fredag 4. mai 2018

Gutten og det glødende treet

av Agnar Lirhus og Rune Markhus (ill.)
To streker, 2017
Målgruppe: 6-10 år

Agnar Lirhus (f. 1978) debuterte i 2005 med romanen Skogen er grønn, som ble nominert til P2-lytternes romanpris. Han har skrevet flere kritikerroste romaner og diktsamlinger, og har de senere årene gjort seg bemerket med bøker som tar for seg klimakrise og nye forståelser av naturen og menneskets livsbetingelser. «Gutten og det glødende treet» er hans debut som barnebokforfatter.
Rune Markhus er utdannet ved Westerdals School of Communication og jobber som illustratør. Han har arbeidet både med reklame, plateomslag og bøker. Rune Markhus har mottatt flere priser for bøker han har illustrert.


Tile bor med mor, far og lillesøster Astre i en tømmerhytte. Mor dyrker jorda på tradisjonelt vis, far leiter etter skatter i jorda. En dag vokser det opp et tre i et av hullene faren har gravd. Treet er spesielt, det vokser veldig fort, er veldig varmt, har bark som elefanthud, blader som pumper som hjerter og lilla nøtter. En maur forteller Astre at det er et krokkitre. Nøttene er varme, dunete og lilla. Moren tror de er giftige og kaster nøtta på bakken mens hun tenker på saftige, lilla plommer. Der hun kastet nøtta står det plutselig en kurv full av plommer. Faren tar en nøtt og ønsker seg en hest. Tile vil ha en spikkekniv. Nytt hus får familien også.

Men dyra advarer Tile. Dere leker med ilden, sier en hare. Brenn nøttene før det er for sent, synger fuglene.

Det nye huset må vike for et stort og flott slott. Skogen forsvinner. Faren til Tile blir konge og sprader rundt i lin og brokade. Men det er ikke nok. Han får undersåttene til å plante verdens største krokkiskog. Man tar ikke hva som helst når man kan få hva man vil, sier Tile sin far. Han vil ha byer framfor skoger og veier framfor dyretråkk. All natur forsvinner. Tiles far styrer mot en varslet katastrofe, og til slutt protesterer jorda selv med alt den har. Bakken rister, buldrer og revner, og opp flyr det en storm av hekser. All slags ekle skapninger tyter opp av jorda og sirkler rundt dem; slimete skrømt og magre beist. Heldigvis har Tile en krokkinøtt igjen og i det han faller ned i avgrunnen ønsker han at alt skal bli som før. Da han våkner opp ligger han i gresset og faren er ferd med å ta opp poteter. Nå forstår Tile at det er dette han ønsker seg; å være sammen med familien og høre gresshoppene synge.

Illustrasjonene er holdt i dempede farger med mye brunt og grått. Etter hvert kommer det inn en skarp og faretruende rødfarge, og Tiles far blir stadig mer skremmende. Når apokalypsen kommer er Rune Markhus sine illustrasjoner både fantastiske og skremmende. Han sparer ikke på noe.
Anne Cathrine Straume i NRK kaller dette for høyaktuell og utfordrende økolitteratur. Hun sier videre: "Blir det for politisk korrekt? Nja, hva er viktigere enn å lære barn å ta vare på naturen? … Resultatet har blitt et kunstverk med mange referanser. Savner jeg noe, måtte det være aldri så lite humor. Den er fraværende i denne dystopien, eller marerittet, som i eventyrets ånd ender godt til slutt."

Ola Hegdal fra Barnebokkritikk.no kaller boka en forutsigbar apokalypse. Han skriver: "Boken virker å ta sitt eget budskap dypt alvorlig, og det er det ikke noe å si på, verdens undergang er ingen spøk. Likevel kan man lure på om ikke budskapet hadde hatt bedre mulighet til å nå fram, om det ikke var framført i en såpass streng, insisterende tone."

Selve historien har vi hørt før, både i eventyr, myter og fabler. Grådighet straffer seg.
Moralen i historien blir overtydelig. Jeg synes teksten blir traust og flat, uten spenst. Jeg liker illustrasjonene bedre enn teksten, men synes det blir veldig mye duse, gråbrune farger.
Jeg skulle ønske jeg likte denne boka bedre, jeg synes den blir forutsigbar og litt kjedelig. Jeg tror også at noen av de mest heftige illustrasjonene kan virke ganske voldsomme på en 6-åring.

