Leseliste

Hvem som skal lese er sendt som epost til deltakerne.

Billedbøker

Bjørnes, Anniken	Ballongjegeren	Magikon	2012
Steven, Kenneth / Torseter Øyvind	Historia om korleis hunden fekk våt snute	Samlaget	2012

 Barnebøker

Boyne, John	Noah rømmer hjemmefra	Front	2012
Dürr, Morten	Øksemorderens hodeskalle	Vega	2012
Hagerup, Klaus&Hilde	Mesterdetektiv Tim&co – mysteriet med den forsvunne diamanten	Aschehoug	2012
Henriksen, Levi	Engelen i Djevelgapet	Cappelen Damm	2012
Ingvaldsen, Bjørn	Den nye læreren (Sønnen til læreren;1)	Gyldendal	2012
Linde, Heidi	Pym Pettersons mislykka familie	Gyldendal	2012
Littlewood	Lykke bakeri	Cappelen Damm	2012
Lunde, Maja	Over grensen	Gyldendal	2012
Tellegen, Toon	Ekornets fødselsdag og andre fortellinger	Cappelen Damm	2012
O’Hearn	Pegasus og flammen	Mangschou	2012

Ungdomsbøker

Garcia	Vakre skapninger	Cappelen Damm	2012
Kaurin, Marianne	Nærmere høst	Aschehoug	2012
Poznanski, U.	Erebos	Cappelen Damm	2012

                              

Tegneserier

Inkalill	Felina	InkaLill	2012
Jason	Athos i Amerika	Magikon	2012

Turid Janne Kvaløy, Kristiansand folkebibliotek oktober 2012

Nytt barnebokmøte i høst

Høstens møte blir på Mandal bibliotek mandag 19. november kl. 10.00.
Epost med påmeldingsinformasjon sendes ut snart!

Monstrene i Dunderly

av Endre Lund Eriksen
Illustratør: Endre Skandfer
GAN Aschehoug 2011
Bokmål

 

Hovedinnhold:
På Dunderlytoppen langt fra folk bor monstrene. Det er Modika, Buster, Lex, Moi, Fnugg, Pompido og enda flere. De er gode venner og trives best med fart og lek og ludibunder. Bulder, et nytt monster ankommer Dunderly.  Han er en vilter fyr som slenger seg i lysekrona og klatrer i bokhylla. I Dunderly er alt lov. Han og Modika blir straks bestevenner. Mons Monster er den neste som ankommer Dunderly. Da blir Bulder sjalu for Mons blir også bestevenn med Modika. Balder finner ut at Mons Monster ikke er den han gir seg ut for å være, men det vil de andre ikke høre på. Han må finne ut av dette på egenhånd. En natt sniker han seg ut etter Mons. Da finner han ut at Mons egentlig er et menneske. Monstre og mennesker er ikke venner for i menneskenes verden er det Monsterpatruljen som har makten. De fanger monstrene og sender dem langt bort. Han må bli kvitt Mons for å redde de andre. Det går ikke helt som planlagt. Historien utarter seg og blir både skummel og spennende. Men, heldigvis går det bra til slutt.

Språk:Lett språk og korte kapitler. Boken er rikt illustrert med akkurat passe rampete og snille monstre.

Emne:Monstre, vennskap, sjalusi og ikke minst spenning.

Boka passer for:Høytlesning fra førskolealder og oppover.

Vurdering:Lund Eriksen har igjen gitt oss en fantasifull opplevelse. Monstrene han har skapt er rikt illustrert av Endre Skandfer. Historien er fin og spennende både for gutter og jenter. Det negative med boken er at det var litt mange monstre å holde styr på, men det gikk bedre etter hvert.

Reidun Høiland

Det er jeg som er Veronika

av Rebecca Bach-Lauritsen

Oversatt fra dansk av Jørn Roeim

Cappelen Damm /2012

Bokmål

Hovedinnhold.

Veronika er lei av å være ny i klassen, lei av å flytte og gørr lei av å prøve å få nye venner. Derfor bestemmer hun seg for at denne gangen gidder hun rett og slett ikke å prøve en gang. Alle i den nye klassen er sikkert noen ordentlige duster.

