Verdens verste rektor

Av Marius Horn Molaug
Gyldendal 2014
Bokmål
104 sider

 «Jeg klarte ikke å ta øynene vekk fra vortene hans. Digre, skrukkete rosinvorter med hår på tuppene. De så giftige ut, som paddevorter. Klassen var samlet i gymsalen for siste gymtime før svømmedagen. Vi tørrtrente på livredning, og rektor hadde tatt av seg på overkroppen for å gjøre øvelsen så realistisk som mulig. – OM EN UKE ER DET SVØMMEDAGEN, DA ER DET ALVOR! LIVREDNING HANDLER OM LIV OG DØD!» Slik starter Marius Horn Molaug sin premierte bok VERDENS VERSTE REKTOR.

Ruben går i femte klasse og gruer seg vilt til dagen som snart kommer. Han kan ikke svømme og i tillegg er han livredd rektor. Det virker helt umulig for ham å oppfylle kravene til svømmeknappen: Å svømme 25 meter. Dykke ned til bunnen av bassenget og å redde rektor. Sammen med bestevennen Kent må han komme opp med en plan for å unnslippe, eller aller helst stoppe, svømmedagen.

Og det er det boka handler om – Rubens fortvilelse og guttenes kreative ideer for å kunne unnslippe eller stoppe det hele. Og tida går. Kanskje det er lurt å bli syk, så syk at han slipper det hele? De lager seg en lang sykdomsliste. «Dette er ikke lett, sa Ruben. – Hvor får man tak i sykdommer? Man kan liksom ikke bare gå i butikken og kjøpe en sykdom. – Hva om det fins noen helt perfekte sykdommer som vi ikke vet om, sa Kent. –Tenk om det går an å få rektorfluensa eller svømmeskolefobi». Han gjør om på stemmen sin og later som om han snakker i telefonen: «Beklager, rektor, men min sønn Ruben har fått kronisk rektorfluensa og dobbeltsidig svømmeskolofobi med vannblemmer og svømmehud over hele kroppen. Han kan dessverre ikke komme på skolen mer i sitt liv. Ha det».

Boka har tretten korte kapitler og en overraskende slutt. Jeg tror ikke ulykkestallet 13 er tilfeldig valgt. Hele tiden klippes dagene og timene som er igjen til denne ulykksalige årlige begivenheten kortere og kortere. Kapittel 13 starter slik: 0 dager igjen!!!!!!!!!!!!! Her er til og med rød farge tatt i bruk for å forsterke det hele.

Innimellom guttenes ville påfunn som fører dem til både barnehage og aldershjem for å bli syke får Ruben tilfeldigvis vite om rektors egen hemmelighet. Han har hamsterallergi. Da er det bare én ting å gjøre. De må gi ham en HAMSTEROVERRASKELSE – før svømmedagen!

Forfatter Marius Horn Molaug er glad i humor. Han mener at humor er det viktigste av alt og at det er slitsomt dersom en skal ta alt seriøst. Han må ha humor og lek i hverdagen for å trives – og det gjør han, som redaktør for Donald. Jeg har latt meg fortelle at ideen til denne boka begynte med rektorskikkelsen og at Molaug tror det finnes en touch av rektorangst i oss alle – og den følelsen er det gøy å tulle litt med. Det gjør han så absolutt i denne boka.

Tegneserieredaktøren og barnebokforfatteren Molaug er opptatt av å fortelle visuelt underholdende historier. Sammen med illustratør Kristoffer Kjølberg har han absolutt klart det. De mener at kombinasjonen tegninger og tekst er viktig for å vekke lesegleden hos barna, særlig guttene. Det tror jeg de har rett i.

Språket er lett og ledig med korte setninger. Det er humoristisk og inneholder flere ganger overraskende vendinger. Forfatteren har bakt inn geografi og historie på finurlige måter. For eksempel får vi se bilder av rektors rektorforfedre som henger i glass og ramme i skolens aula. Her finner vi blant annet rektor Judasen, rektor Hårfagresen, rektor Svartedausen, Draculasen, Napoleonsen, Skrikesen og rektor Hitlerud – alle med graverte gullplaketter med navn og årstall som henviser til virkelighetens verden.