Anmeldelse skrevet av Barb Lamprecht Wang, Kulturseksjonen Vest-Ager fylkeskommune

Den magiske pappesken

av Kristin Bortolotti
Cappelen Damm 2018
Bokmål

Innhold:
To små oppdagere reiser tilbake i fortiden og urkontinentet Pangea og inn i fremtiden i en enkel brun pappeske. På denne reisen lærer de, med god hjelp av sin egen fantasi, om verden vi er en del av.

Språk: Boka har korte verselinjer på rim, og flotte illustrasjoner i sort/hvitt.       Vanskelige ord, uttrykk og begreper gjør språket litt vanskelig.

Emne: Drømme seg bort i tid og rom. Undring med fantasi og fakta.

Alder: 5-10 år. Fin til høytlesing, samtale og undring.

Vurdering: Enkle vers og flotte illustrasjoner gjør denne boken innbydende. Likevel inneholder versene  vanskelige ord, uttrykk og begreper som gjør at boken kan være fin til høytlesing. Eldre barn og voksne kan også kose seg med denne boken.

Anmeldelse skrevet av Sissel Haddeland, Eiken skule

Grøss og gru - Den tolvte spelaren

av Tor Arve Røssland

Samlaget, 2018
Målform: Nynorsk

Hovedinnhold:
Kevin Borgen er tilbake i bygda Våg utenfor Bergen der han bodde som ungdom. Han har lest i avisen at Kåre Hansen er død og det vekker dramatiske minner.
Tretti år tidligere flyttet Kevin til Våg sammen med foreldrene sine. Kevin som er adoptert fra Colombia og er et stort fotballtalent, har flyttet mye på grunn av foreldrenes jobb. Når han kommer til Våg blir han tatt godt imot av Kåre og blir invitert med på bygdas fotballag. Skolens bølle Ronny begynner fort å ødelegge for Kevin. Heldigvis har han fått en god venn i Kåre. Etter at Kevin har overhørt en krangel mellom Kåre og Ronny forstår han at guttene har noe å skjule. Det dukker også opp en gutt, mørk i huden som han selv, som han ikke forstår hvem er. Gutten har fotballskjorte med nummer 12 på ryggen og omgir seg med en kulde en vond sur lukt.

 Kevin begynner å få mareritt etter disse møtene. En dag forsvinner Ronny og det settes i gang en stor leteaksjon. Kevin og Kåre bestemmer seg for å lete etter Ronny. I tåka kommer de bort fra hverandre og Kevin ser plutselig den hemmelighetsfulle fotballspilleren komme gjennom skodda. Han har en diger kjøttkrok i hånda. Kevin blir livredd og løper, men snubler og slår hodet. Han våkner opp på sykehuset. Hvem er denne gutten og hva er det Kåre og Ronny krangler om? Og hva har Kevin med dette å gjøre?

Språk: Korte kapittel, korte setninger og mye luft på hver side. Røft språk. Oversiktlig persongalleri.
Emne: Grøss, fotball, vennskap, mobbing, adopsjon og flytting.
Alder: Den tolvte spelaren er en nynorsk lettlestbok i Samlagets nye GRØSS OG GRU serie for ungdom. Bøkene er utviklet i samarbeid med Leser søker bok. Passer for ungdomstrinnet og oppover.

Vurdering: Tynn bok på 100 sider som er spennende og lettlest. Det er spenning fra første side og du blir fort revet med i fortellingen. Det er tydelig at det er noe merkelig som skjer i denne bygda og du får gradvis innblik i hva som har skjedd. Boka fungerer veldig godt som en grøsser for ungdom, men tar også opp viktige tema på en naturlig måte.

Anmeldelse skrevet av Hilde Irene Tveit, Kristiansand folkebibliotek

Hjertet er en knyttneve

av Ingrid Ovedie Volden
Aschehoug, 2017

Innhold:
Aline har flyttet til et nytt sted pga farens musikerjobb. Moren er døv og faren møtte henne da han var discjockey på døvedisco. Aline og venninnen hjemme har laget 5 bud i anledning prøveåret i byen som må overholdes.  Blant annet skal hun ikke snakke med noen.  Hvis hun vantrives et helt år kan det jo hende at foreldrene bestemmer seg for å flytte tilbake igjen.
Oliver er en av de tøffe gutta i klassen. Akkurat nå har han det ikke så greit siden moren har forelsket seg i en ny mann og flyttet ut.  Faren er deprimert, sørger og får senere hjerteinfarkt.
Kan det være Broken Heart Syndrome?

