Viser innlegg med etiketten hemmeligheter. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten hemmeligheter. Vis alle innlegg

søndag 23. november 2014

Lykkeravnene

Av Paul Durham
Aschehoug 2014
Boken er oversatt til bokmål av Jan Chr. Næss

Hovedinnhold:
Boken handler om Siv Kvede som er elleve år og bor sammen med moren Ebba, søsteren Lotte og katten Skygge i Sølepyttstien i Svartlågsbyen. Vennene Siv, Folly og Kasper har stjålet den hemmelige boken «Sørens skattkammer» og leser om Myrslasker og Lykkeravner som herjet i Svartlågsbyen i tidligere tider. Det er blitt sagt at Lykkeravnene utryddet de farlige Myrslaskene, men nå hevder noen å ha sett en Myrslask i byen. På Svartmånenatta sniker Siv seg ut på fest sammen med Folly i gjestehuset Daufisken. Der ser hun moren sammen med en fremmed mann. Han har flere arr i ansiktet og mange tatoveringer. Hjemme igjen har katten Skygge stukket av mot myrene. Siv følger etter og blir overfalt av en Myrslask. Hun blir reddet og får tak i en liten pung som blant annet inneholder en tann.

Siv treffer mannen fra Daufisken igjen ved Gravlunden. Hun kaller ham Harmløs. De inngår en avtale. Hun skal gi ham frokost hver dag, samtidig som hun lover å aldri snike seg ut om natten mer. Selv har Siv planer om å stille ham mange spørsmål om det hun lurer på. Myrslasken Lærblad, er i byen. Det blir store opptøyer, men han blir til slutt fanget. Harmløs dukker opp hos Ebba, og det viser seg at han er Siv og Lottes far. Og han er en Lykkeravn. Det blir slagsmål med lensmannen, og familien Kvede må flykte fra soldatene gjennom en underjordisk tunnel.

På Grimesletta er det fest. Siv, Folly og Kasper drar dit. Flere Myrslasker kommer og krever at Lærblad blir sluppet fri. Hvis ikke, vil de jevne byen med jorden. Siv er tatt til fange i borgen til Langsjans, jarlen som styrer over byen. Harmløs kommer for å redde henne, men blir selv tatt til fange. Gutten Trutt henter Siv om natten og bringer henne til Harmløs. De legger en plan som omfatter tre steder: døren til skogen Bakevja, broen over Svartlågen og Daufisken. Siv skal åpne døren, så tenne Lykkegrytene ved broen, før hun skal dra til moren i Daufisken. Men Siv overhører en samtale om at Langsjans skal sende soldater til Daufisken. Hva skal hun nå gjøre?

Avslutningen på historien om Siv og Harmløs tar en overraskende vending som blant annet involverer katten Skygge og hans magiske evner.

Språk:
Boken har et lett og ledig språk med mange malende beskrivelser av skikkelser og områder.
Det er lett å leve seg inn i handlingen og dialogene.

Emne:
Boken handler om monster, skurker og mørke hemmeligheter. Den handler om en jentehelt med sterk vilje til å trosse farer og hindringer.

Vurdering:
Jeg mener boken passer for de som er 10 år og oppover. Det er en forholdsvis lettlest bok på litt over 400 sider.

«Lykkeravnene» er en spennende og medrivende fantasy-fortelling. Den fenger leseren med gode skildringer og dramatiske høydepunkt. De ulike illustrasjonene underbygger handling godt. Dette er absolutt en bok jeg kan anbefale! Det er bare å vente på bok nummer to i denne planlagte trilogien.

Kristin Merete M. Vikse, Lyngdal bibliotek

mandag 12. mai 2014

Helene og den store hemmeligheten

Tekst og illustrasjoner: Tor Freeman
Oversetter: Trond Ole Paulsen
Godboken 2014
Utgitt 1. gang i Storbritannia 1988


Helene er hovedpersonen. En dag forteller Mona en hemmelighet til Helene, men hun må love å ikke si den til noen. Nå har plutselig Helene også en hemmelighet. Hun har så lyst til å fortelle den til Jenny, og bare til henne. Hun er i tvil om hun bør gjøre det. Det er vanskelig å gå og tenke på en hemmelighet og ha den helt for seg selv.

