Under senga

Av Line Renslebråten
Gresvik Forlag, 2014
Bokmål

Boka handler om 8 år gamle Petronella Svendsen som bor i et lite rødt hus med mor og far.  Det er et fargerikt hjem med sjirafftapet og hjemmesydde sofaputer i alle mulige farger. De har en hengekøye som henger under taket i stua.  Mor spiller trompet, syr klær til Petronella og bader naken med venninner om vinteren. Petronella liker seg mye bedre hjemme enn på skolen.  På skolen er nemlig stolene harde og veggene grå.

Jentene i sjette klasse erter henne for hjemmesydde klær og for at mor nakenbader.  Men Petronella er mer bekymret over at det faktisk bor et monster under senga – det kan hun ikke fortelle til noen voksne, det vil de nok ikke tro på.  Hun får ikke sove om natta fordi hun hører små skrape- og slurpelyder.  Og så kommer det en ekkel lukt som må være monsterfis.  Hun er redd og vet ikke engang om hun tør å strekke armen ut etter vannglasset når hun blir tørst om natten.  En natt blir hun sint av å ikke få sove.  Hun tar tak i halen på monsteret og trekker det frem.  Hun er rasende, hun er lei av dette og sier hun ikke er redd for han lenger.  Så ber hun monsteret finne et nytt sted å sove.  Hun vil ikke ha han under sin seng.

Da viser det seg at monsteret har en tynn pipestemme, han stammer, gråter og sier at alle de andre monstrene er så flinke, store og skumle og de har jagd han bort.  Så hvor skal han nå gjøre av seg?
Petronella synes synd på monsteret, Calle, og trøster ham som mamma trøster henne.  Hun lurer veldig på hvorfor han bor under hennes seng.  Det er fordi hun har de beste hybelkaninene, og noen gode knasende edderkopper.  Han har prøvd forskjellige hus, men alle menneskene har støvsugd for mye. Petronella skjønner at Calle ikke har hatt det så lett og forteller om seg selv.  Da sier Calle at han kan skremme jentene i sjette.  Så når Petronella møter jentene på skolen, og de begynner å erte henne, kommer Calle frem og brøler mot jentene. «Fortsetter dere med å plage Petronella kommer jeg og spiser dere! (Og akkurat da stammer han ikke).

Jentene vil nok ikke erte mer, og de vil kanskje ikke fortelle om noe monster heller, siden ingen vil tro på det. Da Petronella har lagt seg den kvelden, er Calle på rommet. Plutselig kommer et annet kjempestort og stygt monster i form av en røyksky.  Han skal hente Calle hjem siden han har bestått skremmetesten.  Calle blir glad og tror nesten ikke det han hører, men er litt lei seg også.  Han lover å hjelpe Petronella når hun trenger det.   Hun må bare hviske navnet to ganger gjennom nøkkelhullet, så skal han komme.  Så forsvinner begge monstrene i en røyksky - like fort som de dukket opp.

Vurdering:
Dette er en litt annerledes monsterbok.  Jeg tenker at den kan leses som en bildebok om monstre der noen barn kjenner seg igjen i redselen for mørket, samtidig så finner vi en dobbel fortellerstemme her.   Monsteret kan være symbol på klumpen Petronella har i magen når hun skal på skolen.  Hun ligger våken om natta og kjenner på dette og gruer til skoledagen.  Det at hun tar et oppgjør med monsteret, viser at hun selv vil gjøre noe med problemet.  Hun manner seg opp til å stå i mot ertingen.  Denne kan derfor også brukes som en samtalebok om redsel.

Boka er skrevet med humor.  Tegningene i gråtoner er inspirert av Thore Hansen og de er morsomme og gir liv til teksten.  Det eneste som er av farger er de gule monsterøynene og mors grønne briller.

Dette er en fortelling om å være redd, vennskap tross ulikheter og om å ha mot og tro på seg selv. Og selvfølgelig om monstre.

Passer for barn ca. 5-8 år.

Tone Valand, Audnedal folkebibliotek

Trollskallen

Av Alexander Løken
Cappelen Damm 2014
Bokmål
Sjanger: Fantasy



Vi er i Kristiania våren 1887. Edvard Frost er 14 år gammel og jobber som løpegutt for kjøpmenn i byen. Han er barnehjemsbarn og sannsynligvis foreldreløs. Det antydes at barnehjemmet er grobunn for kriminelle guttegjenger, men Edvard velger å holde sin sti rein. Med sitt strie mørkegrå hår blir han lagt merke til. Han blir regnet som pålitelig, og det er vel derfor han får et spesielt og meget hemmelig oppdrag: En pakke skal leveres til historieprofessor Rüdiger Wolf, ekspert på myter og overtro. I pakken er et sølvskrin, en «Sjelefanger» som professoren må ha for å jage en poltergeist som holder på å ta livet av ham. Skrinet blir også viktig for bokas videre handling.

