torsdag 22. november 2018

Det tapte paradis. Den gylne parykken


av Jan Chr. Næss
Gyldendal, 2018
377 s..
Målgruppe: 12-16 (eller 80)
Bokmål


Vi befinner oss i året 1653, på ei øy i Det Vestindiske hav. Der ligger det en tobakksplantasje, som heter Paradis – men det er langt ifra noe paradis. Plantasjen befolkes av noen slaver, en oppasser som heter Baxter, samt plantasjeeierne: Massa (herr) Hemp, Missus (fru) Hemp og den 15-årige sønnen Jonah Hemp. Den 15-årige slavejenta Medeia og besteforeldrene hennes jobber inne i huset og er litt heldigere stilt enn de øvrige slavene. Det er brutale forhold, med pisking og henging. Jonah liker ikke å se på avstraffelsene og stikker seg gjerne unna i skogen med ei bok.

På østsiden av øya treffer han tilfeldigvis på sjørøveren Wanderdeck som har vært strandet på øya i to år etter å ha blitt kastet over bord fra sjørøverskuta til den beryktede Tybring Torsch. Wanderdeck holder på å bygge en seilbåt slik at han kan komme seg vekk fra øya. En dag blir Paradis overfalt av sjørøveren Torsch, som stjeler alt, setter husene i brann og tar med seg slavene. Oppasseren Baxter blir også med som en slags ekstra sjørøver. Det viser seg at Baxter og Wanderdeck har en forbindelse med hverandre fra barndommen, men de kom vekk for hverandre. Vil de treffes igjen?

Foreldrene til Jonah og besteforeldrene til Medeia blir først drept av de andre slavene. Det er kun Medeia og Jonah som overlever. De rømmer til stranden hvor Wanderdeck holder til.  Så viser det seg at de drepte foreldrene og besteforeldrene ikke er helt døde – men gjenoppstår som zoombier. Zoombiene kommer etter Jonah og Medeia til stranden. Båten Wanderdeck har bygget viser seg å kunne snakke! Forstavnen består nemlig av et urgammelt trestykke som heter Argo, og det er Argo som snakker.

Det haster med å seile av sted før orkansesongen begynner og siden de trenger flere mannskap, får zoombiene lov til å være med på turen. Medeia har en slags kraft, slik at hun kan holde kontroll over zoombiene.

«Den gylne parykken» - som serietittelen heter, hører vi ikke så mye om. Faren til Jonah hadde parykken, men sjørøveren Torsch tok parykken når han angrep Paradis. Slavene som er om bord på sjørøverskipet er blitt lovet frihet, men Torsch har andre planer.

For øvrig forstår vi at det er en viss spenning mellom Jonah og Medeia. Forholdet slaveeier-slave gjelder ikke lenger og det er det vanskelig for Jonah å innrette seg etter. Samtidig synes han at Medeia er vakker og han er tiltrukket av henne. Regner med det blir mer om dette i de neste bøkene.

Emne:Flere emner kan brukes her. Historisk roman ? til dels, unntatt det med zoombiene og overnaturlige krefter og snakkende båter. Slaveri. Vennskap.  Ensomhet. Fantasy?  nja

Språk: Det er bra språk, men mange vanskelige ord- passer for en vant leser.

Alder:   Fra 12/13 år kanskje, passer for alle som liker en sprelsk og spennende fortelling. Men det er mye brutalt som skjer, så ikke for sarte sjeler uansett alder!

Vurdering: En spennende, innholdsrik, brutal, til tider absurd fortelling.  Det er noen kapitler som er tilbake i tid. Selv om det kommer tydelig frem, så kan jo det forvirre enkelte litt.
Personlig syntes jeg alt var greit, helt til zoombiene dukket opp. Forfatteren forsøker kanskje å favne litt videre målgrupper med det grepet.

Boka er stor – 377 sider lang. Oppdelt i passe store kapitler. Det er mye spenning og den er handlingsdrevet.


