Grip den føkkings dagen

Av Kjersti Synneva Moen
Aschehoug, 2023
212 s.
Målgruppe:
Bokmål

16 år gamle Amalie har alltid vært glad i å tegne. Så når hun begynner på kunstlinja og flytter inn på hybel med sin beste venninne, må hun leve drømmen! Eller? 

Plutselig er ikke Amalie lenger best i klassen på å tegne. Og bestevenninna Vilja har fått mange nye venner på musikklinja og har ikke tid til Amalie lenger. Amalie føler seg ensom og like ubrukelig som en hvit fargeblyant. Og det verste er at den eneste som gir henne noe oppmerksomhet, er TikTok-kunstneren Iver, som spyr ut inspirerende quotes helt uten ironisk distanse!

"Det er fader meg et slit å skulle benytte seg av alle disse blanke arkene"

Dette er en realistisk og gjenkjennelig tegneserie for ungdom, om å flytte hjemmefra for første gang, og kjenne på ensomhet og lav selvtillit. Det er Amalies utvikling som driver historien fram, og hun er godt skildra og lett å kjenne seg igjen i. Amalie (og Vilja) synes alle inspo-quotes er cringe, og henger et skilt opp ironisk i stua. Men Amalie begynner etter hvert å finne trøst i dem, og åpner seg opp for budskapet. Hun lærer seg uironisk å gripe dagen og tørre å være sårbar.

Illustrasjonene er realistiske og litt røffe, og Kjersti Synneva Moen er en mester på ansiktsuttrykk og kroppsspråk. Karakterene skifter og gjenbruker klær på en troverdig måte, og det en fryd å se alle antrekkene. Dialogen i boka er forfriskende realistisk. Ungdommene i boka snakker faktisk som ekte mennesker, hvor engelske ord får naturlig plass blant de norske. Tonen er lavmælt, personlig og trøstende. For det går heldigvis bra til slutt for Amalie.

"Grip den føkkings dagen" passer fint til både ungdom og unge voksne. Fortellingen føles nedpå ut, og bærer tydelig preg av å ha blitt skrevet av en yngre forfatter. Boka er kort og raskt utlest, og illustrasjonene er innbydende og varme. Dette er en tegneserieroman som har rom til både ironisk humor og genuin optimisme, og så har den noen tankevekkende refleksjoner rundt kunst på toppen av det hele.

Anmeldt av Mari Elida Eikeland, Arendal bibliotek

Stjerner i mørke

Av Victoria Jamieson, Omar Mohamed
Strand forlag, 2023
Målgruppe:
Bokmål

"Det var sånn flyktningleiren føltes. Som et gigantisk venterom, med hundretusenvis av mennesker. Som ventet og ventet og ventet." (Omar, s. 134) 

Stjerner i mørke er en grafisk roman på 260 sider, opprinnelig utgitt i 2020 på engelsk, utgitt i 2023 på norsk. Boken er et samarbeidsprosjekt mellom somaliske Omar Mohamed, som vokste opp i flyktningeleiren Dadaab i Kenya, og den amerikanske tegneserieskaperen Victoria Jameson. Språket er lettfattelig og tilpasset eldre barn/ungdom. Tegninger og layout er utført i et harmonisk, mykt formspråk og avdempede farger. Fortellerstemmen og språket er også mildt og lavmælt. Det gir fortellingen et innbydende format som kontrasterer innholdet og tematikken på mange måter.

 Handlingen begynner i Dadaab, en flyktningeleir i Kenya som i 1992 åpnet som midlertidig tilfluktssted for somaliere på flukt fra borgerkrigen i hjemlandet. Boka er delt inn i flere deler. I den første delen følger vi Omar og Hassans oppvekst frem til ungdomsskolealder. Omar ønsker ingenting annet enn å komme hjem igjen til Somalia for å finne mamma, bygge hus og å drive jordbruk. Til å begynne med går ikke Omar på skolen siden han passer på Hassan. Det er ikke godt å vite hva som er "galt" med Hassan, men han kan ikke si mer enn ett ord. Han får også uforklarlige anfall innimellom. Etter hvert får Omar muligheten til å begynne på skolen i femteklasse, men han må jobbe ekstra hardt for å ta igjen det tapte. 