Som nevnt er det Kristoffer Kjølberg som står for illustrasjonene. De er enkle, humoristiske strektegninger for det meste i svart/hvitt. Der farger er tatt i bruk er det for å understreke budskapet. Nevnte rektorportretter har fått flotte rammer og sterke farger. Svømmeeggene under er gjenkjennelige oransje og rødt/grønt benyttet for å bekrefte hva som er rette eller gale grep i livredningssituasjonen. Tegningene minner om tegneserier og snakkebobler er mye brukt. Det gjør både tekst og tegninger lette å lese.


Selv om boka først og fremst er morsom, og målgruppen er de unge, er det mye for voksne her også. Samtidig tar den opp temaer som er viktige. Deriblant skole og lærere. Gode lærere og dårlige, og her en ekstremt ufordragelig rektor. Ja, en riktig slem en som absolutt burde «settes i skammekroken». Med sin humor gjør forfatteren på en måte nettopp det.

Forlaget har satt aldersanbefaling fra 6-9 år. Min testleser, en gutt på 10, likte boka veldig godt!
Boka har ellers vunnet Grafills gullmedalje i 2015 i kategorien Skjønnlitteratur Barn og ungdom.  (Grafill er en norsk interesseorganisasjon for utøvere og studenter innen visuell kommunikasjon).  Juryens kommenterer boka slik: «Gjennomtenkt og morsomt fra perm til perm. God flyt mellom tekst og tegning, boken oppleves som lett å lese, samtidig som den bugner av innhold. Fint med gjennomgående begrenset fargebruk i illustrasjonene, som gjør at noen detaljer fremheves».

VERDENS VERSTE REKTOR kommer snart til å få sine oppfølgere. Forlaget røper allerede nå at til sommeren kan vi bli med Ruben og Kent på VERDENS VERSTE FERIE og VERDENS VERSTE JUL slippes til høsten. Det gleder jeg med til.

Anmelder er Kirsten Moi Øvstedal, Flekkefjord bibliotek

Zombie-Bjarne

Av Sigbjørn Mostue
Illustrert av Ketil Bleidin.
Cappelen Damm 2013.


Hovedinnhold:
Emma og Emil er tvillinger. Emma liker å surfe på nettet mens Emil liker å spille dataspill. Naboen deres er en sur og gretten eldre herremann ved navn Bjarne og er rektor på skolen deres.

Normalt pleier Bjarne å feire jul hjemme, men i år skal han til Karibia. Han har kjøpt nytt videokamera, men på vei hjem fra butikken begynner det å snø og bakken blir glatt. Da Pus, hunden til Emma og Emil, bjeffer mot den syklende Bjarne, skvetter Bjarne til og velter sykkelen, det nye videokameraet blir ødelagt og Bjarne blir enda mer gretten enn vanlig. Emma som betrakter det hele gjennom vinduet får veldig dårlig samvittighet. Emma overtaler faren til å la Bjarne låne deres videokamera, siden de ikke rekker å erstatte det som gikk i stykker før Bjarne drar til Karibia samme kveld.

I løpet av romjula kommer det et merkelig innslag på nyhetene. En zombie er blitt observert på et cruiseskip. Zombien prøvde å spise hjernen til en liten gutt. Noen dager senere oppdager Emma at det kommer lys fra nabohuset. Kanskje de kan få tilbake videokameraet slik at de kan filme årets juletre før det tas ned. Emma, Emil og Pus tar seg en tur bort til naboen og får seg tidenes største overraskelse. Bjarne er fryktelig tynn, huden virker som om den er blitt flere nummer for stor for kroppen, og huden hans er blitt grå. Øynene er blitt store og gule. Neglene har blitt lange og har fått samme farge som øynene. I tillegg til alt dette kommer det en søt og råtten stank fra ham.

Emma innser at rektoren må være syk og kjenner på panna hans, den er iskald. Idet Emma skal til å hjelpe Bjarne i seng griper han rundt hodet hennes og åpner et siklende gap. Heldigvis er Bjarne fortsatt redd for Pus som setter i å bjeffe og knurre mot Bjarne slik at de kommer seg vekk.

Bjarne har klart å fornærme innbyggerne i en Haitisk landsby og har dermed blitt gjort til en zombie som straff. Selv om Bjarnes nye diett består av hjerner, helst barnehjerner, så kan han også spise gelé, så lenge han tror det er hjerner. Emma og Emil innser at de kan utnytte situasjonen til sin fordel ved å få Zombie-Bjarne til å forandre skoleetiketten. Drømmer om fritimer hele dagen med filmtitting, godteri og brus er nå absolutt en mulighet. Så var det bare å få Zombie-Bjarne inn på skolen uten at noen barnehjerner blir fortært og ingen av lærerne merker noe...

