Rosas buss

av Fabrizio Silei
Illustrert av Maurizio A. C. Quarello
Fra italiensk ved Guri Vesaas
Samlaget 2012

«Rosas buss» er fortellingen om den historiske bussturen til syersken Rosa Parks 1. desember 1955 i Montgomery i Alabama. Den fargede kvinnen nektet å gi fra seg sete til en hvit mann som kom på, selv om hun satt på ett av de reserverte setene for de hvite. Hun ble til slutt hentet av politiet og arrestert. Rosa ble løslatt samme kvelden ved kausjon, fortsatte å stå på sitt og fikk hjelp av blant annet av Martin Luther King jr. som sammen satte i gang opprøret som regnes for starten på protestene mot raseskillet i USA. Hendelsen resulterte i en busstreik som varte i over ett år og endte med at Høyesterett vedtok at raseskille på offentlig transport var mot Grunnloven.

Historien blir i boka fortalt gjennom bestefaren til Ben og i en dialog mellom disse to som begge er afroamerikanere. Bestefar hadde lovet Ben en tur til Detroit i lang tid for å vise ham «noe». Dette «noe» viser seg å være Rosas buss på Henry Ford-museet. Bestefar begynner med å fortelle hvordan raseskillet ble praktisert i Montgomery i 1955. Hvordan de fargede ble nektet adgang til cafeer og restauranter, at de ble behandlet som slaver, og at de til og med ble behandlet dårligere enn hunder. Bestefar gir ett eksempel på denne diskrimineringen gjennom historien om arbeidskollegaen, Jeremy, den gang han jobbet ved jernbanen. Jeremy var så uheldig å miste kofferten til en hvit passasjer på sporet så alt innholdet fløy ut, og ble så banket opp senere på kvelden av en gjeng av menn med hvite spisse hetter. Han endte opp med ett glassøye og ett stivt bein. Dette eksemplet gjør at yngre lesere forstår bedre hvorfor bestefar og alle de andre fargede på bussen ikke våget å samle seg bak Rosas NEI, da en hvit man ba henne reise seg fra setet. Alle var livredde for hva konsekvenser slik motstand ville få. Flere prøvde å snakke henne fra det og ba henne reise seg før det var for sent, deriblant bestefar selv.

Temaene i boka er raseskille, mot og frykt. Boka får tydelig fram at det faktisk går an å være med å gjøre verden til ett bedre sted, uten vold og fysisk styrke. Når Ben tenker at Rosa «berre var ei kvinne» velger jeg å tolke det som en logisk tanke hos ett barn og ikke ett dårlig kvinnesyn. Kvinner er jo som oftest ikke like store og sterke som menn, og Ben sammenligner Rosa med mammaen sin som i hans øyne garantert ikke er en muskelbunt. Dette motet som Rosa viste, står i kontrast til frykten til bestefar. Det viser seg at bestefar har angret resten av livet på at han lot frykten ta over og ikke viste mot ved å støtte Rosa den dagen. Han ber rett og slett Ben om unnskyldning for at han var så feig.

Illustrasjonene bygger godt opp under teksten. Dialogen mellom bestefar og Ben er i nåtid og farger, mens bildene som illustrerer fortiden er i sort/hvitt, noe som er med på å tydeliggjøre raseskillet som var. Resultatet av opprøret som startet i 1955 vises tydelig på siste oppslag, hvor bestefar sitter og leser avisen som viser ett stort bilde av presidenten i USA, Obama.

Språket er lett, veksler mellom dialog og fortelling. Litt synd at det er nynorsk, det er nok mange som ikke vil komme til å låne den med seg av den grunn. Men en flott høytlesningsbok sammen med barn er det jo.

Jeg syns boka var helt nydelig. En varm fortelling om hvor viktig det er å stå opp for sin rett. Tror den kan passe fra 7 år og oppover, langt oppover.

Jannicke Usterud