Samme kveld får professoren et oppdrag: Sammen med en Frederik Lazarus blir Wolf sendt ut på en ekspedisjon til Østerdalen der det er funnet en diger hodeskalle, trolig fra et troll. Edvard blir med som professorens assistent. Oppdragsgiveren er den styrtrike og meget spesielle Lucian Leopold Mink, best kjent som Samleren. Oppdraget: Få bekreftet at det er en trollskalle og helst finne et levende troll. Som assistent får Edvard den ærefulle oppgaven å bære skrinet med trollskallen i.

Ekspedisjonen blir langt fra ufarlig. Lokale folk må vise vei og ikke alle er like begeistret for dette. Datter til han som fant skallen heter Alma, og hun blir en viktig brikke i den lange og omstendelige jakten på troll.
Finner de troll? Ja, det gjør de så absolutt. Underjordiske vesener som vi kjenner fra norrøn mytologi og eventyrene dukker også opp. Det blir spennende, dramatisk og ganske underholdende.

Emner: Norrøn mytologi, troll, norsk natur, overtro.

Boka er spennende, men det er mye å forholde seg til. Det krever en god leser, og jeg ser som en forhåpentligvis våken leser en del «huller» i fortellingen. Men jeg kjente lukten av våt og fuktig skog og så for meg ville fjell og bratte daler. Det skal forfatteren ha. Jeg får ikke helt tak på personene og kunne særlig tenke meg å bli mer kjent med Edvard.

For gode lesere fra 11-12 år og oppover.

Hanne Dahll-Larssøn, Kristiansand folkebibliotek

Glassbarna

Av Kristina Olsson
Cappelen 2013
Bokmål


Bille er 12 år og bor sammen med mamma, Ebba i Kristianstad. Faren til Bille er nettopp død og mamma ønsker å begynne på nytt og vil at hun og Bille skal flytte. Mamma finner ett gammelt hus i Åhus som hun synes er perfekt, men Bille er ikke enig. Hun føler noe ikke stemmer allerede i møtet med megleren som virker usikker og stresset. Og når hele huset gir inntrykk av å ha blitt forlatt i hui og hast, begynner Bille å føle en snikende uhygge. Det blir ikke mindre skummelt når takpendelen helt plutselig begynner å svinge og det dukker opp noe små håndavtrykk i støvet på ett bord. Og det er bare begynnelsen.

Ella forsøker å snakke med mamma om alle de uforklarlige tingene, men hun bare fnyser av Bille og tror bare hun prøver å sabotere hele ideen om å flytte. I Åhus blir Bille etter hvert kjent med Alladin, og sammen med venninnen sin Simona, prøver disse tre å undersøke husets historie. Men det er som om noe eller noen ikke vil at de verken skal bo der, eller finne ut hvilke hemmeligheter det skuler. At det har hendt noe grusomt, det er de sikre på, for den gamle nabokona Ella, vet tydeligvis mer enn det hun vil fortelle. De skumle hendelsen blir bare enda skumlere og enda mer truende, og Billie er overbevist om at noen snart kommer til å bli skadet visst de ikke flytter. Så blir mamma syk, og Bille er redd for at det kanskje er for sent…

Glassbarna er en klassisk spøkelseshistorie. Boka er spennende og har ett godt driv. Den er lettlest og har stor skrift.

Boka passer fra 9 – 12 år.

Boka vant den prestisjefulle Barnens Romanpris i 2013 og flere anmeldelser sammenlikner forfatteren med Maria Gripe.

Jann icke Usterud, Vennesla bibliotek

Istimen

Av Helle Cecilie Natholmen
LIV forlag, 2014.
Bokmål


Resymé: Istimen foregår gjennom en natt i nåtid. En familie på tre reiser til mormor på en øy i havgapet. Det er storm ute og det nærmer seg vinter. Mor leser høyt fra boka "Istimen" som har mange, svært mange paralleller til den øya de har kommet til.