Emne: 
Humor, spenning, zombier, skole og ansvar.

Målgruppe:
Alder boka passer for: 9/10 – 14 år.

Vurdering: 
Jeg ELSKER skrekksjangeren. Jo mer blod og gørr jo bedre. Det er bare en del av skrekk-sjangeren jeg ikke helt har sansen for; zombier. De er treige, dumme og tenker bare på ÉN ting, hjerner. Jeg har ikke tall på hvor mange zombie-filmer jeg rett og slett har skrudd av fordi jeg har syntes at de har blitt for dumme. Men noen zombie-filmer har jeg faktisk likt; Død snø, Shaun of the dead og Warm bodies også at jeg ELSKER spillet Plants vs. Zombies. Også må jeg ikke glemme at jeg er stor tilhenger av Pride and prejudice and zombies. Hvor vil du hen med alt dette zombie-pratet lurer du sikkert på. Vel, jeg liker zombier når de ikke skal være skumle, men morsomme. Zombie-Bjarne er en slik bok, den er ikke skummel, ikke egentlig, men den er morsom. Jeg er til tider mer redd for de andre lærerne, Pus og skolens største bøller enn jeg skremmes av den hjernespisende rektoren, han er jo bare sulten stakkar.

Jeg har ikke prøvd ut denne boka til høytlesning ennå, men jeg gleder meg til å prøve, for jeg tror den vil fungere utmerket.

Caroline Louise Gabrielsen, Kristiansand folkebibliotek

Portvokterne

Av Martin Fyrileiv
Illustrert av Andreas Fyrileiv
Schipsted 2014
Bokmål


Første bok i en forventet trilogi. Serien heter Bergtatt.

HANDLING:
Hovedperson Einar har det ikke så greit på skolen. Blir mobbet, men møter Tuva som blir venn og etter hvert en medsammensvoren. Far til Einar forsvinner støtt og stadig under påskudd av at han må jobbe. En dag blir den gamle nabodamen funnet myrdet. Det ser ut som et rovdyr har drept henne..

I kjelleren i huset til damen finner de en merkelig bok med runer. De oppdager også en skjult portal. Det blir begynnelsen på en spennende, fantasifull og dramatisk reise til et rike befolket av dverger og troll av ymse slag. En verden i Jotunheimen, hvor både moral og mot blir satt på prøve og Einar skal oppdage sannheten om seg selv.

SPRÅK:
Ikke stor litteratur, men effektivt fortalt. Historien flyter godt og action skrus voldsomt opp mot slutten.

Dette er klassisk fantasy som møter norrøn mytologi. Sigbjørn Mostue var vel første mann ut med dette konseptet i Norge ( Gravbøygen våkner ) og Fyrileiv klarer seg godt sammenlignet med ham.
Det er spennende,skummelt og tradisjonen tro, litt morsomt.

God cliffhanger  i epilogen.

Et ypperlig valg for gutt eller jente som vil prøve seg på sin første fantasybok.
Illustrasjonene må også nevnes . De fungerer fint i forhold til tekst.
Passer for 10 til 13 åringer.

Petter Røren, Lyngdal Bibliotek

Krise-Kristine er en katastrofemagnet

av Joanna Nadin
Illustrert av Jess Mikhail
Oversatt av Jan Chr. Næss
Gyldendal 2013
Bokmål

Hovedinnhold:
Møt barnas nye favoritt: Krise-Kristine! En jente med likhetstrekk av Rampete Robin. Kristine skaper kaos og kriser hvor enn hun går, men det er ikke hennes skyld – ting går bare ikke alltid som planlagt. For eksempel da hun vil leke frisør ender det opp med at kusina hennes blir skalla. I denne boka får du tre historier om Krise-Kristine, som egentlig heter Kristine Olsen, familien hennes og bestekompisen Kosmo. Dette er første bok om Krise-Kristine.

Språk:
Boka er lettlest med morsomme illustrasjoner på hvert oppslag. Språket er barnslig med mange småord som barn gjerne bruker i sine tekster, som for eksempel ”og så”, ”så da”. Setningene er også veldig lange, med innskutte setninger og digresjoner – også slikt et barn snakker og skriver. Språket er krydret med bokstaver i ulik størrelse, bokstaver i kursiv og innrammede ord med stjerner. Ulike lister og nummerering av viktige ting, snakkebobler og mye bruk av kolon. 