Selv om historien minner om en hvilken som helst oppvekstroman der hovedpersonen sliter med hverdagslige ting, så er det en helt annen virkelighet som beskrives enn den vi i Vesten er vant til. "De tomme dagene", for eksempel, er et hverdagsproblem barna møter jevnlig. Det er de siste dagene rett før nye matrasjoner deles ut i leiren; Dager der de svakeste barna besvimer på skolen fordi de er så sultne. Eller traumene som dukker opp om natten, og lengselen etter det som er tapt - de som er drept. Som privilegert norsk statsborger er det vondt å lese om hvor hard verden er for andre som ikke trakk vinnerloddet ved å bli født i fred og trygghet. De verste delene av virkeligheten i en flyktningeleir er likevel nedtonet, og skinner kun gjennom i små anekdoter fra Omars venner og bekjente, og i gjenfortellingen av den dramatiske ferden fra Somalia til Kenya da de var små. 

Historien drives fremover av flere problemer og vendepunkter som løses underveis. I del to beskrives den første "kneika" der Hassan kommer inn på ungdomsskolen, men kun takket være jenta Maryam, som overtaler Omar til å ta eksamen. Jakten for å finne mamma er et annet dyptema som driver gjennom boka under overflaten. 

I del 3 blir Omar 17 år og begynner på videregående. Livet består fremdeles av venting, hardt arbeid på skolen, og å ta vare på Hassan. Det er her han får beskjed om at han og Hassan skal bli gjenbosatt i Amerika. Han får med seg en plastflaske med sand fra Dadaab i gave, og boken avsluttes med at de starter et nytt liv i USA. 

Ifølge Flyktninghjelpen er over 100 millioner mennesker på flukt på verdensbasis. Hassan skriver i en av sine siste engelskoppgaver på skolen i leiren:

"Å være flytning vil si at du ikke har et sted å høre til. Jeg er somalier, men jeg kan ikke dra tilbake til Somalia. Jeg kan ikke bli her i Kenya. Jeg er mellom barken og veden. […] Å være flyktning vil si at man egentlig ikke har noen fremtid." (s. 232f). 

Denne boken er et nydelig eksempel på at det likevel ikke er håpløst. Men vi trenger hverandre. Det er opp til oss - å åpne hjertene våre så vi kan lyse veien for de andre. 

Anmeldt av Margaretha Krug Aase, Flekkefjord videregående skole, studiested Kvinesdal

 

Hex

Av Sigbjørn Mostue,
CappelenDamm, 2023
190 s.
Målgruppe:
Bokmål

Dette er en spennende ungdomsbok som tar opp mange vanskelige tema. Språket er godt.

Jeg tror jeg må si at dette er en bok som er krevende å lese – det gjør vondt!

Hovedpersonen Diana går i 3. videregående og det er russetid, det siste halve skoleåret med eksamen nært forestående. Diana er glad i matte og realfag, men hun vet ikke hva hun vil gjøre etter videregående.

Diana er skoleflink og har alltid fått gode karakterer. Hun har brukt mye tid på lekser og det virker ikke som hun andre aktiviteter hun er med i. Hun har ingen nære venner. Diana er også enebarn og har foreldre som alltid har stilt store krav til henne. Hun har en morfar hun er veldig glad i, men nå har han blitt dement og flyttes på institusjon. Det synes Diana er trist – han har alltid vært der for henne. 

Diana bryr seg ikke om at de andre jentene tror de er kule, med moteklær og sminke og fnisende interesse for gutter. Men så en dag kommer en ny gutt i klassen: Simon. Han er bare så pen og virker voksnere enn de andre. Diana blir helt betatt og han viser også interesse for henne, noe de andre jentene ikke liker.  Hun bestemmer seg for å bli med på et russetreff for å kunne møte Simon og fort går alt over styr. Hun blir med han hjem, blir dopa, misbrukt osv.  Diana kommer til seg selv utenfor eget hjem og det blir oppstyr. Hun blir tatt med til legevakta, men det er ingen god opplevelse. Vel hjemme ber hun om å få fred og prøver å bortforklare det hele. Men så ser hun seg i speilet. Hva ser hun da? Jo, en gammel, skrukkete heks med vorter på kinnet og det verste er at hun også hører hennes stemme i hodet som forteller henne at hun er feit, stygg, ubrukelig, dum. (Når det er heksas tale vi leser er det brukt kursiv.)

Diana begynner å google alt om hekser og trolldom, leser om hekseprosesser i Norge i tidligere tider.  Hun lurer på om hun er blitt en heks eller bare blitt besatt av en. Hun ser ormer og sorte biller som ingen andre kan se blir ganske hysterisk innimellom. Hun «finner ut» at Simon er i ledtog med djevelen og har plantet et frø i henne, slik at hun har blitt forheksa. Og hun bestemmer seg for å ta hevn.  Dermed blir hun med på et nytt russetreff sammen med den eneste i klassen hun egentlig kjenner, Gabriel, (som hun senere kaller engelen Gabriel) og de andre guttene i russebussen hans. 