Istimen er tiden mellom høst og vinter – før isen fryser. Da står tiden stille og en tidsreise mellom to parallelle verdener er mulig. Bokas hovedperson Marja foretar denne reisen tidlig i boka og møter personer som har forsvunnet fra øya tidligere. Personer, gjerne slektninger, som man tror har forsvunnet på havet.

Marja oppdager nede på Gloøya at hun har overnaturlige krefter. Hun møter Jonas og Peter som forteller henne om livet på øya under havet. Her lærer hun å bruke kreftene sine og de kan brukes mot det onde. Mot skyggene, ridderne og den onde Simon – som kanskje ikke bare er ond likevel?

Istimen veksler mellom høytlesing og dramaet nede på Gloøya. Marja blir fortalt at hun kanskje er den nye vokteren som kan redde de gode fra de onde. Handlingen driver frem og tilbake for å lese Sunnivas bok som kan gi dem løsningen på hvordan de kan reddes og kanskje komme tilbake til den virkelige verden.

Mia som blir lest høyt for av både mor og mormor aner at det er en sammenheng mellom virkelighet og historien om Istimen. Hun forstår etter hvert at både mor og mormor vet noe om Istimens hemmelighet og om personene på Gloøya. Hun får aldri svar når hun spør.

Språk:
Boka har et relativt enkelt språk. Paralle handlinger er angitt med kursiv og vanlig skrift for å skille.  Mye dialog , men en del språkvask og korrektur hadde løftet boka noe.    

Emne:
Spenning - Fantastisk

Alder:
12-15

Vurdering:
Boka er flere steder ullen og uklar i både handling og framdrift. Mange spørsmål tanker dukker opp i hodet til hovedpersonen Marja som vi ikke får noen gode svar på. Samtidig er den intens og spennende.  Barn og unge som drømmer om en annen virkelighet, en parallell verden vil helt sikkert kjenne seg igjen i denne boka.

Torvald Hellum, Vest-Agder fylkesbibliotek

Blå er den varmeste fargen

Av Julie Maroh
Oversettelse: Christina Revold
(Originalens tittel Le bleu est une couleur chaude)
Tekst og illustrasjon:
Minuskel © 2013
Bokmål
Tegneserieroman
Utgitt med støtte fra organisasjonen Fritt Ord.


Hovedinnhold:
«Min elskede når du leser disse ordene er jeg ikke her lenger».
Når fortellingen starter er Emma på vei hjem til kjæresten, Clémentines, foreldre. Hun skal arve det mest verdifulle Clémentine noen gang eide – dagbøkene hennes.

Oktober 1994: Clémentine er ei helt vanlig tenåringsjente på 15 år. Hun går på videregående, henger med vennene sine, og går på date med gutter. En dag hun skal møte en gutt som heter Thomas på Grand Place, får hun øyekontakt med ei jente med blått hår. Hun blir sammen med Thomas, men hun klarer ikke å ha et seksuelt forhold med ham.

Etterhvert blir det slutt med Thomas, og Clémentine drømmer gang på gang om å gjøre «unaturlige» ting med jenta med det blå håret. Noen måneder seinere da ei venninne kysser henne, blir Clémentine så glad for at noen andre kjenner på de samme følelsene som henne, men hun har misforstått hva kysset betyr. Hun blir flau når hun skjønner sannheten, og vil bare være for seg selv.

Clémentine har en homofil kamerat som heter Valentin, og sommeren 1996 tar han henne med på en homsebar. Der møter hun endelig jenta med det blå håret igjen. Jenta heter Emma, og de to blir gode venner. De snakker daglig på telefonen og treffer hverandre så ofte de kan. Clémentine strever med å godta det hun føler for Emma. Hun har lyst på henne, men skamfølelsen griper tak i henne og hun hater seg selv. Til slutt klarer ikke Clémentine å holde følelsene for seg selv lenger, og forholdet mellom de to jentene utvikler seg til et turbulent og hemmelig kjærlighetsforhold.

I flere måneder er jentene lykkelige og har det godt sammen, men Clémentine begynner å streve med at Emma har en kjæreste, Sabine, som hun ikke er klar for å gjøre det slutt med. De har begge to løyet så mye de siste månedene, og Clémentine vil være sammen med Emma på ordentlig nå, men når Emma endelig gjør det slutt med Sabine blir Clémentine redd og trekker seg unna.
To måneder etter jentene så hverandre sist sitter Emma utenfor Clémentines hus. Hun er desperat og fortvilet. De to blir sammen igjen, men når Clémentines foreldre finner ut av jentene er kjærester vil de ikke ha noe med dem å gjøre.