Emne:
Humor.

Alder:
Høytlesingsbok fra 1. klasse eller lese-selv fra 3.-6. klasse. Som høytlesing passer den for både gutter og jenter. Som lese-selv-bok vil den nok tiltrekkes mest av jenter, siden framsideillustrasjonen og tittelen er ei jente.

Vurdering:
Ei morsom bok som passer til høytlesing. Som skolebibliotekar er det gøy å komme over bøker som kan passe til høytlesing for både gutter og jenter. Humoren i boka passer godt for barn, som voksen må jeg ha barnebriller på for å like boka og humoren. Jeg har brukt ei jente i 4. klasse som testleser for meg. Hun leste boka selv, og tilbakemeldingene var: ”BRA, MORSOM, RAR – terningkast 5, nei forresten 6”. Jeg tror forlaget med fordel kunne laget tre små bøker fremfor å trykke tre historier i ei bok. Det ville ha gjort det lettere ”å selge” boka til unge lesere.

Line H. Hjellup, skolebibliotekar Spangereid skole og veileder i lesing Kompetansesenter sør.

Røversommer

av Siri Kolu
Mangschou 2013
Bokmål
235 sider
Hovedinnhold:
Familien til Vilja er på vei til bestemor. Det er sommerferie og i baksete sitter Vilja og søsteren Vanamo. Stemningen er heller dårlig. De to søstrene tretter og momser smågodt. Men så skjer det; bilen deres blir stoppa av en minibuss med heist sjørøverflagg. På finurlig vis blir smågodtet og Vilja røvet uten at foreldrene for avverget kidnappingen.

Dermed blir sommerferien for Vilja en skikkelig røverferiesommer sammen med familien Røverud. Egentlig pleier de ikke å røve barn, men nå trengte Røverudbarna selskap. Det tar ikke så lang tid før Vilja finner seg ganske godt til rette hos familien og sommerferien blir både gøyal og spennende. Det blir råkjøring langs de finske landeveiene, ville røvertokter og campingliv med tøys og tull. Og Vilja er lærenem og gjør nytte for seg. Der Røverudene gjør det meste på innfallsmetoden, er Vilja mer systematisk med planlegging og nedskrevne regler. Sommerens høydepunkt som hele røverklanen gleder seg vilt til er sommerfesten. Her møtes Finlands røvere og det festes og konkurreres i stor skala. Men Vilja føler nok litt på at hun egentlig ikke hører hjemme hos røverne. Hun vil hjem til høsten før skolen begynner. Vi aner at hun også er litt sår for at familien hennes ikke har gjort mer for å få henne tilbake. Vilja legger en plan og gjennomfører returen.

Vurdering:
En morsom tulle-tøyse bok. Gøy var den, men for meg ble det litt mye brøling, hyling og rampestreker. Jeg savna framdrift i den første halvdelen av boka. Forfatteren har vunnet både Finlandia Juniorpris og Finsk Barnebokinstitutts Laivakello-pris. «Fortellerstilen minner om både Roald Dahl og Astrid Lindgren!» står det bak på boka. Men der mangler det en del etter min mening.

Språk:
Boka er oversatt fra finsk av Tor Tveite. Jeg syns det var mye dialoger og mange voksne ord som egentlig blir for vanskelig for målgruppen (ett eksempel; fagforeningskontingentfradrag).

Emne:
Humor

Alder:
7 – 10år.

Liv Jorun Østerberg Askland, Kristiansand Folkebibliotek

Verdens farligste gjeng

av Arne Svingen
Cappelen Damm 2013
Bokmål og dialekt

Hovedinnhold:
«Verdens farligste gjeng» består av fire historier om kvartetten som tilbringer dagene etter skoletid i «Uhyggens borg» i «Ondskapens skog». I virkeligheten er det en liten trehytte i skogholtet bak blokkene hvor de bor. Gjengen består av Bukspretten, Dødser’n og Killer.