Og fra nå av tar det helt av! Hadde det ikke vært for disse guttene ville ikke Diana fortsatt vært i live. Diana får diagnosen rusutløst psykose og blir tvangsinnlagt i 4 måneder. Om oppholdet på psykiatrisk avdeling sies det: «jeg kan fortelle at det er verre enn man tror». Hun er først innom legevakta, har time hos fastlegen sin og havner til slutt i psykiatrien. Ingen av disse blir omtalt positivt.

Som sagt er det mange vanskelige tema som blir berørt.                                                                              For å begynne med de enkleste og mest vanlige: skoleflink jente, foreldrenes krav og reaksjoner, ingen venner, sorg over bestefar som blir dement. 

Så: Å bli dopa på fest, partydop (GHB) og kroppens reaksjon på det,  voldtekt, helsevesenets behandling av unge i krevende situasjoner, hekser og hekseprosesser, trolldom.  

Vil egentlig ikke anbefale unge å lese denne boka, men det er en bok som kan leses i klassen og mange temaer kan tas opp til diskusjon.

Anmeldt av Else Marie Nesse, Kristiansand folkebibliotek

 

Gangster

Av Jan Tore Noreng
Gyldendal, 2023
100 s.
Målgruppe: ungdom (gutter)
Bokmål

«Ved en av drikkefontenene på Mimir private videregående står Sander. Han later som om han sjekker mobilen. Han vet nøyaktig hvordan han framstår. Som ingen. Han går i ett med mengden. Jakken er akkurat passe dyr, buksa er rett merke. Det holder. Men de som trenger å vite det, vet hvem han er.». 

Dette er innledningen til ungdomsromanen "Gangster", en ny bok i Gutta-serien. Andre bøker i serien er Freaks og Høyt press. Ifølge forlaget er dette en «bokserie for gutter som har sluttet å lese». 

Gangster handler om Sander, som har droppet ut av videregående. Han tjener gode penger på å selge dop. Dagen han fyller 18 blir han arrestert, og for å unngå lang straff blir han politityster. Sander har et nært forhold til både far og bestemor, men den store skrekken hans er at de skal finne ut hva han driver på med. I løpet av historien møter han også Mona, som går på studiespesialisering og har lyst til å bli barnelege. 

Vi blir i liten grad kjent med hovedperson og bipersoner. Handlingen skildres gjennom Sanders blikk, men fortellerteknikken er preget av referat. Vi får i svært liten grad innblikk i hvordan Sander egentlig opplever de ulike situasjonene. I det første møtet med Mona får vi for eksempel vite at «Han begynner å få sansen for henne, kjenner han» og «Han kjenner at han liker denne jenta». Fordi vi ikke blir så godt kjent med personene i handlingen, opplever vi heller ikke særlig grad av innlevelse i historien. Selv når livet til Sander står i fare mot slutten av handlingen, er det vanskelig å mobilisere engasjement og ekte bekymring. «Nå er det over, tenker Sander», oppsummerer på en grei måte det vi får vite om Sanders tanker og følelser i det som må kalles bokens høydepunkt.  

Anmeldt av Janne Djupvik, Eilert Sundt vgs. Lyngdal

Blodmåne

Av Tor Arve Røssland
Vigmostad & Bjørke, 2023
179 s.
Målgruppe: Ungdom (over 13 år)
Bokmål

Sjanger: Grøsser

Det er januar. Høyfjellshotellet har vært tomt for folk hele jula med unntak av 15-årige Anne og mora som er vaktmester på hotellet. Hun har rykte på seg for å skremme vekk gjestene slik at de aldri kommer tilbake. Anne er isolert fra bygda siden mor tar seg av hjemmeundervisning som er sterkt preget av en religiøs tilnærming om å jobbe hardt for å tjene Jesus. Hvis synden får slippe til, må dattera tuktes med slag. Nå når blodnatta nærmer seg, er Anne ekstra redd for at demoner skal overta kropp og sinn. Anne jobber hardt, blant annet med å hogge ved. Tidlig i boka får vi vite at mor aldri hogger ved, men bruker øksa til andre ting. 