November 2008: Clémentine og Emma har levd sammen i 11 år, men Clémentine har ikke hatt fred i sjelen siden dagen hun ble kastet ut og faren hennes sa at hun ikke var datteren hans lenger. Hun forteller Emma at hun har vært utro med en mann, og Emma kaster henne ut. Når de to kvinnene endelig finner tilbake til hverandre, viser det seg at Clémentine er syk. Hun har misbrukt piller og hjertet svikter. Hun skriver sitt siste dagbokinnlegg til Emma der hun forteller at det hun vil ta med seg er de gode minnene fra årene de har hatt sammen. Hun bønnfaller Emma om å leve. «Den kjærligheten vi delte lever videre hinsides døden:»

Språk:
Språket varierer mellom snakkebobler og firkanter med utdrag fra Clémentines dagbok. I snakkeboblene er språket stort sett enkelt og rett fram. På meg virker det troverdig med tanke på hvordan man snakker med hverandre. Språket i utdragene fra Clémentines dagbok er mer poetisk og fullt av følelsene og tankene hun strever med.

Illustrasjoner:
Ettersom dette er en tegneserieroman blir historien fortalt like mye ved hjelp av bilde som tekst. Bildene er vakre og såre. Julie Maroh formidler gjennom bildene en sterk historie full av følelser. Som leser kan man kjenne på kroppen alle de følelsene karakterene har: sinnet, frykten, sorgen og lidenskapen. Fargene er duse. Brunt, grått og beige. Den eneste andre fargen i boka er blått, mange ulike nyanser av blått, fordi alle Clémentines minner etter at hun møtte Emma har blitt farget blå.

Emne:
Kjærlighet og seksualitet. Oppvekst. Selvbilde og selvaksept. Fordommer.

Aldersgruppe:
Passer for jenter fra 15 år og oppover, og for alle voksne som ønsker å lese en sterk fortelling om kjærlighet.

Vurdering:
Denne tegneserieromanen handler om hvor vanskelig det kan være å godta seg selv, særlig når dine nærmeste ikke gjør det, og om hvor vondt det er å føle seg annerledes. Fortellingen sier mye om hvor mange fordommer som fortsatt finnes om homofili og homofile kjærlighetsforhold. Det er en sterk, vakker og sår leseopplevelse.

Miriam Danielsen, Lyngdal bibliotek

Sammen skal vi holde himmelen

av Ellen Fjestad Schibsted
Schibsted 2012
Bokmål


Hovedinnhold:
En motorsykkelulykke er begynnelsen på det hele. Møtet mellom Gard og Luka. Han er 19 år, har blå øyne, kjører motorsykkel og er trommis. Hun er 17 år, sortkledd, miljøaktivist og kunstner.
De føler seg begge utenfor samfunnet og kjenner seg igjen i hverandre. Ingen av dem drømmer om å bli gamle, tvert i mot føler de seg utslitt allerede. Det blir en hjerterå kjærlighetsfortelling.

Emne: Kjærlighet

Språk: Malerisk og poetisk. Veldig godt skrevet.

Vurdering:
Jeg liker måten boken er skrevet på, måten fortellingen stiger frem, som en godt skrevet symfoni. Spesielt liker jeg forfatterens innsikt i karakterenes følelser og personlighet. Boken stiller spørsmål ved leserens verdisyn, og det er flere steder jeg blir sittende å tenke over egne verdier. Fortellingen har god fremdrift og jeg er med hele veien, selv om det er noen av valgene deres jeg ikke kan være enig i.

Forfatteren vant Schibsteds manuskonkurranse for barn og ungdom med denne boken, og det kan jeg godt forstå. Jeg stiller meg derimot litt uforstående til at dette skal bli en trilogi ettersom historien føles avsluttet.

Jeg tenker boken vil passe til ungdom fra 15 og oppover. Kanskje særlig til leserne av "Store følelser" (Green m.fl.)

Beate Bjørklund, Søgne bibliotek

Malstrøm

Av Caterina Cattaneo

Gyldendal Forlag 2014.

Bokmål

Vi møter Live, en ung jente akkurat ferdig med videregående. Lei av alt, utfrysingen, mobbingen, den triste tilværelsen hjemme etter det som skjedde hennes søster Monica, bestemmer hun seg for å reise på Interrail. Hun skal ut i Europa, men det foreldrene ikke vet er at hun planlegger å holde seg borte..