Anmeldelse skrevet av Anne Kjersti Berntsen, Vennesla bibliotek


onsdag 21. november 2018

Vi skulle vært løver


Av Line Baugstø
Aschehoug, 2018
142 s.
Målgruppe: 10-16 (-100)
Bokmål


Malin går i 7.klasse. Hun synes sjøl hun burde vært tøffere, og ønsker seg en venninne. Så kommer det ei ny jente i klassen. Leona flytter fra Finnmark, og Malin håper at de kan bli gode venner. På samme måte som Malin er litt sjenert og tilbakeholden, er også Leona sky, og veldig hemmelighetsfull. Jentene finner tonen, selv om Malin synes det er noe merkelig med Leona. De tøffe jentene i klassen dominerer, og Malin og Leona passer ikke helt sammen med dem.

Hemmeligheten til Leona blir brutalt avslørt i garderoben – hun er født som gutt. Sjokk og vantro brer seg blant jentene der og da. Malin føler seg veldig forvirret, men skjønner nå hvorfor Leona har sagt og gjort det slik som hun har. Imidlertid klarer Malin å henge seg på de tøffe jentene, og syns hun forråder Leona med det hun forteller dem om henne. Plutselig er Malin med i gjengen. Leona blir borte fra klassen, og Malin er nok litt bekymret over hva hun sjøl har sagt, og over hva som nå skjer med Leona.

Det blir foreldremøte og klassemøte, der motsetninger og fordommer kommer til syne. Malins mor er forståelsesfull, og det viser seg etter hvert at Malin er sterkere og tøffere enn hun tror, og en god venn. Hun klarer å stå opp for Leona, mot de tøffe jentene (som nok kanskje ikke er så tøffe allikevel, de viser sin sårbarhet og usikkerhet underveis).

I klassen er det heldigvis også de som godtar Leona slik hun er. Det er trygge Amina, og Emil, som Malin er litt hemmelig forelsket i. På slutten av boka blir disse et godt lag sammen, der også Leona blir med. De bestemmer seg nemlig for å danne et band, og historien ender med håp og optimisme.

Boka inneholder mange lag. Her er vennskap, rivalisering blant jentene, pubertet, usikkerhet og tvil om eget sjølbilde, og ikke minst gode forklaringer på vanskelige spørsmål. For hvordan reagerer omverdenen på unge mennesker (i dette tilfellet) som er født i feil kropp? Er det faktisk slik at det går an å være jente, men bli født som gutt?  Noen er skeptiske, andre klarer ikke å ta det innover seg. Atter andre er undrende, eller sinte.

Med et språk som de unge kan forstå, og den litt eldre leseren kan nikke gjenkjennende til, klarer Baugstø å lage en fortelling for alle fra ca. 10 år og oppover. En liten underfundighet: Malin interesserer seg for navn og deres betydning, og det er morsomt å se hvordan hun kobler navn, betydning og personlighet til personene i boka.

Emne: vennskap, å være annerledes, kjønn og identitet
--------------------------------------------------------------------
Sidekommentar som kanskje ikke passer inn:
Min 7.klasse i norsk er med på ARK-prisen i år. Vi har derfor hatt muligheten til å lese boka, for så å stemme på den (og 4 andre) i neste uke. Der har jeg fått følgende tilbakemelding fra noen av elevene:
- Kjempegøy bok, spennende heile tida
- Anbefales
- Fin bok, den er annerledes
Jeg var også så heldig å være på IBBY-møtet på UIA, der forfatteren sjøl leste fra og snakket om boka. Den har en sterk og rørende forhistorie, og jeg tror den er et viktig bidrag til litteratur for unge – og oss voksne – der vi kan lære om dette spesielle emnet som tas opp.

Anmeldelse skrevet av Line Anbakk Solli, Finsland bibliotek

Verdens beste pappa


Av Endre Lund Eriksen
Aschehoug, 2018
264 s.
Målgruppe: 12+
Bokmål


Boken handler om Mads som har begynt på ny skole etter at familien flyttet fordi pappa fikk ny jobb. Mads passer ikke inn på den nye skolen og blir mye mobbet, som et resultat av mobbingen og ensomheten begynner han å sende brev til den amerikanske presidentens sønn. Han skriver om hvor like de er og at de kunne vært venner fordi de har samme interesser og begge har en pappa som jobber mye og er viktig i jobben sin, begge har en mamma som er hjemme, osv.