I den første historien «Den svarte Vampyrrosa» får vi høre om hvordan guttegjengen fikk et medlem til, nemlig en jente.  Hun er tøff og uredd og ikke lik noen andre jenter de kjenner. Vampyrrosa blir hennes navn. I virkeligheten har de langt kjedeligere navn og spiser middag klokken fem. Men inne i skogen, langt unna de voksne, skjer alle de spennende tingene.

Den andre historien i boken heter «Spyttekonkurransen». Der er det helst guttene som konkurrerer, men Vampyrrosa har alltid kule ideer å komme med.
«Den blodige hevnen» som er den tredje historien er de i klammeri med styreformannen i borettslaget som vil rive «Ondskapens borg». Den er ikke bygget etter forskriftene og kan være farlig lekeplass for barn, mener han. Vampyrrosa har nok en gang ideer om hvordan de løser dette problemet.

I den siste historien «En fæl natt» skal de overnatte i «Ondskapens borg». Da er det grøss og gru og nifse historier til kveldsmat. Det er ikke alle som er så tøffe som de tror!

Språk:
En blanding av lett språk, direkte tale, tegneseriegenre og dialekt. Det kan virke forvirrende, men i denne boka passer det!

Emne:
Spenning, humor og vennskap

Boka passer for:
Gutter 7 – 10 år

Vurdering:
Boka er morsom, passe skummel og er flott illustrert av Ida Larmo

Reidun Høiland, Farsund bibliotek

Nikolai og gjengen

av René Goscinny
Illustrert av Jean-Jacques Sempé
Første gang utgitt på fransk i 1963 med tittelen «Le petit Nicolas et les copains»
Bøkene om Nikolai kom først ut som avisstriper i Frankrike.
J. M. Stenersens forlag, 2012
142 s., ill.
Bok 4 i serien om Nikolai

Boken består av 16 episodiske fortellinger fortalt av Nikolai, og handler om ham selv og klassekameratene hans.

Fortellingene handler om hverdagslige ting i guttenes liv knyttet til hjem, skole og fritid. Felles for alle historiene er at det starter i fred og fordragelighet, forviklinger (ofte språklige) oppstår og det hele ender ganske ofte i krangel og kaos guttene imellom. Karakterene er ganske utålmodige, de truer ofte med bank, men de er litt sympatiske også. Det lønner seg ikke å være skolelys slik Ansgar er, for skolelys blir mobbet.

Boken bærer preg av at den er femti år. For eksempel straffes elevene på skolen enten med slag med linjalen eller at de må skrive samme setning hundre ganger eller mer. På skolen er det rene gutte- og jenteklasser. Nikolais nærmeste nabo er Trine-Lise. Hun blir bedt til Nikolai for å spise kake sammen med alle guttene – noe som setter begge kjønn på prøve. Nikolai blir bedt i bursdag til Trine-Lise, med vannkjemmet hår og blådress og med beskjed fra mamma om å oppføre seg veldig pent og være en ekte herre. Mammaen til Trine-Lise synes Nikolai er en ordentlig ”elskling” og at hun ”aldri har sett en så skikkelig liten gutt”.

Ikke alle er enige i det – for Nikolai og vennene hans blir sett på av de voksne som rampegutter. De er ganske oppfinnsomme og lekende, altså som gutter flest. Nikolai er en liten Emil som ikke gjør slemme ting med vilje.  Dagbladet skrev i september 2011 at bøkene om Nikolai er «befriende ukorrekt 50-tallshumor» og at de har «et snev av både Roald Dahl og Emil i Lønnebergets naive spillopperier og de amerikanske rakkerungene fra 30-årene»

Guttene setter alltid de voksnes tålmodighet på store prøver, for eksempel da guttene skal snakke på radio og da de skal ”skjermbildefotograferes” (heldigvis har ikke oversetteren falt for fristelsen å kalle røntgenundersøkelsen av lungene for nettopp dette…). Men guttene skjønner aldri at de driver de voksne til vanvidd.

Bøkene om Nikolai passer best som høytlesing fra ca. 7 år. Jeg synes de bærer litt for stort preg av å være skrevet for femti år siden, men det finnes mange tilbakemeldinger på høyt skrattende barn. Illustrasjonene er enkle og små, og får godt frem humoren.

