Bror

 

Av Arne Svingen
Gyldendal, 2024
192 s.
Målgruppe: 13 – 19 år
Bokmål 

 

Bror er en spennende, lettlest ungdomsroman som ikke er helt virkelighetsnær. 

Fred er rundt 12 år, men er en ekstremt reflektert gutt. Storebroren Bastian er 19, og oppfører seg rart. Rykter går om at Bastian danser midt på gata uten musikk, og går rund i byen med machete, men Fred er alltid klar til å forsvare broren, som han anser som sitt idol. De bor ikke sammen lenger, men plutselig dukker Bastian opp midt på natta og ber om å få «låne» Play Stationen til Fred. Neste morgen oppdages det at noen arvede smykker er forsvunnet, så mora er nødt til å skifte lås. 

Freds kompis, Niko, vil hjelpe ham å fikse broren. Nikos familie har sin egen mørke bakgrunn. Guttene får hjelp av Jensen – onkelen til Niko som tidligere var «bruker» men ble «clean» og «torpedo» og som nå krever penger fra folk som er i gjeld.

Det viser seg at Bastian skylder masse penger og kan bli alvorlig skadet. Niko finner på en fluktplan og blir med brødrene ut av byen. Det går ikke helt etter planen, og sent på kvelden, kalde og våte, havner de hos ei merkelig dame som bor alene i skogen. Det går noen dager og Bastian får endelig tid til å senke farten og tenke på livet sitt og om han kanskje skal slutte med dop. 

Vurdering:
Det forklares en del begrep om dopmiljø og typer av narkotiske stoff. Noen steder i boka kan det oppfattes som reklame, men det hele bildet er så skremmende og ubehagelig at det kan fungere forebyggende for noen ungdom. 

Boka har høyt tempo og spenning øker konstant. Det er en del ubehagelige momenter i boka. For eksempel når Fred og Niko finner en person i «den forbudte skogen» som de antar kan være død. En gutt med hvite lepper ligger på bakken og ser like gammel ut som Bastian. Fred tviler på om han skal ringe politi, og når han bestemmer seg¬ - begynner liket å hoste. 

Boka handler om kjærlighet, tillit, nødløgn, narkotika, og om at av og til må små barn vokse opp for fort. Det som overrasker meg mest og virker usannsynlig er at det er nok med et notat til mor om at en tolvåring «kommer hjem om noen dager», for at det ikke skal bli arrangert en leteaksjon.

Jeg har lest boka som et eventyr, siden det var altfor tettpakket med «mirakuløse» handlinger. Hvis en venn skulle ha fortalt med dette, kunne historien begynt med: «Du kommer ikke til å tro det jeg skal fortelle deg, med dette har skjedd.»

Anmeldt av Elena Spiridonidi, Farsund bibliotek