Timmy Tabbe - Det ble begått feil

Av Stephan Pastis
Originaltittel: Timmy Failure - Mistakes were made
Candlewick Press 2013
Oversatt fra engelsk av Stian Omland
Gyldendal 2013


Timmy Tabbe er grunnlegger, president og administrerende direktør i detektivbyrået Tabbe AS. Mindre viktige detaljer som kan nevnes er at han er grunnskoleelev, er enebarn og bor hjemme sammen med moren sin. Han tar imot oppdrag fra de han går sammen med på skole mens han fortsatt venter på den store saken som vil bli hans internasjonale gjennombrudd, og som "garantert" vil bane vei for verdensomspennende dominans innen detektivyrket. Alt dette mens han sliter med å oppnå den respekt og anerkjennelse han selv mener han fortjener av moren, venner, medelever, lærere, offentlig ansatte,  ja stort sett de aller fleste. I tillegg har han en forhatt nemesis: Corrina. Verdens mest uprofesjonelle og bortskjemte konkurrent, ihvertfall ifølge Timmy selv. Det skal ikke være lett.

Boken begynner med at Timmy må løse mysteriet om det forsvunne Halloween-godteriet til en klassekamerat, men utvikler seg raskt til å involvere påstått, internasjonalt skotyveri hos en klassevenninne, morens segway, og hverdagsdrama som at moren har fått seg ny kjæreste, og at Timmys kjæledyr/kompanjong (isbjørnen Kjempe) må omplasseres.

Boken har mange og enkle, humoristiske tegninger, mye luft på sidene og kan regnes som lettlest på lik linje med dagbok-bøkene, som den i stor grad later til å være inspirert av.

Timmy er virkelighetsfjern, har sine egne tanker om det aller meste, og med tendenser til stormannsgalskap. Han slår meg som usympatisk og ekstremt narsissistisk, med liten til ingen evne til empati. Opptil flere steder i boken insinueres det at de menneskene Timmy har et anstrengt forhold til har sine egne problemer, og at de langt fra fortjener stempelet han har gitt dem, uten at Timmy er i stand til å forstå det, eller på noe som helst vis er villig til å ta det inn over seg.

Boken tar også opp såre emner, som ensomhet, morens dårlige økonomi som ender i at de må flytte ifra hjemmet sitt, selv om hun jobber hardt for å få endene til å møtes, Corrinas fraværende far, og andre voksnes uansvarlighet, uten at hovedpersonen ofrer dem noen spesiell tanke. Han er konstant fastlåst i sin egen navlebeskuende eksistens, og legger attpåtil stein til byrden i flere tilfeller. Fra mitt perspektiv syntes jeg at alt av alvor i boken ble tatt for lett på.

Jeg likte ikke Timmy. På slutten av boken ble det nevnt at han kanskje hadde konsentrasjonsvansker, som resulterte i at jeg fikk et forsiktig håp om han kanskje ville få påvist læringsvansker eller et eller annet syndrom. Da kunne jeg ha unnskyldt ham i de fleste av tilfellene, men som alt annet av alvor i historien ble også det sluppet tak i rett etter at det ble insinuert. Greit nok, det er en barnebok og påstår på ingen måte å være et sosialt og politisk korrekt verk, men min personlige mening er at den var alt for umoralsk og manglet et godt svar på det aller meste. I tillegg syntes jeg humoren var mer pågående og slitsom enn underholdende. Og hva er greia med isbjørnen? Jeg ble aldri sikker på om den var en fantasivenn, eller om Timmy faktisk hadde en isbjørn som kjæledyr og kompanjong. Dens deltakelse i historien gikk fra å være fullstendig urealistisk, til å bli tatt seriøst. Enda et ubesvart spørsmål.

Boken passer best for dem som tar historien for det den er, uten vilje eller evne til å reflektere over og analysere Timmys syn på omverdenen, menneskene i livet sitt, eller valgene han gjør. Fra 8 til 11 år.

Martin Eidskrem, Farsund bibliotek

Denne elgen er min

Av Oliver Jeffers
Oversetter: Hagerup, Henning
Gyldendal 2014


Hovedinnhold:
Wilfred eide en elg. Han hadde ikke alltid eid en elg. Elgen kom til ham for en stund siden, og han bare VISSTE at den skulle være hans. Han fant ut at han ville kalle den Marcel.

