Stikk!

av Morten Hovland

Cappelen Damm 2012

256 s. Bokmål

passer for 7.trinn og ungdomstrinnet.

Tolv år gamle Molly har vært på fosterhjem før. Mollys mamma døde da Molly var liten jente, og faren hennes sitter i fengsel. Det har ikke fungert noe særlig. Denne gangen kjører Arild henne fra barnehjemmet til nok et nytt fosterhjem hos Lise, Georg og labradoren Laika. Molly er skeptisk og har alle piggene ute. Ikke er hun glad i hunder heller. Hun blir tatt godt i mot, får sitt eget nyoppussede rom og blir invitert inn i fellesskapet gjennom de daglige gjøremål.

Det er på den nye skolen problemene virkelig begynner. Å være ny i klassen er ikke enkelt, og Molly blir fort satt på prøve. Jentemafiaen i klassen med Kathrine i spissen er ikke nådige mot nykommere som ser tøffe ut i trynet. Mollys temperament og skepsis til andre gjør alt bare mye verre. Truls, som spiller cello sammen med Katrine og kan bli tatt ut til «Klassiske talenter» liker den nye jenta. Veldig godt. Men Truls er en forsiktig gutt som kvier seg for å stikke seg ut og utfordre det bestående. Rødmer lett gjør han også.

Bestevennen hans Amir er en helt annen type, morogutten i klassen, humoristen og gjøgleren som ikke er redd for å si i fra. Han vil ha Truls med i bandet sitt The Maniacs, og når han tilfeldigvis hører Molly synge blir han helt gira. Bandet skal hete Molly and the Maniacs.

Dette er ikke aktuelt for Molly. Hun strever med å kontrollere temperamentet sitt, er sint og sårbar, og når fortiden dukker opp i form av Roger og etter hvert Ebbe som hun skylder masse penger blir det vanskelig å være Molly. Truls blir etter hvert involvert og vil hjelpe, men når Molly sier Stikk! er ikke Truls tøff nok til å stå på. Inntil den dagen Molly har fått nok og rømmer…..

STIKK! er romanversjonen av en Tv-serie som gikk på NRK Super høsten 2011. Jeg har ikke sett serien, men jeg synes boka er god. Både Molly og Truls er godt beskrevet, de blir levende personer med alle sine styrker og svakheter. Jeg synes nok at Molly er i overkant sint og aggressiv og Truls litt for veik og forsiktig, og som leser ønsker jeg å ruske godt opp i begge og si: Hør nå her! Men dette er livet, og vi kan møte både Molly’er og Truls’er som er akkurat slik. Og jeg kan røpe at det går bra til slutt.

Språket er kort og kjapt med mange replikker og til tider ganske røft, men ikke påtatt mye. Boka kunne med fordel vært strammere i komposisjonen, og jeg må innrømme at jeg strevde litt med å komme i gang. Men så kunne jeg ikke legge den fra meg, jeg måtte lese hvordan det gikk med Molly og Truls.

Jeg er også usikker på målgruppa, for du skal være en ganske god leser som ønsker seg en realistisk bok om ungdomsproblemer og forelskelse.

Boka er anmeldt i barnebokkritikk.no: http://www.barnebokkritikk.no/modules.php?name=Reviews&rop=showcontent&id=917

Hanne Dahll-Larssøn

Kristiansand folkebibliotek