Veronika, lillesøster Josefine og mamma har flytta mange ganger. Mamma er den typen som går fort lei, både av kjærester og leiligheter. Og Josefine ligner nok litt på mamma, for hun syns det er spennende å flytte og å få nye venner.

Den første dagen i den nye klassen er klasserommet tomt, bare gips-masker henger på veggen av alle de 21 dustene, og dustene (eller elevene) er i filmrommet står det på tavla. I vinduskarmene står 21 potteplanter med navneskilt og Veronika tenker trist at da må nok hun også komme med en potteplante, men mamma har jo ingen potteplante som hun kan ta med seg til klassen. Hun har bare blomster i vase. Og da plutselig en av de teite guttene braser inn i det tomme klasserommet, og spør med brune nysgjerrige øyer; «hvem er du», svarer Veronika; «det raker vel ikke deg».

Egentlig pleier ikke Veronika å lyve, men etter skoledagen blir hun liksom nødt til å fortelle til mamma om nye venner og kjempe gøye avtaler. Og i stedet for å gå på skolen neste dag, rusler hun rundt i byen, alene.  Alt blir så trist og vanskelig, Veronika orker ikke å pakke ut tingene sine, snart skal de vel flytte igjen. Så får mamma ny kjæreste, igjen. Veronika har ingen far. «Faren din var en deilig natt for lenge siden» har mamma sagt om den saken.

Likevel, ting løsner litt etter hvert. Selv om Veronika har bestemt seg for å ikke like den nye kjæresten, så gjør hun det. Og så er han til å stole på.

Vurdering

Boka er bare på 52 sider og kapitlene er ganske korte. Men boka har mye innhold likevel. Som voksen leser ser man at forfatteren bruker mange symboler i teksten.

Veronikas første møte med den nye klassen er tomme gips-masker.  Mamma liker ikke potteplanter som skal vare lenge, men avskårne blomster. Håret til Veronika er børstet så lenge at det står til alle kanter, som elektrisk gjerde som skal holde folk vekk,  osv. Det er en sterk fortelling om Veronika. Det er ingen happy ending i boka, men heller et lite håp der framme. Problemene er ikke løst på siste side, men er til å leve med. Og slik er det vel ofte for oss alle, også for barn. Den går under huden på en voksen leser, men er nok litt usikker hvordan barn vil ta i mot boka.

Illustrasjonene

er av Stian Hole – 5 uttrykksfulle doble sider i sort/hvitt som  passer fint til teksten. Spesielt godt likte jeg det siste bildet i boka der Veronika sitter bak rattet i flyttebilen til mammas nye kjæreste: «nå er det du som styrer» sier han, og Veronika har virkelig et godt tak på rattet og et lite smil i ansiktet.

Kanskje er det håp?

Emne: Flytting, vanskelig hverdag

Alder : 10-13 år

Liv Jorun Askland

Detektiv Smartbart og sabotasjen på badet

av Sigrid Merethe Hanssen            
illustrasjoner: Åshild Irgens
Samlaget 2012
Nynorsk             49 s.

Hovedinnhold:

Handlingen går over en eneste dag. Første feriedag (sommerferie??) og de tre søsknene Sigvart, Esmeralda og Hagbart Korneliussen blir brått vekket av et kjempebrøl fra faren Kyrre.  Årsaken til brølet: Masse rot i huset. De tre søsknene, som kaller faren Obersten og seg selv soldatene hans, marsjerer ned til faren og tar oppstilling. Der får de høre at faren setter i gang ”Operasjon husvask” .  Det blir ingen spilling på playstation før oppgavene er utført! Hver og en får sine oppgaver. Ikke uten jamring og klaging – hvorfor skal Sigvart rydde i TV-stua når alle vet at det er Hagbart som griser mest der?  Hagbart, den yngste, skal vaske og rydde badet.  Da han omsider har fått tappet i vaskevann, oppdager han at noen har griset til badet enda mer! Blant annet er vasken tettet med vattpinner, speilet oversprøytet med barberskum og  toalettet  sprøytet med gul og grønn og rød maling – som ikke er tørr. Ergo er det nettopp utført. Det er selvsagt de to eldre søsknene som har gjort dette for å sabotere for Hagbart. Han jobber først med å få vekk vattpinnene i vasken – i vannlåsen finner han et gullhjerte og en slipsnål, begge deler arvestykker  som  tilhører søsknene. Samtidig lurer han på hvordan han skal få avslørt dem.  Dette er jo en sak for Detektiv Smartbart! Hagbart har nemlig et detektivsett med fingeravtrykkpulver. Det kan han bruke på barberskumboksen. Og slik får han avslørt søsknene.  Dermed blir Hagbart fritatt for oppgavene sine. De to andre får utvida husplikter i en måned framover, i tillegg får Hagbart en halvtime lenger spilletid hver eneste dag i hele ferien. Til slutt, når faren er gått, spiller Hagbart ut «trumfkortet» sitt. Han forlanger å få spille først hver dag, ellers vil han fortelle faren om  gullkjedet og slipsnålen han har funnet i vasken.  Og det er storesøsknene livredde for at faren skal få vite om.

Språk:  Vanskelig språk med en del fremmedord  (reprise, egoist, sympati). I tillegg er det valgt å bruke en militær terminologi gjennom hele boka:  eksersisplass, utkommanderte, fotsoldat, motstandskamp, heimevernet osv. Hensikten er kanskje å gjøre det ekstra morsomt? Uansett  må mange av disse ordene sikkert forklares.  Ord som forfatteren ønsker en skal legge trykk på er skrevet med STORE BOKSTAVER. Ofte flere på hver side.  Noen vil la seg irritere av det. Språket er også kjennetegnet av en kjekk og frisk tone.  Kanskje litt desperat etter å være morsomt.

Emne:  unger som ikke rydder etter seg, å lære unger å gjøre husplikter, søskenkrangel

Alder passer for:  ?? 6-8 år? Tror språket er for vanskelig for å lese selv. Må leses høyt.

Vurdering:  Detektivbildet på utsiden –lover for mye. Det skjer ikke mye spennende i boka, den er snarere ganske kjedelig  og  overfladisk. Vi får ikke vite noe om familien og det er lite utfyllende informasjon. Samtidig  er boka unødvendig pratete i noen partier.  Boka kunne vært laget som ren billedbok med kraftig kutt i teksten. Illustrasjonene er bra!  Temaene er gjenkjennelige, både å få unger til å rydde, hva som er rettferdig, playstation og godteri som belønning.  Jeg synes ikke det er helt vellykka med militærstilen i språket og grepet med detektiv Smartbart er lite morsomt.  Dette, sammen med litt vanskelig språk, gjør at jeg ikke helt forstår hva forlaget vil med denne utgivelsen og hvilken aldersgruppe de vil nå.  Det er antakelig ment som en spennings/detektivbok for de minste, men etter min mening ikke helt vellykket.

Stikk!

av Morten Hovland

Cappelen Damm 2012

256 s. Bokmål

passer for 7.trinn og ungdomstrinnet.

Tolv år gamle Molly har vært på fosterhjem før. Mollys mamma døde da Molly var liten jente, og faren hennes sitter i fengsel. Det har ikke fungert noe særlig. Denne gangen kjører Arild henne fra barnehjemmet til nok et nytt fosterhjem hos Lise, Georg og labradoren Laika. Molly er skeptisk og har alle piggene ute. Ikke er hun glad i hunder heller. Hun blir tatt godt i mot, får sitt eget nyoppussede rom og blir invitert inn i fellesskapet gjennom de daglige gjøremål.

