søndag 12. mai 2013

Turbo vil bli fotballproff


av Ulf Sindt
Utgitt i Sverige 2011, oversatt av Kjersti Velsand, MNO.
Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo/ 2012
Målform: Bokmål


Hovedinnhold:
Han heter egentlig Bo, er ti år og går i fjerde klasse. Alle kaller ham bare Turbo fordi han løper så fort. Han er bestevenn med Simon og Olle som går i samme klasse. I friminuttene pleier de å spille fotball. Det hender jentene er med og spiller, noe han synes er kult. Han liker jenter, i hvertfall stort sett.
Simon spiller med hjelm da han ikke liker å få sand i øynene. Det skjer gjerne når Olle tupper ballen, noe han er flink til. Når de kommer på den første fotballtreninga stiller Simon med hjelm. Treneren Robben, er far til en av gutta på laget. Han heter egentlig Robert. Etter oppvarminga, en kilometer lang løpetur i skogen, spiller de pasninger til hverandre, løper  fram og tilbake og sentrer. De prøver å spille med både tærne og bredsiden av foten.  Etter hvert tok endelig Simon av seg hjelmen. Da treninga var slutt ønsket alle at Robben skulle tuppe. Han tok sats og skjøt et knallhardt skudd. Ballen suste som en kanonkule mot målet. Akkurat da mistet Simon ballen sin. Han løp frem for å hente den. Men det skulle han ikke gjort.  Robbens skudd traff Simon rett i hodet! Han falt om på bakken med et stønn. Alle ble veldig redde og løp fram til ham.  – Hva var det som hendte? undret Simon. – Du fikk ballen i hodet, sa Turbo. – Jeg sa jo at jeg ikke ville ha det, freste Simon. – Unnskyld, sa Robben. – Det var ikke meningen. Etter han hadde hvilt seg litt reiste han seg igjen. – Nå er jeg normal igjen, sa han. – Neste gang skal jeg ha hjelm på meg hele tiden. – Det er nok like greit, sa Robben.


Turbo ble bedre og bedre for hver trening. Etter andre kampen som ble spilt ganske langt hjemmefra spurte Holger, treneren fra det andre laget, om Turbo ville bytte klubb med mulighet for å bli den nye stjernene deres.  Om noen uker skulle de spille en turnering i Danmark. Ingen på laget hans ønsket at han skulle slutte. Etter noen dagers betenkningstid bestemte han seg for å bytte klubb.
Når de andre kameratene gikk på trening satte Turbo seg på bussen som tok omtrent en halvtime. Så tok det tjue minutter å gå fra holdeplassen til idrettsbanen. Det ble sjelden tid til vennene. Det ble også stilt større krav til hans prestasjoner. Han gjorde det bra, men var likevel ikke noe glad. På en trening ble han sparket i foten så den brakk. Dermed ble det hvertfall ingen Danmarkstur på ham. Han hinket rundt på krykker i flere uker.

Turbo begynte å spille med det gamle laget igjen.  Å så gøy det var! De spilte mot Holger og laget hans og vant med 3-2. Det var den morsomste kampen han hadde spilt. Simon avgjorde kampen med et perfekt nikk i mål!

Språk: Enkelt, med lekne illustrasjoner i svart/ hvitt.

Emne: Fotball, humor, lettlest.

Alder: Den Oransje lesehesten passer best for barn 3. – 4. klasse.

Vurdering:
Guttene har sine spesialiteter.. Olle er god til å tuppe ballen. Simon gjør så godt han kan, men er nok litt pinglete og vil bruke hjelm for ikke å få sand i øynene og hindre harde skudd mot hodet. Han gir seg ikke og blir stadig flinkere og stiller etter hvert uten hjelm. Det er god tone mellom guttene, ikke snev av mobbing.  Turbo løper veldig fort . Han må velge om han vil spille fotball og være sammen med vennene sine eller tilbringe mye av fritiden sin på trening i håp om å bli fotballproff som voksen. Boka har en lun humor,  morsomme illustrasjoner og  er lett å lese. Det er en fin bok for de som vil ha noe mer enn Kasper. Det er foreløpig bare en bok, men skal bli serie.  Aldersmessig vil jeg si til og med 5. klasse. 


Anne Lill Kvam, Farsund bibliotek

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.