Mads forteller om hendelser på skolen, hjemme og på taekwondo-treningen, han forteller om Vidar og Remi som er hovedmobberne på skolen og om Irja som er den greieste i klassen, selv om hun ikke vil være venn med han. Boken handler om vold i hjemmet, pappa slår mamma og bryter henne ned psykisk med å kalle henne dum. Pappa er ofte sint når han kommer hjem og synes at Mads er en pingle som må stå opp mot mobberne, ta igjen med dobbel dose. Pappa har laget en tøffing-lov som han sier høyt for Mads hver kveld før han slukker lyset på rommet til Mads, som er mørkredd.

Boken viser gradvis hvordan det går opp for Mads at ting ikke er som de skal hjemme. Mads forsvarer pappas humør, handlinger og væremåte konstant og til tider adopterer han noen av farens tankemåter, men stopper seg selv fordi han ikke vil være slem.

Språk: Språket er enkelt og boken er skrevet i brevform.

Emne: Mobbing, ensomhet, vold i hjemmet, psykisk helse, familie.

Alder: Jeg vil si fra 12 og opp fordi volden er så subtilt beskrevet at jeg tror ikke yngre barn vil forstå det underliggende i brevene til Mads. Den kan passe fint til høytlesning fra 9 år dersom lærer/forelder/foresatt tar opp temaet om vold i hjemmet parallelt.

Vurdering: Godt skrevet, viktig innhold, men for avansert for målgruppen som er 9-12år å lese på egenhånd uten diskusjon rundt temaene.

Anmeldelse skrevet av Ane Trondsdatter Hübert, Søgne Bibliotek

Skalla


Av Randi Fuglehaug
Samlaget, 2018
50 s.
Målgruppe: 7-10 år
Nynorsk


Iben er ei jente på 9 eller 10 år, glad i å danse – i sukkertøy og lek og moro som de fleste barn er. Historien starter med at hun skal på sykehus. Dit tar hun kun med seg hårbørsten. Iben har en ekkel følelse da hun kommer på sykehus, men blir overrasket over å få et stort rom med egen TV.

Allerede første dagen får hun hilse på Skalla-Malla – ei jente på hennes alder uten hår. Men det er bare farfar og hennes kusinebaby som ikke har hår. Skalla-Malla har vært på sykehuset lenge og viser Iben rundt på ulike rom og steder. Dette er magiske steder som ikke finnes – rom med blomster som vokser med drops og smaker som favorittsnopet til Iben.

Neste dag vil Iben tilbake til blomsterrommet, men da kommer hun bare til et pauserom for sykepleiere. Neste fantasirom hun kommer til sammen med Skalla-Malla er fylt med diskomusikk, hekser, katter og cowboyer i heftig dans. Iben danser og danser – uten å bli sliten.
Noen dager senere våkner Iben og skjønner at hun også mister håret. Hårbørsten er full av dem – hårstråene hennes. Til slutt må hun også velge seg en parykk – som Skalla-Malla også har uten å bruke den.

Neste dag vil Iben besøke Skalla-Malla, eller Malene som hun egentlig heter, men da er senga tom. Hun døde den natta. Vi får en ny Skalla – Skalla-Iben.

Emne:  Kreft, sykdom, sykehus, venner,

Språk: Korte, enkle setninger som ikke forteller alt. Boka lever fullt og helt på to plan – et for de minste og et for de voksne. Jeg merket knapt det var nynorsk.

Alder:  Allalders bok – men opprinnelig laget for barn 7-10 år

Illustrasjonene er lekne, litt naive og enkle men fungerer.

Vurdering:  Ok bok med et sorgtungt budskap og dystert innhold. Partiene med drøm og fantasi oppveier noe – men man skal virkelig være bevisst på hvem man leser denne høyt for.