Wilfred lager regler for hvordan Marcel skal oppføre seg. Som for eksempel ikke å lage bråk når Wilfred hører på platesamlingen sin. Han bestemmer hvor Marcel skal gå og han bestemmer at Marcel skal gi ham ly i vær og vind, og selvfølgelig hjelpe ham å hente ting som han selv ikke når opp til.

Noen ganger virker det som om Marcel ikke hører ordentlig etter! Er Marcel virkelig kjæledyret til Wilfred? Det skal vise seg at det seg at det er flere tror de eier elgen Wilfred.

Vurdering:
Den verdenskjente billedbokforfatteren har laget en utsøkt illustrert, vittig og tankevekkende historie om hvorvidt noen av oss eier noe som helst. Book Awards kåret denne boka til årets beste barnebok i 2012. Anmelderne sier: Boka er et levende, lite kunstverk med en sjarmerende blanding av stilarter og farger, litt alvor, men aldri gravalvor. Alltid med et smil på lur. Den gir ingen fasitsvar, men stiller spørsmål og åpner for ettertanke.

Boken passer for:
Barn fra fire år og oppover

Emne:
Eierforhold, regler og vennskap

Reidun Høiland, Farsund bibliotek

Huset uten speil

Av Mårten Sandèn
Omnipax, Oslo 2014
Oversatt av Tron Furu
Bokmål


Thomasine og faren, og hans søsken og deres barn, tilbringer sommerferien i grandtante Henriettas herskapshus mens de venter på at den gamle tanta skal dø. Det er en dyster stemning i huset. De voksne er slitne, sure og gretne.

Barna får tiden til å gå med å leke gjemsel i det store huset. En dag gjemmer lille kusine Signe seg i et skap fullt av speil. Hun er helt forvandlet når hun kommer ut igjen; før var hun taus, nå snakker hun! Signe viser Thomasine dette skapet som viser seg å inneholde en egen ”verden” som hjelper den enkelte til å bli en bedre utgave av seg selv.

Vemod og mørke preger boka, men skapet åpnet for lykkelige løsninger på mørke sinn, sorg og tristhet.

Boka er både fin, litt skummel og spennende – en psykologisk thriller for barn. Fin høytlesingsbok fra 7 år. Lese-selv-bok fra 9 år.

Jeg likte boka godt. Den var drivende og interessant, og den dystre stemningen kjentes tydelig på kroppen. De litt lettvinte forvandlingene derimot, vips: ”alt mørke som hadde vært i ham, var borte”, tror jeg treffer barneleseren mer enn meg. Denne boka må formidles for å bli lest. Framsiden selger seg ikke selv…

Hvor kan boka plasseres i et skolebibliotek? I fantasyhylla? Krim og spenning? Boka er ikke enkel å kategorisere. Dersom den plasseres i hylla under S, gjemmes den bort. Jeg har nylig laget ei ”ny” hylle på skolebiblioteket hvor jeg, elever og lærere kan plassere ”anbefalte bøker”. Huset uten speil er foreløpig plassert der – og da er sannsynligheten større for at den blir lånt og lest!

Line Hansen Hjellup, skole- og folkebibliotekar på Spangereid skole.

Miko den modige

Av Ed Vere
Goboken/2014
Bokmål


Hovedinnhold:
Miko er en søt liten kattunge. Han er så søt at folk av og til knytter sløyfe rundt halsen hans. Det liker han ikke, for han er en fryktløs og modig kattunge som jager MUS. Først må han finne ut hvordan en mus ser ut så han kan jage den. Han har lynvingekappe på når han jakter og utforsker alt som dukker opp underveis. Han får øye på en flue: "Er du en mus?" "Nei" svarer fluen. "Jeg er en flue, men jeg så en mus skynde seg forbi nettopp nå."

Miko fortsetter sin ferd og treffer mange forskjellige dyr og spør om de er mus, noe de svarer benektende på. De forteller hvilket dyr de er. Noen har sett ei mus for et øyeblikk siden, noen for et sekund siden osv. Så treffer han på ei mus som gir seg ut for å være et monster. Musa sa at hun nettopp så en mus som lå å sov litt lenger borte.