Live kommer seg endelig ut og setter seg på toget hun skal ta til Gøteborg, og så videre til København, men så møter hun Robert. Han er sjarmerende og pen, og hun liker ham med en gang. De slår an tonen såpass mye at når Robert vennlig informerer henne at hun ikke er på toget til København, men på toget til Trondheim…, bestemmer Live seg for å bli med videre uansett.

Vel fremme i Trondheim har Live og Robert blitt godt kjente med hverandre på toget. De har begge funnet ut at de er glade i å dykke, Robert jobber til og med i en dykkebutikk. Han inviterer henne til å bo hjemme hos han, og til å bli med han på et vrakdykk i en fjord utenfor Trondheim.

De låner bilen til Roberts sjef, da det er lettere å låne den, enn bilen de egentlig skulle låne, slik at de slipper å flytte det tunge utstyret. Men da de tar seg en pause på et rastestopp, så oppdager Live noe i en gul bag bak i bilen.., et håndvåpen, og sammenrullede eurosedler- hva betyr dette?

Språk:

Språket er lettlest og ungdommelig, muligens litt for «ungdommelig». Følte forfatteren prøvde litt hardt å få det til å høres mest mulig ungdommelig ut med litt banning lett spredd i boken.

Passer for:

Ungdommer som liker en lett historie med mange elementer, kjærlighet, dykking, drama og en god dose spenning. Vil anbefale 15 år og oppover, kanskje 16 år og opp, da det er litt banning og noen semi-eksplisitte sex scener beskrevet i boken.

Emne:

Kjærlighet- Dykking- Spenning- Skatter

Vurdering:

Delvis kjærlighetshistorie, delvis spenningshistorie med høyt tempo, denne boken var et blandet drops. Den var lettlest og engasjerende, Live er en interessant karakter, og vi blir godt kjent med hennes tanker og følelser. Selv om vi ikke blir like godt kjent med Robert, da vi ser historien helt fra Lives side, synes jeg han var en fascinerende og sympatisk karakter. Han og Live har noen gode samtaler om forskjellige emner i løpet av boken, som får en dybde ved seg på slutten av boken.

Noen blir kanskje skuffet over sjangerskiftet midt i boken, men jeg likte den nokså godt og synes det var en god måte å få litt mer fart i boka på. En midt -på –treet bok for de som liker litt av hvert.

Tina Øyna, Tangen VGS.

Familiehemmeligheter

av Isol
Oversatt av Kari Risvik
Gyldendal 2014

Hovedpersonen, som er ei lita jente, oppdager en morgen at mamma egentlig er et pinnsvin. Hun forstår at mamma bruker mye tid og mange hjelpemidler for å se ut som den vanlige mammaen. Den fryktelige oppdagelsen gjør henne urolig for om hun kan bli et pinnsvin snart, siden håret hennes også er litt bustete om morgen.

Dette er en alvorlig hemmelighet som hun ikke kan dele med noen. Hun kan i hvert fall ikke snakke med venninnen Elisa, som har en mamma med veldig fine krøller.

Når hun skal på overnatting hos Elisa står hun veldig tidlig opp å stelle håret sitt slik at Elisa ikke skal forstå hva som holder på å skje. Men det er da hun oppdager det; at mammaen til Elisa egentlig er en bjørn om morgenen.

Språk: Korte setninger og lite tekst, 2-3 setninger pr. side. Setningene er likevel innholdsrike i samspill med illustrasjonene. Tekst og illustrasjon er viktige for å forstå hele innholdet i boka. Illustrasjonene er enkle strektegninger som er fargelagt i gult, blått og rødt.

Emne: Å føle seg annerledes

Alder: En billedbok som passer for alle, men retter seg først og fremst til førskolebarn.

Vurdering: En morsom og fin bok der både små og store kan kjenne seg igjen. Barn vil oppdage at alle familier i grunnen er ganske like og at de fleste er bustete på håret om morgenen. De fleste familier har likevel noe som er skjult for omverdenen. Det samsvarer ikke med den fasaden familien ønsker å vise fram. Barn er også opptatt av fasade, men de forstår ikke alltid sammenhengene. De ser sin egen og andres familie gjennom ”nøkkelhullet” og de oppdager bare bruddstykker av sannheten.

Boken kan brukes til tema/debatt i skolen både på barne- og ungdomstrinnet. Den kan også brukes som ”døråpner” for flere typer familiehemmeligheter.

Hilde Irene Tveit ved Kristiansand folkebibliotek