Hotellet har fått ny eier som er rik og travel. Han kjører dattera Benni og de to venninnene Vanja og Sarah opp til dette avsidesliggende hotellet for at de kan sjekke tilstanden. Mens de har gledet seg til å prøve badebasseng og nyte luksus, skjønner de fort at stedet både er nærmest falleferdig og uhyggelig. Noen skiturer for blant annet å jakte etter mobilsignal, inneholder uforklarlige syner og lyder. 

Boka er inndelt i ganske korte kapitler hvor det veksles mellom Anne og Vanja som forteller. Fortellingen starter fredag 8. januar uten at årstall er oppgitt. Et stykke ut i boka hopper vi til torsdagen 7. januar, og her er det spesifisert 2021. Hvilket årstall vi ellers har befunnet oss i, blir derfor et mysterium for leseren.

Jeg blir ikke fenget av denne historien, bare forvirret. For meg virker det som en spenningstopp mangler. Det er et sterkt ubehag som ligger over hele boka, både fra mor som tukter datter, mange uforklarlige lyder og disse skyggene eller demonene som henger over eller på jentene. Som leser skal man nok bli forvirret over hva som skjer i nåtid og fortid, men når boka er ferdig skulle jeg ønske jeg hadde forstått litt mer. 

Anmeldt av Marian Børnes, Kristiansand folkebibliotek, avd Tangvall 

 

Kvil i fred

 

Av Peter Franziskus Strassegger (Nominert til nordisk råds litteraturpris)
Samlaget, 2023
127 s.
Målgruppe: Ungdom fra 13 år
Nynorsk

Innhold: Per og kameraten Oscar går i tiende klasse. De tagger, sloss og stjeler fra butikkene. De drikker øl, knabber bilen til Oscars mor og røyker joint. De blir rusa og begår innbrudd. Åsmund er en tidligere kamerat fra barneårene. Per blir lei seg når han kaller ham og Oscar for tapere. Åsmund mente han burde holde seg unna Oscar, som var galen på den gale måten. Men det dreit Per i, for da de ble venner fikk han gå i fred. 

Pers mor er død. Far ligger bare på sofaen, griner og drikker øl. De sliter med sorgen og orker ikke å snakke om det som har skjedd. For hver gang de snakka med andre om mor, kjentes det ut som folk nøt det. Men de slutta å snakke om mor med hverandre også. Det var da Per begynte å våkne om nettene i skrekk. Han går inn på foreldresoverommet, kler seg i mors klær og sover i dobbeltsenga. Da er mor på en måte fremdeles med ham. Far sover jo bare på sofaen i stua likevel. Iblant blar han tilbake i anropsloggen og finner siste gang han og mor snakket sammen. Han trenger den direktelinja til henne.

En dag blir de tatt av politiet som ber dem tenke seg om å ta et oppgjør med seg selv over livet de har levde til nå. Per får ikke fred, han må først ta et annet oppgjør som han kanskje vil angre på. Han vil først ta et oppgjør med Åsmund som hadde mobbet ham.  

Dette er en virkelighetsnær og sår ungdomsroman om sorg, sterke følelser, mobbing, vold, stjeling, rus og om å finne tilbake til seg selv. Den gir et sjeldent innblikk i sinnet til en ungdom som sliter. Flere voksne prøver å gripe inn uten å lykkes, men det gir likevel håp. Kan gjerne leses av voksne som prøver å få et dypere innblikk i de vanskelige sidene ved å være menneske.

Emne: Bygdesamfunn, fedre og sønner, sorg, tenåringsgutter, ungdomskriminalitet, vennskap.

Sjanger: Roman

Geografisk: Vestlandet

Anmeldt av Anne Lill Kvam, Farsund bibliotek

 

Fire dager før høstferien

Av Kari Sverdrup
XYZ forlag, 2023
160 s
Målgruppe: 
Bokmål

Boken handler om Benjamin, basketstjerna på skolen som har draget på damene, en super vennegjeng, og et noe kaotisk familieliv med bonus-søsken, stemor og alt som hører med.  

Men alt er ikke helt slik det ser ut som. Benjamin bærer på en hemmelighet, og han er livredd for hvordan livet hans vil forandre seg hvis noen andre får vite sannheten om ham. Til tross for draget på damene, er Benjamin homofil, og har så vidt klart å innrømme det for seg selv.

Historien starter når garderobepratet til medspillerne, og kjeftingen til treneren blir for mye for Benjamin, og han slutter på laget. Dette skaper splid mellom ham og faren, som har høye forventninger til ham, og som later til å leve ut sine egne drømmer gjennom ham. 

