Vindmøllekampen: historia om eit folkeopprør

Av Anders Totland
Samlaget, 2021
294 s.
Nynorsk
 

Voldtekt av norsk natur. Miljøkriminalitet. Landsforrærderi og korrupsjon. Dette er kampen om vindkrafta – for og imot. 

Siden 2019 har det vært et voksende folkelig opprør mot vindturbiner og for natur og miljø. Ikke siden 70-tallet har vi sett en debatt og aksjonsformer som kan måle seg med dette. 

Journalist og forfatter Anders Totland har skrevet en balansert framstilling av kampen mot vindindustrien i Norge. Han går inn for å undersøke hvorfor motstanden er så stor og hva som driver motstanderne. Selv har han ingen sterke meninger. Den tar for seg motstanden i flere deler av landet – Frøya, Kvaløya, Fosen, Andmyran blant andre, og gir et bilde av «engasjerte besteforeldre i gamle turklær», som driver aktiv motstandskamp.

Totland trekker opp to viktige grunner til folkeopprøret mot vindkraft: Lønnsomheten i prosjektene med grønne sertifikater (vi alle betaler via nettleien), og den nasjonale rammen for vindkraft –  myndighetene løftet 2019 fram 13 områder som var spesielt egnet for vindkraft. Da våknet mange for alvor og det kom inn over 5000 høringssvar. 

Vurdering:
Lettlest, omfattende og engasjerende framstilling av vindindustrien og den folkelige motstanden. Totland klarer å skrive balansert og nøytralt om et tema som engasjerer svært mange i stor grad, og får leseren til å forstå hvorfor motstanden er så sterk. Kunne ønske en grundigere gjennomgang av økonomien i vindkraft- og miljøregnskapet.
Han har fått støtte fra Fritt Ord og Norsk faglitterær- og oversetterforening. Boka har et omfattende noteapparat. 

Anmeldt av Kirsti Husby, Arendal bibliotek

Bunkers

Av Rune Salvesen
Cappelen Damm, 2021
204 s.
Bokmål

Rune Salvesen vil skrive om vold, hat og terror. Fordi, som han skriver i Bunkers, terroren er overalt rundt oss. Fordi vold og hat er en del av oss. Kanskje. Rune Salvesen er ikke sikker, men vil prøve å finne det ut.

David har plassert en tidsinnstilt bombe utenfor Oljedirektoratet i Stavanger. Før bomben eksploderer rømmer han til en undersjøisk bunkers ikke langt unna. Der skal han være i et år. Han tror han skal være der alene, men når ham kommer dit står det to bager der. En med hans navn på, og en tilsvarende bag med initialene ABB.

Denne bunkersen ble bygget av tyskerne under andre verdenskrig. Norske Snorre Sand var med på byggingen. Snorre Sand er nå en eldre enkemann, han er forfatter og poet – og minnene er i ferd med å forlate ham.

Romanen veksler mellom disse tre historiene. Størst plass vies selve skriveprosessen. Forfatteren har akkurat levert inn manuset til sin forrige bok Antifeministen, og venter på tilbakemelding fra forlaget, med all den tvil og frykt det innebærer. Rune Salvesen blander inn navngitte kritikere fra Stavanger Aftenblad og han forteller, til tider ganske utleverende, om sin egen, nære familie. Vi får også med noe av det forfatteren ikke vil ha med i boka. Noe er gjennomstreket og mulig å lese, mye er strøket over med sort tusj og umulig å lese.

Boka inneholder også dikt og korte prosastykker

Vi treffer også igjen karakterer fra Rune Salvesens tidligere bøker. Jonas AA (fra Vinden ved verdens ende og Ekko av ensomme netter) dukker opp i en liten rolle. Snorre Sand møtte vi første gang i Resten av dagene vil drukne i fjorden.

Alt dette, disse litterære grepene forfatteren velger å ta, som å blande inn sin egen historie og sine egne kvaler om skrivinga – synes jeg sjelden er vellykka. Men i denne boka er det noe som ikke helt slipper taket i meg. Jeg er ikke enig med anmelder Steinar Sivertsen i Stavanger Aftenblad, som i flg. Rune Salvesen en gang sa til ham under en opplesing på Sting i Stavanger: Jeg liker bare ikke måten du skriver på, Salvesen.