Turid Janne Kvaløy, Kristiansand folkebibliotek

Turbo vil bli fotballproff

av Ulf Sindt
Utgitt i Sverige 2011, oversatt av Kjersti Velsand, MNO.
Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo/ 2012
Målform: Bokmål

Hovedinnhold:
Han heter egentlig Bo, er ti år og går i fjerde klasse. Alle kaller ham bare Turbo fordi han løper så fort. Han er bestevenn med Simon og Olle som går i samme klasse. I friminuttene pleier de å spille fotball. Det hender jentene er med og spiller, noe han synes er kult. Han liker jenter, i hvertfall stort sett.
Simon spiller med hjelm da han ikke liker å få sand i øynene. Det skjer gjerne når Olle tupper ballen, noe han er flink til. Når de kommer på den første fotballtreninga stiller Simon med hjelm. Treneren Robben, er far til en av gutta på laget. Han heter egentlig Robert. Etter oppvarminga, en kilometer lang løpetur i skogen, spiller de pasninger til hverandre, løper  fram og tilbake og sentrer. De prøver å spille med både tærne og bredsiden av foten.  Etter hvert tok endelig Simon av seg hjelmen. Da treninga var slutt ønsket alle at Robben skulle tuppe. Han tok sats og skjøt et knallhardt skudd. Ballen suste som en kanonkule mot målet. Akkurat da mistet Simon ballen sin. Han løp frem for å hente den. Men det skulle han ikke gjort.  Robbens skudd traff Simon rett i hodet! Han falt om på bakken med et stønn. Alle ble veldig redde og løp fram til ham.  – Hva var det som hendte? undret Simon. – Du fikk ballen i hodet, sa Turbo. – Jeg sa jo at jeg ikke ville ha det, freste Simon. – Unnskyld, sa Robben. – Det var ikke meningen. Etter han hadde hvilt seg litt reiste han seg igjen. – Nå er jeg normal igjen, sa han. – Neste gang skal jeg ha hjelm på meg hele tiden. – Det er nok like greit, sa Robben.

Turbo ble bedre og bedre for hver trening. Etter andre kampen som ble spilt ganske langt hjemmefra spurte Holger, treneren fra det andre laget, om Turbo ville bytte klubb med mulighet for å bli den nye stjernene deres.  Om noen uker skulle de spille en turnering i Danmark. Ingen på laget hans ønsket at han skulle slutte. Etter noen dagers betenkningstid bestemte han seg for å bytte klubb.
Når de andre kameratene gikk på trening satte Turbo seg på bussen som tok omtrent en halvtime. Så tok det tjue minutter å gå fra holdeplassen til idrettsbanen. Det ble sjelden tid til vennene. Det ble også stilt større krav til hans prestasjoner. Han gjorde det bra, men var likevel ikke noe glad. På en trening ble han sparket i foten så den brakk. Dermed ble det hvertfall ingen Danmarkstur på ham. Han hinket rundt på krykker i flere uker.

Turbo begynte å spille med det gamle laget igjen.  Å så gøy det var! De spilte mot Holger og laget hans og vant med 3-2. Det var den morsomste kampen han hadde spilt. Simon avgjorde kampen med et perfekt nikk i mål!
Språk: Enkelt, med lekne illustrasjoner i svart/ hvitt.

Emne: Fotball, humor, lettlest.

Alder: Den Oransje lesehesten passer best for barn 3. – 4. klasse.

Vurdering:
Guttene har sine spesialiteter.. Olle er god til å tuppe ballen. Simon gjør så godt han kan, men er nok litt pinglete og vil bruke hjelm for ikke å få sand i øynene og hindre harde skudd mot hodet. Han gir seg ikke og blir stadig flinkere og stiller etter hvert uten hjelm. Det er god tone mellom guttene, ikke snev av mobbing.  Turbo løper veldig fort . Han må velge om han vil spille fotball og være sammen med vennene sine eller tilbringe mye av fritiden sin på trening i håp om å bli fotballproff som voksen. Boka har en lun humor,  morsomme illustrasjoner og  er lett å lese. Det er en fin bok for de som vil ha noe mer enn Kasper. Det er foreløpig bare en bok, men skal bli serie.  Aldersmessig vil jeg si til og med 5. klasse. 