De neste fire dagne blir en prøvelse for Benjamin mens han prøver å navigere livet uten basket, som uvenn med faren sin, og med venner som vil støtte ham, men som han er nervøs for å la komme for nære.

Skal Benjamin være ærlig med seg selv og de han er glad i? Kan han det? Hvor mye kommer til å endre seg når han er åpen om hvem han er?  

Fire dager før Høstferien er en fin bok om identitet, som ikke underspiller frykten man kan kjenne på til tross for et godt nettverk av både venner og familie. Det er lett å avfeie det å være skeiv som noe som er helt akseptert og greit i dagens samfunn, men du skal ikke lete lenge etter de som har sterke meninger om at Pride burde forbys. Benjamins kvaler rundt sin egen identitet blir bare forsterket av farens voldsomme reaksjon på at han kutter ut basketball. Hvordan kommer han til å reagere på å ha en homofil sønn?  

Lengden gjør nok at den blir enklere å selge inn hos de som blir nervøse at tjukke bøker. Språket i boka er enkelt, og flyter godt. Men jeg synes at foreldrene og ungdommene høres ganske like ut til tider. 

Samtidig er karakterene lette å like og relatere seg til. Du føler at du er blitt godt kjent med Benjamins venner når historien er over.  

Alt i alt er det en fin bok jeg tror kan appellere til mange. 

Anmeldt av Ingvild Hille-Krumsvik, Farsund bibliotek

Bilde av en brennende Tesla

Av Fanny Vaager, illustrert av Annika Linn Verdal Homme.

Bearbeidet versjon av et lyddrama produsert i samarbeid med Brageteateret – Reionteater for Buskerud.

Aschehoug forlag. 2023

294 s.

Målgruppe: Ungdom

Bokmål 

Tema: Miljø, opprør, vennskap 

"Bilde av en brennende Tesla" handler om tre jenter som har en rap-gruppe sammen, Asha, Ivy og Farzana. De blir kontaktet av selskapet Nöroil som jobber med olje.

I politikken snakkes det om det skal vedtas en avtale som gir Nöroil fulle rettigheter til å bruke norsk natur som de ønsker. De ønsker at rap-gruppa skal ta over Instagram-profilen i en måned og også lage en sang som handler om energi i et forsøk på å omvende den yngre generasjonen til å bli med på dette skiftet. 

Etter litt diskusjon sier de ja til dette tilbudet. De vil egentlig ikke samarbeide med dem fordi de er imot oljeindustrien, men de tenker de kan lage en sang som er kritisk mot dem uten at de selv skjønner det. Slik blir sangen til og albumcoveret er en brennende tesla. 

Det de ikke forutså er hvordan de unge blir inspirert av dette til å gjøre opprør. Den brennende tesla blir et symbol for opprøret og snart setter de fyr på biler rundt forbi. Det eskalerer enda mer og Nöroil-ansatte blir angrepet. Jentene prøver å trekke seg ut av samarbeidet, men Nöroil-ansatt Espen lurer dem og får det til å se ut som om jentene har ansvaret for alt. 

Det hele ender med at statsministeren, som ser veldig lik ut som Erna, hastevedtar forslaget for å stoppe opptøyene. Da ser vi at dette var planen til Nöroil hele tiden og de er storfornøyde. Underveis i boka har vi sett små glimt at et tekstdokument som forklarer jentenes side av saken underveis og det avsluttes med at det sendes til alle landets aviser. 

Vurdering: 

Dette er en tegneserie med enkle Pushwagner-aktige tegninger i sterke og tydelige farger. Det er delt opp i bolker med brudd av andre bilder, svarte sider, maleri av Nöroil-Espen sin baby og bilde av tekstdokumentet til en av jentene. Det er en plotlinje i boka som jeg skjønner lite av, nemlig babyen til Espen i Nöroil. Han får en baby som blir så stor at den til slutt sprekker. Hvorfor i alle dager?  

Ellers er det en deprimerende fortelling om hvordan det politiske systemet feiler og vedtar noe så farlig fordi ungdommen er farlig i opprør mot det. Det er en klassisk «vi unge bryr oss om miljøet og de voksne skjønner ikke konsekvensene»-fortelling med en god dose av absurde element også. Det er mye å ta tak i i bildene, og en interessant bok å lese.  

Anmeldt av Katrine Tveito, Kristiansand folkebibliotek, Tangvall og Vågsbygd bibliotek