Jeg liker måten Salvesen skriver på. Jeg synes boka tar opp interessante synspunkter på hva terror er og hva som kalles terror. Boka er springende, vi følger Rune Salvesens tanker og innfall. Som når det blir helt mørkt i bunkersen og forfatteren benytter anledningen til å skrive om blindhet:

mange forestiller seg total blindhet som å være i et stummende mørkt rom. Noen blinde sier at dette bildet av blindhet er feil. For blindhet kan heller sammenlignes med å forsøke å se noe med for eksempel albuen. Eller en tånegl. Det er ikke mørke de ser. Det er ingenting.

Emneord: Skriveprosessen, frykt, terror, isolasjon

Anmeldt av Barb Lamprecht Wang, Agder fylkeskommune

Hvis jeg skulle bli borte en gang

 

Av Åsne Maria Gundersen
Cappelen Damm, 2021
144 s.
Bokmål

Denne romanen handler om en ung kvinne som er i ferd med å stifte sin egen familie, og samtidig har en kronisk syk mor. Romanen tematiserer forholdet mellom mor og datter, og hvordan et slikt forhold kan bli lammet av kronisk sykdom.

Romanen er skrevet i et enkelt språk og korte kapitler hvor jeg-personen reflekterer over de årene moren har vært syk, sykehusinnleggelse, omsorgsbolig og til sist hennes død. Dattera er morens nærmeste pårørende og hun hjelper moren inn og ut av ulike institusjoner og med oppfølging rundt ulike sykdomstilfeller. Noen år før hun dør, har moren et slag. Ellers er det uklart i romanen, men også for jeg-personen, hva moren egentlig feiler, hva som gjorde henne syk og hvorfor hun aldri ble frisk.

I jeg-personens tvil rundt morens sykdom, ligger også en tvil på hele forholdet hun har til moren. For hvis moren valgte å ikke prøve å bli frisk igjen, så valgte hun på en måte sykdom og dermed valgte hun også bort livet hun kunne ha hatt hvor også forholdet til dattera ville ha vært annerledes.

Det er et stramt persongalleri i denne romanen og vi får ikke vite navn på noen. Det finnes noen markører; vi får vite at moren bor i rekkehus like utenfor Oslo, at hun har vært sykepleier en gang og at innredningen i huset ble kjøpt på IKEA en gang på 80-tallet (Ivar furuhyller). Jeg-personens far dukker ikke opp før på side 90, og det kommer fram i siste del av boka at foreldrene ble skilt en gang da jeg-personen var barn eller ungdom.

Romanen fokuserer i hovedsak på scener hvor jeg-personen har trefninger med moren eller morens liv. Hun rydder opp i rekkehuset som skal selges når moren flytter over i omsorgsbolig. Hun besøker moren og utfører ulike tjenester for henne. Hun snakker med helsepersonell og tar seg av alt det praktiske. Det slående er hvor lite følelser hun har for moren, eller kanskje heller hvor dypt begravd følelsene for moren sitter i henne.

Romanen tar opp temaer som: kronisk sykdom, mor-datter-forhold, foreldre-barn-forhold, ensomhet, død, vanskelig oppvekst.

Romanen kan passe for lesere som er interessert i disse temaene, samt norsk samtidslitteratur.  

Anmeldt av Mirjam Kristensen, Kristiansand folkebibliotek

Falske fakta

Av Ingelin Røssland
Illustrert av Jenny Jordahl
Gyldendal, 2020
32 s.

Målgruppe: 5 -10 år

Bokmål

Denne boka bør voksne være obs på, for her avsløres mange myter og løgner. Som f.eks. du skal ikke bade en halvtime etter at du har spist, for du kan få krampe og drukne. Dette er bare noe voksne har funnet på for å holde barn trygge på land, mens de selv tar seg en pust i bakken. At barn blir helt ville av sukker. Det er også en myte. 

Boka starter med uskyldige myter og løgner, for deretter å forklare falske nyheter(fake news), hekseprosessene, Adolf Hitlers jødepropaganda og mobbing. 

Helt til slutt er det også et avsnitt hvor det blir oppfordret til kritisk tenkning og nysgjerrighet. Hvordan bekjempe falske fakta. Det blibliotekarer ville kalt kildekritikk.

Dette er tredje bok i Lesebra-fakta serien. Tidligere har Ingelin Røssland og Jenny Jordahl utgitt Blodige fakta og hårete fakta. 

Vurdering:

Jeg synes Ingelin Røssland har gjort en god jobb med denne boka. Den gjør det den skal nemlig lære barn om falske fakta på en enkel og grei måte med fine illustrasjoner av Jenny Jordahl. 