Det er på den nye skolen problemene virkelig begynner. Å være ny i klassen er ikke enkelt, og Molly blir fort satt på prøve. Jentemafiaen i klassen med Kathrine i spissen er ikke nådige mot nykommere som ser tøffe ut i trynet. Mollys temperament og skepsis til andre gjør alt bare mye verre. Truls, som spiller cello sammen med Katrine og kan bli tatt ut til «Klassiske talenter» liker den nye jenta. Veldig godt. Men Truls er en forsiktig gutt som kvier seg for å stikke seg ut og utfordre det bestående. Rødmer lett gjør han også.

Bestevennen hans Amir er en helt annen type, morogutten i klassen, humoristen og gjøgleren som ikke er redd for å si i fra. Han vil ha Truls med i bandet sitt The Maniacs, og når han tilfeldigvis hører Molly synge blir han helt gira. Bandet skal hete Molly and the Maniacs.

Dette er ikke aktuelt for Molly. Hun strever med å kontrollere temperamentet sitt, er sint og sårbar, og når fortiden dukker opp i form av Roger og etter hvert Ebbe som hun skylder masse penger blir det vanskelig å være Molly. Truls blir etter hvert involvert og vil hjelpe, men når Molly sier Stikk! er ikke Truls tøff nok til å stå på. Inntil den dagen Molly har fått nok og rømmer…..

STIKK! er romanversjonen av en Tv-serie som gikk på NRK Super høsten 2011. Jeg har ikke sett serien, men jeg synes boka er god. Både Molly og Truls er godt beskrevet, de blir levende personer med alle sine styrker og svakheter. Jeg synes nok at Molly er i overkant sint og aggressiv og Truls litt for veik og forsiktig, og som leser ønsker jeg å ruske godt opp i begge og si: Hør nå her! Men dette er livet, og vi kan møte både Molly’er og Truls’er som er akkurat slik. Og jeg kan røpe at det går bra til slutt.

Språket er kort og kjapt med mange replikker og til tider ganske røft, men ikke påtatt mye. Boka kunne med fordel vært strammere i komposisjonen, og jeg må innrømme at jeg strevde litt med å komme i gang. Men så kunne jeg ikke legge den fra meg, jeg måtte lese hvordan det gikk med Molly og Truls.

Jeg er også usikker på målgruppa, for du skal være en ganske god leser som ønsker seg en realistisk bok om ungdomsproblemer og forelskelse.

Boka er anmeldt i barnebokkritikk.no: http://www.barnebokkritikk.no/modules.php?name=Reviews&rop=showcontent&id=917

Hanne Dahll-Larssøn

Kristiansand folkebibliotek

Rekrutten

av Robert Muchamore
Serie: CHERUB; 1)
Samlaget, 2010. – 350 s.
Nynorsk

Resymé:
Rekrutten handler om den elleve år gamle gutten James Choke som alltid havner i uforskyldt og selvforskyldt trøbbel. Havner opp i håpløse situasjoner og blir tatt av politiet to ganger på samme dag… Mora hans er nettopp død og han og halvsøstera Lauren blir skilt fra hverandre. James havner på barnehjem og blir holdt under oppsikt av agenter som rekrutterer nye barn til agentbyrået  Cherub. Flere av dem som bor på barnehjemmet er allerede agenter.
For å bli agent må du gjennom utallige prøver, fysiske og mentale, fristelser og ydmykelser. Mesteparten av boka handler om testene de må gjennom og hvordan de må overleve under ekstreme forhold. 100 dager med lidelser må forseres. Avstraffelsene er mange og umenneskelige om de feiler. James blir ydmyket, herset med men kommer seg på et uforklarlig vis gjennom alle testene.

Barneagenter blir ikke mistenkeliggjort og så lett avslørt er filosofien bak Cherub-agentene. James får snart et oppdrag sammen med Amy for å avsløre en terroristorganisasjon, Hjelp Jorda! Aksjonen er svært farlig og James kommer i trøbbel ganske snart. Miltbrannsmitte og biologiske angrep mot en stor oljekonferanse blir avverget.