Anmeldelse skrevet av Torvald Hellum, Vest-Agder fylkesbibliotek

Plastpinner juger ikke


Av Lise Knudsen
Gyldendal, 2018
84 s.
Målgruppe: 15 +
Bokmål

Vakker og vondt om barn og ungdom som får eller tar ansvar som er for stort til å bære. Det handler også om å være i vakumet som oppstår etter tapet av et familiemedlem. En familie med hull.
Hvordan skal barn forholde seg til voksne sin sorg og sine søsken.

Boka er skrevet i en kvinnelig jeg-form. En barndom som er over. Jeg personen har mistet moren sin og må nå håndtere sine egne sprikende følelser, brorens sinne og sorg og en far som kanskje ikke helt makter.

Jeg-personen har gått fra å balansere mellom barndom og voksen til å brått og brutalt bli forskjøvet inn i voksenverdenen. Og antagelig vil hun mangle en voksen til å veilede seg. Man kan se for seg at det skulle vært en venninne eller aller helst en mor der, men mor er borte. Og nå må jeg personen håndterer sine tanker og følelser omkring kjærlighet og sin umodne seksualitet helt alene.

Boka er skrevet i et lett, rått og poetisk språk. Det er lite tekst og leseren inviteres til meddiktning. En fin men også vond bok. Passer best for ungdom som har noe leserfaring i fra før men er enkel nok til at flere kan finne sine passasjer

Anmeldelse skrevet av Anita Vestøl, Farsund bibliotek

Moxie



Av Jennifer Mathieu
Oversatt av Hilde Stubhaug
Kagge Forlag, 2018
327 s.
Målgruppe: 12 - voksen
Bokmål


Vivian Carter er en skoleflink elev og fornuftig ungdom. Hun får gode karakterer og har et rolig ungdomsliv i den lille byen East Rockport i Texas. I denne lille småbyen er det Amerikansk fotball som ruler, og fotball-laget på skolen der Viv går er kongene i byen. Guttene på dette laget, med Mitchell Wilson i spissen, er mannssjåvinistiske drittsekker som gjerne avbryter jenter i klassen med originale stikk som "fiks litt mat", og går med skikkelig kvinnefiendtlige t-skjorter hvor det blant annet står: "Great legs- When do they open?"

Og ikke bare ignorerer skolen det, skoleledelsen er ikke noe bedre med deres kjønnsdiskriminerende kleskoder hvor jenter blir hånet og dekket til for å vise så mye som noen bare skuldre!
Viv er drittlei.

Moren til Viv var en skikkelig ungdomsrebell, og Viv går ofte igjennom kassen hennes med de gamle tingene som hun har kalt "Min bortkastede ungdomstid", hvor Viv blir kjent med Riot Grrl-bevegelsen fra 1990-tallet, og de feministiske Fanzinene (hjemmelagde magasiner) og musikken hun pleide å høre på. Riot Grrl-bevegelsen inspirerer til å kjempe for kvinners rettigheter, og mot diskriminering og trakassering av kvinner. Det var også et samlingspunkt for jenter- de hadde fester og konserter og samlinger hvor det bare var jenter, slik at man kunne føle seg trygg.
Inspirert av denne bevegelsen, starter Viv opp sin egen Fanzine kalt "Moxie", som hun distribuerer hemmelig på jentedoene på skolen. Viv er usikker på om Moxie vil finne et publikum, men flere og flere jenter er drittlei, og sakte men sikkert blir masse jenter med på Moxie-bevegelsen. Etterhvert skaper de bølger på East Rockport High!

Emne: feminisme-kvinnekamp-kjønnsdiskriminering

Språk: Oversettelsen av Hilde Stubhaug virker god og solid, og ganske lettlest.

