Over grensen

Av Maja Lunde
Gyldendal 2012
Bokmål

Østfold, november 1942.

Historien fortelles av Gerda. Hun er 10 år og bor i doktorboligen sammen med moren, faren og storebror Otto på 12. Klara er husholdersken.

Gerda drømmer seg ofte bort – «De tre musketerer» er hennes favorittbok. Broren Otto er en alvorlig gutt, opptatt av kart.

En dag synes Gerda hun hører gråt fra kjelleren, men finner ikke ut hva det er. Men moren blir litt rar og flytter et skap der nede, og forbyr Gerda å gå i kjelleren. Samme kveld banker den nazivennlige lensmannen på døra og gjennomsøker huset. Gerda forstår at foreldrene skjuler noe, og idet lensmannen skal gå, fører et blikk fra Gerda mot kjellerdøra at hele deres tilværelse endres.

Foreldrene blir arrestert og seinere på natta finner Gerda og Otto to barn i matheisen. Det er Daniel og Sarah - to jødiske barn på 7 og 10 år, på flukt til Sverige.

Jakten på de fire barna starter da lensmannen og den forhatte NS-mannen Dybvik kommer tilbake til doktorboligen. Gerda, Sarah og Daniel flykter, Otto blir igjen. Nå starter den dramatiske flukten – først med tog til Halden hvor barnas tante bor. Otto kom seg også med toget. Med hjelp fra fetteren Per kommer de seg mot svenskegrensa, forbi vaktposter og en gammel snill dame som viser seg å være på feil side. Den farlige og strevsomme turen fortsetter og underveis oppstår det mange søskenkonflikter mellom Gerda og Otto. Hun tenker at alt går bra og henter sine ideer fra bøkene hun har lest, Otto derimot er to år eldre og skjønner at dette er farlig. Men for Sarah og Daniel er dette er flukt på liv og død, det er bare Otto og Gerda som kan hjelpe dem. De nærmer seg svenskegrensen med Dybvik og soldatene hele tiden i hælene. Otto viser seg å være både smartere og modigere enn han har vist før. Slutten blir dramatisk da det skytes mot Otto. Gerda blir overveldet av skyldfølelse - hennes blikk mot kjellerdøra har ødelagt alt. Men sammen klarer de å komme seg over grensen. Etter tre døgn på flukt er de hjemme igjen - moren og faren er også tilbake. Otto får høre at han er en helt, men han sier at Gerda var den modigste. Uten henne hadde han bare vært feig, og Sarah og Daniel ville vært tatt av tyskerne.

Språket er lett, en del dialog.

Emne: 2. verdenskrig, flukt, jødeforfølgelse, skyldfølelse, mot, vennskap

Målgruppe: ca 8 – 11 år, god til høytlesing

Vurdering:  boken har mange spenningstopper og siste del er ganske actionfylt. Det er lett å like hovedpersonene og heldigvis fremstilles ikke alle tyskerne som onde. Både Gerda og Otto skjønner at det å hjelpe Sarah og Daniel er den eneste muligheten til å redde foreldrene. Gerda kaster seg ut i det som det barnet hun er – med skyldfølelsen som drivkraft. Otto vet ikke om denne skyldfølelsen søsteren bærer på, han er mer handlingslammet og vet allerede mye om foreldrenes motstandskamp og hvor farlig den er. Men han viser stort mot på slutten av flukten. En rettesnor for alle barna blir det Per sier til dem: "Å være modig er å gjøre ting man er skikkelig redd for". 
Boken mangler enda litt mer følelse synes jeg. Som voksen leser fikk jeg i alle fall aldri følelsen av at dette ikke kom til å gå bra til slutt. Og hva skjedde egentlig med Sarah og Daniel? Det får vi ikke vite.

Fint bidrag til den norske krigshistorien for barn. Det er planer om at boken skal bli film.

Turid Janne Kvaløy