Anne Lill Kvam, Farsund bibliotek

Ranglebein og skrømt

av Jon Ewo
Tegninger: Reidar Kjelsen
Bok nr. 1 av 4 i Dauingesagaen
Cappelen Damm 2013
7 – 11 år

Ranglebein og Skrømt, to dauinger som lever et vanlig liv på kirkegården, Kveldsblikk. Begge ser ganske skumle ut, men de er veldig dårlige til å skremme. De vil nemlig lære seg å skremme skikkelig, derfor rømmer de en kveld for å prøve å finne Ondskapens Fyrste, mesterskremmeren. På veien møter de kjente og farlige skikkelser fra mytologi og eventyr. Den første de møter er en Jotne  - da de møter fæle vesener hjelper han de ned i ett hull og får lagt over ei steinplate så de ikke blir fanget.

Les s. 22 – 24

Varulvene gir opp jakten da det begynner å lysne- og de hører andre varulver som uler.
Da det ble lyst gikk de ut fra skjulestedet, og begynte å samle mat til frokost, røde djevelbær, røtter fra Krummeplanten og grønne strå, og Skrømt klarte nesten å fange ei likrotte, men smatt unna i siste liten.

Etterpå vil Jotnen ta de med til feriehuset sitt, de går etter hverandre i en tett skog, plutselig gir bakken etter under de, og de lander i bunnen av ei stor grotte. Gulvet og langt oppover veggene er dekket av tykt hår, og det lukter helt forferdelig. Det lukter sa Skrømt….. og ble stum, han klarte ikke å si ordet en gang. Vi har havnet i selveste v-v-v-varulvreiret , sa Jotnen med verdens tynneste stemme. Hva i all verden skal vi gjøre nå!!!
Boka har trekk fra eventyr, norrøn mytologi og en god dose kirkegårdsskrekk.
Ewo og Kjelsens bøker preges ofte av ei blanding av det humoristiske og det skumle.

Janne Wigemyr, Marnardal bibliotek

Donut-dagbøkene

Av Antony McGowan
Oversatt av Jan Christopher Næss
Gyldendal 2012
Bokmål
301 sider

Hovedinnhold:
Dermot Milligan er en lubben 12-åring med en sterk forkjærlighet for smultringer. Han klarer akkurat å avverge å bli sendt på Camp Fatso for å miste noen kilo før han begynner i storskolen, og blir istedenfor sendt til ernæringseksperten Dr Morlock, ei lite trivelig dame med en munn så snurpete at den ligner rumpa til en katt. Som en del av smultringavvenning får Dermot i oppgave å loggføre antallet smultringer som fortæres og hvordan de får ham til å føle seg.
Det er nettopp denne smultringdagboken vi får lese. Det viser seg at det skal bli vanskelig for Dermot å slutte å spise smultringer. Siden han fikk gode karakterer i småskolen kom han inn på en bedre skole enn vennene, og det er på den nye skolen problemene begynner.

Dermot er egentlig en ganske vanlig 12-åring med en overutviklet evne til å kludre det til for seg selv. Som når han skal komme mobberne i forkjøpet første skoledag og si at han heter Dermot og liker donut, men klarer å si at «mitt navn er Donut, og jeg liker Dermot”. Denne og mange andre små tabber gjør ham raskt til mobbernes foretrukne offer.
Det er særlig en gutt som går inn for å gjøre livet surt for Dermot, og det er GSH – gutten med det slappe håret. Han er lederen for den verste guttegjengen og den som trekker i trådene uten å være direkte innblandet i mobbingen. Også Tamara Bello, klassens peneste jente, skal vise seg å være en komplisert karakter.
Historien er ikke særlig original, men situasjonene Dermot kommer opp i er morsomme. Han får noen venner på skolen etter hvert, og det er selvsagt noen ordentlig nerder. Den ene med større sosiale problemer enn den neste.
Dr. Morlock er et tilbakevendende problem som driver historien fremover. Dermot må klare å forbedre avføringen fra type 2 til type 3 eller 4 (!) for å unngå å bli sendt til Camp Fatso.
Det hele kulminerer selvsagt i et oppgjør mellom nerdene og mobberne.

Språk:
Dagboksjangeren passer godt til denne boken. Den lette og personlige stilen gjør historien mer levende. Boka er ganske lettlest, og inneholder få eller ingen vanskelige ord. Til gjengjeld er det lesset på med rumpe og bæsj.
Kapitlene er korte, noe som er med på å gjøre boka lettlest.
Alder: 9-14 år
Vurdering:
Morsom, men forutsigbar bok om vennskap og å passe inn. Boka et lettlest. De korte kapitlene gir en god driv.