Vurdering: Denne boken er en varm, morsom, inkluderende og positiv oppmaning til jenter og kvinner om å stå sammen og si ifra om urettferdigheter, hverdagssexisme og seksuell trakassering! "Moxie" tar opp viktige temaer, men føles hele tiden veldig lett å lese. Viv er en engasjerende hovedperson. En person som er lett å like og ganske lett å identifisere seg med.  En som begynner historien med å ikke tørre å snakke i timen, holder hodet ned og ikke lager så mye bølger, til en som blir inspirert til å skrike ut (om enn anonymt), og skaper bølger og finner likesinnede i prosessen.  Boken er et kamprop til jenter og kvinner i alle aldre om solidaritet, og da jeg leste ferdig denne boken var jeg fylt av positivitet og kamplyst!

Jeg vil anbefale "Moxie" til alle som likte "Jenteloven" av Sofie Frøysaa og Ulrikke Falch, og "Det jenter er lagd av" av Elana Arnold. Jeg tror lett den kan anbefales til ungdommene som liker John Green og Jennifer Niven også. Aldersmessig mener jeg at den kan anbefales til modne lesere ned til 12 års alderen, helt opp til voksne lesere. Den bør leses av så mange som mulig, også gutter! "Moxie" har litt banning, og det snakkes om litt voksne temaer som trakassering og voldtekt, men boken har ikke mange grafiske scener. Unntaket er en scene hvor venninna til Viv blir seksuelt trakassert ved å bli holdt mot en vegg og får brystet befølt under skjorten hennes.
Jeg tror "Moxie" kan være veldig fin for yngre jenter og gutter å bli kjent med konseptet feminisme på en enkel og grei måte.

Anmeldelse skrevet av Tina Øyna, skolebibliotekar, Tangen VGS.

Ingenlund : Morrigans forbannelse


Av Jessica Townsend
Oversetter: Kirsti Vogt
Vigmostad & Bjørke, 2018
413 s.
Målgruppe: 11+
Bokmål


Morrigan Kråkh er 10 år, og lever på lånt tid. Hun er et såkalt «forbannet barn», født på den verste ulykkesdagen. Ulykker følger henne over alt hvor hun går, katter dør, folk brekker bein og syltetøy blir ødelagt. Verst av alt, midnatt på sin 11-års dag, skal Morrigan dø.

Dette faktum at Morrigan snart skal dø ser ikke ut til å påvirke faren eller stemoren. De er allerede i ferd med å planlegge et liv uten ulykkesfuglen Morrigan.

Heldigvis dukker den mystiske Jupiter Nord opp, før de farlige røyk-og-skygge-jegerne får kloa i Morrigan. Jupiter transporterer Morrigan til den magiske byen Ingenlund, hvor hun vil være trygg.
Jupiter vil at Morrigan skal være en del av «Det vunderlige selskap». En magisk forening som gir status, rikdom og makt i Ingenlund. For å bli en del av Det vunderlige selskap, må hun bestå en rekke tester, 500 barn kjemper om ni plasser. Morrigan må vise kløkt, styrke og et enestående talent for å bestå opptaksprøvene. Hvis hun mislykkes vil hun ikke bli en del av Det vunderlige selskap, og vil måtte forlate tryggehten i Ingenlund og gå sin egen død i møte.

Språk: Litt tungt. Fremmedord., eks. kanseler. Fargerikt og detaljrikt.

Emne: Vennskap. Familie. Tilhørighet. Mot. Tro. Magi. Selvtillit. Ensomhet.

Alder boka passer for: ca 11 år og oppover. Krever en dreven leser.

Vurdering: Det er ingenting som er så skummelt som å sammenligne en bok med Harry Potter-bøkene. Denne boka har lenge blitt rost opp i skyene. MYE! Jeg har hørt alt dette før, og jeg har latt meg lure og jeg har ofte blitt vanvittig skuffa. Denne gangen prøvde jeg å ha så lave forventninger som mulig.

Jeg ser hvorfor folk sammenligner denne boka med Harry Potter. Det er mange likheter her. Morrigans familie har dessverre den ufyslige væremåten vi kjenner hos Dumlingene i Potter. Morrigan drar til et magisk univers og må lære alt fra bunnen av. Hun møter magiske, fargerike, sjarmerende og troverdige karakterer. Hun har egenskaper som gjør at hun må ta et valg, godt eller ondt.