Språk: Enkle og korte setninger, mye dialog på et lettlest nynorsk. God oversettelse.
Emne: Spenning - spionasje

Alder: 12-15 år

Vurdering: Svært spennende og drivende godt fortalt. Det skjer noe hele tiden, både nervepirrende, spennende og farlige situasjoner. James blir ofte jult opp og ydmyket men har alltid vilje til å fortsette. En del situasjoner er nok relativt usannsynlige med tanke på at barna er 11 og 12 år gamle, men det godtas i fiksjonens ånd. Godtar man det er innholdet lett å engasjere seg i. Boka har en god porsjon humor og litt romantikk (– for 12-åringer) har Muchamore også funnet plass til. Boka har i grunnen alt. Volumet skremmer ingen – 350 sider går lett unna.

Anmeldt av: Torvald Hellum 

Smagragdatlaset

av John Stephens
(Oversatt til norsk av Torstein Bugge Høverstad)
Cappelen Damm AS 2011
Målform: Bokmål (Org. språk: amerikansk)
Fantasy
Målgruppe: 9 – 14 år
Første bind av 3 bøker i serien: Begynnelsens bøker

Handling:

Boka handler om tre søsken som blir hentet fra foreldrene sine en kald julenatt. Det er mørke krefter som driver barna på flukt.  Kate som er 4 år får i oppdrag av sin mor å passe på småsøsknene, Michael på 2 år og Emma som er baby. Dette er et stort ansvar, og senere trøster hun seg ofte med det siste moren sa til henne:  «Du må aldri glemme at faren din og jeg er fryktelig glad i dere. Og en dag skal vi finne hverandre igjen. Det lover jeg.»

Barna kommer først til St. Mary, hvor de blir i tre år. Men barnehjemmet brenner ned, og etter det flyttes de ofte til nye barnehjem, og det ene er verre enn det andre. Det er tre søsken med svært ulike egenskaper. Kate som hele tiden tar ansvar, Michael som er svært interessert i dverger, og kranglefanten Emma som stadig er i krangel. Etter ti år har barna bodd på ti forskjellige barnehjem, og de vet fremdeles ikke hva som tvang dem på flukt, og Kate tenker ofte på morens ord. Men hvordan skal de finne foreldrene? De husker ikke etternavnet sitt, men blir kalt P.

Det siste barnehjemmet de kommer ti l er Cambridge Falls og bestyreren heter Mr. Pym. Det ligger en dagsreise med tog unna, og når det kommer fram til båthavna er det ingen som har hørt om stedet. Men gjennom en tåkedis kommer båten, og det blir en underlig reise. Huset er det største barna noen gang har sett, bygd i svart stein og med et tårn i hvert hjørne. Skjevt og merkelig. De oppdager at de er de eneste barna i huset. Huset har mange rom, og de går på oppdagelsesferd som fører dem inn i mørke ganger, smale trapper og inn i et merkelig rom.  De finner en grønn bok hvor det kun er blanke sider, og nå begynner virkelig ting å skje. Et magisk atlas, en reise fram og tilbake i tid, hodeløse skapninger, dverger, ond grevinne, og mye ondskap og magi. Men også gode hjelpere. Og barna har fått et stort oppdrag: Skal de redde familien, må de først redde verden.

Vurdering:

Boka har en spennende forside, men 464 sider kan kanskje gi litt mektig første inntrykk for en 9 åring. Den er lettskrevet og med god linjeavstand.  Noen steder er det brukt dialektord i oversettelsen, og disse er ikke helt enkle og virker litt unødvendige for historien. Innholdsmessig er boka ganske spennende, men det kan til tider være litt vanskelig å henge med. En tidsreise fram og tilbake i tid som ikke er helt lett å finne ut av. Fantasien er der så absolutt, men det blir litt mye av alt. Noen anmeldere antyder litt kopiering av Harry Potter og Narnia-bøkene.

For fantasy elskere er sikkert boka bra, men jeg stiller spørsmål ved språket i boka. F.eks. «Livets mangehånde irrganger, hva?» (s. 225). Hvilken påvirkning har disse bøkene på barnas skriftspråk i skolen?

En filmatisering av bøkene er mye sannsynlig, og kanskje vil historien være bedre som film enn bok.

Astri Høgevoll