Gjennom et skoleprosjekt skal elevene velge seg hvert sitt organ de skal beskrive for klassen. Dermed kan hjertet, eller for eksempel øyet, diskuteres.
Oliver har et godt øye til Aline men hun blir sett på som litt rar i klassen.  Hun har et fødselsmerke og sier som sagt ingen ting til noen.  Oliver kan derfor ikke vise at han er interessert, han som er en av de kule gutta.  Oliver og Aline møtes tilfeldig på kardiologisk avdeling på sykehuset.  Der skal Oliver besøke faren som fikk hjerteinfarkt og Aline skal intervjue en overlege angående hjertet som hun skal skrive om. Oliver får aldri begynt på sin oppgave, til slutt velger han å skrive om øyet, og han får hjelp av Aline.  Noe spesielt oppstår mellom dem når de ikke har klassekameratene rundt seg. Oliver tenker mye på Aline og Aline har ikke like lyst til å flytte tilbake igjen.
Det blir stadig referert til et sitat fra boka «Den lille prinsen» som Aline har fått av bestevenninnen hjemme:   «Man kan bare se riktig med hjertet.  Det vesentlige er usynlig for øyet».
Oliver kan ikke vise kameratene at han er interessert i Aline og det blir forviklinger, misforståelser og tårer.  Til slutt blir alt løst på en nydelig måte da Oliver står frem og presenterer oppgaven om øyet. Han tør være den han er og stå for det han føler, og viser samtidig til boka «Den lille prinsen».

Emne: Anderledeshet, forelskelse, organer, flerspråklighet, ensomhet
Alder: 10-13
Vurdering: Fin lettlest ungdomsbok for mellomtrinnet.  Det er god luft mellom linjene, korte kapitler, og på noen av sidene er det bare noen få linjer.  Kapitlene veksler annen hver gang mellom Oliver og Aline.  Fortellingen er kanskje litt forutsigbar, men fin lesing om forskjellige tema.

Anmeldelse skrevet av Tone Valand, Audnedal folkebibliotek

Jenta i veggen

av Lena Lindhal
Cappelen Dam, 2018

Innhold:  Ei norsk jødisk  jente med navn  Betzy Rosenberg klarer å gjemme seg for både de tyske og norske nazistene i Trondheim fra høsten 1942 helt til krigens slutt i maidagene 1945. Betzy var ved en tilfeldighet ikke på tyskernes liste da jødene skulle registreres og sendes ut av landet. Resten av familen ble deportert og døde i Auschwitz.
En tjue år eldre mann ved navn Arne hadde en hytte på Byneset utenfor Trondheim.  Han var snekker og laget et knøttlite rom i en av veggene i  hytta. Her søkte Betzy tilflukt. Ved flere anledninger gikk rommet tomt for luft, og Betzy besvimte av mangel på surstoff.  I nabohytten holdt nazistene fester og  den verste av de verste, Henry Rinnan, kunne dukke opp når som helst.
Boken gis ut som en dokumentarroman og er spekket med fakta og dertil hørende fotnoter.  Vi  får innsikt i Hitlers maktovertakelse, Krystallnatten,  de norske nazistene oppførsel, deportasjonen fra Norge, konsentrasjonsleirene og Tysklands fall.

Språk:  Lindhal har ingen erfaring med å skrive ungdomsromaner, men jeg syns hun kommer godt ut av det. Språket er nøkternt og presist.  Boka er skrevet for ungdom, men her forekommer ingen forenklinger eller tilpasninger med tanke på at boka kunne vært beregnet for voksne lesere.
Emner:   Jøder, nazisme, 2. verdenskrig, tap av nærmeste, flukt.
Alder:  13/ 14- til voksen
Vurdering:   En fascinerende bok om Norges  «Anne Frank».   Hun fletter på en forbilledelig måte Betzys fortelling sammen med nazistenes perverse  jødeutryddelsesprogram.  Det er uhyggelig lesning, og selv om vi voksne vet en del om hva som skjedde under krigen, lærte ihvertfall undertegnede  «nye ting».
Aktuell og til ettertanke kan  boka også være.  I 1939 utgjorde den jødiske befolkningen 0,8  promille av Norges totale befolkning!  Likevel  var det  ikke bare nazistene som lot seg  hjernevaske til å tro at jødene var svindlere, lurendreiere og  tok jobbene  fra  gode nordmenn .  Muslimer i dag blir utsatt for det samme.

Anmeldelse skrevet av Petter Røren, Lyngdal bibliotek

Da månen sluknet

av Sissel Chipman
Gyldendal forlag, 2017
Bokmål
166 s.