Det er litt vittig at boka har kommet i to utgaver en med falske fakta, som ble trukket tilbake av forlaget, og en uten falske fakta. Noe som viser hvor viktig denne boka egentlig er. Det som jeg synes er litt synd er at illustrasjonen til avsnittet som heter «Er jorda flat?», gir mindre mening med den nye faktasjekkede teksten.

Språk: Lett og enkelt språk. 

Emneord: Fakta. Fake news. Løgn. Myter. 

Anmeldt av Caroline Louise Gabrielsen, Vennesla bibliotek. 

Solvokteren

Av Maja Lunde
Illustrert av Lisa Aisato
Kagge, 2020
200 s.

Målgruppe: Mellomtrinn og oppover

Målform: Bokmål

Lilja er foreldreløs og bor sammen med bestefaren sin. Av frykt for å gjøre bestefaren trist har ikke Vilja spurt om hva som skjedde med familien sin. Av samme grunn har ikke bestefaren fortalt. Verden ho lever i er mørk og regntung. Sola er kun et vagt minne for henne. En dag løper ho etter bestefaren inn i drivhuset der han dyrker flotte grønnsaker til hele bygda. Bestefaren har gjort det tydelig at drivhuset er forbudt sone. Denne gangen skal ho bare gi ham nista han glemte, så ho går inn. Der er ingen blomstrende frukttrær eller grønnsaker, men en hemmelig bakdør. Gjennom den kommer ho til skogen som via en liten sti viser vei til en blomstrende, lys verden. Ho møter og utvikler vennskap med Gutten. Det viser seg at solvokteren holder solen fanget i et fjell. Kan Vilja og gutten fri selve sola og skape varme og sol for alle? 

Vurdering av innhold og språk: 

Teksten i boka har fin flyt, og egner seg for høytlesning. På mange måter er boka langt mer dyster enn vi skulle tro, sett i lys(!) av forsiden. Spennende er den også. 

I teksten synes jeg Maja Lunde overforklarer karakterens følelser og tanker. Det gir ikke rom for mine egne tanker og refleksjoner. Jeg undrer meg over om verbalteksten fortalt i jeg-form faktisk kan tilhøre et barn i brytningsalderen mellom barn og ungdom. F.eks: -Kanskje fargene er sjelen? sa gutten alvorlig. Jeg nikket. -og hjertet, sa jeg. 

Boka er estetisk utrolig vakker med illustrasjoner av Lisa Aisato. Hennes typiske illustrasjoner er lett gjenkjennelig. Illustrasjonene er nydelige, men tilfører de noe nytt til verbalteksten? Nei. Jeg mener illustrasjonene ikke tilfører noe nytt, med ett unntak, s.147. 

Alt i alt synes jeg dette er en god og fin bok.

Emneord

#vår

#besteforeldre og barnebarn

#årstider

#vennskap

#sorg

Anmeldt av Erik Hageli Henriksen, Risør bibliotek

Nudistene

Av Bjørn Ingvaldsen
Gyldendal, 2020
149 s.
Målgruppe: 9-13 år

Bokmål

En barnebok som heter nudistene. Det var originalt fra forfatter Bjørn Ingvaldsen. Denne boka inneholder nudister, men ikke så mye nakenhet allikevel. Dette er en krimbok for barn. Tjodleik er ny i 8. klasse. Han er utradisjonell, utadvendt og frittalende. Han er ikke sjenert over at han er den eneste i klassen som ikke har mobiltelefon, eller fortelle stolt om sin hobby, nemlig å ta bilder av forskjellige bilskilt. Rose og Sina er de mest populære i klassen. De omtaler seg selv som Team Rosin. Rose er hovedpersonen og jeg-forteller i boka. Hun bestemmer seg fort for at Tjodleik er helt dust og vil holde seg langt unna han. Men læreren har en annen ide. Team Rosin og Tjodleik blir plassert i samme gruppe til klassens elevbedrift-prosjekt.

Alle elevene på skolen må legge mobiltelefonen sin i en kasse på begynnelsen av skoledagen. Men en dag går brannalarmen og alle må ut i skolegården. I mellomtiden blir alle mobiltelefonene stjålet. Rose, Sina og Tjodleik begynner å etterforske saken. Tjodleik overtaler Rose og Sina til å bli med og de finner ut at elevbedrift-prosjektet deres skal være å oppklare tyveriet.