Men… jeg synes boka er en smule tung å lese. Jeg leste denne boka først på engelsk. Jeg leste de første tre kapitlene minimum tre ganger. Jeg syntes starten var komplisert og tung. For å få med meg hva som skjedde, måtte jeg til slutt lese kapitlene høyt.

Da jeg endelig begynte å komme inn i boka, var den nesten ferdig. Jeg begynte å lese den igjen på norsk, for å utforske oversettingen. Nok en gang måtte jeg bla tilbake for å lese ting på nytt.
Oversetteren har gjort en god jobb med å tilrettelegge teksten til et norskt publikum, noen valg er jeg litt uenig i, men dette kan jeg overleve.
Partiene jeg slet med i den engelske utgaven slet jeg også med i den norske, noe som tyder på at dette ikke er oversetterens feil, men forfatteren selv.

Jeg synes det er dumt at en bok som har fått så mye skryt, verden over, og blitt sammenlignet så mye med Harry Potter, skal være så tung å komme inn i. For det er en god bok, misforstå meg rett, men Harry Potter er mye lettere å komme inn i enn Ingenlund. Noe som er vanvittig synd etter min mening. Alle likhetene med Potter og det flotte magiske universet vi blir introdusert til

Anmeldelsen skrevet av Caroline L. Gabrielsen, Vennesla bibliotek.



https://www.nrk.no/kultur/bok/frydefull-magi-i-harry-potters-and-1.14170099

https://www.dagbladet.no/kultur/denne-barneboka-har-alt-som-skal-til-for-a-bli-en-suksess/70135210

https://www.barnasegenbokverden.no/_ingenlund-jessica-townsend-9788241915512

https://www.goodreads.com/book/show/34219873-nevermoor

https://www.hachette.com.au/jessica-townsend/nevermoor-the-trials-of-morrigan-crow

https://www.theguardian.com/books/2017/oct/29/nevermoor-the-trials-of-morrigan-crow-jessica-townsend-review-fiona-noble

https://www.publishersweekly.com/978-0-316-50888-9

https://www.waterstones.com/book/nevermoor-nevermoor/jessica-townsend/9781510103825

Glasstronen


Av Sarah J. Maas
Gyldendal, 2018
512 s.
Målgruppe: MU
Bokmål

Glasstronen er skrevet av amerikanske Sarah J. Maas (f. 1986). Hun skrev det første utkastet til Glasstronen-serien da hun var 16, og serien er oversatt til 35 språk. Den femte av sju bøker totalt i serien er nå sluppet på det amerikanske markedet, og det ryktes om at serien skal filmatiseres av de samme som står bak den kritikerroste fantasy TV-serien Handmaid's Tale. Boka er ganske tykk med sine 512 sider, men den er ukomplisert å komme seg gjennom. Den passer for alle som liker litt lettbeint, ungdomsrettet fantasy á la Divergent-serien.

Glasstronen handler om den unge snikmorderen Celaena Sardothien. Når fortellingen begynner er hun i en fangeleir i landet Endoviers saltgruver hvor hun har tilbrakt det siste året med å drepe fangevoktere, bli sultet, torturert og å prøve å rømme. Den unge, kjekke prins Dorian (som selvsagt er den mykhjertede sønnen til en uforsonlig, rå konge) tilbyr henne friheten i bytte mot at hun kjemper for ham i kongens konkurranse. Vinneren av konkurransen blir kongens nye snikmorder, og Celaena må danke ut de andre deltakerne: alle mer eller mindre halvkriminelle, voldelige menn fra alle rikets hjørner. Vår heltinne takker ja til utfordringen. Hun får opplæring og hardtrening av en kombinert kjekkas og vakt, som i tillegg er prinsens bestekamerat. Underveis i turneringen dukker det etter hvert opp flere mystiske merkverdigheter, blant annet et alveaktig spøkelse, et blodtørstig monster som lemlester og dreper deltakerne én etter én, og ikke minst den største utfordringen av alle: Hvem er hun egentlig mest forelsket i?