Leon Bang-Hetlevik

Pym Pettersons mislykka familie

Av Heidi Linde 
Gyldendal 2012
Bokmål

Hovedinnhold:
Dette er første bok i humorserien om Pym Petterson, 11 år. Hun er minst i familien, og bor sammen med mor og far og tvillingsøsknene Sanna og Sigmund. I familien Petterson kan det meste gå galt.  De er ikke det minste vellykkede og perfekte. Søsknene krangler, og Pym føler seg ofte urettferdig behandlet. På skolen har Pym fått i oppgave å skrive om familien sin. De har laget et stort tre bakerst i klassen. Etter at hver elev har fermført sin historie, skal den henges opp i en av grenene. Men, historien skal være sann, det er ikke lov til å dikte. Pym har en utrolig livlig fantasi, så det liker hun ikke. Hva skal hun skrive om sin familie?? De er jo helt mislykka!! Den ene eleven etter den andre har fantastiske historie å komme med. Pym er fortvilet!! Det ender med at hun dikter likevel. Det er en fantastisk historie om oldefaren som var den tredje mannen på månen.  Men, før hun får fremført den for klassen, skal læreren lese den. Hun blir selvfølgelig gjennomskuet.

Livet går sin travle gang i familien Petterson, små og store uhell forekommer. Det topper seg, og en morgenen går alt galt. Pym har diktet en ny historie. Hun er veldig fornøyd med seg selv. Denne gangen kan det ikke gå galt. Men, om morgenen tar hun feil ransel i farten, og kommer på skolen med søsterens. Det er denne dagen Sanna skal opptre i klassen med bandet ”Naturlig blond” De har øvd i ukevis. Når Pym står klar foran klassen for å lese sin historie, finner hun den ikke i ranselen. I den er det bare klær, parykk og selvfølgelig Sannas nye iphone. Hun skjønner ingen ting. Tusen tanker flyr igjennom Pyms hode. Men, en ting er sikkert, Sanna kommer til å hevne seg!!

Språket er friskt og flyter lett. Ingen vanskelige ord å stave seg igjennom her.
Emne: Humor, skole- og familieforhold
Boka passer for: Mellomtrinnet (9-12) Men også som høytlesning for mindre barn
Vurdering: Boken er ikke hylende morsom, men jeg syntes boka var god. Jeg hadde medfølelse med Pym til tider, det er ikke alltid lett å være minst.

Reidun Høiland

Sønnen til læreren

Av Bjørn Ingvaldsen
Serie: Den nye læreren. 1.
Gyldendal forlag 2012
Bokmål

Hovedpersonen er Viktor, 12 år, som bor med faren sin. Hvis de har noe sted å bo da. Fars jobb er proff pokerspiller. Av og til tjener han masse penger, men dessverre taper han de raskt igjen.  Far er glad i dyre og raske biler som prioriteres framfor leilighet. De er derfor stadig på flyttefot p.g.a. penger eller mangel på disse, eller diverse ulovligheter. Far er ikke så nøye med sannheten. Han er også en mester til å komme ut av en hver vanskelig situasjon de havner i. Det hører nærmest med til hverdagen deres.
Far har en tvillingbror som er reist til Uganda for å jobbe der et par år. Far mener det må være greit å låne huset hans i mens. Feilen er bare at det allerede bor noen der. Etter å ha tatt seg umerket inn i huset kommer han tilbake med et brev til broren. Dette viser seg å inneholde kredittkort og tilbud om jobb som lærer på Hogna, en øy i nord langt ute i havet. Han ser raskt store muligheter til penger og jobb ettersom han og broren ser helt like ut. Riktignok er han hverken lærer eller kan snakke arabisk. Slik går det da til at far og sønn reiser til Hogna hvor far blir den nye læreren med medfølgende bolig  og kredittkort. Første oppgave er å ta i mot et guttelag fra Norway cup som snakker arabisk. Det blir naturligvis en masse forviklinger.  Med ganske mye flaks og en del korreks fra Viktor går det forbausende bra tross alt.

Humoristisk og spennende skrevet. Spennende hvordan far klarer å komme seg ut av alle de ekstreme situasjoner han havner i. Egentlig er han ikke særlig sympatisk, en notorisk løgner og småforbryter. Det er Viktor som må passe på at han oppfører seg noenlunde passende.

Språket er lett, det er god skrift og luft mellom linjene. Passer for barn ca. 9 – 12 år.
Marit Håland