Miko ante ikke at mus var SÅ store. Han kremter og unnskylder seg og lurer på om musa vil være snill å våkne. Han hopper opp og ned på hodet til monsteret. "Miko den modige, har kommet for å jage deg!" roper han. Han ser de store tennene og .....gulp...havner han i gapet på monsteret.

Monsteret nyser kjempehardt og Miko flyr ut av munnen hans. Han bestemmer seg for at det å jage mus ikke er så gøy som det høres ut. Men han kan jo alltids være Miko den modige en gang iblant....for eksempel når han er ute og jager.......monstre.

Språk: Godt

Emne: Løgn, mot og selvtillit.

Alder boka passer best for: Begge kjønn fra 3-6 år vil og ha glede av humoren i både tekst og illustrasjoner.

Vurdering:
Dette er ei koselig og morsom billedbok. Figurene i boka er illustrert i fine farger, mens enkelte sider kun har en liten sort figur og to tre ord på siden. Alle sidene har forskjellige bakgrunnsfarger  og det gir liv og glød til fortellingen.

Forskjellige tidsangivelser blir brukt, som nettopp, øyeblikk, sekund og minutt.
Boka legger opp til gode samtaler, som å finne balansen mellom det å være modig og tøff, og det å innse at enkelte ting godt kan få lov til å være skumle. Unik grafikk fra en av Europas mestselgende billedbok-kunstnere.

Anne Lill Kvam, Farsund bibliotek

Yngstemann på Eidsvoll

Av Ole Røsholdt
Illustrasjoner : Håkon Lystad            
Mangschou forlag 2014  
80s


For 200 år siden, i året 1814, møttes 112 menn fra hele Sør-
Norge på Eidsvoll, seks mil nord for Oslo. I løpet av seks uker klarte disse mennene å lage en grunnlov for Norge. En grunnlov sier hvordan et land skal styres, og den skal også verne om hvert enkelt menneskes rettigheter. Grunnloven fra 1814 gjelder fremdeles, selv om noe er blitt endret, og nye bestemmelser er kommet til.

I denne boka blir historien fortalt av yngstemann av de 112, løytnant Thomas Konow fra Sjøforsvaret, 17 år gammel. 3. april ble det valgt 2 offiserer fra Sjøforsvaret, kommandør Fabricius og sekondløytnant Thomas Konow.

Det kom ordre fra Danskekongen at alle offiserer skal kjempe for Norges selvstendighet, og prinsen befalte at han og marinen skal sende representanter til noe han kaller en riksforsamling. Marinen skal sende to offiserer , og to av mannskapet til Eidsvoll. Der skal de kjempe for Norge , og ikke bli gitt til svenskene.

Representantene ble innkvartert privat hos bønder,hvor de fikk frokost og kveldsmat. De hadde felles middag, som stort sett bestod av kalvesteik og det gikk med flere hundre kilo med kalvekjøtt. Det gikk også med over 200 l vin – så mye at det utgjorde 1/2l vin pr mann pr dag. Ofte var det øl og dram til frokost, bare de høyere klasser var vant til kaffi og the som var importerte varer og regnet som luksus. Møtene varte i 5 – 8 t hver dag i den store Eidsvollsalen, med harde trebenker rundt kantene og granbar som pyntet veggene.

Noe  av  det de bestemte  er:
Jøder har ikke tilgang til riket, og munkeordener må ikke tåles. Komiteen mente også at kongen ikke bare måtte tilhøre den Lutherske kirke, men at han også måtte ha vært luthersk hele sitt liv. Alle skjønte selvfølgelig at det var for å hindre at Carl Johan ble norsk konge, han ble født katolsk og gikk siden over til den lutherske tro.

Norge skal få et parlament som heter Storting, alle som er fylt 25 år kan stemme , selvfølgelig ikke kvinner. Alle menn skal ha samme plikt til å gå i militæret, Stortyinget bestemmer hvordan det skal organiseres.
Har Norge råd til å være selvstendig? Bare 29 stemte imot at Stortinget skal garantere for 14 millioner riksdaler. Søndag 15. mai er Grunnloven ferdig og 17. mai skal vi velge konge. De hadde holdt på med møter i 40 dager.