Handling:
Hanne er hestegal og har en lillesøster som heter Lena. Lena er også hestegal, men hun er litt annerledes og har ikke så lett for å få venner. Lena har slitt mye med mobbing, og derfor skal familien flytte til et mindre sted ute på landet. Her møter Hanne bl.a. Mari og Håkon. Håkon med den frynsete fortiden og den vakre islandshesten, Máni. Máni er vill og gal og det er bare Håkon som kan takle han. Hannes høyeste ønsker er å få ri Máni.

Hanne er irritert på lillesøsteren og syns at alle bestandig skal ta hensyn til Lena. Hanne ønsker å leve livet sitt uten å ha lillesøsteren i hælene.
Av og til gjør vi dumme ting som vi angrer på, og det er ikke alltid at det ender godt.


Emne: Hest, sjalusi, søsken, anderledeshet

Passer for jenter fra 12 år og oppover.

Vurdering: Boka skrives i jeg-person. Den er enkel og lettlest, og passer nok best for jenter som er opptatt av hester. Boka har gode beskrivelser av følelsene hos jeg-personen Hanne, og jeg tror mange kan kjenne seg igjen i de tankene hun har. Den er litt annerledes siden det ikke ender helt godt, men kanskje nettopp derfor virker den mer realistisk.

Anmeldelse skrevet av Tove Larsen, Åseral folkebibliotek

Månen følger etter meg

av Ingvild Nielsen, illustrert av Jens Kristensen
Mangschou, 2017
Bokmål

Handling:
Mone går i barnehagen, men der er hun alltid den som ikke får bli med på leken.
Hun føler seg annerledes, føler at ingen legger merke til henne.
Heldigvis er det en som legger merke til henne og alltid er der, det er hennes spesielle venn Månen.
Månen er med henne på vei til barnehagen, leker med henne, forstår henne og er alltid
der for henne. Når tingene blir vanskelige for Mone, går hun ut på trappa og snakker med Månen.





Vurdering:
Det er en nydelig bok som forteller på en god måte om det å føle seg annerledes.
Den beskriver barnets følelser på en måte som er lett å forstå.  Det å finne en tilhørighet til
noen eller noe uansett, selv om man føler seg utenfor.
Tegningene er vakre og litt drømmende, passer til temaet.

Boka passer best til barnehagebarn og kanskje 1. trinn på skolen.

Anmeldelse skrevet av Jorunn Bentsen, Lyngdal bibliotek

Papelina

av Randi Fuglehaug og Jill Moursund
Samlaget, 2017
Nynorsk           
Passer for 2-7 år

Boka forteller om en liten papegøyefamilie som brått må reise fra hjemmet og plassen sin ei natt. Vi får ikke vite noe om hvorfor de må reise. En dag får mor et brev fra onkel, hun leser det og blir veldig alvorlig men sier til barna at det ikke er noe viktig.
Når far kommer hjem, ber hun Papelina ta med seg ut søskenene sine, selv om det regner. De små fugleungene sitter ute i noen tette lauvtrær i ly for regnet. Plutselig hører de store smell, ser ei ildkule på himmelen og det kommer røyk. Fuglebarna blir redde og skynder seg inn til foreldrene. Her får de rede på at de hele familien skal ut på ei lang reise neste dag, og barna både gleder og gruer seg da det er spennende å reise , men trist å forlate huset sitt og alle vennene.
Første del av reisen flyr de, men da de kommer til det store havet, må alle fuglene oppi to små båter, fordi det blir for langt å fly over havet. Selv om hele familien er sammen, er det skummelt å være på havet om natta. Og en liten fugleunge, som ser ut til å reise alene, detter over bord og blir reddet i siste liten av Papa Gøye. Da båtene endelig når land, er de i ferd med å synke , men det går bra med alle om bord.

Ei fin bildebok, med samsvar mellom bilde og tekst. Litt mye tekst, men boka er veldig god å samtale om.. Det er ei bok om å flykte. Om å plutselig reise fra der en bor, ei skummel reise over havet, miste all bagasje for så til slutt å ende opp en plass hvor alt er fremmed og vanskelig. Men boka beskriver også at en kan finne seg nye venner, og at de som reiser sammen med familien sin tross alt er heldige da noen reiser helt alene.

Enkelte morsomme setninger for oss voksne:
Til mat spiser de frøskiver.
Når barna skal sove plystrer far , Alle fugler små de er
Når det er fest synger far: Fløy en liten blåfugl

Anmeldelse av Janne Wigemyr, Marnardal bibliotek