert ikke er en muskelbunt. Dette motet som Rosa viste, står i kontrast til frykten til bestefar. Det viser seg at bestefar har angret resten av livet på at han lot frykten ta over og ikke viste mot ved å støtte Rosa den dagen. Han ber rett og slett Ben om unnskyldning for at han var så feig.

Illustrasjonene bygger godt opp under teksten. Dialogen mellom bestefar og Ben er i nåtid og farger, mens bildene som illustrerer fortiden er i sort/hvitt, noe som er med på å tydeliggjøre raseskillet som var. Resultatet av opprøret som startet i 1955 vises tydelig på siste oppslag, hvor bestefar sitter og leser avisen som viser ett stort bilde av presidenten i USA, Obama.

Språket er lett, veksler mellom dialog og fortelling. Litt synd at det er nynorsk, det er nok mange som ikke vil komme til å låne den med seg av den grunn. Men en flott høytlesningsbok sammen med barn er det jo.

Jeg syns boka var helt nydelig. En varm fortelling om hvor viktig det er å stå opp for sin rett. Tror den kan passe fra 7 år og oppover, langt oppover.

Jannicke Usterud

Solstorm – Himmelslør

av May Grethe Lerum

Bok nr 1 i "Solstorm trilologien"

Aschehoug 2011       
309 s
passer for u.skolen

Det er like før jul. Vi treffer en familie på 3, mamma Johanna, sønnen Thomas 17 år og datteren Maja 15 år. Familien sitter på Bastøyferja på vei hjem til Fredrikstad. Maja ser stadig på mobilen og venter mer og mer desperat på melding fra Andreas om de skal gå ut i kveld, hun er veldig interessert i å bli kjæreste med han og nå piper batteriet og mobilen er i ferd med å gå tom for strøm.

Plutselig bryter en ekstra nyhetssending ut på tv som surrer og går i bakgrunnen, og der informeres det om at en solstorm er i ferd med å ramme de fleste områder nord for ekvator. Mamma , Thomas og Maja ser og hører med stigende gru effekten av dette. Så går alt i svart.

Kampen for å overleve uten butikker, banker, strøm, TV, telefoner og Facebook er i gang..

Glem alt du tar for gitt. Samfunnet fungerer ikke lenger. Ingenting er som før. Det er like før jul og kulda har satt seg. Butikkene stenges og banksystemene slukner. Sykehus og fengsler bryter sammen. Mobiltelefoner, kringkasting og alle former for GPS-navigering går i svart. Men forelskelser dør ikke , selv om denne høsten blir iskald og mørk. Det gjør ikke fiendeskap, desperasjon eller terror heller. Når ferja kommer til land kjører familien hjem til huset sitt.

Mamma tenker veldig på hvordan hun skal skaffe mat til familien, hun er nemlig aleneforsørger. Mamma må også snarest mulig skaffe insulin da hun har diabetes og må ha daglige doser, og nå har hun bare igjen til en ukes forbruk. Og hvordan skal hun klare og holde huset varmt?

Johanna tenker mest på Andreas – blir de kjærester og hvordan skal de klare og treffes uten og kunne ringe eller sende meldinger? Og hvordan skal hun klare seg uten å kunne dusje daglig? Vaskemaskinen virker vel heller ikke ?

Thomas tenker mest på hvordan han og naboen skal skaffe strøm til alle maskinene de spiller PC- spill på og poker? Det eneste Thomas er glad for er at nå får ikke mamma vite at han har tappet hennes kort for 100 000 p.g.a. spillegjeld. Han håper inderlig denne blir borte for alltid!

Lerum debuterer som ungdomsbokforfatter med den boka. Handlingen foregår i Fredrikstad og vi følger flere personer med ulike ståsted i livet. De 2 første kapitlene begynner 23 døgn etter solstormen. Kapittel 3 begynner 19 sekunder etter solstormen er kommet og fortsetter videre kronologisk.

Fortellergleden er stor, og historien oppleves både spennende, realistisk og ikke minst tankevekkende. Svakheten er at forfatteren gaper over mange temaer og  derfor klarer hun ikke alltid å skape sammenheng og forståelse.

Omslaget på boka er holdt i dramatiske farger, rødt,sort og gull. Den gir signaler som passer godt til innholdet. Blikkfanget er en rød sol med tydelige stormer. Det er nesten noe av det meste skremmende med boka.

Boka har et røft ungdommelig språk som er lettlest og passer ei ungdomsbok.

Boka har enkelte svakheter men ellers er det absolutt ei fengslende, spennende  og skummelt realistisk bok, som jeg vil anbefale og gleder meg til fortsettelsen i nr. 2 og 3.

Formidler: Janne Wigemyr, Marnardal folkebibliotek