Eidsvold 17. mai 1814. Alle var i sine fineste festklær og nypussa skor. Kongen , prins Christian Fredrik satt i etasjen under . Det var han som nektet å utlevere Norge til svenskekongen da kong Fredrik måtte gi fra seg Norge til svenskene. Det var han som kalte oss hit til Eidsvoll for å gi Norge en Grunnlov. Derfor velger vi han til Norges konge. Alle måtte reise seg etter tur og erklære hvem de ville velge til konge, alle valgte prins Christian Fredrik dersom han ville regjere etter Grundloven.
17. mai ble det så seint på dagen at bare presidentene og sekretærene skrev under på Grundloven, 18. mai skrev alle vi andre under, og jeg 17 år gamle Thomas Konow var med på dette.
20. mai kom kong Christian Fredrik til Riksforsamlingen og sverget en høytidelig ed på at han ville regjere Norge etter den Grundloven de hadde vedtatt. Så tok alle hverandres hender og sa: ENIG OG TRO TIL DOVRE FALLER.

For å få til denne Grundloven og bli et selvstendig land, var Norge prisgitt forholdene ellers i Europa. Den franske offiseren Jean Baptiste Bernadotte var en av de dyktigste hærførerne i Napoleons hær. I 1810 ble han svensk kronprins og tok navnet Carl Johan.

Hvorfor kunne  nordmennene holde valg og vedta grunnlov og velge konge uten at svenskene grep inn?
Carl Johan måtte holde seg inne med stormaktene og var nødt til å delta i sluttkampen mot Napoleon. Den engelske regjering betalte den svenske kronprinsen 100 000 pund i måneden for innsatsen i krigen. Nå mente engelskmennene at han hadde brutt avtalen da han angrep Danmark. De truet med å stanse utbetalingene hvis han ikke øyeblikkelig førte troppene sine mot Frankrike. Så lenge Napoleon ikke var slått, var det derfor umulig for Carl Johan og gå til angrep mot Norge, for å få landet under svensk styre .

Emnet er 1814 og 200 års grunnlovsjubile, ei god og enkel innføring i hvordan Norges grunnlov ble til. Passer for mellomtrinnet og eldre. Kan absolutt anbefales.

Janne Wigemyr, Marnardal bibliotek

Ruinene i Gorlan

Vokterens lærling bok 1: Ruinene i Gorlan av John Flanagan
Front forlag 2013
Bokmål


For 15 år siden brøt det ut krig i kongeriket Araluen. Den onde Morgarath ville ta over makten, men han mislyktes. I det skjulte bygger han opp en ny skare med allierte for å ta hevn. Han styrer Vargalene med tankekraft og lokker Kalkarene med sølv. Skanderne, brutale sjøfolk (vikinger), er også mulige samarbeidspartnere.

Mange barn ble foreldreløse etter krigen. Baron Arald av lenet Rødtind, ser det som sin plikt å ta seg av disse barna. I hans len er det 5: Den muskuløse og hissige Horat; Den blide, litt lubne Jenny; Den hengslete, men flittige George; Den elegant og veltalende Alyss; Den lille, men kjappe Will. Det er ingen som vet hvem Wills foreldre var, men han vet at faren var en ridder. Wills eneste ønske er å bli ridder som faren.

Når 15åringene skal velge yrke kan de komme med ønsker, men det er fagmesterne som må akseptere dem som lærlinger. De 4 andre får sine ønsker oppfylt: Horat til kampskolen; Jenny hos kjøkkensjefen; George hos skrivemesteren; Alyss ved diplomattjenesten. Men ingen vil ta imot Will, før den mystiske vokteren Halt trer fram fra skyggene. Will skal bli vokterlærling, noe han ikke er spesielt fornøyd med. Hva gjør vokterne egentlig?