Boken blir av forlaget beskrevet som en blanding av Game og Thrones og Hunger Games.  I kontrast til Katniss Everdeen i Hunger Games, er hovedkarakteren barnslig og umoden. Til tider er det vittig, men det blir lett for slitsomt og endimensjonalt. Heltinna er lite troverdig og karakteren er nok mye mer statisk og overfladisk enn dynamisk og dyp. Vi følger hennes perspektiv gjennom hele boken, og noen ganger (kanskje de fleste ganger) er det liten sammenheng mellom det hun går rundt og tenker på, og det som faktisk skjer i verden. Her er det emosjonelle utbrudd og menstruasjonskramper, forelskelsesforvirring og kjedsomhetsproblematikk i bøtter og spann. Det gir ikke helt mening gitt hvilken situasjon hun faktisk er i. Jeg venter tidvis på at hun skal strekke seg etter mobilen og tygge tyggis mens hun bygger opp snapstreaks med de andre vennene sine som kjeder seg like mye som henne. Uheldigvis for Celaena har hun ikke mobil eller Internett, så hun må finne på andre ting å døyve kjedsomheten med. For eksempel gutter og venninneprat. Her ligger for eksempel heltinnen vår på gulvet, utsultet, torturert og overbevist om at hun kommer til å bli henrettet om noen få minutter. Dette er tankene som farer gjennom hodet hennes når hun ser opp på prinsen minuttene før hun skal henrettes: "Han var forferdelig kjekk og kunne ikke være mer enn tjue år. Prinser skal ikke være kjekke! De er sutrete, dumme, frastøtende vesener! Han her… Han… Så fryktelig urettferdig at han både var kongelig og vakker." (s. 19)

Historien er ikke helt sammensydd, og det kan virke som om det enten har forsvunnet en del vital informasjon i redigeringsprosessen eller at forfatteren rett og slett ikke har jobbet nok med å skape en god koherens i alle tingene som plutselig skjer. Omtrent halvveis i boken tar historien en helt annen vending når merkelige wyrd-merker (hekse- eller trolldomstegn) dukker opp. Samtidig begynner dette mystiske spøkelset å snakke til henne, og forfatteren klasker på en måte bare på et ekstra magisk nivå i fortellingen, som allerede er godt i gang med å følge snikmorderkonkurransen og kjærlighetskrøllet.

Det er dessverre en del irriterende oversettelsesfeil som ødelegger leseflyten i boken. Et eksempel fra s. 55: "Det var ingen frekk eller hånlig mine i ansiktet hennes, kun skinnet fra slottet som ga øynene hennes et urolig lys. Hun hadde ingen frekke, hånlige miner der hun satt i skinnet fra slottet som ga øynene et urolig lys." Selve språket er heller ikke det beste. Under kampen med et av monstrene kan vi bl.a. lese: "Den menneskelignende kroppen sank ned på rumpa, og den dro de lange armene over steingulvet. Steinen ynket seg under klørne." (s. 398) Jeg vet ikke jeg, men det er sjelden jeg hører steiner ynke seg over noe som helst.

Når det kommer til karakteroppbygging, intrikate verdener og finesse, så er nok denne boken langt fra andre i samme sjanger. Miljøet i boken utspiller seg stort sett kun på ett sted (slottet), og det eksotiske pustet av verden utenfor kommer i form av Celaenas nye venninne: Prinsesse Nehemia. Det er få karakterer i boken, den er enkel og til tider litt simpel til tross for lengden, men den blir likevel ikke kjedelig å lese. Hovedpersonen Celaena er irriterende umoden og bråkjekk. Men på et vis så siver hun under huden på deg likevel, så man må jo nesten lese de andre bøkene også bare for å finne ut hva som skjer med henne.


Anmeldelse skrevet av Margaretha Krug Aase, skolebibliotekar v. Flekkefjord vgs studiested Kvinesdal