Kanskje kan hun fortelle den til Sigurd, men ombestemmer seg i siste liten. Til slutt klarer hun ikke å holde seg lenger og hun forteller hemmeligheten til Jonas. Nå har han også en hemmelighet. Kanskje kan han fortelle den til Mathias, men bare Mathias, og han må ikke si den til noen.

Mathias får vite hemmeligheten, men klarer slett ikke å holde på den og forteller den videre til Lene og Beate. Beate bryr seg ikke om hemmeligheter, men Lene kan nesten ikke vente med å få fortalt den til Mona. Hun er nemlig bestevennen hennes og til bestevenner forteller man alt. Nå er plutselig Monas hemmelighet ingen hemmelighet lenger. Mona skjønner at Helene har fortalt den videre selv om hun slett ikke skulle.

Vurdering:
En klassisk historie om hemmeligheter som blir fortalt videre. Hovedpersonene er dyrefigurer. Helene er en katt og hemmeligheten var aldeles for stor for en liten katt. Mona er en hare, Sigurd en ape, Jonas en skilpadde, Mathias en hund og Lene en sjiraff.

Illustrasjonene er utført i enkel strek og holdt i duse varme farger. De er fortellende og en tenker ikke så mye på at det er dyrefigurer.

Som leser blir vi ikke hemmeligheten fortalt med ord men vist i en illustrasjon på siste side.  Mona er forelsket i Sigurd.

Enkel og søt historie for barn i førskolealder.

Marit Håland, Mandal bibliotek

Familiehemmeligheter

av Isol
Oversatt av Kari Risvik
Gyldendal 2014

Hovedpersonen, som er ei lita jente, oppdager en morgen at mamma egentlig er et pinnsvin. Hun forstår at mamma bruker mye tid og mange hjelpemidler for å se ut som den vanlige mammaen. Den fryktelige oppdagelsen gjør henne urolig for om hun kan bli et pinnsvin snart, siden håret hennes også er litt bustete om morgen.

Dette er en alvorlig hemmelighet som hun ikke kan dele med noen. Hun kan i hvert fall ikke snakke med venninnen Elisa, som har en mamma med veldig fine krøller.

Når hun skal på overnatting hos Elisa står hun veldig tidlig opp å stelle håret sitt slik at Elisa ikke skal forstå hva som holder på å skje. Men det er da hun oppdager det; at mammaen til Elisa egentlig er en bjørn om morgenen.

Språk: Korte setninger og lite tekst, 2-3 setninger pr. side. Setningene er likevel innholdsrike i samspill med illustrasjonene. Tekst og illustrasjon er viktige for å forstå hele innholdet i boka. Illustrasjonene er enkle strektegninger som er fargelagt i gult, blått og rødt.

Emne: Å føle seg annerledes

Alder: En billedbok som passer for alle, men retter seg først og fremst til førskolebarn.

Vurdering: En morsom og fin bok der både små og store kan kjenne seg igjen. Barn vil oppdage at alle familier i grunnen er ganske like og at de fleste er bustete på håret om morgenen. De fleste familier har likevel noe som er skjult for omverdenen. Det samsvarer ikke med den fasaden familien ønsker å vise fram. Barn er også opptatt av fasade, men de forstår ikke alltid sammenhengene. De ser sin egen og andres familie gjennom ”nøkkelhullet” og de oppdager bare bruddstykker av sannheten.

Boken kan brukes til tema/debatt i skolen både på barne- og ungdomstrinnet. Den kan også brukes som ”døråpner” for flere typer familiehemmeligheter.

Hilde Irene Tveit ved Kristiansand folkebibliotek