Hverdagen som vokterlærling er hard. Will må lære alt om naturen, hvilke tegn man må se og høre etter for å oppdage når faren truer. Halt lærer ham blant annet å bruke pil og bue, kamuflasjeteknikker og knivkasting. Han er en dyktig læremester og Will lærer fort, men det er den intelligente ponnien Røsk som får ham til å like det nye livet sitt. Midt i opplæringen blir de gjort oppmerksom på noen mistenkelige dødsfall. Kan Morgarath stå bak? Våre venner drar ut for å undersøke. Hva skjuler seg ved ruinene i Gorlan?

Dette er første bok i en ny fantasy serie, på muligens 12 bøker. Foruten Vargalene, Kalkarene og Morgaraths tankekraft var det lite som tyder på at dette er en fantasy bok dessverre. Jeg håper det blir mere tydelig i de neste bøkene. Men karakterene er troverdige, og skildringene av landskapet og menneskene/vesenene gjør det enkelt å se scenene for seg.

Temaene som tas opp i boka; identitet, mobbing, vennskap, lærevilje, mot og det å bli voksen, er alltid aktuelle. Horats hverdag ved kampskolen var grufullt, men godt beskrevet. Jeg følte med ham i kampen mot mobberne, og frydet meg da de endelig fikk som fortjent.

Det er noen skrivefeil (spirte istedenfor spurte) og setningsfeil som ødelegger flyten i historien. I tillegg er det noen ord og uttrykk jeg tviler på at unge lesere vil forstå. Men alt i alt er dette en lovende begynnelse.

Passer forunge lesere fra ca 13 år.

Marthe R. Torkildsen, Kristiansand folkebibliotek

Tryllemannen

Av Bjørn Ingvaldsen
Gyldendal 2014
Bokmål
134 sider


Det lyner ute. Og jeg tenker på Tryllemannen. Jeg vet ikke når jeg hørte om Tryllemannen første gang. Sikkert lenge før jeg kunne snakke selv, kanskje før jeg kunne snakke. Alle snakket om ham. Men ingen trodde på det. Det var slikt andre skremte oss med.

Slik starter Bjørn Ingvaldsen sin vare roman om et vanskelig tema. Vi møter Otto som ikke er med de andre. De andre får ikke være sammen med han, derfor går han mest for seg selv. Han samler flasker og skaffer seg ting på sin egen måte. Otto bor sammen med mor. Hun er sosialklient og tar seg dårlig av gutten sin. Otto får beskjed om ikke finne på noe tull. Han gjør ikke det. Han er i skogen.

Tryllemannen bor i en hule på en høyde blant trærne. Han lokker til seg barn med sjokolade og trylletriks. Ingvaldsen går ikke i detaljer, men bruker ord som naken og myke mager, at Otto kjenner pusten hans, lukten hans, munnen hans. At alt dette er en hemmelighet. Otto og Tryllemannens hemmelighet.

Handlingen strekker seg over få uker fra like før skoleslutt til litt inn i sommerferien. Otto bor på et tettsted som ligger ved en stor skog. Her er skole, kjøpesenter, gågate, bensinstasjon og strand. Otto skulle ønske at de hadde en liten båt. Da kunne de reise utover fjorden og bade. Kanskje vi kan gå på badestranda i morgen, sier mora. De gjør ikke det.

Språket er lett og flytende. Setningene er korte. Hovedpersonen trer frem for oss som en skikkelse det er lett å kjenne seg igjen i. Ikke minst om en selv er ung og følsom. Boka får mest liv i de avsnitt hvor Tryllemannen viser frem noen av sine trylletriks. Ordene kanskje, sikkert og vet ikke blir mye brukt. De beskriver godt den usikkerheten som er Ottos virkelighet.

Aldersgruppe? Umiddelbart tenker jeg at denne boka passer best for 11-12 år og oppover. Jeg vil gjerne skåne de yngste. Samtidig vet jeg at en slik roman kan fungere som en døråpner og være med på å sette ord på vonde hemmeligheter. Jeg opplever boka som var og forsiktig samtidig som den er sterk og til tider provoserende.

Jeg blir opprørt av å lese om svik og hva som kan skje når alle rundt en svikter. Jeg mener at Tryllemannen er en viktig bok om omsorgssvikt, seksuelle overgrep og ensomhet.

Kirsten Moi Øvstedal, Flekkefjord bibliotek

Zombie-Bjarne

Av Sigbjørn Mostue
Illustrert av Ketil Bleidin.
Cappelen Damm 2013.