Tjodleik er definitivt annerledes enn de andre i klassen. Han er veganer, han har ikke mobil, han bor i et drivhus og han er medlem av en familie der alle er nudister. Det er her det morsomme og spennende med boka er. Hvor utradisjonell Tjodleik og hans familie er. Krimgåten og hvem som har stjålet mobilene syns jeg ikke var så interessant. Men alt det nye Rose og Sina blir introdusert for gjennom Tjodleik og familien hans er både morsomt og spennende. De drar på måneskinnsfest og UFO-samling.

Foreldrene til Rose og Sina forandrer seg også gjennom boka. Som en krimbok synes jeg denne boka falt igjennom. Den var ikke spennende nok. Men det er en til tider morsom og utradisjonell barnebok, med en hovedkarakter som ikke er redd for å være seg selv.

Anmeldt av Julie Keim, Vågsbygd bibliotek

Krypto 1: Ned i dypet

Av Hans Jørgen Sandnes
Gyldendal, 2020
143 s.
Målgruppe: Fra 8 år
Bokmål
Tegneserie

Ophelia flytter til sin nye fosterfamilie i Saltvik. Samtidig forsvinner en gutt i havet etter et stup. Ophelia er interessert i kryptozoologi og alle undersjøiske vesener, og det samme er fiskeren Bernard. En kveld ser Ophelia noe mystisk fra vinduet, noe som rører seg under havoverflaten.

Sjefen på akvariet skal på oppdrag fra politiet lete etter den forsvunne gutten med undervannsrobot, og under prøveturen blir Ophelia med. De oppdager et signal som plutselig forsvinner. Ophelia og Bernard sjekker, med det resultat at Ophelia blir innestengt i en grotte under Hatteberget samtidig som et digert sjømonster blir tatt til fange. Kan monsteret ha noe med den forsvunne gutten å gjøre? Og hvem skal redde Ophelia?

Vurdering: Ned i dypet er første bok i en planlagt serie. Det er en spennende, levende og gøy bok. Den er en animasjon i tegneserieform, med enkle tegninger og lydbeskrivende ord. Det er lite dialog, men det fungerer. Tegningene beskriver godt historien. Det skjer mye på kort tid, og den går ikke i dybden på noe. Ophelia er trygg og slår seg fort til ro i den nye familien. Litt humor for oss voksne er det også, med den litt karikerte storesøsteren som blåser tyggegummibobler hele tiden, og familiens navn Birken. Dette er en snill bok der de fleste er greie med hverandre og alt ender godt. Anbefales.

Illustrasjoner: Begrenset fargebruk, mye grønt. Gode og beskrivende. Sandnes er en av Norges mest kjente illustratører.

Språk: Enkelt. Store bokstaver. Dialog og lydbeskrivende ord.

Emner: Spenning, vennskap, familie, kryptozoologi.

Anmeldt av Ingunn Greibesland, Kristiansand folkebibliotek Nodeland

Spesialklassen

Av Flu Hartberg
Cappelen Damm, 2020
191 s.
Målgruppe: 9-13 år
Grafisk roman
Bokmål
 

Steven er skolens mest populære gutt, sønn av sjefen for det populære iBrain-selskapet. Han har alt: ser kjekk ut, er rik, god i sport, men ikke for god på prøver fordi han ikke vil være nerd. Han har til og med den nyeste versjonen av iBrain, som gjør at du kan være koblet til nettet dag og natt, uten verken mobil eller pc. Alt er koblet direkte til hjernen din. 

En dag begynner Steven å oppføre seg ukontrollert fjollete - og etterpå husker han ikke hva han har gjort. Mot sin vilje flyttes han til den beryktede Spesialklassen - klassen som alle ser ned på. Hvordan skal han overleve dette? Så viser det seg at Spesialklassens supernerder, og spesielt den superintelligente Ella, kan hjelpe Steven med det mystiske og uforklarlige problemet. Gjennom en slags VR teknikk klarer de å komme inn i hjernen hans og finner årsaken, nemlig at noen har hacket seg inn i Stevens hjerne.

Stevens forhold til faren er også et tema, for det viser seg at den suksessrike faren ikke er så helstøpt som man kunne tro.

En morsom og underholdende grafisk roman. Godt språk. God historie. Gode illustrasjoner.

Emneord: Skolen. Hacking. Far og sønn-forhold. 

Anmeldt av Randi Lundvall, Gjerstad bibliotek