Pym Pettersons mislykka familie

Av Heidi Linde 
Gyldendal 2012
Bokmål

Hovedinnhold:
Dette er første bok i humorserien om Pym Petterson, 11 år. Hun er minst i familien, og bor sammen med mor og far og tvillingsøsknene Sanna og Sigmund. I familien Petterson kan det meste gå galt.  De er ikke det minste vellykkede og perfekte. Søsknene krangler, og Pym føler seg ofte urettferdig behandlet. På skolen har Pym fått i oppgave å skrive om familien sin. De har laget et stort tre bakerst i klassen. Etter at hver elev har fermført sin historie, skal den henges opp i en av grenene. Men, historien skal være sann, det er ikke lov til å dikte. Pym har en utrolig livlig fantasi, så det liker hun ikke. Hva skal hun skrive om sin familie?? De er jo helt mislykka!! Den ene eleven etter den andre har fantastiske historie å komme med. Pym er fortvilet!! Det ender med at hun dikter likevel. Det er en fantastisk historie om oldefaren som var den tredje mannen på månen.  Men, før hun får fremført den for klassen, skal læreren lese den. Hun blir selvfølgelig gjennomskuet.

Livet går sin travle gang i familien Petterson, små og store uhell forekommer. Det topper seg, og en morgenen går alt galt. Pym har diktet en ny historie. Hun er veldig fornøyd med seg selv. Denne gangen kan det ikke gå galt. Men, om morgenen tar hun feil ransel i farten, og kommer på skolen med søsterens. Det er denne dagen Sanna skal opptre i klassen med bandet ”Naturlig blond” De har øvd i ukevis. Når Pym står klar foran klassen for å lese sin historie, finner hun den ikke i ranselen. I den er det bare klær, parykk og selvfølgelig Sannas nye iphone. Hun skjønner ingen ting. Tusen tanker flyr igjennom Pyms hode. Men, en ting er sikkert, Sanna kommer til å hevne seg!!

Språket er friskt og flyter lett. Ingen vanskelige ord å stave seg igjennom her.
Emne: Humor, skole- og familieforhold
Boka passer for: Mellomtrinnet (9-12) Men også som høytlesning for mindre barn
Vurdering: Boken er ikke hylende morsom, men jeg syntes boka var god. Jeg hadde medfølelse med Pym til tider, det er ikke alltid lett å være minst.

Reidun Høiland