Hovedinnhold:
Emma og Emil er tvillinger. Emma liker å surfe på nettet mens Emil liker å spille dataspill. Naboen deres er en sur og gretten eldre herremann ved navn Bjarne og er rektor på skolen deres.

Normalt pleier Bjarne å feire jul hjemme, men i år skal han til Karibia. Han har kjøpt nytt videokamera, men på vei hjem fra butikken begynner det å snø og bakken blir glatt. Da Pus, hunden til Emma og Emil, bjeffer mot den syklende Bjarne, skvetter Bjarne til og velter sykkelen, det nye videokameraet blir ødelagt og Bjarne blir enda mer gretten enn vanlig. Emma som betrakter det hele gjennom vinduet får veldig dårlig samvittighet. Emma overtaler faren til å la Bjarne låne deres videokamera, siden de ikke rekker å erstatte det som gikk i stykker før Bjarne drar til Karibia samme kveld.

I løpet av romjula kommer det et merkelig innslag på nyhetene. En zombie er blitt observert på et cruiseskip. Zombien prøvde å spise hjernen til en liten gutt. Noen dager senere oppdager Emma at det kommer lys fra nabohuset. Kanskje de kan få tilbake videokameraet slik at de kan filme årets juletre før det tas ned. Emma, Emil og Pus tar seg en tur bort til naboen og får seg tidenes største overraskelse. Bjarne er fryktelig tynn, huden virker som om den er blitt flere nummer for stor for kroppen, og huden hans er blitt grå. Øynene er blitt store og gule. Neglene har blitt lange og har fått samme farge som øynene. I tillegg til alt dette kommer det en søt og råtten stank fra ham.

Emma innser at rektoren må være syk og kjenner på panna hans, den er iskald. Idet Emma skal til å hjelpe Bjarne i seng griper han rundt hodet hennes og åpner et siklende gap. Heldigvis er Bjarne fortsatt redd for Pus som setter i å bjeffe og knurre mot Bjarne slik at de kommer seg vekk.

Bjarne har klart å fornærme innbyggerne i en Haitisk landsby og har dermed blitt gjort til en zombie som straff. Selv om Bjarnes nye diett består av hjerner, helst barnehjerner, så kan han også spise gelé, så lenge han tror det er hjerner. Emma og Emil innser at de kan utnytte situasjonen til sin fordel ved å få Zombie-Bjarne til å forandre skoleetiketten. Drømmer om fritimer hele dagen med filmtitting, godteri og brus er nå absolutt en mulighet. Så var det bare å få Zombie-Bjarne inn på skolen uten at noen barnehjerner blir fortært og ingen av lærerne merker noe...

Emne: 
Humor, spenning, zombier, skole og ansvar.

Målgruppe:
Alder boka passer for: 9/10 – 14 år.

Vurdering: 
Jeg ELSKER skrekksjangeren. Jo mer blod og gørr jo bedre. Det er bare en del av skrekk-sjangeren jeg ikke helt har sansen for; zombier. De er treige, dumme og tenker bare på ÉN ting, hjerner. Jeg har ikke tall på hvor mange zombie-filmer jeg rett og slett har skrudd av fordi jeg har syntes at de har blitt for dumme. Men noen zombie-filmer har jeg faktisk likt; Død snø, Shaun of the dead og Warm bodies også at jeg ELSKER spillet Plants vs. Zombies. Også må jeg ikke glemme at jeg er stor tilhenger av Pride and prejudice and zombies. Hvor vil du hen med alt dette zombie-pratet lurer du sikkert på. Vel, jeg liker zombier når de ikke skal være skumle, men morsomme. Zombie-Bjarne er en slik bok, den er ikke skummel, ikke egentlig, men den er morsom. Jeg er til tider mer redd for de andre lærerne, Pus og skolens største bøller enn jeg skremmes av den hjernespisende rektoren, han er jo bare sulten stakkar.

Jeg har ikke prøvd ut denne boka til høytlesning ennå, men jeg gleder meg til å prøve, for jeg tror den vil fungere utmerket.

Caroline Louise Gabrielsen, Kristiansand folkebibliotek